Type in your username and password, and press 'Log me in'...
Username:
Password:
You are here: BP HOME > OE33: Hamðismál > fulltext
OE33: Hamðismál

Choose languages

Choose Images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
OE33: Hamðismál
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionVerse 1-10
Click to Expand/Collapse OptionVerse 11-20
Click to Expand/Collapse OptionVerse 21-31
Back to library
Hamðismál 
Hamdesord
(Hamþesmǫ́l) 
Hamthesmol
The Ballad of Hamther 
1.
Spruttu á tái
tregnar íðir,
grœti álfa
in glýstǫmu;
ár um morgin
manna bǫlva
sútir hverjar
sorg um kveykva. 
1.
Op kom i tun
de angers verk,
slegters tyngsler
trøstesløse;
aarle morgen
mandetrengslers
alskens klager
kvide vekker. 
1.
Great the evils |
once that grew,
With the dawning sad |
of the sorrow of elves;
In early morn |
awake for men
The evils that grief |
to each shall bring. 
2.
Vara þat nú
né í gær,
þat hefir langt
liðit síðan,
er fátt fornara,
fremr var þat hálfu,
er hvatti Guðrún
Gjúka borin,
sonu sína unga
at hefna Svanhildar. 
2.
Ei var det nu
og ei igaar,
ledet er det
langt siden det,
at Gjukes datter,
Gudrun, egged
sønnerne unge
Svanhild at hevne. 
2.
Not now, nor yet |
of yesterday was it,
Long the time |
that since hath lapsed,
So that little there is |
that is half as old,
Since Guthrun, daughter |
of Gjuki, whetted
Her sons so young |
to Svanhild's vengeance. 
3.
„Systir var ykkur
Svanhildr um heitin,
sú er Jǫrmunrekkr
jóm um traddi,
hvítum ok svǫrtum
á hervegi,
grám, gangtǫmum
Gotna hrossum. 
3.
Søster jer var det,
Svanhild ved navn kaldt,
hun, som Jormonrek
paa alfar vei
slengte for heste,
sorte og hvide,
graa, gangvante
Gote-foler! 
3.
„The sister ye had |
was Svanhild called,
And her did Jormunrek |
trample with horses,
White and black |
on the battle-way,
Gray, road-wonted, |
the steeds of the Goths. 
4.
Eptir er ykkr þrungit
þjóðkonunga,
lifið einir ér þátta
ættar minnar. 
4.
Tilbage I trengt er
fra thjodkonger,
af al min æt nu
ene I lever. 
4.
„Little the kings |
of the folk are ye like,
For now ye are living |
alone of my race. 
5.
Einstœð em ek orðin
sem ǫsp í holti,
fallin at frændum
sem fura at kvisti,
vaðin at vilja,
sem viðr at laufi,
þá er in kvistskœða
kømr um dag varman.“ 
5.
Stedt énsom er jeg
som asp i skogsnar,
fattig paa frænder
som fure paa kvister,
for trøst saa tyndet
som træ for blade,
der den kvisterske
kommer paa dag varm. 
5.
„Lonely am I |
as the forest aspen,
Of kindred bare |
as the fir of its boughs,
My joys are all lost |
as the leaves of the tree
When the scather of twigs |
from the warm day turns.“ 
6.
Hitt kvað þá Hamðir
inn hugumstóri:
„Lítt myndir þú þá, Guðrún,
leyfa dáð Hǫgna,
er þeir Sigurð
svefni ór vǫkðu,
saztu á beð
en banar hlógu. 
6.
Hint kvad da Hamde
den hugdjerve:
„Høit du ei, Gudrun!
Hognes daad priste,
dengang de Sigurd
af søvn opjog,
sad du paa leiet —
og lo de drabsmænd! 
6.
Then Hamther spake forth, |
the high of heart:
„Small praise didst thou, Guthrun, |
to Hogni's deed give
When they wakened thy Sigurth |
from out of his sleep,
Thou didst sit on the bed |
while his slayers laughed. 
7.
Bœkr váru þínar
inar bláhvítu
ofnar vǫlundum,
flutu í vers dreyra;
svalt þá Sigurðr,
saztu yfir dauðum,
glýja þú né gáðir,
Gunnarr þér svá vildi. 
7.
Blev dine bolstre
hine blaahvide
farved' af dødssaar,
flød i din mands blod;
slukned da Sigurd,
sad du ved liget,
glemte al glede —
Gunnar saa vilde. 
7.
„Thy bed-covers white |
with blood were red
From his wounds, and with gore |
of thy husband were wet;
So Sigurth was slain, |
by his corpse didst thou sit,
And of gladness didst think not: |
'twas Gunnar's doing. 
8.
Atla þóttisk þú stríða
at Erps morði
ok at Eitils aldrlagi,
þat var þér enn verra;
svá skyldi hverr ǫðrum
verja til aldrlaga
sverði sárbeitu,
at sér né stríddit.“ 
8.
Atle du ondt tenkte
ved Erp's livspilde
og Eitel's bloddød —
end verre dig dog;
saa man mod andre
til ulivs nytte
sit sverd det snare,
at sig selv man ei skader.“ 
8.
„Thou wouldst strike at Atli |
by the slaying of Erp
And the killing of Eitil; |
thine own grief was worse;
So should each one wield |
the wound-biting sword
That another it slays |
but smites not himself.“ 
9.
Hitt kvað þá Sǫrli,
- svinna hafði hann hyggju:
„Vilkat ek við móður
málum skipta;
orðs þykkir enn vant
ykkru hváru;
hvers biðr þú nú, Guðrún,
er þú at gráti né færat? 
9.
Saa kvad da Sorle,
sindig hans hug var:
„Ei vil jeg yppe
ordstrid med moder;
ét tykkes usagt
end eder begge:
hvad be'r du om, Gudrun!
som til graad du ei fanger? 
9.
Then did Sorli speak out, |
for wise was he ever:
„With my mother I never |
a quarrel will make;
Full little in speaking |
methinks ye both lack;
What askest thou, Guthrun, |
that will give thee no tears? 
10.
Brœðr grát þú þína
ok buri svása,
niðja náborna
leidda nær rógi;
okkr skaltu ok, Guðrún,
gráta báða,
er hér sitjum feigir á mǫrum,
fjarri munum deyja.“ 
10.
Græd for de brødre
og blide sønner,
fasteste frænder
førte i ufred!
græde du skal og,
Gudrun! for os to,
feige til hest her —
fjernt venter død os.“ 
10.
„For thy brothers dost weep, |
and thy boys so sweet,
Thy kinsmen in birth |
on the battlefield slain;
Now, Guthrun, as; well |
for us both shalt thou weep,
We sit doomed on our steeds, |
and far hence shall we die.“ 
11.
Gengu ór garði
gǫrvir at eiskra,
liðu þá yfir ungir
úrig fjǫll
mǫrum húnlenskum
morðs at hefna.

12.
Þá kvað þat Erpr
einu sinni,
mærr um lék
á mars baki:
„Illt er blauðum hal
brautir kenna.“
Kóðu harðan mjǫk
hornung vera.

13.
Fundu á stræti
stórbrǫgðóttan:
„Hvé mun jarpskammr
okkr fulltingja?“

14.
Svaraði inn sundrmœðri,
svá kvazk veita myndu
fullting frændum
sem fótr ǫðrum.
„Hvat megi fótr
fœti veita,
né holdgróin
hǫnd annarri?“ 
11.
Stod for Staalfrie
stolt hun og talte,
„Smalfinger“ sagde
til sønnen kloge:
„Hist fare kun truer,
om taushed brydes;
tager op to det
end med ti hundred.“

12.
Ferdig' at fnyse
fór de fra gaarde
- - - - -
- - - - -
traf de paa stenvei
storraadig broder:
„Hvad vil den brunpilt
byde til hjelp os?“

13.
Slegfredsøn svared,
saa skulde hjelp han
faa sine frænder
som fod den anden.
„Hvad kan fod vel
foden yde,
herde-faste
haand den anden?“

14.
Svared Erp da
saa paa stand dem,
gjæv han leged
paa gangers ryg:
„Vrangt er vék mand
vei at syne.“
Kaldte helt fræk de
frillesønnen. 
11.
Then the fame-glad one-- |
on the steps she was--
The slender-fingered, |
spake with her son:
„Ye shall danger have |
if counsel ye heed not;
By two heroes alone |
shall two hundred of Goths
Be bound or be slain |
in the lofty-walled burg.“

12.
From the courtyard they fared, |
and fury they breathed;
The youths swiftly went |
o'er the mountain wet,
On their Hunnish steeds, |
death's vengeance to have.

13.
On the way they found |
the man so wise;
. . . . .
„What help from the weakling |
brown may we have?“

14.
So answered them |
their half-brother then:
„So well may I |
my kinsmen aid
As help one foot |
from the other has.“

15.
„How may afoot |
its fellow aid,
Or a flesh-grown hand |
another help?“

16.
Then Erp spake forth, |
his words were few,
As haughty he sat |
on his horse's back:
„To the timid 'tis ill |
the way to tell.“
A bastard they |
the bold one called. 
15.
Drógu þeir ór skíði
skíðijárn,
mækis eggjar,
at mun flagði;
þverrðu þeir þrótt sinn
at þriðjungi,
létu mǫg ungan
til moldar hníga. 
15.
Drog de af slidre
slidrestaalet,
hærsverds egge
Hel til vilje;
minked sin magt de
med manden tredje,
lod svenden unge
segne til mulde. 
17.
From their sheaths they drew |
their shining swords,
Their blades, to the giantess |
joy to give;
By a third they lessened |
the might that was theirs,
The fighter young |
to earth they felled. 
16.
Skóku loða,
skálmir festu,
ok góðbornir
smugu í guðvefi. 
16.
Slengte de kapper,
sverd de fested,
fór de gjæve
i gyldenskrud;
drog saa de drenge
duggvaade fjelde
paa hunske heste
at hevne drabet. 
18.
Their cloaks they shook, |
their swords they sheathed,
The high-born men |
wrapped their mantles close. 
17.
Fram lágu brautir,
fundu vástigu
ok systur son
sáran á meiði,
vargtré vindkǫld
vestan bœjar,
trýtti æ trǫnu hvǫt,
titt varat bíða. 
17.
Frem laa de veie
vaade-sti fandt de,
søstersønnen
saaret i galge,
vindsvale vargtræ'r
vest for gaarde;
tungt lød traneskrig,
trygt var ei dvele. 
19.
On their road they fared |
and an ill way found,
And their sister's son |
on a tree they saw,
On the wind-cold wolf-tree |
west of the hall,
And cranes'-bait crawled; |
none would care to linger. 
18.
Glaumr var í hǫllu,
halir ǫlreifir,
ok til Gota ekki
gerðut heyra,
áðr halr hugfullr
í horn um þaut. 
18.
Larm var i salen,
svendene drukne,
og til de heste
hørte de intet,
før svenden snare
sang ud i hornet.
- - - - -
- - - - - 
20.
In the hall was din, |
the men drank deep,
And the horses' hoofs |
could no one hear,
Till the warrior hardy |
sounded his horn. 
19.
Segja fóru
Jǫrmunrekki
at sénir váru
seggir undir hjálmum:
„Rœðið ér um ráð,
ríkir eru komnir,
fyr máttkum hafið ér
mǫnnum
mey um tradda.“ 
19.
Ind de bud kom
for Jormonrek,
at sete var der
svende i hjelme:
„Raadslaar om raad!
rider her kjemper,
for mægtige mænd I
mø ned traadte.“ 
21.
Men came and the tale |
to Jormunrek told
How warriors helmed |
without they beheld:
„Take counsel wise, |
for brave ones are come,
Of mighty men |
thou the sister didst murder.“ 
20.
Hló þá Jǫrmunrekkr,
hendi drap á kampa,
beiddisk at brǫngu,
bǫðvaðisk at víni;
skók hann skǫr jarpa,
sá á skjǫld hvítan,
lét hann sér í hendi
hvarfa ker gullit. 
20.
Haanlo Jormonrek,
haand strøg om skjegget,
ønsked til uferd,
egged ved vin sig;
rysted han brunhaar,
paa blanke skjold saa,
gynge i haand lod
gyldenbægeret. 
22.
Then Jormunrek laughed, |
his hand laid on his beard,
His arms, for with wine |
he was warlike, he called for;
He shook his brown locks, |
on his white shield he looked,
And raised high the cup |
of gold in his hand. 
21.
„Sæll ek þá þœttumk,
ef ek sjá knætta
Hamði ok Sǫrla
í hǫllu minni,
buri mynda ek þá binda
með boga strengjum,
góð bǫrn Gjúka
festa á gálga.“ 
21.
„Sæl jeg mig syntes,
om se jeg maatte
i hallen her mig
Hamde og Sorle;
bandt da de brødre
med buestrenge,
Gjukes børn gjæve
i galgen fested.“ 
23.
„Happy, methinks, |
were I to behold
Hamther and Sorli |
here in my hall;
The men would I bind |
with strings of bows,
And Gjuki's heirs |
on the gallows hang.“ 
22.
Hitt kvað þá Hróðrglǫð,
stóð of hleðum,
mæfingr mælti
við mǫg þenna:
„Þvíat þat heita
at hlýðigi myni;
megu tveir menn einir
tíu hundruð Gotna
binda eða berja
í borg inni há?“

23.
Styrr varð í ranni,
stukku ǫlskálir,
í blóði bragnar lágu,
komit ór brjósti Gotna. 
22.
Brag blev i borgen,
boller ned styrted,
gjæve i blod laa
fra Goters bryst flydt;
tog op med to det
end ei ti hundred —
dem baste og binde
i borgen høie. 
24.
In the hall was clamor, |
the cups were shattered,
Men stood in blood |
from the breasts of the Goths, 
24.
Hitt kvað þá Hamðir
inn hugumstóri:
„Æstir, Jǫrmunrekr,
okkarrar kvámu
brœðra sammœðra
innan borgar þinnar.
Fœtr sér þú þína,
hǫndum sér þú þínum,
Jǫrmunrekr, orpit
í eld heitan.“ 
Hamde kvad.
23.
„Ønsked vort indstig
Jormonrek her du,
børn af én moder
din borg forinden;
her dine hænder,
her dine fødder,
Jormonrek! ser du
i ild héd slengte.“ 
25.
Then did Hamther speak forth, |
the haughty of heart:
„Thou soughtest, Jormunrek, |
us to see,
Sons of one mother |
seeking thy dwelling;
Thou seest thy hands, |
thy feet thou beholdest,
Jormunrek, flung |
in the fire so hot.“ 
25.
Þá hraut við
inn reginkunngi
baldr í brynju,
sem bjǫrn hryti:
„Grýtið ér á gumna,
alls geirar né bíta,
eggjar né járn,
Jónakrs sonu.“ 
24.
Grumt da brølte
gudbaarne drot,
bold i brynje,
som bjørn brøler:
„Stener de stridsmænd!
da stang ei bider,
jern eller egge
paa Jónakrs sønner.“ 
26.
Then roared the king, |
of the race of the gods,
Bold in his armor, |
as roars a bear:
„Stone ye the men |
that steel will bite not,
Sword nor spear, |
the sons of Jonak.“ 
26.
Hitt kvað þá Hamðir
inn hugumstóri:
„Bǫl vanntu, bróðir,
er þú þann belg leystir;
opt ór þeim belg
bǫll ráð koma.“ 
Sorle kvad.
25.
„Baaded lidt, broder!
den belg du løste,
tidt fra den belgen
bedske raad kom der; 
Sorli spake:
27.
„Ill didst win, brother, |
when the bag thou didst open,
Oft from that bag |
came baleful counsel; 
27.
„Hug hefðir þú, Hamðir,
ef þú hefðir hyggjandi,
mikils er á mann hvern vant
er manvits er.“ 
kampdjerv nok, Hamde!
om kløgt du kun havde;
meget den mangler,
hvem mandvid fattes.“ 
Heart hast thou, Hamther, |
if knowledge thou hadst!
A man without wisdom |
is lacking in much.“ 
28.
„Af væri nú hǫfuð
ef Erpr lifði
bróðir okkarr inn bǫðfrœkni,
er vit á braut vágum,
verr inn víðfrœkni,
hvǫttumk at dísir,
gumi inn gunnhelgi,
gørðumsk at vígi. 
Hamde kvad.
26.
„Af var nu hoved,
om Erp end leved,
broder vor djerve,
vi drebte paa veien;
den helt saa hugprud,
— hidsed mig diser —
den dreng saa daad-djerv
— til drab de mig egged. 
Hamther spake:
28.
„His head were now off |
if Erp were living,
The brother so keen |
whom we killed on our road,
The warrior noble,-- |
'twas the Norns that drove me
The hero to slay |
who in fight should be holy. 
29.
„Ekki hygg ek okkr vera
úlfa dœmi,
at vit mynim sjálfir um sakask,
sem grey norna,
þau er gráðug eru
í auðn um alin. 
27.
Ei vi ulves
art faar følge,
vende os vildt mod os selv,
som norners hunde,
hungerdrevne,
fostred' paa fjeldevidd. 
29.
„In fashion of wolves |
it befits us not
Amongst ourselves to strive,
Like the hounds of the Norns, |
that nourished were
In greed mid wastes so grim. 
30.
Vel hǫfum vit vegit,
stǫndum á val Gotna
ofan eggmóðum
sem ernir á kvisti;
góðs hǫfum tírar fengit,
þótt skylim nú eða í gær deyja,
kveld lifir maðr ekki
eptir kvið norna.“ 
28.
Sterkt har vi stredet,
staar paa Gotelig,
oppe paa egg-trætte
som ørne paa kviste;
navn vi vandt godt os,
dør vi nu eller siden;
natten en ser ei,
der nornens dom faldt“ 
30.
„We have greatly fought, |
o'er the Goths do we stand
By our blades laid low, |
like eagles on branches;
Great our fame though we die |
today or tomorrow;
None outlives the night |
when the Norris have spoken.“ 
31.
Þar fell Sǫrli
at salar gafli,
enn Hamðir hné
at húsbaki. 
29.
Faldt der Sorle
ved salsgavlen;
men Hamde sank
bag huseryg. 
31.
Then Sorli beside |
the gable sank,
And Hamther fell |
at the back of the house. 
Þetta eru kǫlluð Hamðismál in fornu. 
Dette er kaldet de gamle Hamdesord 
This is called the old ballad of Hamther. 
Permanent link
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Go to Wiki Documentation