Det var en gang en skytter som var ute i skauen; så møtte han myrsnipa.

«Kjære vene, skyt ikke mine barn!» sa myrsnipa. «Hva er det for noen som er dine barn da?» spurte skytteren. "De vakreste barna i skauen går, er mine!» svarte snipa. «Jeg får vel ikke skyte dem da,» sa skytteren.

Men da han kom att, hadde han i handa et helt knippe myrsniper som han hadde skutt. «Au, au! Hvorfor skaut du barna mine likevel, da!» sa snipa. «Var det dine barn dette?» spurte skytteren. «Jeg skaut de styggeste jeg fant, jeg.» «Å ja!» svarte snipa. «Veit du ikke at hver synes best om sine barn?»