Bibliotheca Polyglotta

OE36: Fjǫlsvinnsmál

Complete text

41.
„Segðu mér þat, Fjǫlsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilda vita,
hvárt sé manna nǫkkut
þat er knegi á Menglaðar
svásum armi sofa.“

Vindkald kvad.
41.
„Sig du mig, Fjolsvinn!
hvad jeg fritte vil
og vel jeg vide gad:
om svend der er,
som sove faar
i Menglod’s milde favn?“

Svipdag spake:
57.
„Now answer me, Fjolsvith, |
the question I ask,
For now the truth would I know:
Lives there the man |
who in Mengloth's arms
So fair may seek to sleep?“

42.
„Vætr er þat manna
er knegi á Menglaðar
svásum armi sofa,
nema Svipdagr einn,
honum var sú in sólbjarta
brúðr at kván of kveðin.“

Fjolsvinn kvad.
42.
„Ei svend der er,
som sove faar
i Menglod's milde favn:
paa Svipdag nær,
ham sollyst viv
viet var til brud.“

Fjolsvith spake:
58.
„No man there is |
who in Mengloth's arms
So fair may seek to sleep,
Save Svipdag alone, |
for the sun-bright maid
Is destined his bride to be.“

43.
„Hrittu á hurðir,
láttu hlið rúm,
hér máttu Svipdag sjá,
en þó vita far,
ef vilja muni
Menglǫð mitt gaman.“

Vindkald kvad.
43.
„Stød op stengsler,
stor gjør porten,
her maa du Svipdag se;
far dog og frit,
om fange vil
Menglod fryd med mig.“

Svipdag spake:
59.
„Fling back the gates! |
make the gateway wide!
Here mayst thou Svipdag see!
Hence get thee to find |
if gladness soon
Mengloth to me will give.“

44.
„Heyrðu, Menglǫð,
hér er maðr kominn,
gakk þú á gest sjá.
Hundar fagna,
hús hefir upp lokizk,
hygg ek at Svipdagr sé.“

Fjolsvinn kvad.
44.
„Hør du, Menglod!
mand her er kommen,
gak den gjest at se!
hunde ham hilser,
hus har sig aabnet,
tror, det er Svipdag selv!“

Fjolsvith spake:
60.
„Hearken, Mengloth, |
a man is come;
Go thou the guest to see!
The hounds are fawning, |
the house bursts open,--
Svipdag, methinks, is there.“

45.
„Horskir hrafnar
skulu þér á hám gálga
slíta sjónir ór,
ef þú þat lýgr
at hér sé langt kominn
mǫgr til minna sala.

Menglod kvad.
43.
„Raadsnare ravne
skal i reist galge
slide dig synet ud,
lyver du det,
at saa langt hid kom
den svend til salen min.

Mengloth spake:
61.
„On the gallows high |
shall hungry ravens
Soon thine eyes pluck out,
If thou liest in saying |
that here at last
The hero is come to my hall.

46
Hvaðan þú fórt,
hvaðan þú fǫr gørðir,
hvé þik hétu hjú?
At ætt ok nafni
skal ek jartegn vita,
ef ek var þér kván of kveðin.“

46.
Hvorfra fór du,
hvorfra drog du,
hvad hed i hjemmet du?
om æt og navn
jeg jertegn faa,
om jeg viet dig var til brud.“

62.
„Whence camest thou hither? |
how camest thou here?
What name do thy kinsmen call thee?
Thy race and thy name |
as a sign must I know,
That thy bride I am destined to be.“

47.
„Svipdagr ek heiti,
Sólbjartr hét minn faðir,
þaðan rákumk vindar kalda vegu.
Urðar orði
kveðr engi maðr,
þótt þat sé við lǫst lagit.“

Svipdag kvad.
47.
Svipdag jeg heder,
Solbjart min fader,
drev vind mig kolden vei;
Urd's ord kan
ingen magte,
blev end mod vé det vendt.“

Svipdag spake:
63.
„Svipdag am I, |
and Solbjart's son;
Thence came I by wind-cold ways;
With the words of Urth |
shall no man war,
Though unearned her gifts be given.“

48.
„Vel þú nú kominn!
Hefi ek minn vilja beðit,
fylgja skal kveðju koss.
Forkunnar sýn
mun flestan glaða,
hverr er hefir við annan ást.

Menglod kvad.
48.
„Velkommen vær!
vandt jeg min fryd,
komme til hilsen kys;
lengsels møde
mangen mon glede,
har én den anden kjær.

Mengloth spake:
64.
„Welcome thou art, |
for long have I waited;
The welcoming kiss shalt thou win!
For two who love |
is the longed-for meeting
The greatest gladness of all.

49.
Lengi ek sat
ljúfu bergi á,
beið ek þín dœgr ok daga.
Nú þat varð
er ek vætt hefik
at þú ert aptr kominn,
mǫgr, til minna sala.

49.
Lenge jeg sad
paa Lyvjabjerg,
bied dig døgn og dage;
nu vorded saa,
som jeg ventet har,
du kom atter, svend! til min sal.

65.
„Long have I sat |
on Lyfjaberg here,
Awaiting thee day by day;
And now I have |
what I ever hoped,
For here thou art come to my hall.

50.
Þrár hafðar
er ek hefi til þíns gamans
en þú til míns munar.
Nú er þat satt
er vit slíta skulum
ævi ok aldri saman.“

50.
Lengted jeg efter
lykken med dig,
droges og du til mig;
nu er det sandt,
vi sammen skal
leve al livets tid.“

66.
„Alike we yearned; |
I longed for thee,
And thou for my love hast longed;
But now henceforth |
together we know
Our lives to the end we shall live.“

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=3caea2b0-66db-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose Images, etc.

Choose languages

Choose display