19.
Minnstu, Sigurðr,
hvat vit mæltum,
þá er vit á beð
bæði sátum:
at þú myndir mín,
móðugr vitja,
halr, ór helju,
en ek þín ór heimi.
19.
Mind dig, Sigurd!
hvad mælte vi,
da vi begge
paa bolster sad:
at mig monne
mandig du gjeste,
gjenferd, fra Hel,
jeg fra heimen dig.
20.
„Remember, Sigurth, |
what once we said,
When together both |
on the bed we sat,
That mightily thou |
to me wouldst come
From hell and I |
from earth to thee.
