Det var en gang en konge som hadde en eneste datter. Da dronninga døde, giftet kongen seg med en trollheks, som også hadde en datter. Nå var det en prins som skulle ha kongsdattera, men det ville ikke trollheksa, som sendte henne bort i skogen i ei jordhole. Her var hun i sju år. Ei lind stakk røttene ned til henne og dem bandt hun med gulltråd og sølvtråd.

Men en dag kom en hest som var jaget av ulver til å springe over haugen og trakke et hol igjennom. En ulv som kom etter falt i trakket og kom ned i hola. Hun holdt seg fast i ragget på den og slapp så ut.

Da hun var kommet opp, tok hun en fole som stod der, og rei til kongsgården på den. Dagen etter skulle dattera til trollheksa ha bryllup med den fremmede prinsen.

Kongsdattera gikk inn og spurte om hun kunne få hjelpe til i kjøkkenet.

Jo, det kunne hun da.

Men nå hadde dattera til trollheksa født en sønn nede i stallen, og hadde således vondt for å stå brur.

Mora fant da på at den fremmede jenta skulle kles ut som brur i stedet og følge med til kirke.

Prinsen hadde ikke sett brura si før, uten bare bilde av henne. Han syntes brura han hadde fått var svært vakker, men syntes likevel å merke at noe galt var på ferde. Før de reiste til kirke, gav han henne en hanske, og sa at hun ikke måtte gi den tilbake til andre enn ham. Brura bad om sin egen fole å ri på, og sa til prinsen:

- Gi vel akt på hva jeg sier i dag! Da de hadde ridd en stund, sa hun:

- Statt still unge fole. Brura ligger i stallen og har fått seg en ung sønn!

Prinsen undret seg over dette. Så kom de til linda ved jordhaugen. Hun sa:

Her stander du lind opprunden.

Alle dine røtter er med gull ombunden!

Og ved hola:

Sju år jeg i jordhola satt.

Alle mine viser og eventyr har jeg forlatt.

En fole jeg fant,

en kongssøn jeg vant.

På ulven har jeg sittet

og til heder er jeg kommet!

Etter ei stund kom de til ei grind som ingen kunne komme igjennom. Brura måtte da fram. Hun sa:

Statt stille grind, fager og fin.

Deg lot bygge Finn, far min!

Da de var kommet hjem igjen og bryllupet riktig skulle begynne, var dattera til trollheksa pyntet som brur, og kongsdattera måtte ut i kjøkkenet igjen.

Men midt i bryllupet spurte prinsen brura hvor hun hadde hansken hans.

- Å, den glemte jeg, sa hun, og gikk ut i kjøkkenet for å be den andre om hansken.

Nei, den ville ikke kongsdattera levere til andre enn ham selv. Så ble det da bestemt at den fremmede jenta skulle gå etter henne inn og stikke sin hånd fram med hanske under hennes arm, for at prinsen skulle tro hun hadde den.

Så ble gjort, men prinsen tok hånden også, og fikk se sin rette brur. Da ble trollheksa med dattera sendt ut i skogen og kastet ned i hola. Men prinsen og kongsdattera turte riktig bryllup.