Gunnarr ok Hǫgni tóku þá gullit allt, Fáfnis arf.
Ófriðr var þá í milli Gjúkunga ok Atla.
Kenndi hann Gjúkungum vǫld um andlát Brynhildar.
Þat var til sætta at þeir skyldu gipta honum Guðrúnu, ok gáfu henni óminnisveig at drekka áðr hon játti at gitask Atla.
Synir Atla váru þeir Erpr ok Eitill, en Svanhildr var Sigurðar dóttir ok Guðrúnar.
Atli konungr bauð heim Gunnari ok Hǫgna ok sendi Vinga eða Knéfrøð.
Guðrún vissi vélar ok sendi með rúnum orð at þeir skyldu eigi koma;
ok til jartegna sendi hon Hǫgna hringinn Andvaranaut ok knýtti í vargshár.
Gunnarr hafði beðit Oddrúnar, systur Atla, ok gat eigi.
Þá fekk hann Glaumvarar, en Hǫgni átti Kostberu.
Þeira synir váru þeir Sólarr ok Snævarr ok Gjúki.
En er Gjúkungar kómu til Atla þá bað Guðrún sonu sína at þeir bæði Gjúkungum lífs, en þeir vildu eigi.
Hjarta var skorit ór Hǫgna, en Gunnarr settr í ormgarð.
Hann sló hǫrpu ok svæfði ormana, en naðra stakk hann til lifrar.
Gunnar og Hogne tog da alt guldet, Faavnes arv.
Ufred blev der saa mellem Gjukungerne og Atle.
Han gav Gjukungerne skylden for Brynhilds død.
Det blev til forlig mellen dem, at de skulde give ham Gudrun til ægte, og de gav hende en glemselsdrik, før hun gav sit samtykke til at giftes med Atle.
Atles sønner var Erp og Eitel; men Svanhild var datter af Sigurd og Gudrun.
Kong Atle indbød Gunnar og Hogne og sendte Vinge eller Knevrød som bud.
Gudrun anede uraad og sendte med rune en advarsel, at de ikke skulde komme,
og til jertegn sendte hun Hogne ringen Andvarenaut og knyttede et ulvehaar i den.
Gunnar havde beilet til Oddrun, Atles søster, men fik hende ikke.
Da ægtede han Glaumvor, men Hogne var gift med Kostbera.
Deres sønner var Solar og Snævar og Gjuke.
Men da Gjukungerne kom til Atle, da bad Gudrun sine sønner, at de skulde bede om liv for Gjukungerne; men de vilde ikke.
Hjertet blev skaaret ud af Hogne, og Gunnar ble kastet i ormgaarden.
Han slog paa harpe og dyssede ormene i søvn; men en øgle stak ham til levren.
Det gamle Gudrunskvæde II
(Goþrúnarkviþa en forna II)
Gunnar and Hogni then took all the gold that Fafnir had had.
There was strife between the Gjukungs and Atli,
for he held the Gjukungs guilty of Brynhild's death.
It was agreed that they should give him Guthrun as wife, and they gave her a draught of forgetfulness to drink before she would consent to be wedded to Atli.
The sons of Atli were Erp and Eitil, and Svanhild was the daughter of Sigurth and Guthrun.
King Atli invited Gunnar and Hogni to come to him, and sent as messenger Vingi or Knefröth.
Guthrun was aware of treachery, and sent with him a message in runes that they should not come,
and as a token she sent to Hogni the ring Andvaranaut and tied a wolf's hair in it.
Gunnar had sought Oddrun, Atli's sister, for his wife, but had her not;
then he married Glaumvor, and Hogni's wife was Kostbera;
their sons were Solar and Snævar and Gjuki.
And when the Gjukungs came to Atli, then Guthrun be sought her sons to plead for the lives of both the Gjukungs, but they would not do it.
Hogni's heart was cut out, and Gunnar was cast into the serpent's den.
He smote on the harp and put the serpents to sleep, but an adder stung him in the liver.
Guthrunarkvitha II, en forna
The Second, or Old, Lay of Guthrun
