Type in your username and password, and press 'Log me in'...
Username:
Password:
You are here: BP HOME > OE14: Hyndluljóð > fulltext
OE14: Hyndluljóð

Choose languages

Choose Images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
OE14: Hyndluljóð
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionVerse 1-10
Click to Expand/Collapse OptionVerse 11-20
Click to Expand/Collapse OptionVerse 21-30
Click to Expand/Collapse OptionVerse 31-40
Click to Expand/Collapse OptionVerse 41-50
Back to library
Hyndluljóð 
Hyndlukvad
(Hyndloljóþ) 
Hyndluljoth
The Poem of Hyndla 
1.
Vaki mær meyja!
Vaki mín vina,
Hyndla systir,
er í helli býr!
Nú er røkkr røkkra,
ríða vit skulum
til Valhallar
ok til vés heilags. 
Freyja kvad.
1.
„Vaagn møers mø,
vaagn veninde
søster Hyndla!
som i hulen bor;
nu er mulms mørke,
monne vi tvende
ride til Valhal,
til vigde bo. 
Freyja spake:
1.
„Maiden, awake! |
wake thee, my friend,
My sister Hyndla, |
in thy hollow cave!
Already comes darkness, |
and ride must we
To Valhall to seek |
the sacred hall. 
2.
Biðjum Herjafǫðr
í hugum sitja,
hann geldr ok gefr
gull verðungu;
gaf hann Hermóði
hjalm ok brynju,
en Sigmundi
sverð at þiggja. 
2.
Bede vi, huld os
Hærfader sidde;
giver og reder
guld han sin hird;
Hermod gav han
hjelm og brynje,
saa og Sigmund
sverd i gave. 
2.
„The favor of Heerfather |
seek we to find,
To his followers gold |
he gladly gives;
To Hermoth gave he |
helm and mail-coat,
And to Sigmund he gave |
a sword as gift. 
3.
Gefr hann sigr sumum
en sumum aura,
mælsku mǫrgum
ok manvit firum;
byri gefr hann brǫgnum
en brag skáldum,
gefr hann mannsemi
mǫrgum rekki. 
3.
Somme gir seir han,
somme rigdom,
mange maalvid
og mandekløgt;
svende gir bør han,
sang de skalde,
mangen mand han
manddom skjenker. 
3.
„Triumph to some, |
and treasure to others,
To many wisdom |
and skill in words,
Fair winds to the sailor, |
to the singer his art,
And a manly heart |
to many a hero. 
4.
Þór mun hon blóta,
þess mun hon biðja
at hann æ við þik
einart láti;
þó er honum ótítt
við jǫtuns brúðir. 
4.
Blót skal Thor faa,
bede jeg vil ham
altid være
dig ærlig huld;
ynder dog ei han
jotunkvinder. 
4.
„Thor shall I honor, |
and this shall I ask,
That his favor true |
mayst thou ever find;
. . . . .
. . . . .
Though little the brides |
of the giants he loves. 
5.
Nú taktu úlf þinn
einn af stalli,
lát hann renna
með runa mínum.“
„Seinn er gǫltr þinn
goðveg troða,
vil ek mar minn
mætan hlœða. 
5.
Tag nu en ulv din
ud fra stalden,
lad med min galt den
løbe tilsammen;
gudvei at gaa
min galt er sén;
vil jeg min ganger
god ei sadle.“ 
5.
„From the stall now |
one of thy wolves lead forth,
And along with my boar |
shalt thou let him run;
For slow my boar goes |
on the road of the gods,
And I would not weary |
my worthy steed.“ 
6.
Flá ertu, Freyja,
er þú freistar mín,
vísar þú augum
á oss þannig,
er þú hefir ver þinn
í valsinni,
Óttar unga
Innsteins bur.“ 
Hyndla kvad.
6.
„Falsk du er, Freyja!
som frister mig,
saa mig sige
synes dit blik,
som din ven du har
paa Valhalsferd,
Ottar unge,
Innsteins søn.“ 
Hyndla spake:
6.
„Falsely thou askest me, |
Freyja, to go,
For so in the glance |
of thine eyes I see;
On the way of the slain |
thy lover goes with thee.
Ottar the young, |
the son of Instein.“ 
7.
„Dulin ertu, Hyndla,
draums ætlik þér,
er þú kveðr ver minn
í valsinni,
þar er gǫltr glóar,
Gullinbursti,
Hildisvíni,
er mér hagir gørðu
dvergar tveir,
Dáinn ok Nabbi. 
Freyja kvad.
7.
„Daares du, Hyndla!
drømmer, tror jeg,
da min ven du sér
paa Valhalsferd,
der galt glitrer,
Gullenburste,
det Hildesvin,
hændige tvende
dverge mig danned,
Daaen og Nabbe. 
Freyja spake:
7.
„Wild dreams, methinks, |
are thine when thou sayest
My lover is with me |
on the way of the slain;
There shines the boar |
with bristles of gold,
Hildisvini, |
he who was made
By Dain and Nabbi, |
the cunning dwarfs. 
8.
Sennum vit ór sǫðlum,
sitja vit skulum
ok um jǫfra
ættir dœma,
gumna þeira
er frá goðum kvómu. 
8.
Sammen fra sadel
sidde vi skal
og ædlingers
ætter drøfte,
de gjæve mænds
af gudeblod. 
8.
„Now let us down |
from our saddles leap,
And talk of the race |
of the heroes twain;
The men who were born |
of the gods above,
. . . . .
. . . . . 
9.
Þeir hafa veðjat
Vala málmi
Óttarr ungi
ok Angantýr;
skylt er at veita,
svá at skati inn ungi
fǫðurleifð hafi
eptir frændr sína. 
9.
Veddet har de
om „Vælske’s“ malm,
Ottar unge
og Angantý;
sømmer os hjelpe,
saa helten ung
faar fra frænder
fadersarv sin. 
9.
„A wager have made |
in the foreign metal
Ottar the young |
and Angantyr;
We must guard, for the hero |
young to have,
His father's wealth, |
the fruits of his race. 
10.
Hǫrg hann mér gerði
hlaðinn steinum,
nú er grjót þat
at gleri orðit;
rauð hann í nýju
nauta blóði,
æ trúði Óttarr
á ásynjur. 
10.
Lagde han horg mig
lesset af sten,
sterkt nu straaler
den sten som glar,
i fæblod friskt
farved han rød den,
altid var Ottar
aasynjer tro. 
10.
„For me a shrine |
of stones he made,--
And now to glass |
the rock has grown;--
Oft with the blood |
of beasts was it red;
In the goddesses ever |
did Ottar trust. 
11.
Nú láttu forna
niðja talða
ok upp bornar
ættir manna:
Hvat ek Skjǫldunga,
hvat ek Skilfinga,
hvat er Ǫðlinga,
hvat er Ylfinga,
hvat er hǫlðborit,
hvat er hersborit,
mest manna val
und Miðgarði?“ 
11.
Nu du fordums
frænder nevne,
og mænds ætter
i minde bær:
hvad Skjoldunger,
hvad Skilvinger,
hvad Audlinger,
hvad Ylvinger,
hvad hauldbaaret,
hvad hersbaaret,
mandevalg bedst
i Midgård end?“ 
11.
„Tell to me now |
the ancient names,
And the races of all |
that were born of old:
Who are of the Skjoldungs, |
who of the Skilfings,
Who of the Othlings, |
who of the Ylfings,
Who are the free-born, |
who are the high-born,
The noblest of men |
that in Mithgarth dwell?“ 
12.
„Þú ert, Óttarr,
borinn Innsteini,
en Innsteinn var
Álfi inum gamla,
Álfr var Úlfi,
Úlfr Sæfara
en Sæfari
Svan inum rauða. 
Hyndla kvad.
12.
„Du, Ottar! her
er Innsteins søn,
men Innstein var
Aalv den gamles,
og Aalv var Ulv’s,
Ulv Sæfare’s,
men Sæfare
Svan den rødes. 
Hyndla spake:
12.
„Thou art, Ottar, |
the son of Instein,
And Instein the son |
of Alf the Old,
Alf of Ulf, |
Ulf of Sæfari,
And Sæfari's father |
was Svan the Red. 
13.
Móður átti faðir þinn
menjum gǫfga,
hygg ek at hon héti
Hlédís gyðja;
Fróði var faðir þeirar,
en Frjǫt móðir,
ǫll þótti ætt sú
með yfirmǫnnum. 
13.
Aatte din fader
fagrsmykt moder,
Hledís hovfru
hed hun, véd jeg;
Frode var fader,
Friund moder,
hele den æt
høibaaren tyktes. 
13.
„Thy mother, bright |
with bracelets fair,
Hight, methinks, |
the priestess Hledis;
Frothi her father, |
and Friaut her mother;--
Her race of the mightiest |
men must seem. 
14.
Áli var áðr
ǫflgastr manna,
Hálfdan fyrri
hæstr Skjǫldunga;
fræg váru fólkvíg
þau er framir gerðu,
hvarfla þóttu hans verk
með himins skautum. 
14.
Aude i old var
ypperst af mænd,
Halvdan end før
høiest Skjoldung,
kjendte var kampe
de kjemper holdt,
rundt himlens hvælv
hans hærferd gik. 
14.
„Of old the noblest |
of all was Ali,
Before him Halfdan, |
foremost of Skjoldungs;
Famed were the battles |
the hero fought,
To the corners of heaven |
his deeds were carried. 
15.
Eflðisk hann við Eymund,
œztan manna,
en hann vá Sigtrygg
með svǫlum eggjum,
eiga gekk Álmveig,
œzta kvinna,
ólu þau ok áttu
átján sonu. 
15.
Eymund han vandt sig,
ædlest af mænd,
og Sigtrygg vóg
med svalen egg,
ægted saa Almveig,
det ædle viv,
ól de og eied
atten sønner. 
15.
„Strengthened by Eymund, |
the strongest of men,
Sigtrygg he slew |
with the ice-cold sword;
His bride was Almveig, |
the best of women,
And eighteen boys |
did Almveig bear him. 
16.
Þaðan eru Skjǫldungar,
þaðan Skilfingar,
þaðan Ǫðlingar,
þaðan Ynglingar,
þaðan hǫlðborit,
þaðan hersborit,
mest manna val
und Miðgarði.
Allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski. 
16.
Derfra Skjoldunger,
derfra Skilvinger,
derfra Audlinger,
derfra Ynglinger,
derfra hauldbaaret,
derfra hersbaaret,
mandevalg bedst
i Midgard end;
alt det din æt er,
Ottar heimske! 
16.
„Hence come the Skjoldungs, |
hence the Skilfings,
Hence the Othlings, |
hence the Ynglings,
Hence come the free-born, |
hence the high-born,
The noblest of men |
that in Mithgarth dwell:
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool! 
17.
Var Hildigunnr,
hennar móðir,
Svávu barn
ok sækonungs;
allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski.
Varðar at viti svá;
viltu enn lengra? 
17.
Hildegunn var
hendes moder,
datter af Svaava
og Sækonung;
alt det din æt er,
Ottar heimske!
verdt, det at vide,
vil du end mere? 
17.
„Hildigun then |
her mother hight,
The daughter of Svava |
and Sækonung;
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool!
It is much to know,-- |
wilt thou hear yet more? 
18.
Dagr átti Þóru
drengja móður,
ólusk í ætt þar
œztir kappar:
Fraðmarr ok Gyrðr
ok Frekar báðir,
Ámr ok Jǫsurmarr,
Álfr inn gamli.
Varðar at viti svá;
Viltu enn lengra? 
18.
Dag aatte Thora,
drengemoder,
fødtes i æt der
fremste kjemper:
Fraadmar og Gyrd
og Freker to,
Aam, Josurmar,
Alv den gamle;
verdt, det at vide,
vil du end mere? 
18.
„The mate of Dag |
was a mother of heroes,
Thora, who bore him |
the bravest of fighters,
Frathmar and Gyrth |
and the Frekis twain,
Am and Jofurmar, |
Alf the Old;
It is much to know,-- |
wilt thou hear yet more? 
19.
Ketill hét vinr þeira,
Klypps arfþegi,
var hann móðurfaðir
móður þinnar;
þar var Fróði
fyrr en Kári,
inn eldri var
Álfr um getinn. 
19.
Ketil dem ven var,
Klyp’s arvtager,
han din moders
morfader var;
der var Frode
førend Kaare,
men Hild fødte
Halv til verden. 
19.
„Her husband was Ketil, |
the heir of Klypp,
He was of thy mother |
the mother's-father;
Before the days |
of Kari was Frothi,
And horn of Hild |
was Hoalf then. 
20.
Nanna var næst þar,
Nǫkkva dóttir,
var mǫgr hennar
mágr þíns fǫður;
fyrnð er sú mægð,
fram tel ek lengra;
kunna ek báða
Brodd ok Hǫrvi.
Allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski. 
20.
Nanna der næst var,
Nokkve’s datter,
fik hendes søn
din faders søster,
ældgammelt skyldskab,
op gaar jeg lengre;
alt det din æt er,
Ottar heimske! 
20.
„Next was Nanna, |
daughter of Nokkvi,
Thy father's kinsman |
her son became;
Old is the line, |
and longer still,
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool! 
21.
Ísolfr ok Ásolfr
Ǫlmóðs synir
ok Skúrhildar
Skekkils dóttur;
skaltu til telja
skatna margra.
Allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski. 
21.
Isolv, Aasolv,
Olmod’s sønner
og Skurhild’s,
Skekkel’s datters;
monne til mange
mænd du telle;
alt det din æt er,
Ottar heimske! 
21.
„Isolf and Osolf, |
the sons of Olmoth,
Whose wife was Skurhild, |
the daughter of Skekkil,
Count them among |
the heroes mighty,
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool! 
22.
Gunnarr bálkr,
Grímr arðskafi,
járnskjǫldr Þórir,
Úlfr gínandi. 
22.
Hervard, Hjorvard,
Hrane, Anganty, 
22.
„Gunnar the Bulwark, |
Grim the Hardy,
Thorir the Iron-shield, |
Ulf the Gaper, 
23.
Búi ok Brámi,
Barri ok Reifnir,
Tindr ok Tyrfingr
ok tveir Haddingjar.
Allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski. 
Bue og Braame,
Barre og Reivne,
Tind og Tyrving,
to Haddingjer;
alt det din æt er,
Ottar heimske! 
Brodd and Hörvir |
both did I know;
In the household they were |
of Hrolf the Old.

23.
„Hervarth, Hjorvarth, |
Hrani, Angantyr,
Bui and Brami, |
Barri and Reifnir,
Tind and Tyrfing, |
the Haddings twain,--
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool! 
24.
Áni, Ómi
óru bornir
Arngríms synir
ok Eyfuru,
brǫkun berserkja,
bǫl margs konar,
um lǫnd ok um lǫg
sem logi fœri.
Allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski. 
23.
Baarne blev de
i Bolm øster,
Arngrims sønner
og Eyfura’s;
fór berserksbrag,
brøde saa mangen
om vang og vand
som vaadeild;
alt det din æt er,
Ottar heimske! 
24.
„Eastward in Bolm |
were born of old
The sons of Arngrim |
and Eyfura;
With berserk-tumult |
and baleful deed
Like fire o'er land |
and sea they fared,
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool! 
25.
Kunna ek báða
Brodd ok Hǫrvi,
váru þeir í hirð
Hrólfs ins gamla,
allir bornir
frá Jǫrmunreki,
Sigurðar mági
- hlýð þú sǫgu minni -
fólkum grimms,
þess er Fáfni vá. 
24.
Gunnar baalk,
Grim ardskave,
Thore jernskjold,
Ulv gabende,
kjendte jeg begge,
Brodd og Horve,
i hirdmænds rad
hos Hrolv gamle.

25.
Guder vigde
de gjæve var,
alle sønner
af Jormunrek,
den Sigurds maag
- merk dig mit ord -
fylkings fjende,
som Faavne vóg. 
25.
„The sons of Jormunrek |
all of yore
To the gods in death |
were as offerings given;
He was kinsman of Sigurth,-- |
hear well what I say,--
The foe of hosts, |
and Fafnir's slayer. 
26.
Sá var vísir
frá Vǫlsungi
ok Hjǫrdís
frá Hrauðungi,
en Eylimi
frá Ǫðlingum.
Allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski. 
26.
Den veldets drot
af Volsungs æt,
regned sig Hjordis
af Hraudungs blod,
og Eylime,
fra Audlinger;
alt det din æt er,
Ottar heimske! 
26.
„From Volsung's seed |
was the hero sprung,
And Hjordis was born |
of Hrauthung's race,
And Eylimi |
from the Othlings came,--
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool! 
27.
Gunnarr ok Hǫgni,
Gjúka arfar,
ok it sama Guðrún,
systir þeira;
eigi var Guthormr
Gjúka ættar,
þó var hann bróðir
beggja þeira.
Allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski. 
27.
Gunnar og Hogne
tog Gjukes arv,
saa og Gudrun,
søster deres;
ei var Guthorm
af Gjukes æt,
dog til begge
han broder var;
alt det din æt er,
Ottar heimske!

28.
Hake var Hvædna’s
herligste søn;
men Hjorvard var
Hvædna’s fader. 
27.
„Gunnar and Hogni, |
the heirs of Gjuki,
And Guthrun as well, |
who their sister was;
But Gotthorm was not |
of Gjuki's race,
Although the brother |
of both he was:
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool!

28.
„Of Hvethna's sons |
was Haki the best,
And Hjorvarth the father |
of Hvethna was;
. . . . .
. . . . . 
28.
Haraldr hilditǫnn
borinn Hrœreki
sløngvanbauga,
sonr var hann Auðar,
Auðr djúpauðga
Ívars dóttir,
en Ráðbarðr var
Randvés faðir;
þeir váru gumnar
goðum signaðir.
Allt er þat ætt þín,
Óttarr heimski. 
29.
Harald hildetand,
Hrørek baaren,
ring-slyngeren,
søn var af Aud,
Aud dybtenkte
Ivars datter;
men Raadbard var
Randve’s fader;
alt det din æt er,
Ottar heimske! 
29.
„Harald Battle-tooth |
of Auth was born,
Hrörek the Ring-giver |
her husband was;
Auth the Deep-minded |
was Ivar's daughter,
But Rathbarth the father |
of Randver was:
And all are thy kinsmen, |
Ottar, thou fool!“ 
29.
Váru ellifu
æsir talðir,
Baldr er hné
við banaþúfu;
þess lézk Váli
verðr at hefna,
síns bróður
sló hann handbana.
Allt er þat ætt þín,
Óttar heimski. 
30.
Elleve i tal
de æser var,
da Balder sank
mod banetue;
holdt sig Vaale
til hevn nærmest,
vóg sin broders
banemand han;
alt det din æt er,
Ottar heimske! 
30.
Eleven in number |
the gods were known,
When Baldr o'er the hill |
of death was bowed;
And this to avenge |
was Vali swift,
When his brother's slayer |
soon he slew. 
30.
Var Baldrs faðir
Burs arfþegi,
Freyr átti Gerði,
hon var Gymis dóttir,
jǫtna ættar,
ok Aurboðu;
þó var Þjazi
þeira frændi
skautgjarn jǫtun,
hans var Skaði dóttir. 
31.
Balders fader
var Bor’s arving,
Frey aatte Gerd,
Gymes datter,
af jotners æt
og Aurboda’s,
Thjasse var derhos
deres frænde,
skadefro jotun,
Skade hans datter. 
31.
The father of Baldr |
was the heir of Bur,
. . . . .
. . . . .
32.
Freyr's wife was Gerth, |
the daughter of Gymir,
Of the giants' brood, |
and Aurbotha bore her;
To these as well |
was Thjazi kin,
The dark-loving giant; |
his daughter was Skathi. 
31.
Margt segjum þér
ok munum fleira,
vǫrumk at viti svá.
Viltu enn lengra? 
32.
Mangt jeg dig melder
og mindes mér;
vist ingen ved det,
vil du end mére? 
33.
Much have I told thee, |
and further will tell;
There is much that I know;-- |
wilt thou hear yet more? 
32.
Haki var Hveðnu
hóti beztr sona,
en Hveðnu var
Hjǫrvarðr faðir,
Heiðr ok Hrossþjófr
Hrímnis kindar. 
(32.)
Heid og Hrossthjov
af Hrímne’s æt. 
34.
Heith and Hrossthjof, |
the children of Hrimnir.
. . . . .
. . . . . 
33.
Eru vǫlur allar
frá Viðólfi,
vitkar allir
frá Vilmeiði,
en seiðberendr
frá Suarthǫfða,
jǫtnar allir
frá Ymi komnir. 
33.
Alle volver
fra Vittolv er,
hver vísekall
fra Vilmeid er,
seidbærende
fra Svarthovde,
alle jotner
fra Yme komne. 
35.
The sybils arose |
from Vitholf's race,
From Vilmeith all |
the seers are,
And the workers of charms |
are Svarthofthi's children,
And from Ymir sprang |
the giants all. 
34.
Margt segjum þér
ok munum fleira,
vǫrumk at viti svá.
Viltu enn lengra? 
34.
Mangt jeg dig melder
og mindes mér;
vist ingen ved det,
vil du end mére? 
36.
Much have I told thee, |
and further will tell;
There is much that I know;-- |
wilt thou hear yet more? 
35.
Var einn borinn
í árdaga
rammaukinn mjǫk
rǫgna kindar;
níu báru þann
naddgǫfgan mann
jǫtna meyjar
við jarðar þrǫm. 
35.
Født blev der én
i old dage
af guders æt
saa gjæv og sterk;
fødte til verden
vaabenprud mand
jotunmøer ni
ved jordens rand. 
37.
One there was born |
in the bygone days,
Of the race of the gods, |
and great was his might;
Nine giant women, |
at the world's edge,
Once bore the man |
so mighty in arms. 
36.
Margt segjum þér
ok munum fleira,
vǫrumk at viti svá.
Viltu enn lengra? 
36.
Mangt jeg dig melder
og mindes mér;
vist ingen ved det,
vil du end mere? 
 
37.
Hann Giálp um bar,
hann Greip um bar,
bar hann Eistla
ok Eyrgjafa,
hann bar Úlfrún
ok Angeyja,
Imðr ok Atla
ok Járnsaxa. 
37.
Gjaalp ham fødte,
Greip ham fødte,
fødte ham Eistla
og Eyrgjafa,
fødte ham Ulvrun
og Angeyja,
Imd og Atla
og Jarnsaxa. 
38.
Gjolp there bore him, |
Greip there bore him,
Eistla bore him, |
and Eyrgjafa,
Ulfrun bore him, |
and Angeyja,
Imth and Atla, |
and Jarnsaxa.

39.
Strong was he made |
with the strength of earth,
With the ice-cold sea, |
and the blood of swine. 
38.
Sá var aukinn
jarðar megni,
svalkǫldum sæ
ok sonar dreyra. 
38.
Han var ammet
med jordens kraft,
med svalkold sø,
sværgaltens blod. 
40.
One there was born, |
the best of all,
And strong was he made |
with the strength of earth;
The proudest is called |
the kinsman of men
Of the rulers all |
throughout the world. 
39.
Margt segjum þér
ok munum fleira,
vǫrumk at viti svá.
Viltu enn lengra? 
39.
Mangt jeg dig melder
og mindes mér!
vist ingen ved det,
vil du end mére? 
41.
Much have I told thee, |
and further will tell;
There is much that I know;-- |
wilt thou hear yet more? 
40.
Ól úlf Loki
við Angrboðu,
en Sleipni gat
við Svaðilfara;
eitt þótti skass
allra feiknast,
þat var bróður frá
Býleists komit. 
40.
Ulv avled Loke
med Angrboda,
Sleipne fik han
med Svadilfare,
ét uhyre
var allerverst,
det fra Byleists
broder stammed. 
42.
The wolf did Loki |
with Angrbotha win,
And Sleipnir bore he |
to Svathilfari;
The worst of marvels |
seemed the one
That sprang from the brother |
of Byleist then. 
41.
Loki át hjarta
lindi brenndu,
fann hann hálfsviðinn
hugstein konu;
varð Loptr kviðugr
af konu illri,
þaðan er á foldu
flagð hvert komit. 
41.
Loke aad hjerte,
paa linde-baal
kulbrendt han fandt
kvindehjerte;
Lopt blev svanger
med lede kvind;
derfra kom til
hvert trold paa jord. 
43.
A heart ate Loki,-- |
in the embers it lay,
And half-cooked found he |
the woman's heart;--
With child from the woman |
Lopt soon was,
And thence among men |
came the monsters all. 
42.
Haf gengr hríðum
við himin sjálfan,
líðr lǫnd yfir
en lopt bilar;
þaðan koma snjóvar
ok snarir vindar;
þá er í ráði
at rǫgn um þrjóti. 
42.
Hav gaar stødvis
mod himlen selv,
flømmer om land,
luften svigter;
deraf snedrev
og snó saa hvas;
staar for fald da
store magter. 
44.
The sea, storm-driven, |
seeks heaven itself,
O'er the earth it flows, |
the air grows sterile;
Then follow the snows |
and the furious winds,
For the gods are doomed, |
and the end is death. 
43.
Varð einn borinn
ǫllum meiri,
sá var aukinn
jarðar megni;
þann kveða stilli
stórauðgastan,
sif sifjaðan
sjǫtum gǫrvǫllum. 
43.
Én blev større
end alle født,
han var ammet
med jordens kraft,
han er herre
hugprudest kaldt,
en frænde født
alt folk paa jord. 
 
44.
Þá kemr annarr
enn máttkari,
þó þori ek eigi
þann at nefna;
fáir sjá nú
fram um lengra
enn Óðinn man
úlfi mœta.“ 
44.
Kommer en anden
end mer mægtig —
drister mig dog ei
denne at nevne;
faa nu skuer
frem vel lengre,
end Oden mon
mod ulven gaa.“ 
45.
Then comes another, |
a greater than all,
Though never I dare |
his name to speak;
Few are they now |
that farther can see
Than the moment when Othin |
shall meet the wolf. 
45.
„Ber þú minnisǫl
mínum gelti,
svát hann ǫll muni
orð at tína,
þessa rœðu
á þriðja morgni,
þá er þeir Angantýr
ættir reikna.“ 
Freyja kvad.
45.
„Mindedrik giv
nu galten min,
saa hvert ord han kan
atter gjentage,
af hvad her er talt,
tredjedags morgen,
naar med Angantý
ætled han teller.“ 
Freyja spake:
46.
„To my boar now bring |
the memory-beer,
So that all thy words, |
that well thou hast spoken,
The third morn hence |
he may hold in mind,
When their races Ottar |
and Angantyr tell.“ 
46.
„Snúðu braut heðan,
sofa lystir mik,
fær þú fátt af mér
fríðra kosta;
hleypr þú, Óðs vina,
úti á náttum,
sem með hǫfrum
Heiðrún fari. 
Hyndla kvad.
46.
„Søg bort herfra,
sove mig lyster,
times lidt dig
til tarv fra mig;
løber du, Ód’s viv,
ude om nætter,
som med bukker hen
Heidrun farer. 
Hyndla spake:
47.
„Hence shalt thou fare, |
for fain would I sleep,
From me thou gettest |
few favors good;
My noble one, out |
in the night thou leapest
As Heithrun goes |
the goats among. 
47.
Rannt at Óði
ey þreyjandi,
skutusk þér fleiri
und fyrirskyrtu;
hleypr þú, Óðs vina,
úti á náttum,
sem með hǫfrum
Heiðrún fari.“ 
47.
Lenge du lysten
løb efter Ód,
fandt dog flere
frem til din favn;
løber du, Ód’s viv
ude om nætter,
som med bukker hen
Heidrun farer.“ 
48.
„To Oth didst thou run, |
who loved thee ever,
And many under |
thy apron have crawled;
My noble one, out |
in the night thou leapest,
As Heithrun goes |
the goats among.“ 
48.
Ek slæ eldi
of íviðju,
svá at þú eigi kemsk
á braut heðan;
hleypr þú, Óðs vina,
úti á náttum,
sem með hǫfrum
Heiðrún fari.“ 
Freyja kvad.
48.
„Ild jeg tender
om troldekvind,
saa ubrendt bort
ei du kommer.“ 
Freyja spake:
49.
„Around the giantess |
flames shall I raise,
So that forth unburned |
thou mayst not fare.“ 
49.
Hyr sé ek brenna
en hauðr loga,
verða flestir
fjǫrlausn þola;
ber þú Óttari
bjór at hendi,
eitri blandinn mjǫk
illu heilli;
hleypr þú, Óðs vina,
úti á náttum,
sem með hǫfrum
Heiðrún fari.“ 
Hyndla kvad.
49.
„Ild jeg ser brende
og jord lue,
fleste dog løse
vil livet sit:
bær du Ottar
øl til haande
edderfyldt verst,
med varsel ondt.“ 
Hyndla spake:
50.
„Flames I see burning, |
the earth is on fire,
And each for his life |
the price must lose;
Bring then to Ottar |
the draught of beer,
Of venom full |
for an evil fate.“ 
50.
„Orðheill þín skal
engu ráða,
þóttu, brúðr jǫtuns,
bǫlvi heitir;
hann skal drekka
dýrar veigar,
bið ek Óttari
ǫll goð duga.“ 
Freyja kvad.
50.
„Dit varsels ord
intet skal magte,
om, jotunkvind! du
ondt end lover;
den drik saa dyr
han drikke skal,
beder hver gud jeg
gavne Ottar.“ 
Freyja spake:
51.
„Thine evil words |
shall work no ill,
Though, giantess, bitter |
thy baleful threats;
A drink full fair |
shall Ottar find,
If of all the gods |
the favor I get.“ 
Permanent link
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Go to Wiki Documentation