Bibliotheca Polyglotta

OE19: Grípisspá

Complete text

Grípisspá

Grípes spaadom
(Grípesspǫ́)

Gripisspo
Gripir's Prophecy

Grípir hét sonr Eylima, bróðir Hjǫrdísar; hann réð lǫndum ok var allra manna vitrastr ok framvíss. Sigurðr reið einn saman ok kom til hallar Grípis. Sigurðr var auðkenndr. Hann hitti mann at máli úti fyrir hǫllini; sá nefndist Geitir. Þá kvaddi Sigurðr hann máls ok spyrr:

Gripe hed Eylimes søn, broder til Hjordis. Han raaded for lande og var visere end nogen anden mand og fremsynt. Sigurd red alene og kom til Gripes hal. Sigurd var let at kjende. Han fik en mand i tale ude for hallen, han kaldte sig Geite. Sigurd gav sig i samtale med ham og spørger:

Gripir was the name of Eylimi's son, the brother of Hjordis; he ruled over lands and was of all men the wisest and most forward-seeing. Sigurth once was riding alone and came to Gripir's hall. Sigurth was easy to recognize; he found out in front of the hall a man whose name was Geitir. Then Sigurth questioned him and asked:

1.
„Hverr byggir hér
borgir þessar?
Hvat þann þjóðkonung
þegnar nefna?“
„Grípir heitir
gumna stjóri,
sá er fastri ræðr
foldu ok þegnum.“

1.
„Hvem har bolig
i borgen her —
hvad kalder hird
sin høie drot?“
Geite kvad,
„Gripe heder
gjæves høvding,
som styrer folk
og fasten jord.“

1.
„Who is it has |
this dwelling here,
Or what do men call |
the people's king?“
Geitir spake:
„Gripir the name |
of the chieftain good
Who holds the folk |
and the firm-ruled land.“

2.
„Er horskr konungr
heima í landi?
Mun sá gramr við mik
ganga at mæla?
Máls er þarfi
maðr ókunnigr,
vil ek fljótliga
finna Grípi.“

Sigurd kvad.
2.
„Er hugsnild drot
til huse i land —
vil med mig kongen
komme at tale?
ukjendt svend her
hans ord trenger,
gad jeg skyndsomt
Gripe treffe.“

Sigurth spake:
2.
„Is the king all-knowing |
now within,
Will the monarch come |
with me to speak?
A man unknown |
his counsel needs,
And Gripir fain |
I soon would find.“

3.
„Þess mun glaðr konungr
Geiti spyrja,
hverr sá maðr sé
er máls kveðr Grípi.“
„Sigurðr ek heiti,
borinn Sigmundi,
en Hjǫrdís er
hilmis móðir.“

Geite kvad.
3.
„Gjæve drot vil
Geite spørge,
hvem den svend er,
som søger Gripe.“
Sigurd kvad.
„Sigurd jeg heder,
er Sigmunds søn,
men Hjordis er
den høvdings mor.“

Geitir spake:
3.
„The ruler glad |
of Geitir will ask
Who seeks with Gripir |
speech to have.“
Sigurth spake:
„Sigurth am I, |
and Sigmund's son,
And Hjordis the name |
of the hero's mother.“

4.
Þá gekk Geitir
Grípi at segja:
„Hér er maðr úti
ókuðr kominn;
hann er ítarligr
at áliti;
sá vill, fylkir,
fund þinn hafa.“

4.
Gik da Geite
Gripe at melde:
„Ukjendt svend er
ude her kommen,
er af ydre
ædel at skue,
han vil, fylker!
faa dig i tale.“

4.
Then Geitir went |
and to Gripir spake:
„A stranger comes |
and stands without;
Lofty he is |
to look upon,
And, prince, thyself |
he fain would see.“

5.
Gengr ór skála
skatna dróttinn
ok heilsar vel
hilmi komnum:
„þiggðu hér, Sigurðr,
væri sœmra fyrr,
en þú, Geitir, tak
við Grana sjálfum.“

5.
Hærmænds høvding
af hallen gaar
og komne helt
han hilser vel:
„Sigurd! min gjest vær!
- sømmed sig før det —
Geite! du tag
mod Grane der.“

5.
From the hall the ruler |
of heroes went,
And greeted well |
the warrior come:
„Sigurth, welcome |
long since had been thine;
Now, Geitir, shalt thou |
Grani take.“

6.
Mæla námu
ok margt hjala,
þá er ráðspakir
rekkar fundusk.
„Segðu mér, ef þú veizt,
móðurbróðir,
hvé mun Sigurði
snúna ævi?“

6.
Talte de sammen
og snakked mangt,
der de kloge
kjemper mødtes.
Sigurd kvad.
„Morbroder min!
magter du, sig mig:
hvordan vil livet
ligge for Sigurd?“

6.
Then of many |
things they talked,
When thus the men |
so wise had met.
Sigurth spake:
„To me, if thou knowest, |
my mother's brother,
Say what life |
will Sigurth's be.“

7.
„Þú munt maðr vera
mæztr und sólu
ok hæstr borinn
hverjum jǫfri,
gjǫfull af gulli,
en gløggr flugar,
ítr áliti
ok í orðum spakr.“

Gripe kvad.
7.
„Vorder du herligst
helt under sol,
født hver ædling
til overmand,
gavmild med guld,
men gnidsk til flugt,
ædel af ydre,
i ord saa klog.“

Gripir spake:
7.
„Of men thou shalt be |
on earth the mightiest,
And higher famed |
than all the heroes;
Free of gold-giving, |
slow to flee,
Noble to see, |
and sage in speech.“

8.
„Segðu, gegn konungr,
gerr en ek spyrja,
snotr, Sigurði,
ef þú sjá þykkisk:
Hvat mun fyrst gørask
til farnaðar,
þá er ór garði emk
genginn þínum?“

Sigurd kvad.
8.
„Bedre, end jeg fritter,
bolde drot! klog
sige du Sigurd,
om du se det tror:
hvad vil til held
hende mig først,
naar fra dit bo jeg
bort er dragen?“

Sigurth spake:
8.
„Monarch wise, |
now more I ask;
To Sigurth say, |
if thou thinkest to see,
What first will chance |
of my fortune fair,
When hence I go |
from out thy home?“

9.
„Fyrst muntu, fylkir,
fǫður um hefna,
ok Eylima
alls harms reka;
þú munt harða
Hundings sonu
snjalla fella;
muntu sigr hafa.“

Gripe kvad.
9.
„Først vil du, fylker
fader din hevne,
revse alt ondt,
Eylime led;
du vil Hundings
haarde, djerve
sønner felde —
seir vil du fange.“

Gripir spake:
9.
„First shalt thou, prince, |
thy father avenge,
And Eylimi, |
their ills requiting;
The hardy sons |
of Hunding thou
Soon shalt fell, |
and victory find.“

10.
„Segðu, ítr konungr,
ættingi, mér
heldr horskliga,
er vit hugat mælum:
Sérðu Sigurðar
snǫr brǫgð fyrir,
þau er hæst fara
und himinskautum?“

Sigurd kvad.
10.
„Sig, fyrste gjæv,
frænde! du mig
sanddru, da sindigt
sammen vi taler:
ser du mod storverk
af Sigurd frem,
som hever høist
sig mod himmelhvælv?“

Sigurth spake:
10.
„Noble king, |
my kinsman, say
Thy meaning true, |
for our minds we speak:
For Sigurth mighty |
deeds dost see,
The highest beneath |
the heavens all?“

11.
„Muntu einn vega
orm inn frána,
þann er gráðugr liggr
á Gnitaheiði;
þú munt báðum
at bana verða
Regin ok Fáfni;
rétt segir Grípir.“

Gripe kvad.
11.
„Ene du felder
ormen blanke,
som gridsk ligger
paa Gnitahede;
bane vorden
dem begge du,
Regen og Faavne —
ret spaar Gripe!“

Gripir spake:
11.
„The fiery dragon |
alone thou shalt fight
That greedy lies |
at Gnitaheith;
Thou shalt be of Regin |
and Fafnir both
The slayer; truth |
doth Gripir tell thee.“

12.
„Auðr mun œrinn,
ef ek eflik svá
víg með virðum,
sem þú víst segir;
leið at huga
ok lengra seg:
Hvat mun enn vera
ævi minnar?“

Sigurd kvad.
12.
„Fuldt nok af gods —
fremmer jeg saa
kamp med kjemper,
som klogt du spaar;
tenk du dig om,
fortel end mer:
hvad venter mig
videre i livet?“

Sigurth spake:
12.
„Rich shall I be |
if battles I win
With such as these, |
as now thou sayest;
Forward look, |
and further tell:
What the life |
that I shall lead?“

13.
„Þú munt finna
Fáfnis bœli
ok upp taka
auð inn fagra,
gulli hlœða
á Grana bógu;
ríðr þú til Gjúka,
gramr vígrisinn.“

Gripe kvad.
13.
„Finde vil du
Faavnes leie,
skatten dyre
dig tilegne,
guldet lesse
paa Granes ryg -
rider til Gjuke
du, gjæve drot!“

Gripir spake:
13.
„Fafnir's den |
thou then shalt find,
And all his treasure |
fair shalt take;
Gold shalt heap |
on Grani's back,
And, proved in fight, |
to Gjuki fare.“

14.
„Enn skaltu hilmi
í hugaðsrœðu,
framlyndr jǫfurr,
fleira segja;
gestr em ek Gjúka,
ok ek geng þaðan;
hvat mun enn vera
ævi minnar?“

Sigurd kvad.
14.
„End skal du kong
med kløgtens ord,
moddjerve drot!
mer fortelle:
Gjuke jeg gjester
og gaar derfra —
hvad venter mig
videre i livet?“

Sigurth spake:
14.
„To the warrior now |
in words. so wise,
Monarch noble, |
more shalt tell;
I am Gjuki's guest, |
and thence I go:
What the life |
that I shall lead?“

15.
„Sefr á fjalli
fylkis dóttir
bjǫrt í brynju
eptir bana Helga;
þú munt hǫggva
hvǫssu sverði,
brynju rísta
með bana Fáfnis.“

Gripe kvad.
15.
„Falden er Helge
paa fjeld sover
fylkers datter
fager i brynje;
hugge vil du
med hvasse sverd
flekke brynjen
med Faavnes bane.“

Gripir spake:
15.
„On the rocks there sleeps |
the ruler's daughter,
Fair in armor, |
since Helgi fell;
Thou shalt cut |
with keen-edged sword,
And cleave the byrnie |
with Fafnir's killer.“

16.
„Brotin er brynja,
brúðr mæla tekr,
er vaknaði
víf ór svefni;
hvat mun snót at heldr
við Sigurð mæla,
þat er at farnaði
fylki verði?“

Sigurd kvad.
16.
„Brudt er brynjen
brud tar til orde,
saa saare mø
af søvn vaagned;
hvad siger viv
til Sigurd dog,
som til held kan
helten vorde?“

Sigurth spake:
16.
„The mail-coat is broken, |
the maiden speaks,
The woman who |
from sleep has wakened;
What says the maid |
to Sigurth then
That happy fate |
to the hero brings?“

17.
„Hon mun ríkjum þér
rúnar kenna,
allar þær er aldir
eignask vildu,
ok á manns tungu
mæla hverja,
líf með lækning;
lifðu heill, konungr.“

Gripe kvad.
17.
„Løndoms raad hun
lærer dig, bolde!
alle, som jordbørn
ønsked nemme,
og at tale
hvert tungemaal,
lægedoms hjælp —
lev du sæl, drot!“

Gripir spake:
17.
„Runes to the warrior |
will she tell,
All that men |
may ever seek,
And teach thee to speak |
in all men's tongues,
And life with health; |
thou'rt happy, king!“

18.
„Nú er því lokit,
numin eru frœði,
ok em braut þaðan
búinn at ríða;
leið at huga
ok lengra seg:
Hvat mun meirr vera
minnar ævi?“

Sigurd kvad.
18.
„Nu er det naaet,
nemmet er visdom,
rede er jeg derfra
at ride bort;
tenk du dig om,
forte1 end mer:
hvad venter mig
videre i livet?“

Sigurth spake:
18.
„Now is it ended, |
the knowledge is won,
And ready I am |
forth thence to ride;
Forward look |
and further tell:
What the life |
that I shall lead?“

19.
„Þú munt hitta
Heimis byggðir
ok glaðr vera
gestr þjóðkonungs;
farit er, Sigurðr,
þats ek fyrir vissak;
skala fremr en svá
fregna Grípi.“

Gripe kvad.
19.
„Du vil Heimes
hjemsted finde,
glad være gjest
hos gjæve drot;
sagt er, Sigurd!
hvad se jeg fik;
lenger frem du
fritte ei Gripe.“

Gripir spake:
19.
„Then to Heimir's |
home thou comest,
And glad shalt be |
the guest of the king;
Ended, Sigurth, |
is all I see,
No further aught |
of Gripir ask.“

20.
„Nú fær mér ekka
orð þatstu mæltir,
þvíat þú fram um sér,
fylkir, lengra;
veiztu ofmikit
angr Sigurði,
því þú, Grípir, þat
gerra segja.“

Sigurd kvad.
20.
„Nu mig ængster
ord, du mælte,
thi frem du ser
fylker! lengre;
for Sigurd sorg
saa svar du ved,
derfor, Gripe!
den du ei nevner.“

Sigurth spake:
20.
„Sorrow brings me |
the word thou sayest,
For, monarch, forward |
further thou seest;
Sad the grief |
for Sigurth thou knowest,
Yet nought to me, Gripir, |
known wilt make.“

21.
„Lá mér um œsku
ævi þinnar
ljósast fyrir
líta eptir;
rétt em ek
ráðspakr taliðr,
né in heldr framvíss,
farit þats ek vissak.“

Gripe kvad.
21.
„Laa mig lysest
din levetids
ungdomsalder
at overse,
regnes med rette
jeg raadsnild ei,
fremsynt ei heller —
feil slaar min kløgt.“

Gripir spake:
21.
„Before me lay |
in clearest light
All of thy youth |
for mine eyes to see;
Not rightly can I |
wise be called,
Nor forward-seeing; |
my wisdom is fled.“

22.
„Mann veit ek engi
fyr mold ofan,
þann er fleira sé
fram en þú, Grípir;
skalattu leyna,
þótt ljót sé
eða mein gørisk
á mínum hag.“

Sigurd kvad.
22.
„Oven mulde
mand jeg ved ei,
som grant ser mer
end, Gripe! du;
skal du ei tie,
om tungt det er,
og mén voldes
i mine kaar.“

Sigurth spake:
22.
„No man, Gripir, |
on earth I know
Who sees the future |
as far as thou;
Hide thou nought, |
though hard it be,
And base the deeds |
that I shall do.“

23.
„Era með lǫstum
lǫgð ævi þér;
láttu, inn ítri, þat,
ǫðlingr, nemask,
þvíat uppi mun,
meðan ǫld lifir,
naddéls boði,
nafn þitt vera.“

Gripe kvad.
23.
„Liv med laster
ei lagt dig er,
fest i din hug det,
høvding bolde!
thi være vil,
mens verden staar,
pilskurs vekker!
priset dit navn.“

Gripir spake:
23.
„With baseness never |
thy life is burdened,
Hero noble, |
hold that sure;
Lofty as long |
as the world shall live,
Battle-bringer, |
thy name shall be.“

24.
„Verst hyggjum því,
verðr at skiljask
Sigurðr við fylki
at sógǫru;
leið vísaðú,
lagt er allt fyrir,
mærr, mér, ef þú vilt,
móðurbróðir.“

Sigurd kvad.
24.
„Skam det mig tykkes,
skal skilles nu
Sigurd fra drotten,
som saa det staar;
min vei mig vis,
ved du den, bolde
morbroder min!
— hvad maa — saa sker!“

Sigurth spake:
24.
„Nought could seem worse, |
but now must part
The prince and Sigurth, |
since so it is,
My road I ask,-- |
the future lies open,--
Mighty one, speak, |
my mother's brother.“

25.
„Nú skal Sigurði
segja eǫrva,
alls þengill mik
til þess neyðir;
muntu víst vita
at vætki lýgr,
dœgr eitt er þér
dauði ætlaðr.“

Gripe kvad.
25.
„Siges skal Sigurd
nu sandhed fuld,
da mig dertil
drotten nøder;
læg dig paa sinde,
det slaar ei feil:
venter én dag
dig døden vis.“

Gripir spake:
25.
„Now to Sigurth |
all shall I say,
For to this the warrior |
bends my will;
Thou knowest well |
that I will not lie,--
A day there is |
when thy death is doomed.“

26.
„Vilkat ek reiði
ríks þjóðkonungs,
góð ráð, at heldr
Grípis þiggja;
nú vill víst vita,
þótt viltki sé,
hvat á sýnt Sigurðr
sér fyr hǫndum.“

Sigurd kvad.
26.
„Høie herskers
harm jeg vil ei —
heller Gripes
gode raad faa;
vist vil jeg vide,
er end vel det ei,
hvad Sigurd har sig
sikkert i vente.“

Sigurth spake:
26.
„No scorn I know |
for the noble king,
But counsel good |
from Gripir I seek;
Well will I know, |
though evil awaits,
What Sigurth may |
before him see.“

27.
„Fljóð er at Heimis
fagrt álitum,
hana Brynhildi
bragnar nefna,
dóttir Buðla,
en dýrr konungr
harðugðigt man
Heimir fœðir.“

Gripe kvad.
27.
„Mø er hos Heime
herlig af ydre,
hende „Brynhild“
heltene nevner,
datter af Budle;
men drotten gjæv,
Heime, der fostrer
haardsindet barn.“

Gripir spake:
27.
„A maid in Heimir's |
home there dwells,
Brynhild her name |
to men is known,
Daughter of Buthli, |
the doughty king,
And Heimir fosters |
the fearless maid.“

28.
„Hvat er mik at því,
þótt mær sé,
fǫgr áliti,
fœdd at Heimis?
Þat skaltu, Grípir,
gǫrva segja,
þvíat þú ǫll um sér
ørlǫg fyrir.“

Sigurd kvad.
28.
„Hvad rører mig,
om mø der er
fager af ydre
fostret hos Heime?
det skal, Gripe!
grant du sige,
thi al skjebnen
skuer du forud.“

Sigurth spake:
28.
„What is it to me, |
though the maiden be
So fair, and of Heimir |
the fosterling is?
Gripir, truth |
to me shalt tell,
For all of fate |
before me thou seest.“

29.
„Hon firrir þik
flestu gamni,
fǫgr áliti,
fóstra Heimis;
svefn þú né sefr
né um sakar dœmir,
gáraðu manna
nema þú mey sér.“

Gripe kvad.
29.
„Fra flest al fryd
hun fjerner dig,
Heimes fagre
fosterdatter;
søvn du ei sover,
sag ei forliger,
agter paa mænd ei,
ser ei møen du.“

Gripir spake:
29.
„Of many a joy |
the maiden robs thee,
Fair to see, |
whom Heimir fosters;
Sleep thou shalt find not, |
feuds thou shalt end not,
Nor seek out men, |
if the maid thou seest not.“

30.
„Hvat mun til líkna
lagt Sigurði?
Segðu, Grípir, þat,
ef þú sjá þykkisk;
mun ek mey ná
mundi kaupa,
þá ina fǫgru
fylkis dóttur?“

Sigurd kvad.
30.
„Hvad er Sigurd
sat til lindring?
sig du det, Gripe!
om du se det tror;
faar jeg mig vinde
til viv den mø,
hin den fagre
fyrstens datter?“

Sigurth spake:
30.
„What may be had |
for Sigurth's healing?
Say now, Gripir, |
if see thou canst;
May I buy the maid |
with the marriage-price,
The daughter fair |
of the chieftain famed?“

31.
„It munuð alla
eiða vinna
fullfastliga,
fá munuð halda;
verit hefr þú Gjúka
gestr eina nótt,
mantattu horska
Heimis fóstru.“

Gripe kvad.
31.
„Alle de eder
I to sverger
saa fuldt og fast —
faa vil I holde;
én nat Gjukes
gjest har du været —
glemt er saa Heimes
hugsnilde mø.“

Gripir spake:
31.
„Ye twain shall all |
the oaths then swear
That bind full fast; |
few shall ye keep;
One night when Gjuki's |
guest thou hast been,
Will Heimir's fosterling |
fade from thy mind.“

32.
„Hvárt er þá, Grípir,
get þú þess fyr mér,
sér þú geðleysi
í grams skapi,
er ek skal við mey þá
málum slíta,
er ek alls hugar
unna þóttumk?“

Sigurd kvad.
32.
„Hvad, Gripe! saa?
sig du mig det,
ser du falskhed
i fyrstens sind,
da jeg skal bryde
mod brud mit ord,
den jeg saa trofast
tyktes elske?“

Sigurth spake:
32.
„What sayst thou, Gripir? |
give me the truth,
Does fickleness hide |
in the hero's heart?
Can it be that troth |
I break with the maid,
With her I believed |
I loved so dear?“

33.
„Þú verðr, siklingr,
fyr svikum annars,
mundu Grímhildar
gjalda ráða,
mun bjóða þér
bjarthaddat man,
dóttur sína,
dregr hon vél at gram.“

Gripe kvad.
33.
„Ud kommer, drot! du
for andens svig,
gjelde faar du
for Grimhilds raad;
lover hun dig
lyshaaret mø,
datteren sin —
daarer saa helten.“

Gripir spake:
33.
„Tricked by another, |
prince, thou art,
And the price of Grimhild's |
wiles thou must pay;
Fain of thee |
for the fair-haired maid,
Her daughter, she is, |
and she drags thee down.“

34.
„Mun ek við þá Gunnar
gørva hleyti
ok Guðrúnu
ganga at eiga?
Fullkvæni þá
fylkir væri,
ef meintregar
mér angraðit.“

Sigurd kvad.
34.
Skal jeg med Gunnar
skyldskab slutte,
gaa med Gudrun
til giftermaal —
fuldgodt gift da
fyrsten vel blev,
om syndesorg
saart ei tynged.“

Sigurth spake:
34.
„Might I with Gunnar |
kinship make,
And Guthrun win |
to be my wife,
Well the hero |
wedded would be,
If my treacherous deed |
would trouble me not.“

35.
„Þik mun Grímhildr
gǫrva véla,
mun hon Brynhildar
biðja fýsa
Gunnari til handa,
Gotna dróttni;
heitr þú fjótliga fǫr
fylkis móður.“

Gripe kvad.
35.
„Grimhild dig vil
til grunds daare,
beile til Brynhild
hun beder dig
i Gunnars navn,
den Goters drot;
flux lover ferden
du fyrstens mor.“

Gripir spake:
35.
„Wholly Grimhild |
thy heart deceives,
She will bid thee go |
and Brynhild woo
For Gunnar's wife, |
the lord of the Goths;
And the prince's mother |
thy promise shall win.“

36.
„Mein eru fyr hǫndum,
má ek líta þat,
ratar gǫrliga
ráð Sigurðar,
ef ek skal mærrar
meyjar biðja
ǫðrum til handa,
þeirar ek unna vel.“

Sigurd kvad.
36.
„Vanheld mig venter
vel jeg ser det,
sammen synker
for Sigurd alt,
skal jeg feste
den fagre mø,
jeg elsked høit,
en anden til viv.“

Sigurth spake:
36.
„Evil waits me, |
well I see it,
And gone is Sigurth's |
wisdom good,
If I shall woo |
for another to win
The maiden fair |
that so fondly I loved.“

37.
„Ér munuð allir
eiða vinna
Gunnar ok Hǫgni,
en þú, gramr, þriði,
þvíat litum víxla,
er á leið eruð,
Gunnar ok þú;
Grípir lýgr eigi.“

Gripe kvad.
37.
„Alle de eder
I vil sverge,
Gunnar og Hogne,
helt! du selv tredje;
vexler paa veien
væxt I og lader,
Gunnar og du;
Gripe ei lyver.“

Gripir spake:
37.
„Ye three shall |
all the oaths then take,
Gunnar and Hogni, |
and, hero, thou;
Your forms ye shall change, |
as forth ye fare,
Gunnar and thou; |
for Gripir lies not.“

38.
„Hví gegnir þat?
Hví skulum skipta
litum ok látum,
er á leið erum?
Þar mun fláræði
fylgja annat,
atalt með ǫllu;
enn segðu, Grípir.“

Sigurd kvad.
38.
„Hvad baader det?
hvi bytter saa
paa veien vi
væxt og lader?
under er der
anden falskhed,
ménsvanger mest;
mer sig du, Gripe!“

Sigurth spake:
38.
„How meanest thou? |
Why make we the change
Of shape and form |
as forth we fare?
There must follow |
another falsehood
Grim in all ways; |
speak on, Gripir!“

39.
„Lit hefir þú Gunnars
ok læti hans,
mælsku þína
ok meginhyggjur;
mundu fastna þér
framlundaða
fóstru Heimis;
sér vætr fyr því.“

Gripe kvad.
39.
„Gunnars væsen
og væxt du har,
ordsnillet dit
og dit ædelsind;
fester du Heimes
fosterdatter,
freidige mø —
faar hende dog ei.“

Gripir spake:
39.
„The form of Gunnar |
and shape thou gettest,
But mind and voice |
thine own remain;
The hand of the fosterling |
noble of Heimir
Now dost thou win, |
and none can prevent.“

40.
„Verst hyggjum því,
vándr munk heitinn,
Sigurðr með seggjum
at sógǫru;
vilda ek eigi
vélum beita
jǫfra brúði,
er ek œzta veitk.“

Sigurd kvad.
40.
„Skam det mig tykkes
skalk blir jeg kaldt,
Sigurd, blandt svende
som saa det slaar;
lokke med liste
lidt mig hued
høvdingebrud,
jeg herligst véd.“

Sigurth spake:
40.
„Most evil it seems, |
and men will say
Base is Sigurth |
that so he did;
Not of my will shall |
I cheat with wiles
The heroes' maiden |
whom noblest I hold.“

41.
„Þú munt hvíla,
hers oddviti,
mærr hjá meyju
sem þín móðir sé;
því mun uppi
meðan ǫld lifir,
þjóðar þengill,
þitt nafn vera.“

Gripe kvad.
41.
„Du, hærens drot!
dele skal leie
bold med den mø,
som din mor hun var;
thi være vil
mens verden staar,
folke-fører!
feiret dit navn.“

Gripir spake:
41.
„Thou dwellest, leader |
lofty of men,
With the maid as if |
thy mother she were;
Lofty as long |
as the world shall live,
Ruler of men, |
thy name shall remain.“

42.
„Mun góða kván
Gunnarr eiga
mærr með mǫnnum,
- mér segðu, Grípir, -
þóat hafi þrjár nætr
þegns brúðr hjá mér
snarlynd sofit?
Slíks erut dœmi.“

Sigurd kvad.
42.
„Skal Gunnar faa
det gode viv
blandt svende sæl
— svar du mig, Gripe! -
og nætter tre
nær mig dog hvilte
heltebrud djerv?
ei hørt er sligt.“

Sigurth spake:
42.
„Shall Gunnar have |
a goodly wife,
Famed among men,-- |
speak forth now, Gripir!
Although at my side |
three nights she slept,
The warrior's bride? |
Such ne'er has been.“

43.
„Saman munu brullaup
bæði drukkin
Sigurðar ok Gunnars
í sǫlum Gjúka;
þá hǫmum víxlið,
er it heim komið,
hefr hvárr fyr því
hyggju sína.“

Gripe kvad.
43.
„Sammen vil begge
bryllup drikkes,
Sigurds og Gunnars
i Gjukes hal;
skifter ved hjemkomst
skabning I da,
men sind har hver
dog sit som før.“

Gripir spake:
43.
„The marriage draught |
will be drunk for both,
For Sigurth and Gunnar, |
in Gjuki's hall;
Your forms ye change, |
when home ye fare,
But the mind of each |
to himself remains.“

44.
„Hvé mun at ynði
eptir verða
mægð með mǫnnum?
Mér segðu, Grípir,
mun Gunnari
til gamans ráðit
síðan verða
eða sjalfum mér?“

Sigurd kvad.
44.
„Lemper derefter
til lykke sig
det slegtskabsbaand ?
- svar du mig, Gripe!
vil alt vorde
vendt til gammen
siden for Gunnar
og saa for mig?“

Sigurth spake:
44.
„Shall the kinship new |
thereafter come
To good among us? |
Tell me, Gripir!
To Gunnar joy |
shall it later give,
Or happiness send |
for me myself?“

45.
„Minnir þik eiða,
máttu þegja þó,
anntu Guðrúnu
góðra ráða;
en Brynhildr þykkisk,
brúðr, vargefin,
snót fiðr vélar
sér at hefndum.“

Gripe kvad.
45.
„Mindes de eder —
maa du dog tie,
giftrmaal godt
Gudrun du under;
men svegen brud
Brynhild sig tror,
sig til hevn hun
svigraad legger. “

Gripir spake:
45.
„Thine oaths remembering, |
silent thou art,
And dwellest with Guthrun |
in wedlock good;
But Brynhild shall deem |
she is badly mated,
And wiles she seeks, |
herself to avenge.“

46.
„Hvat mun at bótum
brúðr sú taka,
er vélar vér
vífi gerðum?
Hefir snót af mér
svarna eiða,
enga efnda,
en unað lítit.“

Sigurd kvad.
46.
„Hvad vil i bøder
den brud tage,
der vi for møen
ménraad lagde?
svorne ord fik
den ædle af mig,
ind ei løste,
og lykke krank.“

Sigurth spake:
46.
„What may for the bride |
requital be,
The wife we won |
with subtle wiles?
From me she has |
the oaths I made,
And kept not long; |
they gladdened her little.“

47.
„Mun hon Gunnari
gǫrva segja,
at þú eigi vel
eiðum þyrmðir,
þá er ítr konungr
af ǫllum hug,
Gjúka arfi,
á gram trúði.“

Gripe kvad.
47.
„Gunnar vil hun
grant fortelle,
at ei du vel
de eder holdt,
mens Gjukes søn,
den gjæve drot,
saa fuldt og fast
fyrsten troede.“

Gripir spake:
47.
„To Gunnar soon |
his bride will say
That ill didst thou |
thine oath fulfill,
When the goodly king, |
the son of Gjuki,
With all his heart |
the hero trusted.“

48.
„Hvat er þá, Grípir,
get þú þess fyr mér,
mun ek saðr vera
at sǫgu þeiri,
eða lýgr á mik
lofsæl kona
ok á sjálfa sik?
Segðu, Grípir, þat.“

Sigurd kvad.
48.
„Hvad, Gripe! saa?
sig du mig det;
vil skyld mig slaa
ved saadant ord,
eller lyver mig paa
lovsæle viv,
saa paa sig selv og?
sig du det, Gripe!“

Sigurth spake:
48.
„What sayst thou, Gripir? |
give me the truth!
Am I guilty so |
as now is said,
Or lies does the far-famed |
queen put forth
Of me and herself? |
Yet further speak.“

49.
„Mun fyr reiði
rík brúðr við þik
né af oftrega
allvel skipa;
viðr þú góðri
grand aldrigi,
þó ér víf konungs
vélum beittuð.“

Gripe kvad.
49.
„For kvide og harm
den kvinde stolt
huldrigt ei vil
handle med dig;
aldrig den ædle
ondt du volder,
dog kongens brud
I bittert sveg.“

Gripir spake:
49.
„In wrath and grief |
full little good
The noble bride |
shall work thee now;
No shame thou gavest |
the goodly one,
Though the monarch's wife |
with wiles didst cheat.“

50.
„Mun horskr Gunnarr
at hvǫtun hennar
Guthormr ok Hǫgni
ganga síðan?
Munu synir Gjúka
af sifjugum mér
eggjar rjóða?
Enn segðu, Grípir.“

Sigurd kvad.
50.
„Vil Gunnar klog,
Guthorm og Hogne
agte paa hendes
egging siden?
vil Gjukes sønner
sverds egg rødne
paa mig sin maag?
mer sig du, Gripe!“

Sigurth spake:
50.
„Shall Gunnar the wise |
to the woman's words,
And Gotthorm and Hogni, |
then give heed?
Shall Gjuki's sons, |
now tell me, Gripir,
Redden their blades |
with their kinsman's blood?“

51.
„Þá er Guðrúnu
grimmt um hjarta,
brœðr hennar
þér til bana ráða,
ok at øngu verðr
ynði síðan
vitru vífi;
veldr því Grímhildr.

Gripe kvad.
51.
„Gudrun gaar det
grumt til hjerte,
der hendes brødre
bane dig volder,
og gleden gaar
til grunde saa
for vise viv —
volder det Grimhild.

Gripir spake:
51.
„Heavy it lies |
on Guthrun's heart,
When her brothers all |
shall bring thee death;
Never again |
shall she happiness know,
The woman so fair; |
'tis Grimhild's work.“

52.
Því skal hugga þik,
hers oddviti,
sú mun gipt lagið
á grams ævi:
Munat mætri maðr
á mold koma
und sólar sjǫt,
en þú, Sigurðr, þykkir.“

52.
Hærs høvding! du
hugsvales skal:
det held er lagt
til heltens liv:
kommer paa jord ei
saa ædel mand
under solens hvælv,
som Sigurd tykkes.“

Sigurth spake:
52.
„Now fare thee well! |
our fates we shun not;
And well has Gripir |
answered my wish;
More of joy |
to me wouldst tell
Of my life to come |
if so thou couldst.“

53.
„Skiljumk heilir,
munat skǫpum vinna,
nú hefir þú, Grípir, vel
gǫrt sem ek beiddak;
fljótt myndir þú
fríðri segja
mína ævi,
ef þú mættir þat.“

Sigurd kvad.
53.
„Skilles vi trøstig!
skjebnen ei magtes,
vel har du, Gripe!
nu gjort, som jeg bad;
villigt vilde
du varsle mig
et lysere liv,
laa i din magt det!“

Gripir spake:
53.
„Ever remember, |
ruler of men,
That fortune lies |
in the hero's life;
A nobler man |
shall never live
Beneath the sun |
than Sigurth shall seem.“

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=ba6fcc51-5d3b-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose Images, etc.

Choose languages

Choose display