Bibliotheca Polyglotta

Ingiríðr dróttning ok með henni lendir menn ok hirð sú er Haraldr konungr hafði haft réðu þat, at hleypiskip var gǫrt ok sent norðr til Þrándheims, at segja fall Haralds konungs ok þat með, at Þrændir skyldu taka til konungs son Haralds konungs, Sigurð er þá var norðr þar ok Sáða-Gyrðr Bárðarson fóstraði, en Ingiríðr dróttning fór þegar austr í Vík. Ingi hét sonr þeira Haralds konungs er var, at fóstri þar í Víkinni með Ámunda Gyrðarsyni Lǫg-Bersasonar. En er þau kómu í víkina var stefnt Borgarþing. Þar var Ingi til konungs tekinn. Þá var hann á annan vetr. Að því ráði hurfu Ámundi ok Þjóstólfr Álason ok margir aðrir stórir hǫfðingjar. En er þau tíðindi kómu norðr til Þrándheims, at Haraldr konungr var af lífi tekinn þá var þar til konungs tekinn Sigurðr sonr Haralds konungs ok hurfu, at því ráði Óttar birtingr ok Pétr Sauða-Úlfsson ok þeir bræðr Guttormr af Reini Ásólfsson ok Óttar balli ok fjǫldi annarrra hǫfðingja. Og snerisk undir þá bræðr nálega allr lýðr ok allra helst fyrir þess sakar, at faðir þeira var kallaðr heilagr ok var þeim svá land svarið, at undir engan mann annan skyldi ganga meðan nǫkkurr þeira lifði sona Haralds konungs. (304)

Dronning Ingerid og med hende lendermændene og den hird, som kong Harald havde havt, blev enige om at ruste en løbeskute ud og sende den nord til Trondhjem for at melde kong Haralds fald, og det tillige, at Trønderne skulde tage til konge kong Haralds søn Sigurd, som da var nord der, og som Saade-Gyrd Baardsøn fostrede. Men dronning Ingerid fór strax øster i Viken; Inge hed hendes og kong Haralds søn, som var til opfostring der i Viken hos Aamunde, søn af Gyrd Lag-Bersesøn. Men da de kom til Viken, blev det stævnet Borgar-ting og der blev Inge taget til konge; da var han paa andet aar. Med i det raad var Aamunde og Tjostolv Aalesøn og mange andre store høvdinger. Men da de tidender kom nord til Trondhjem, at kong Harald var taget af dage, da blev kong Haralds søn Sigurd taget til konge der, og med i det raad gik Ottar Birting, Peter Sauda-Ulvsøn og brødrene Guthorm af Rein Aasolvsøn og Ottar Balle og mange andre høvdinger. Og næsten alt folket gav sig under de to brødre, og aller mest for den sags skyld, at deres fader blev regnet for hellig; og landet blev svoret dem til paa den maade, at man ikke skulde gaa under nogen anden, saalænge nogen levede af kong Haralds sønner. 2. Sigurd Slembe-degn søgte nord forbi Stad, og da han (725,1) kom til Nordmøre, var det alt kommet forud for ham brev og jertegn fra de stormænd, som havde vendt sig til lydighed imod kong Haralds sønner, og han fik der ingen modtagelse eller støtte. Men da han selv havde faa folk, blev de enige om at stævne ind i Trondhjem;

Queen Ingerid and the landed men and bodyguard which King Harald had had, agreed to man a swift cutter and send it north to Trondheim to announce the fall of King Harald and likewise to bid the Tronds take as king King Harald’s son Sigurd who was then in the north and whom Sada-Gyrd Bardson was fostering. But Queen Ingerid went straight east to the Vik; Inge was the name of her son by King Harald and he was being fostered in the Vik by Amund the son of Gyrd Lag-Bersason. And when they came to the Vik, the Borgarthing was called and Inge was taken as king; he was then in his second year. In that counsel there were Amund and Tjostolv Alason and many other great chiefs. And when tidings came north to Trondheim that King Harald had been deprived of his life, King Harald’s son Sigurd was taken as king, and at the Orething there were Ottar Birting, Peter Sauda-Ulfson, Guthorm Asolvson of Rein and his brother Ottar Balli and many other chiefs who supported this resolution. Next all the folk submitted to the two brothers and most of all because their father was reckoned as holy. And the land was sworn to them in this wise, that they should submit to no other so long as any of King Harald’s sons were alive.

II. KAPÍTULI [Frá Sigurði slembidjákn]

thi han havde forud sendt bud ind til sine venner der og til venner af kong Magnus, som havde været blindet.

2. [Of Sigurd Slembidjakn]

Sigurðr slembidjákn sótti norðr um Stað ok þá er hann kom á Norð-Mæri váru allt komin fyrir honum bréf ok jartegnir ráðamanna þeira, er snúisk hǫfðu undir hlýðni við sonu Haralds konungs ok fekk hann þar enga viðurtǫku eða uppreist. En með, því at hann var sjálfr liðfár þá réðu þeir þat, at stefna inn í Þrándheim, því at hann hafði áðr gǫrt orð fyrir sér inn þannug til vina sinna ok til vina Magnúss konungs er blindaðr hafði verit. En er hann kom til Kaupangs reri hann upp í ána Nið ok kómu festum á land í konungsgarði ok urðu þá undan, at leita, því at lýðr allr stóð í móti. Þeir lǫgðu síðan til Hólms ok tóku þar út ór klaustranum Magnús Sigurðarson af nauðgum munkunum. Hann hafði tekit áðr munksvígslu. Sú er fleiri manna sǫgn, at Magnús færi, at sjálfs sín vilja þótt þetta væri gǫrt til bótar um hans mál ok vænti af þessu sér liðsafla ok svá gerðisk ok gafst. Og var þetta þegar eptir jól. Fóru þeir Sigurðr út eptir firðinum. Síðan sótti eptir þeim Bjǫrn Egilsson, Gunnar af Gimsum, Halldór Sigurðarson, Áslákr Hákonarson ok þeir bræðr, Benedikt ok Eiríkr, ok hirð sú er verit hafði fyrr með Magnúsi konungi ok fjǫldi annarrra manna. Þeir fóru með flokkinn suðr fyrir Mæri ok allt fyrir Raumsdalsmynni. Þeir skiptu þar liði sínu ok fór Sigurðr slembidjákn vestr um haf þegar um vetrinn en Magnús fór til Upplanda ok vænti sér þar mikils liðs sem hann fékk. Var hann þar um vetrinn ok um sumarit allt á Upplǫndum ok hafði þá mikit lið. En Ingi konungr fór með liði (305) sínu ok hittust þeir þar sem heitir í Mynni. Varð þar mikil orrosta ok hafði Magnús konungr meira lið. Svá er sagt, at Þjóstólfr Álason hafði Inga konung í kiltingu sér meðan orrosta var ok gekk undir merki ok kom Þjóstólfr í mikla nauð af erfiði ok atsókn ok er þat mál manna, at þá hafi Ingi fengit vanheilindi þat er hann hafði allan aldr síðan ok knýtti hrygginn en annarr fóturinn var skemmri en annarr ok svá afllítill, at hann var illa gengr meðan hann lifði. Þá sneri mannfallinu á hendr Magnúss konungs mǫnnum ok féllu þessir í ǫndurðri fylking: Halldór Sigurðarson ok Bjǫrn Egilsson, Gunnar af Gimsum ok mikill hluti liðs Magnúss áðr hann vildi flýja eða undan ríða.

Men da han kom til Kaupangen, roede han op i aaen Nid og fæstede sine landtaug ved kongsgaarden, men maatte dog søge unda, fordi alt folket stod imod. De lagde siden til Holm og tog der Magnus Sigurdsøn ud af klosteret imod munkenes vilje; han havde forud taget munkevigsel. Det er flere mænds sagn, at Magnus fór godvillig, om end det modsatte blev sagt for at forbedre hans sag; Sigurd ventede sig deraf støtte, og det fik han ogsaa. Og dette hændte strax efter jul. Sigurd og hans mænd fór ud efter fjorden. Siden søgte efter dem Bjørn Egilsøn, Gunnar af Gimsar, Haldor Sigurdsøn, Aslak Haakonsøn og brødrene Benedikt og Eirik og den hird, som forud havde været hos kong Magnus, og en mængde andre mænd. De fór med flokken syd forbi Møre og helt til Raumsdalsmundingen. Der skiftede de sin hær, og Sigurd Slembe-degn fór strax om vinteren vester over havet, men Magnus fór til Oplandene og ventede sig mange folk, som han ogsaa fik; han var om vinteren og hele sommeren der paa Oplandene og havde da en stor hær. Men kong Inge fór med sin hær imod, og de mødtes der, som heder Mynne. Der kom det til et stort slag, og kong Magnus havde størst hær. Saa er sagt, at Tjostolv Aalesøn bar kong Inge i sin kjortelflig, medens slaget stod paa og han gik under merket; Tjostolv kom i stor nød og fare under kampen. Og det er folks tale, at da har kong Inge faaet den vanhelse, som han havde hele sin levetid siden, at ryggen knyttede sig og den ene fod var kortere end den anden og var saa svag af kræfter, at han gik daarlig, saa længe han levede. Da vendte mandefaldet sig imod kong (726,1) Magnus’s mænd, og forrest i fylkingen faldt disse: Haldor Sigurdsøn, Bjørn Egilsøn og Gunnar af Gimsar og en stor del af Magnus’s mænd, inden han vilde fly eller ride unda. Saa siger Kolle: Du vandt et odde-uveir
øster ved Mynne, men siden
du under hjelmen har samlet
med sverde til ravnene føde. Og fremdeles dette:

Sigurd Slembi-deacon went north past Stad; and when he came to North Möre, letters and tokens had already come from the great men who had turned their loyalty to King Harald’s sons, and there he got no welcome or help. But as he had few men himself, they agreed to go to Trondheim, for he had already sent word there to his own friends and to the friends of King Magnus who had been blinded. And when he came to Kaupang, he rowed up the river Nid and fastened his landing ropes near the king’s residence, but he had, however, to turn away, for all the folk withstood him. They then came to Holm and took Magnus Sigurdson out of the mon(663)astery against the monk’s will, for he had already become a monk. It is the saying of several men that Magnus went willingly, though the opposite was said in order to better his case; Sigurd expected help by that and he got it also. And this happened immediately after Yule. Sigurd and his men went out along the fjord. They were followed by Bjorn Egilson, Gunnar of Gimsar, Haldor Sigurdson, Aslak Haconson, the brothers Benedict and Eric, and the bodyguard which had formerly been with King Magnus, together with a crowd of other men. With this troop they went south past Möre right to the mouth of Raumsdale, where they divided their army; Sigurd Slembideacon went straightway in the winter west across the sea, but Magnus went to the Uplands and expected many men, whom he also got. In the winter and throughout the summer he was in the Uplands and he then had a great army. But King Inge went with his army against them and they met at a place called Mynni. There was a great battle and King Magnus had the bigger army. It is said that Tjostolv Alason carried King Inge in his kirtle whilst the battle was on and he went under the standard. Tjostolv fell into great need and peril during the battle, and it is the tale of men that King Inge then got the ill-health which he afterwards had all his life; his back became crooked and one leg was shorter than the other, and it was so weak that he walked badly as long as he lived. The fall of men turned against King Magnus’ men, and foremost in the lines fell these men: Haldor Sigurdson, Björn Egilson, and Gunnar of Gimsar; and a great number of Magnus’ men fell ere he and his men would flee or ride away.

Svá segir Kolli.

Før end ringmilde fyrste
flygte vilde, laa falden
hele hirden paa volden
[herlige konge i himlen].

Thus sayeth Kolli the Wise:

211. Unnuð austr fyr Mynni
oddhríð en brá síðan,
hilmir, fékkstu und hjálmi
hrafns verðar, lið sverðum.

Magnus flyede øster til Gautland og derfra til Danmark.

Thou didst win a spear storm
In the east: at Mynni,
Thou hast gathered under thy helm,
With thy sword, food for ravens.
With weapons thou warded
Thy land, young king,
And shields struck together.
Thou denied thyself rest.

Og enn þetta:

I den tid var Karl jarl Sonesøn i Gautland;

And also this:

212. Fyrr lá hans en harri
hringmildr fara vildi
verðung ǫll á velli,
vígfimr konungr himni.

han var mægtig og ærgjerrig.

Ere the ring-giving prince
Would Ree, there lay fallen
On the field the whole bodyguard,
O heavenly generous king.
Thou, fighter of the Tronds,
Split the shields asunder,
And greater honour came to thee
Than Magnus earned.

Magnús flýði þatan austr á Gautland ok þatan til Dan(306)merkr. Í þenna tíma var Karl jarl Sónason í Gautlandi. Hann var ríkr ok ágjarn. Magnús blindi ok hans menn sǫgðu svo, hvar sem þeir kómu fyrir hǫfðingja, at Nóregr mundi liggja laus fyrir ef nǫkkurir stórir hǫfðingjar vildu til sœkja er engi var konungr yfir landinu ok lendra manna forráð var þar yfir ríkinu. En þeir lendir menn, er fyrst váru til forráða teknir, þá var nú hver ósáttr við annan fyrir ǫfundar sakir. En með, því at Karl jarl var ágjarn til ríkis ok áhlýðinn um fyrirtǫlr þá safnar hann liði ok ríðr austan í Víkina ok gekk mart fólk undir hann fyrir hræðslu sakir. En er þetta spyrja þeir Þjóstólfr Álason ok Ámundi þá fóru þeir í móti með því liði er til fékkst ok hǫfðu með sér Inga konung. Þeir hittu Karl jarl ok her Gauta austr á Krókaskógi ok áttu þar aðra orrostu ok fekk Ingi konungr sigr. Þar féll Munán Ǫgmundarson móðurbróðir Karls jarls. Ǫgmundr faðir Munáns var sonr Orms jarls Eilífssonar ok Sigríðar dóttr Finns jarls Árnasonar. Ástríðr Ǫgmundardóttir var móðir Karls jarls. Mart féll á Krókaskógi en jarl flýði austr af skóginum. Ingi konungr rak þá allt austr ór ríki sínu ok varð þeira fǫr in herfilegsta.

Magnus Blinde og hans mænd sagde saa, naar de kom for høvdinger, at Norge vilde være let at tage, om nogle store høvdinger vilde søge did, da det ingen konge var over landet og lendermændene havde styrelsen der i riget, men de lendermænd, som først var tagne til at styre, de var nu uenige, hver med de andre, for avinds skyld. Men da Karl jarl var magtlysten og lyttede til overtalelser, samlede han folk og red (727,1) østenfra til Viken, og af rædsel gik mange folk under ham. Men da Tjostolv Aalesøn og Aamunde spurgte det, fór de imod ham med de mænd, som de fik samlet, og havde kong Inge med sig. De mødte Karl jarl og Gauternes hær øster paa Krokaskogen og holdt der et andet slag, og kong Inge fik seier. Der faldt Munaan Ågmundsøn, Karl jarls morbroder; Ågmund, Munaans fader, var søn af Orm jarl Eilivsøn og af Sigrid, datter af Finn jarl Arnesøn; Astrid Ågmundsdatter var Karl jarls moder. Mange faldt paa Krokaskogen, men jarlen flyede øster fra skogen. Kong Inge drev dem øster helt ud af sit rige, og deres færd blev meget ringeagtet. Saa siger Kolle: Lyse vil jeg, at ravnen
luded’ over Gauters saar.
Ørnen sig fyldte med føde,
farvet i blod blev sverde.
De, som med hærmændene
har vakt strid, fik straffen
(nu din magt er prøvet)
nylig paa Krokaskogen. 3. Magnus Blinde søgte da til Danmark til Eirik Eimune, og han fik der god modtagelse.

Magnus fled east to Gautland and from there to Denmark. At that time Jarl Karl Sonason was in Gautland; he was mighty and ambitious. Magnus the Blind and his men said when they came before him that Norway would be easy to take if some great chief (664) would go there when there was no king over the land and the landed men had the rule of the realm. They said also that the landed men who had first begun to rule were now disagreeing one with the other because of envy. And as Karl the Jarl was eager for power and listened to such talk thereon, he gathered his folk and rode from the east to the Vik, and through fear many people submitted to him. But when Tjostolv Alason and Amund heard that, they went against him with the men they could gather, and they took King Inge with them. They met Karl the Jarl and the Gautish army east of Krokaskog and there they held a battle; King Inge got the victory. There fell Munan Agmundson, Karl the Jarl’s mother’s brother. Agmund, Munan’s father, was a son of Jarl arm and Sigrid, daughter of Jarl Finn Arneson; Astrid, Agmund’s daughter, was Karl the Jarl’s mother. Many others of the Gauts fell at Krokaskog, and the jarl fled east through the woods. King Inge drove them east right out of his kingdom, and their journey was a disgrace to them.

Svá segir Kolli:

Han bød Eirik at følge ham til Norge, hvis Eirik vilde lægge landet under sig og fare med Danernes hær til Norge, og han siger, at hvis han kommer med hærstyrke, tør ingen mand i Norge skyde et spyd imod ham.

Thus quoth Kolli:

213. Lýsa mun ek hve ljósa,
laut hrafn í ben Gauta,
ǫrn fylldit sik sjaldan,
sárísa rauð vísi. (307)
Goldið varð, þeim er gerðu,
glaumherðǫndum sverða,
raun er, at ríki þínu,
róg, á Krókaskógi.

Men kongen lyttede til hans ord og bød leding ud;

I will tell, that the raven
Bent over the Gauts’ wounds.
The eagle filled himself with food;
The sword was dyed in blood.
They who with the warriors
Had roused strife, were newly
Beaten at Krokaskog;
Now thy might is proven.

III. KAPÍTULI [Ferð Eiríks konungs í Nóreg]

han fór med sex hundrede skibe nord til Norge, og Magnus Blinde og hans mænd var med danekongen i denne færd.

3. [King Eirik’s Expedition to Norway]

Magnús blindi sótti þá til Danmerkr á fund Eiríks eimuna ok fekk hann þar góðar viðtekjr. Bauð hann Eiríki, at fylgja honum í Nóreg ef Eiríkr vildi leggja undir sik landit ok fara með Danaher í Nóreg ok segir, ef hann kemr með styrk hers, at engi maðr í Nóregi mun þora, at skjóta spjóti í móti honum. En konungr skipaðisk við ok bauð út leiðangri. Hann fór með sex hundruð skipa norðr í Nóreg ok var Magnús blindi ok hans menn í þessi ferð með Danakonungi. En er þeir kómu í Víkina þá fóru þeir til hófs nokkurs með spekt ok friði austan fjarðar. En er þeir kómu liðinu til Túnsbergs var þar fyrir safnaðr mikill lendra manna Inga konungs. Vatn-Ormr Dagsson bróðir Grégóríusar réð mest fyrir þeim. Þá máttu Danir eigi á land komask ok eigi vatn sér taka. Var mart manna drepið af þeim. Þá lǫgðu þeir inn eptir firði til Óslóar ok var þar fyrir Þjóstólfr Álason. Svá er sagt, at þeir vildu láta bera skrín Hallvarðs ins helga ór býnum um aptaninn ok gengu svá margir undir sem við máttu komask ok fengu þeir eigi lengra borið en utar á kirkjugólfið. En um morguninn er þeir sá, at herinn fór útan, at Hǫfuðey þá báru fjórir menn skrínið upp ór býnum en Þjóstólfr ok allt býjarfólkit fylgði skríninu. (308)

Men da de kom til Viken, da fór de nogenlunde med maadehold og fred østenfor fjorden; men da de kom med sin hær til Tunsberg, var der en stor samling af kong Inges lendermænd tilstede. Vatnorm Dagsøn, broder til Gregorius, havde mest at sige blandt dem. Der fik Danerne ikke komme i land og ikke hente sig vand, og mange af deres mænd blev dræbte. Da styrede de ind efter fjorden til Oslo, og der var Tjostolv Aalesøn tilstede. Saa er sagt, at de vilde lade Halvard den helliges skrin bære ud af byen om aftenen, og det gik saa mange under det, som kunde komme til; men de fik ikke baaret det længere end lidt ud paa kirkegulvet. Men om mor(728,1)genen, da de saa, at hæren fór indover ved Hovedøen, da bar fire mænd skrinet op fra byen; men Tjostolv og alt byfolket fulgte skrinet. 4. Kong Eirik og hans mænd søgte op i byen, men nogle løb efter Tjostolv og hans mænd. Tjostolv skjød en pil efter den mand, som hed Aaskel (han var kong Eiriks stavnbo), og traf ham i halsen, saa at odden stak ud gjennem nakken;

Magnus the Blind then went to Denmark to Eric Eimune and he was well greeted. He bade Eric follow him to Norway if Eric wished to subdue the land and go with the Danish army to Norway; he said that if he went with his army no man in Norway would dare shoot a spear at him. The king listened to his words and called a levy out. He went with two hundred (two hundred and forty) ships north to Norway, and Magnus the Blind and his men were with the Danish king on that journey. When they came to the Vik they went rather quietly and peacefully in the east of the fjord; but when they came . with their army to Tunsberg, there was a great gathering of King Inge’s landed men. Vatn-Orm Dagson, brother of Gregory, had the most say amongst them. There the Danes could not come to land nor could they get water, and many of their men were slain. They sailed in along the fjord to Oslo, and Tjostolv Alason was there. So it is said that some people would have St Halvard’s shrine borne out of the town in the evening when the fleet was first observed, and as many went to carry it as could grip under it; but it was so heavy (665) that they could only move it a little way forward on the church floor. And in the morning they saw that the army was coming in by the Hovedoy and then four men bore the shrine up from the town; Tjostolv and all the townsfolk followed the shrine. It was carried to Fors in Raumarik and remained there for three months.

IV. KAPÍTULI [Bær brenndr í Ósló]

Tjostolv tyktes ikke at have skudt et bedre skud, thi det var intet bart paa ham uden der.

4. [The Town of Oslo Burnt]

Eiríkr konungr ok hans menn sóttu upp í býinn en sumir runnu eptir þeim Þjóstólfi. Þjóstólfr skaut broddi, at þeim manni er Áskell hét, hann var stafnbúi Eiríks konungs, ok laust undir kverkina svá, at yddi út hnakkann ok þóttisk Þjóstólfr eigi hafa skotið betra skot, því at ekki var bert á honum nema þat eitt. Skrín ins helga Hallvarðs var flutt upp á Raumaríki ok var þar þrjá mánuði. Þjóstólfr fór um Raumaríki ok safnaði hann liði um nóttina ok kom ofan til býjarins um morguninn. Eiríkr konungr lét leggja eld í Hallvarðskirkju ok víða um býinn ok brenndi allt upp með hringum. Því næst kom Þjóstólfr ofan með lið mikit en Eiríkr konungr lagði í brot skipaliði sínu ok máttu þeir hvergi á land koma fyrir norðan fjǫrðinn fyrir safnaði lendra manna en hvar sem þeir leituðu til landgǫngu þá lágu eptir fimm eða sex eða fleiri. Ingi konungr lá í Hornborusundum með liði miklu. En er Eiríkr konungr spurði þat þá snýst hann aptr suðr til Danmerkr. Ingi konungr fór eptir þeim ok henti af þeim allt þat er þeir máttu. Og er þat mál manna, at eigi hafi verri ferð farin verit í annarrs konungs veldi með miklu liði ok líkaði Eiríki konungi illa við Magnús ok hans menn ok þóttu þeir hafa mjǫk spottað sik er hann hafði komit í þessa ferð, lést ekki síðan skyldu vera þeira vinr slíkr sem áðr. (309)

Den hellige Halvards skrin blev flyttet op paa Raumarike og var der i tre maaneder. Tjostolv fór over Raumarike og samlede folk om natten, og han kom ned til byen om morgenen. Kong Eirik lod sætte ild paa Halvardskirken og mange steder i byen, og alt brandt op rundt om. Dernæst kom Tjostolv ned med en stor hær, men kong Eirik lagde bort med sin skibshær, og de kunde da ikke komme i land nogensteds paa nordsiden [d. e. vestsiden] af fjorden for lendermændenes samling; men hvor de end søgte at gjøre landgang, saa laa det fem eller sex mænd eller flere efter. Kong Inge laa i Hornboresundene med en stor hær. Men da kong Eirik spurgte dette, da vendte han om syd til Danmark. Kong Inge fór efter dem og vandt fra dem det, de kunde, og er det mænds tale, at ikke har nogen faret en værre færd med en stor hær i en anden konges rige, og var kong Eirik ilde tilfreds med Magnus og hans mænd og syntes, at stor spot havde de gjort ham, de som havde lokket ham til denne færd, og sagde, at han ikke derefter skulde være dem saa god en ven som før. 5.

King Eric and his men went against the town and some went after Tjostolv and his men. Tjostolv threw a spear after a man called Askel – he was King Eric’s stem man – and hit him in the neck so that the spear point stuck out of the nape. Tjostolv thought he had never made a better shot, for the man had nothing bare except where he was hit. Tiostolv went round about in Raumarik and gathered men in the night, and came down to the town in the morning. King Eric set fire to St Halvard’s Church and to many other places in the town, and everything around was burnt. Then Tjostolv came down with a great army, but King Eric put off with his fleet and they could not then come to land anywhere on the northern side of the fjord because of the landed men’s gathering, and wherever they sought to make a landing they left five or six or more behind. King Inge and his foster-father Amund Gyrdson were in Hornborasundr with a great host, where they fought King Eric and slew many of his men. And King Eric then fled and turned south to Denmark. King Inge followed them, and his men won from them what they could; it is the tale of men that no king ever made a worse journey with a great host into another king’s realm; King Eric was ill pleased with it and thought that Magnus and his men had made a fool of him by bringing him on this journey; he said that thereafter he would not be so good a friend to them as before.

V. KAPÍTULI [Frá Sigurði slembidjákn]

Sigurd Slembe-degn kom den sommer vestenfra over havet til Norge.

5. [Of Sigurd Slembidjakn]

Sigurðr slembidjákn kom þat sumar vestan um haf til Nóregs. En er hann spurði ófarar Magnúss frænda síns þóttisk hann vita, at þá mundi hann eiga lítið traust í Nóregi. Sigldi hann þá allt útleiði suðr með landi ok kom fram í Danmǫrk. Hann hélt í Eyrarsund. En suðr fyrir Erri hitti hann Vindasnekkjr nǫkkurar ok lagði til bardaga við þá ok fekk sigr, hrauð þar átta snekkjr ok drap þar mart manna en hengdi suma.

Men da han spurgte sin frænde Magnus’s ufærd, tyktes han at vide, at han nu vilde faa liden støtte i Norge, og seilede han da udenskjærs syd langs landet og kom frem i Danmark; han styrede til Øresund. Men syd udenfor Erre mødte han nogle Vender-snekker, lagde til kamp med dem og fik seier; han ryddede der otte snekker og dræbte mange mænd, men hængte somme. Han holdt ogsaa ved Møn (729,1) en strid med Vender og fik seier; der paa styrede han nordover og lagde op i Elven i det østre elveløb og vandt der tre skibe fra Tore Hvinantorde og Olav, Harald Kesjas søn, sin søstersøn;

[...]¹ Sigurd Slembi-deacon came that summer from the west to Norway,

1. The beginning of chapter 5 in Monsen's translation begins thus: Now we shall tell about Harald’s sons and Sigurd Slembi, according to what has been related by the wise and gifted man, Eric Oddson; and the narratives have come from Hacon Magi, the landed man, who told these tidings when they were first written down. Both he and his sons took part in all this fighting and strife, and could also tell of other fighting expeditions.

and heard about his kinsman Magnus’ ill-luck, and then he thought that no welcome would await him in Norway. He then sailed by the outer lode and came south to Denmark, and stopped in the Sound. There by Skanör he met some Vendland (666) ships and went to battle with them and had the victory. He cleared seven ships and killed many men; but some were hanged. [...]²

Hann átti ok orrostu við Mǫn við Vindr ok hafði sigr. Þá hélt hann sunnan ok lagði upp í Elfi í eystri kvísl ok vann þar þrjú skip af liði þeira Þóris hvínantorða ok Óláfs sonar Haralds kesju systursonar síns. Móðir Óláfs var Ragnhildr dóttir Magnúss konungs berfœtts. Hann elti Óláf á land.

Olavs moder var Ragnhild, datter af kong Magnus Barfot; han drev Olav paa land. Tore var i Konungahella og havde der en hærstyrke. Sigurd styrede did, og de skjød paa hverandre, og det faldt mænd for begge, og mange blev saarede.

He had also a fight off the island of Möen with men from Vendland and won the victory.

2. Additional text in Monsen here.

Afterwards he went from the south and came to the Göta River by the eastern arm, where he captured three ships owned by Tore Hvinantorda and Olav, the son of Harald Kesja. Olav was Sigurd’s sister’s son, for Ragnhild, Olav’s mother, was daughter of King Magnus Barefoot. Sigurd chased Olav up into the land districts. [...] ³

Þórir var í Konungahellu ok hafði safnað fyrir. Sigurðr hélt þannug ok skutust þeir á ok féllu menn af hvárumtveggjum ok mart varð sárt. Þeir Sigurðr fengu eigi uppgǫngurnar. Þar féll Úlfhéðinn Sǫxólfsson, norðlenskr maðr, stafnbúi Sigurðar. Sigurðr lagði í brot ok hélt norðr í Víkina ok rændi víða. Hann lá í Portyrju á Lungarðssíðu ok sætti þar skipum er fóru í Víkina eða ór ok rændi. Túnsbergsmenn gerðu lið, at honum ok kómu á óvart svá, at þeir Sigurðr váru á landi ok skiptu fengi sínu. Kom sumt lið ofan, at þeim en þeir lǫgðu skipum um þvera hǫfnina fyrir útan þá. Sigurðr hljóp á skip sitt ok reri út, at þeim en skip Vatn-Orms var þar næst ok lét hann síga á hǫmlu. En Sigurðr reri út hjá þeim ok komst undan einu skipi en mart féll af liði hans.

Sigurd og hans mænd fik ikke komme iland; der faldt Ulvheden Saxolvsøn, en Nordlænding, Sigurds stavnbo. Sigurd lagde bort og styrede nord [vest] i Viken og rante vide. Han laa i Portyrja paa Lungardsiden og lurede efter skibe, som fór til eller fra Viken, og rante dem. Tunsbergsmændene sendte en hær imod dem og kom uventet over dem, medens Sigurd og hans mænd var paa land og skiftede sit hærfang. Nogle af hæren kom fra land over dem, men nogle lagde skibe tvers over havnen udenfor dem. Sigurd løb paa sit skib og roede ud imod dem, men Vatnorms skib var nærmest, og han lod det sige agterover. Men Sigurd roede ud forbi dem og kom unda med ét skib, men mange af hans mænd faldt. Derfor blev dette digtet: Vatnorm verged’ sig ikke
vel i Portyrja.

Tjostolv was then in Konungahella with many men in order to ward the land,

3. Add. text in Monsen here.

and Sigurd came there with his ships. They shot at each other but he could not get ashore. Some men fell on each side and many (667) were wounded. There fell Ulfhedin Saxolfson, Sigurd’s stem man. He was an Icelander from the Northland. Sigurd soon afterwards proceeded northwards to the Vik and harried far and wide. And when he lay in a haven called Portyria by Lungard side and stopped and robbed the ships coming from, and going to, the Vik, then the Tunsberg men came with an army against him and attacked him unexpectedly when he and his men were ashore dividing their booty. Some came down from the land districts and others laid their ships across the haven outside of Sigurd’s ships. Many of Sigurd’s men fell there; amongst them Fider Geit and Askel Smithson, but Sigurd leaped to his ship and rowed towards the vessels lying outside. Vatn-Orm’s ship was nearest to him, but Vatn-Orm had no wish to fight, so made off; and Sigurd rowed past him and got away with one ship, but he lost many of his men.

Því var þetta ort: (310)

This was said about Vatn-Orm:

214. Varðat vel við styrju
Vatn-Ormr í Portyrju.

Sigurd Slembe-degn seilede siden syd til Danmark, og det druknede en mand af hans skib, som hed Kolbein Torljotsøn fra Batalder;

Vatn-Orm did not ward
Well the land at Portyria.

VI. KAPÍTULI [Dráp Benteins]

han var i efterbaaden, som var bundet til skibet, og de seilede sterkt.

6. [The Murder of Beintein]

Sigurðr slembidjákn sigldi síðan suðr til Danmerkr ok týndisk maðr af skipi hans sá er hét Kolbeinn Þorljótsson ór Bataldri. Hann var á eptirbáti er bundinn var við skipið en þeir sigldu mikinn. Sigurðr braut skipið er þeir kómu suðr ok var hann um vetrinn í Álaborg.

Sigurd led skibbrud, da de kom syd, og han var om vinteren i Aalborg. Men sommeren efter fór han og Magnus nordefter med syv skibe, og de kom uventet om natten til Lister og lagde til land med sine skibe. Der fandt de Bentein Kolbeinsøn, kong Inges hirdmand, en meget kjæk mand. Sigurd og hans mænd gik op der først paa natten og kom uventet over dem og omringede huset og vilde sætte ild paa gaarden;

Sigurd Slembi-deacon then sailed south to Denmark and a man called Kolbein Torljotson of Bataldr in Hadeland was drowned from his ship; Kolbein was in a small boat which was towed by the ship and they were sailing very fast. Sigurd wrecked his ship when they came south and he was during the winter at Alborg.

En um sumarit eptir þá fóru þeir Magnús sunnan sjau skipum ok kómu á Lista á óvart um nótt ok lǫgðu skipum sínum, at landi. Þar var fyrir Benteinn Kolbeinsson hirðmaðr Inga konungs ok inn hraustasti maðr. Þeir Sigurðr gengu þar upp í elding nætr ok kómu á óvart ok tóku hús á þeim ok vildu leggja eld í býinn en Benteinn komst út í búr nokkuð með herklæðum ok vel búinn at vápnum ok stóð fyrir innan dyrin við brugðið sverð ok hafði skjǫld fyrir sér ok hjálm á hǫfði, var þá búinn til varnar. Dyrnar váru heldr lágar.

men Bentein kom sig ud i et bur (730,1) med hærklæder og vel rustet med vaaben; han stod indenfor døren med draget sverd og havde skjold foran sig og hjelm paa hovedet, han var da rede til at verge sig; døren var temmelig lav. Sigurd spurgte, hvorfor de ikke gik ind. De svarede, at ikke én havde nogen lyst dertil. Men mens de talte mest om dette, løb Sigurd ind i huset forbi ham. Bentein huggede efter ham og traf ham ikke; siden vendte Sigurd sig imod ham, og de skiftede hugg med hinanden, inden Sigurd dræbte ham og bar hans hoved ud i sin haand.

But the summer after, he and Magnus went north with seven ships, and one day they came at night to Lister where they came to land with their ships. There they found Bentein Kolbeinson, of King Inge’s bodyguard, a very bold man. Sigurd and his men ran ashore during the night and came upon them suddenly; they surrounded the house where Bentein was staying with his followers, and wished to set fire to the garth. But Bentein managed to get into a storehouse with his armour and he was well armed with weapons. He stood inside the door with his sword drawn; he had a shield before him and a helm on his head, and he was ready to protect himself; the door was rather low.

Sigurðr spurði hví þeir gengju eigi inn. Þeir svǫruðu, at engi var einn fús til. En þá er þeir ræddu þetta tíðask hljóp Sigurðr inn í húsið um hann. Benteinn hjó eptir honum ok missti. Síðan snerisk Sigurðr, at honum ok skiptust þeir fám hǫggum við áðr Sigurðr drap hann ok bar hǫfuð hans út í hendi sér. Tóku þeir fé allt þat er var í býnum, fóru síðan til skipa sinna.

De tog alt det gods, som var paa gaarden, og fór siden til sine skibe. Men da kong Inge og hans venner spurgte Benteins drab, og tillige Kolbeinsønnerne Sigurd og Gyrd, Benteins brødre, da sendte kongen folk ud imod Sigurd og for selv, og tog skibet fra Haakon Pungelta Paalsøn, dattersøn af Aslak Erlingsøn paa Sole og søskendebarn af Haakon Mage; Inge drev Haakon op paa land og tog al deres fragt. Ind i fjorden undkom Sigurd Stork, søn af Eindride i Gautdal, og Eirik Høl, hans broder, og Andres Kjeldeskit søn af Grim fra Vist. Men Sigurd og Magnus og Torleiv Skjappa seilede med fem skibe udenskjærs nord til Haalogaland. Magnus var om vinteren i Bjarkø hos Vidkunn Jonsøn. Men Sigurd huggede stavnene af sit skib, huggede hul i det og sænkede det ned i det indre af Ægesfjorden;

Sigurd asked why they did not go in against Bentein – it would be a brave man’s work. [...]⁴ He rushed into the house, as quick as a stick which is thrown in a game, and past Bentein. Bentein struck at him, but missed him. Sigurd at once turned against Bentein, and after they had exchanged a few blows, Sigurd gave him his bane and came out carrying Bentein’s head in his hands. [...]⁵ They took all the goods which were in the garth andthen went back to their ships.

En er Ingi konungr ok hans vinir spyrja dráp Benteins ok þeir Kolbeinssynir, Sigurðr ok Gyrðr, bræðr Benteins, þá gerði konungr lið, at þeim Sigurði ok fór sjálfr ok tók skip undan Hákoni pungeltu Páls(311)syni ok dóttursyni Ásláks Erlingssonar af Sóla, systrungi Hákonar maga. Ingi elti Hákon á land upp ok tók hvert fat þeira. Þeir flýðu í Fjǫrðu inn undan Sigurðr storkr, sonr Eindriða í Gautdali, ok Eiríkr hæll bróðir hans ok Andrés kelduskítr, sonr Gríms ór Visti, en Sigurðr ok Magnús ok Þorleifr skjappa sigldu norðr it ytra fimm skipum á Hálogaland. Var Magnús um vetrinn í Bjarkey með Víðkunni Jónssyni.

men om vinteren sad Sigurd i Tjaldasund paa Hinn, der som heder Gljuvrafjord. I det indre af fjorden er det en hule i ber(731,1)get; der sad Sigurd om vinteren med mere end 20 mænd, og de satte noget for hulens dør, saa at man ikke kunde se hulen fra fjæren. Disse skaffede kost til Sigurd om vinteren: Torleiv Skjappa og Einar, søn af Ågmund af Sand og af Gudrun, datter af Einar Aresøn af Reykholar. Det er sagt, at den vinter lod Sigurd Finnerne gjøre sig to skuter inde i fjordene, og de var bundne med sener og ikke en spiger i dem, men vidjer for knær, og tolv mænd roede paa hver side.

But when King Inge and his men and Sigurd and Gyrd, the brothers of Bentein, heard of the killing of Bentein, the king sent men out against Sigurd and he himself went and took a ship from Hacon Pungelta, the son of Paul and the daughter of Aslak Erlingson of Sola, and the cousin of Hacon Magi.

4. Additional text in Monsen's translation: see text C here. 5. Additional text in Monsen's translation: see Text D here.

Inge drove Hacon up into the land and took all his belongings. Into the fjord there fled Sigurd Stork, the son of Eindridi of Gautdale, Eric Hæl, his brother, and Andreas Kelduskiter the son of Grim of Vist. But Sigurd Slembi and Magnus and Torleiv Skjappa sailed north with three ships in the outer lode to Halogaland. During the winter Magnus was in Bjarköy with Vidkunn Johnson.

En Sigurðr hjó stafna af skipi sínu ok hjó á raufar ok sǫkkti niðr í Ægisfirði innanverðum en Sigurðr sat um vetrinn í Tjaldasundum í inn þar sem heitir Gljúfrafjǫrðr. Í innanverðum firðinum er hellir í bjarginu. Þar sátu þeir Sigurðr um vetrinn meir en tuttugu menn ok settu fyrir hellisdyrnar svá, at eigi mátti sjá dyrnar ór fjǫru. Þeir fengu Sigurði vistir um vetrinn Þorleifr skjappa ok Einar sonr Ǫgmundar af Sandi ok Guðrúnar Einarsdóttr Arasonar af Reykjahólum.

Sigurd var hos Finnerne, mens de byggede skuterne, og Finnerne havde der øl og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette: Godt var det i gammen,
der glade vi drak
og gramens glade søn
gik imellem bænkene.
Det skorted’ ei der gammen
ved gammensdrikken;
den ene der den anden
som andensteds glæded’. De skuter var saa raske, at intet skib tog dem paa vandet. Saa som det er kvædet: Faa kan følge
furubaad haaløigsk;
under seilet svæver
senebundne skib.

Sigurd cut the stems in his ship and made holes in her and sank her inside the Egisfjord. In the winter he stayed at Tjaldasund in Kinn, in a fjord called Gljufrafjord. Within the fjord there is a hole in the fell and there Sigurd sat during the winter with more than twenty men; they hung a grey cloth in front of the hole so that it could not be seen from the shore. During the winter Sigurd was kept in supplies by Torleiv Skjappa and Einar, son of Agmund of Sand and Gudrun the daughter of Einar Arason of Reykholar.

Þann vetr er sagt, at Sigurðr léti Finna gera sér skútr tvær inn í fjǫrðum ok váru sini bundnar ok engi saumr í en viðjar fyrir kné ok reru tólf menn á borð hvárrri. Sigurðr var með Finnum þá er þeir gerðu skúturnar ok hǫfðu Finnar þar mungát ok gerðu honum þar veizlu.

Men om vaaren fór Sigurd og Magnus sydover med de to skuter, som Finnerne havde gjort. Men da de kom til Vaagar, dræbte de der Svein prest og hans to sønner.

It is said that this winter Sigurd got the Finns to make him two cutters within thefjord, and they were bound with sinews and there was not a nail in them; they had withies for knees, and twelve men could row on either side. Sigurd was with the Finns whilst they (669) were building the cutters, and there the Finns had ale and they made a feast for him.

Síðan kvað Sigurðr þetta: (312)

Sigurd then quoth this:

215. Gott var í gamma,
er vér glaðir drukkum
og glaðr grams son
gekk meðal bekkja.
Vara þar gamans vant
að gamansdrykkju.
Þegn gladdi þegn
þar lands sem hvar.

Sigurd styrede da syd til Vikar, og der tog de Viljalm Skinnare, — han var kong Sigurds lendermand — og Toralde Kjeft og dræbte dem begge.

Good it was in the game
Where gladly we drank,
And the bold man’s glad son
Went between the benches.
Fun was not lacking
At that joyous drinking;
Each made the other
Happy as elsewhere.

Skútr þær váru svá skjótar, at ekki skip tók þær á vatni svá sem kveðið er:

Derefter fór Sigurd syd langs landet og mødte syd ved Byrda Styrkaar Glæserova, da han fór nordover fra Kaupangen, og dræbte ham.

The cutters were so fast that no ship could overtake them anywhere on the water. Even so it was said:

216. Fátt eitt fylgir
furu háleyskri.
Svipar með segli
sinbundið skip.

Men da Sigurd kom syd til Valsnes, mødte han der Svine-Grim og lod hugge den høire haand af ham.

Few can follow
The fir boat of the Halogalanders.
Under the sail sweeps
The sinew-bound ship.

En um várit fóru þeir Sigurðr ok Magnús norðan með skútr þær tvær er Finnar hǫfðu gert. En er þeir kómu í Voga drápu þeir Svein prest ok sonu hans tvo.

Derefter fór han syd til Møre udenfor Trondhjemsmynne og tog der Heden Haardmage og Kalv Kringle-øie, og han lod Heden komme unda, men de dræbte Kalv. Kong Sigurd og hans fosterfader Saade-Gyrd spurgte Sigurds færd og hvad han tog sig til;

In the spring Sigurd and Magnus went south with the two cutters which the Finns had made. And when they came to Vagar, they slew Swein the Priest and his two sons.

VII. KAPÍTULI [Hernaðr Sigurðar slembidjákns]

da sendte de mænd ud for at lede efter ham og gav dem til formænd Jon Kada, søn (732,1) af Kalv den vrange og broder til Ivar biskop, og Jon prest Smyrel.

7. [Of Sigurd’s Slembe’s Campaign]

Sigurðr hélt þá suðr í Víkar ok tók þar Vilhjálm skinnara, hann var lendr maðr Sigurðar konungs, annan Þóralda keft ok drápu þá báða. Þá fór Sigurðr suðr með landi ok hitti þar Styrkár glæsirófu suðr við Byrðu þá er hann fór sunnan ór Kaupangi ok drápu hann. En er Sigurðr kom suðr til Valsness þá hitti hann Svína-Grím ok lét hǫggva af honum ina hægri hǫnd. Þá fór hann suðr á Mæri fyrir útan Þrándheimsmynni ok tók þar Héðin harðmaga ok Kálf kringlu(313)auga ok lét hann Héðin undan ganga en þeir drápu Kálf.

De satte sine mænd paa Reinen, som havde to og tyve mænd og var det snareste skib. De fór at søge efter Sigurd, men fandt ham ikke og fór tilbage med liden hæder; thi folk siger saa, at de saa dem, men ikke turde lægge imod dem. Sigurd fór derefter syd til Hordaland og kom til Herdla;

Sigurd then sailed south to Vikar and there they took William the Skinner (who was a landed man of King Sigurd’s) and Torald Kjeft and slew them both. Thereafter Sigurd went southwards along the coast, and south of Byrda he met and slew Styrkar Glæsirofo who was then coming north from Kaupang. And when Sigurd came south to Valsnes he met Swine-Grim whose right hand he struck off. Thereafter he went south to Möre outside Trondheim’s Minne, and there he took Hedin Hirdmagi and Kalv Kringle-eye; he let Hedin go away but Kalv was slain.

Sigurðr konungr ok Sáða-Gyrðr fóstri hans spurðu til fara Sigurðar ok hvat hann hafðisk að. Þá sendu þeir menn, at leita hans. Fengu þeir þá til forráða Jón kǫðu son Kálfs ins ranga, bróðr Ívars biskups, ok annan Jón prest smyril. Þeir skipuðu Hreininn er var tvǫ rúm ok tuttugu ok allra skipa skjótast. Þeir fóru, at leita Sigurðar ok fundu hann eigi ok fóru aptr við lítinn orðstír, því at menn segja svá, at þeir sæju þá ok þyrðu eigi, at leggja, at þeim.

der havde Einar Laxe-Paalsøn en gaard, men han havde faret ind i Hamarsfjorden til gangdage-ting. De tog alt det gods, som var paa gaarden, og et langskib paa 25 rum, som Einar eiede, og hans fire vintre gamle søn, som laa hos hans arbeidskarl; nogle vilde dræbe gutten, andre have ham bort med sig. Arbeidskarlen sagde: «Ikke kan I have nogen glæde af at dræbe denne gutten, og ingen nytte har I af at tage ham bort; dette er min søn, men ikke Einars.»

King Sigurd and his foster-father Sada-Gyrd heard of King Sigurd Slembi-deacon’s journey and of what he had taken upon himself to do, and then they sent men out to look for him and as leaders, they gave them John Kauda, the son of Kalv the Wrong and brother of Ivor the Bishop, and John Smyril the Priest. They put their men on the Reindeer which had two and twenty seats and was the fastest of ships. They went to look for Sigurd but found him not, and they went back with little honour, for folk said that they had seen them but had not dared to fight with them.

Sigurðr fór suðr á Hǫrðaland ok kom í Herðlu. Þar átti bú Einar sonr Laxa-Páls ok var hann farinn inn í Hamarsfjǫrð til gagndagaþings. Þeir tóku fé allt er heima var ok langskip hálf þrítugt er Einar átti ok son hans fjǫgurra vetra gamlan er lá hjá verkmanni hans. Vildu sumir drepa sveininn en sumir hafa brot með sér.

Og efter hans ord lod de gutten blive efter, men for selv bort. Men da Einar kom hjem, gav han arbeidskarlen gods, som var to øre guld værd, og takkede ham for hans paafund og lovede, at han altid skulde være hans ven. Saa siger Eirik Oddsøn, som først skrev dette frasagn, at han hørte Einar Paalsøn i Bjårgyn fortælle om dette. Sigurd fór derefter syd langs land og helt øster i Viken, og øster i Kvilder traf han Finn Saude-Ulvsøn, som fór for at kræve kong Inges landskyld, og lod hænge ham.

Thereafter Sigurd went south along the coast and did much scathe everywhere. He came south to Hordaland, to Herdla where Einar Laxa-Paulson had a garth; Einar had, however, gone into Hamarsfjord to the Rogation Day thing. They (670) took all the goods that were in the garth and a longship of twenty-five seats that Einar owned, as well as his four-year-old son whom he had left with his workman; some of them wished to slay the boy, but others wished to take him away with them.

Verkmaðurinn sagði þeim: “Ekki mun yðr happ, at drepa svein þenna ok engi tilslægja er yðr, at hafa hann í brot. Þetta er minn sonr en eigi Einars.” Og af hans orðum létu þeir eptir sveininn en þeir fóru brott. En er Einar kom heim þá gaf hann verkmanninum fé til tveggja aura gulls ok þakkaði honum sitt tiltæki ok lést skyldu vera vinr hans jafnan síðan. Svá segir Eiríkr Oddsson er fyrsta sinn reit þessa frásǫgn, at hann heyrði í Bjǫrgyn segja frá þessum atburðum Einar Pálsson.

Siden fór de syd til Danmark. 8. Vikverjer og Bjårgynsmænd sagde, at det var usømmeligt, at kong Sigurd og hans venner sad rolige nord i Kaupangen, omend hans faders banemænd fór alfarveien udenfor Trondhjemsmynne, men kong Inge og hans mænd sad i fare øster i Viken og vergede landet og havde holdt mange slag. Da sendte kong Inge nord til Kaupangen et brev, som det stod disse ord i: «Kong Inge, søn af kong Harald, sender Guds og (733,1) sin hilsen til sin broder kong Sigurd, til Saade-Gyrd, Ågmund Svifte, Ottar Birting og alle lendermænd, hirdmænd og huskarler og hele almuen, sæle og usæle, unge og gamle. Alle mænd kjender de vanskeligheder, vi har, og vor ungdom, at du kaldes fem vintre gammel, men jeg tre vintre;

The workman said: “Ye can have no joy in slaying this boy, and no use will it be to take him away; he is my son, not Einar’s”. And after these words they let the boy stay behind, but they themselves went away. And when Einar came home he gave the workman goods which were worth two ounces of gold and thanked him for his clever excuse and promised that he would always be his friend. Eric Oddson, who wrote this story first, says that he heard Einar Paulson tell about it in Bergen.

Sigurðr fór þá suðr með landi ok allt í Vík austr ok hitti Finn Sauða-Úlfsson austr á Kvildum er hann fór heimta landskyldir Inga konungs ok létu hengja hann. Þeir fóru síðan suðr til Danmerkr. (314)

vi kan ikke komme nogen vei, uden at vi faar hjælp af vore venner og gode mænd. Nu tykkes det mig og mine venner, at vi staar vores begges fare og nød nærmere end du og dine venner.

Thereafter Sigurd went south along the coast and came right east to the Vik, and in Kvildir he met Finn Sauda-Ulfson who collected King Inge’s land dues; Sigurd had him hanged and after this went south to Denmark.

VIII. KAPÍTULI [Bréfsending Inga konungs]

Gjør nu saa vel, at du farer til mig som snarest og med saa mange mænd, du kan, og lad os begge være sammen, hvad som end kan hænde.

8. [Of King Inge’s Letter to King Sigurd]

Víkverjar ok Bjǫrgynjarmenn mæltu, at þat var ósómi er Sigurðr konungr ok vinir hans sátu kyrrir norðr í Kaupangi þótt fǫðurbanar hans færu þjóðleið fyrir útan Þrándheimsmynni en Ingi konungr ok hans lið sat í Vík austr við háskann ok varði landit ok hafði átt margar orrostr. Þá sendi Ingi konungr bréf norðr til Kaupangs. Þar stóðu þessi orð á: “Ingi konungr, sonr Haralds konungs, sendir kveðju Sigurði konungi bróðr sínum ok Sáða-Gyrði, Ǫgmundi svipti, Óttari birtingi ok ǫllum lendum mǫnnum, hirðmǫnnum ok húskǫrlum ok allri alþýðu, sælum ok veslum, ungum ok gǫmlum, guðs ok sína. ǫllum mǫnnum eru kunnug vandræði þau er við hǫfum ok svá æska, at þú heitir fimm vetra gamall en ek þrevetr. Megum við ekki, at færask nema þat er við njótum vina okkarra ok góðra manna. Nú þykjumst ek ok mínir vinir vera nær staddir vandkvæði ok nauðsyn beggja okkarra en þú eða þínir vinir. Nú gerðu svá vel, at þú far til fundar míns sem fyrst ok fjǫlmennastr ok verum báðir saman hvat sem í gerist. Nú er sá okkar mestr vinr er til þess heldr, at við séum æ sem sáttastir ok jafnask haldnir í ǫllum hlutum. En með, því at þú afrækisk ok vilt eigi fara, at nauðsynligri orðsending minni enn, sem fyrr hefir þú gert, skaltu við því búask, at ek mun fara á hendr þér með lið. Skipti þá guð með okkr, því at eigi megum vér hafa lengr svá búit, at sitja með svá miklum kostnaði ok fjǫlmenni sem hér þarf fyrir ófriðar sakir en þú tekr hálfar allar (315) landskyldir ok aðrar tekjr í Nóregi. Lif í guðs friði!” Þá svarar Óttar birtingr ok stóð upp á þinginu ok mælti:

Nu er den vor bedste ven, som raader til det, at vi altid er saa enige som muligt og holder mest sammen i alle deler. Men hvis du drager dig unda og ikke vil endnu fare efter min trængende budsending, saaledes som du før har gjort, maa du gjøre dig rede til det, at jeg vil fare imod dig med min hær, og da faar Gud skifte mellem os. Thi ikke kan vi have det længere saa, at vi sidder med saa megen omkostning og hærstyrke, som her trænges for ufreds skyld, men du tager halvdelen af al landskyld og andre indtægter i Norge. Lev i Guds fred». Da svarede Ottar Birting; han stod op paa tinget og talte: 9. «Det er kong Sigurds tale at svare sin broder kong Inge, at Gud takke ham for hans gode hilsen og saa for det stræv og den møie, som han og hans venner har i dette rige til begges tarv. Og om end noget synes noksaa stridt i kong Inges ord til sin broder kong Sigurd, har han dog i mange ting stor aarsag til sin tale. Nu vil jeg kundgjøre mit sindelag og høre, om kong Sigurds eller andre stormænds vilje følger med det, at du, kong Sigurd, skal ruste dig og den hær, som vil følge dig, for at verge dit land, og fare med saa stort følge og saa snart, du kan, til din broder kong Inge, og hver styrke da den anden i alle gavnlige ting, men den almægtige Gud styrke eder begge. Nu vil vi høre dine ord, konge.» Peter, Saude-Ulvs søn, bar kong Sigurd paa tinget, han som siden fik navnet Peter Byrde-svein. Da sagde kong Sigurd: «Det skal alle mænd vide, at hvis jeg skal raade, vil jeg fare til min broder kong Inge saa snart, jeg kan.»

The men of the Vik and those of Bergen said that it was unfitting that King Sigurd and his friends should sit quietly in Kaupang in the north whilst his father’s murderers were harrying everywhere outside the Trondheim’s Minne and King Inge and his men were in peril in the east in the Vik, guarding the land and holding many battles. King Inge then sent a letter north to Kaupang and in it were these words: “King Inge, son of King Harald, sendeth the greetings of God and himself to his brother, King Sigurd, to Sada-Gyrd, Agmund Sviptir, Qttar Birting, to all the landed men, bodyguard, and huscarls, and to all the common people, rich and poor, young and old: All men know of the troubles we have, and of our youth, in that thou art five years old and I but three; we cannot do aught except we have the help of our friends and good men. It seems to me and my friends that we stand nearer the peril which affects both of us than thou and thy friends. Be so good as to come to me as speedily as possible and with as many men as thou canst get, and let us be both together for whatever befalls. Now he is our best friend who counsels that we be always united as much as possible and keep together in all things. But if thou wilt take thyself away and not come according to my message of need, even as thou hast done before, then must thou make thyself ready for my coming against thee with my army, and may God decide between us, for we can suffer it no longer that we sit here at so great cost and with such a strength of men as is needed because of the unrest, whilst thou hast taken half the (671) land dues and other incomes of Norway. Live in the peace of God”. Ottar Birting then answered; he stood up in the thing and spoke as follows hereafter: ⁶

IX. KAPÍTULI [Tala Óttars birtings]

Men (734,1) der talte nu den ene efter den anden, og hver tog fat paa sin vis, men alle endte sin tale paa samme vis, som Ottar Birting havde svaret, og det blev da aftalt at stævne hær sammen og fare øster i landet.

9. [Ottar Birting’s Speech]

6. In Monsen, this sentence introduces the following chapter.

"Þat er mál Sigurðar konungs, at mæla til Inga konungs bróðr síns, at guð þakki honum góða kveðju ok svá starf ok torveldi er þú hefir ok þínir vinir í ríki þessu, at beggja okkarra nauðsyn. En þótt sumt þyki heldr ǫrðigt í orðum Inga konungs til Sigurðar konungs bróðr síns þá hefir hann mikit til máls síns í marga staði. Nú vil ek lýsa yfir mínu skapi ok heyra hvárrt þar fylgi vilji Sigurðar konungs eða annarrra ríkismanna, at þú, Sigurðr konungr, búisk ok þat lið er þér vill fylgja, at verja land þitt ok far sem fjǫlmennastr á fund Inga konungs bróðr þíns sem fyrst máttu ok styrki hvárr ykkar annan í ǫllum farsællegum hlutum en almáttigr guð báða ykkr. Nú viljum vér heyra orð þín konungr.” Pétr, sonr Sauða-Úlfs bar Sigurð konung á þingið er síðan var kallaðr Pétr byrðarsveinn. Þá mælti konungr: “Vita þat allir menn, ef ek skal ráða, at ek vil fara á fund Inga konungs bróðr míns sem fyrst má ek.” En þar talaði annarr, at ǫðrum ok hóf sinnsig hver en lauk í sama stað sínu máli sem svarað hafði Óttar birtingr. Og var þá þat ráðið, at stefna liði saman ok fara austr í land. Síðan fór Sigurðr konungr austr í Vík ok hitti þar Inga konung bróðr sinn.

Siden fór kong Sigurd øster i Viken og mødte der sin broder kong Inge. 10. Samme høst kom Sigurd Slembe-degn og Magnus Blinde søndenfra Danmark med 30 skibe, baade Daner og Nordmænd; det var nær vinternat. Men da kongerne og deres hær spørger dette, farer de øster imod dem. De mødtes i Hvaler ved Holmen graa; det var dagen efter Martins-messe, da var det søndag. Kong Inge og kong Sigurd havde da 20 skibe, alle store; det blev der et stort slag, men efter den første kamp flyede Danerne med 18 skibe og syd hjemad.

“This is King Sigurd’s speech in answer to his brother King Inge: May God reward him for his good greeting and likewise for the toil and distress which he and his friends suffer in order to guard this realm for both of us. Even though there may seem some hardness in King Inge’swords to his brother King Sigurd, he has, however, in many things great reason for it. Now I will make known my mind and hear the wish of King Sigurd and other great men, whether thou, King Sigurd, wilt fit out an army which shall follow thee to guard thy land, and go with as great a following as thou canst get, and as speedily as thou canst, to King Inge thy brother, so that ye shall strengthen each other in all things of gain, and may God Almighty strengthen ye both. Now we will hear thy words, a king”. Peter Sauda-Ulfson, who afterwards got the name of Peter Burthenswain, carried King Sigurd into the thing. Then said King Sigurd: “All men shall know that, if I shall decide, I will go to my brother King Inge as soon as I can”. And then each one spoke after the other and each began his speech in his own way, but all finished in the same way as attar Birting had done; it was then agreed to call an army together and go to the east of the land. King Sigurd afterwards went east to the Vik, and there he met his brother, King Inge.

X. KAPÍTULI [Orusta við Hólm inn grá]

Da ryddedes Sigurds og Magnus’s skibe.

10. [Fall of Magnus the Blind]

Sama haust kómu þeir Sigurðr slembidjákn ok Magnús blindi sunnan ór Danmǫrk með þrjá tigu skipa, bæði Dana lið ok Norðmanna. Þat var nær veturnóttum. (316) En er þetta spyrja konungar ok þeira lið fara þeir austr í móti.

Men da Magnus’s skib var næsten ryddet, — han laa i sin seng —, tog Reidar Grjotgardsøn, som længe havde fulgt ham og været hans hirdmand, kong Magnus i sit fang og vilde løbe ombord paa et andet skib; da blev Reidar skudt med et spyd mellem herderne og gjennem dem. Men saa siger man, at der fik kong Magnus bane af dette samme spyd, og Reidar faldt bagover paa tiljerne, men Magnus oven(735,1)paa ham.

The same autumn Sigurd Slembi-deacon and Magnus the Blind came from the south from Denmark with thirty ships and both Danes and Norsemen; it was near Winter’s Night. And when the kings and their armies learned that, they went east against them.

Þeir hittusk í Hvǫlum við Hólm inn grá. Þat var inn næsta dag eptir Marteinsmessu. Þá var sunnudagr. Ingi ok Sigurðr konungr hǫfðu tuttugu skip ok ǫll stór. Var þar orrosta mikil en eptir ina fyrstu hríð flýðu Danir með átján skipum heim suðr. Þá hruðust skip þeira Sigurðar ok Magnúss.

Men det siger hver mand, at han tyktes vel og hæderlig at have fulgt sin drotten; «godt er det for hver, som faar sligt eftermæle». Der faldt paa Magnus’s skib Loden Saupprud af Linustader og Berse Tormodsøn, Sigurd Slembedegns stavnbo, og Ivar Kolbeinsøn og Halvard Fæge, Sigurd Slembedegns forrumsmand; den Ivar gik først ind til kong Harald og gav ham det første saar. Der faldt en stor del af Magnus’s hær, thi kong Inges mænd lod ikke nogen komme unda, som de kunde naa, om jeg end nævner faa ved navn. De dræbte paa en holme mere end 60 mænd;

They met at Hvaler near Holmengra; that was the day after the Feast of St Martin and it was a Sunday. King Inge and King Sigurd had twenty ships, all big. There was a great battle, but after the first fight the Danes with eighteen ships fled home to the south. Then the ships of Sigurd and Magnus were cleared.

En er mjǫk var hroðið skip Magnúss, en hann hvíldi í hvílu sinni, Hreiðar Grjótgarðsson er lengi hafði fylgt honum ok verit hirðmaðr hans, hann tók Magnús konung í fang sér ok vildi hlaupa á skip annað. Þá var Hreiðar skotinn spjóti milli herðanna ok þar í gegnum en svá segja menn, at þar fengi Magnús konungr bana af því sama spjóti ok féll Hreiðar á bak aptr á þiljurnar en Magnús á hann ofan. En þat mælir hver maðr, at hann þætti vel ok prúðlega hafa fylgt sínum lánardrottni. Gott er hverjum er slíkan orðróm getr.

der blev to islandske mænd dræbte: Sigurd prest, søn af Bergtor Maasøn og Klemet, søn af Are Einarsøn. Ivar Skrauthanke, Kalv den vranges søn, som siden var biskop nord i Trondhjem, han var fader til Eirik erkebiskop; Ivar havde stadig fulgt kong Magnus og kom ombord paa sin broder Jon Kadas skib, men Jon var gift med Cecilia, datter af Gyrd Baardsøn, og de var begge i kong Inges og Sigurds hær. Men Ivar kom med to andre ombord paa Jons skib: den ene var Arnbjørn Ambe, som siden fik datter af Torstein i Audsholt; den anden var Ivar Dynta Staresøn, han var broder af Helge Staresøn, men trøndsk i moderæt, den væneste mand.

And when King Magnus the Blind’s ship was almost cleared – he lay in his bed – Reidar Grjotgardson who had long followed him and been his counsellor took Magnus in his arms and would leap on board another ship; Reidar then was shot by a spear through the shoulders. And it is said that King Magnus got his death from the same spear; Reidar (672) fell back on the floors with Magnus on top of him. And every man says that he had followed his lord well and honourably: “Good it is for every man who can have such renown”.

Þar féll Loðinn saupruðr af Línustǫðum á skipi Magnúss konungs ok Bersi Þormóðarson stafnbúi Sigurðar slembidjákns ok Ívar Kolbeinsson ok Hallvarðr fægir fyrirrúmsmaðr Sigurðar slembidjákns. Sá Ívar gekk inn, at Haraldi konungi ok vann fyrstr á honum. Þá féll mikill hluti liðs þeira Magnúss, því at Inga menn létu ekki undan ganga þat er þeir máttu ná, þótt ek nefni fá menn til. Þeir drápu í einum hólma meir en sex tigu manna. Þar váru tveir íslenskir menn drepnir: Sigurðr prestr sonr Bergþórs Mássonar, ok annarr Klemet sonr Ara Einarssonar.

Men da ledingsmændene blev var ved, at de var der, greb de til sine vaaben og søgte imod Jon; men hans mænd satte sig til modverge, og det var nær ved, at mængden der kom i strid. Men det blev dog forligt mellem dem saaledes, at Jon løste sin broder Ivar og Arnbjørn ud og vedtog at betale penger for dem; men de penger blev ham siden eftergivne. Men Ivar Dynta blev leiet op paa land og hugget;

On Magnus’ ship there fell Lodin Saupproud of Linustader and Bruce Tormodson, Slembi-deacon’s forecastle man, and Ivor Kolbeinson and Halvard Fregir, his forehold men. This Ivor had been the first to attack King Harald and give him the first wound. A great part of King Magnus’ army fell there, for King Inge’s men would let none get away whom they could get near, though only a few are mentioned here by name. On an island they slew more than forty men; there they slew two Icelanders, Sigurd the Priest, son of Bergthor Marson, and Klemet, son of Ari Einarson.

Ívar skrauthanki, sonr Kálfs ins ranga, er síðan var biskup í Þrándheimi norðr, hann var faðir Eiríks erkibiskups. Ívar hafði ávallt fylgt Magnúsi, hann (317) komst á skip Jóns kǫðu bróðr síns, en Jón átti Cecilíu dóttr Gyrðar Bárðarsonar. Og váru þeir í liði Inga konungs ok Sigurðar ok þeir kómust á skip Jóns, annarr Arnbjǫrn ambi er síðan átti dóttr Þorsteins í Auðsholti, þriðji var Ívar dynta Starason. Hann var bróðir Helga Starasonar en þrænskr, at móðurkyni, inn vænsti maðr. En er liðsmenn urðu varir við, at þeir váru þar þá gripu þeir til vápna sinna ok gengu, at þeim Jóni en þeir bjuggust við ok var við sjálft, at þar mundi alþýða berjast. En þat varð at sætt með þeim, at Jón leysti undan Ívar bróðr sinn ok Arnbjǫrn ok festi fé fyrir þá en þat fé var honum gefið síðan. En Ívar dynta var leiddr á land upp ok hǫggvinn, því at þeir Sigurðr ok Gyrðr Kolbeinssynir vildu eigi taka fé fyrir hann, því at þeir kenndu honum, at hann hefði verið, at vígi Benteins bróðr þeira.

thi Sigurd og Gyrd Kolbeinsønner vilde ikke tage penger for ham, thi de skyldte ham for at have været med i drabet paa deres broder Bentein. Det sagde biskop Ivar, at det havde tyktes ham det værste, som havde hændt ham, at Ivar blev (736,1) leiet op paa land under øxen og forud hilste dem og ønskede dem et glædeligt gjensyn. Saa sagde Gudrid Birgersdatter, søster af Jon erkebiskop til Eirik Oddsøn, og hun føiede til, at hun havde hørt biskop Ivar tale saa. 11. Traand gjaldkere hed en mand, som styrede skib i kong Inges hær. Men da var det kommet saa vidt, at Inges mænd roede paa smaabaader hen til de mænd, som svømte, og dræbte hver den, de naaede. Sigurd Slembe-degn løb paa sjøen fra sit skib, da det var ryddet, kastede brynjen af sig i sjøen, svømte siden og havde skjold over sig. Men nogle mænd fra Traands skib tog en mand op af vandet og vilde dræbe ham; men han bad sig fri og sagde, at han da vilde sige dem, hvor Sigurd Slembe var, men det tog de imod. Men skjolde og spyd og døde mænd og klæder flød vidt om ved skibene.

Ivor Skrauthanki, Kalv the Wrong’s son, who was afterwards Bishop of Trondheim, was the father of Eric the Archbishop; this Ivor had always followed King Magnus and escaped on board the ship of his brother, John Kauda, who was married to Cecilia, daughter of Gyrd Bardson, and they were both in King Inge’s army. But Ivor came on board John’s ship with two others, of whom one was Arnbjorn Ambi, who afterwards married the daughter of Torstein of Audsholt; the other was Ivor Dynta Starrason, who was the brother of Helgi Starrason, but a Trond on his mother’s side. He was the most handsome of men. When the levy men were aware that these men were there, they seized their weapons and went against John, but his folk set themselves to ward him and the troops nearly came to blows. But it was agreed between them that John should ransom his brothers Ivor and Arnbjorn and undertake to pay money for them; but the money was afterwards given back. But Ivor Dynta was led up on land and beheaded, for Sigurd and Gyrd, the sons of Kolbein, would not take money for him, for they blamed him for having been present at the murder of their brother Bentein.

Þat sagði Ívar biskup, at þat hefði svá yfir hann gengið, at honum hafði verst þótt er Ívar var leiddr á land upp undir ǫxi ok hvarf áðr til þeira ok bað þá heila hittast. Svá sagði Guðríðr Birgisdóttir, systir Jóns erkibiskups, Eiríki Oddssyni en hon lést Ívar biskup heyra þat mæla.

«I kan se,» sagde han, «hvor det flyder et rødt skjold; der er han under.»

Bishop Ivor said that he thought that nothing worse had befallen him than when Ivor was led up on land under the axe and had first greeted them and wished that they shouldsoonhappilymeetagain. Gudrid,Birger’sdaughter,thesister of John the Archbishop, told it to Eric Oddson and she said that she had heard Bishop Ivor speak of this. (673)

XI. KAPÍTULI [Sigurðr slembidjákn handtekinn]

Siden roede de did og tog ham og flyttede ham til Traands skib.

11. [Sigurd Slembe Taken Prisoner]

Þrándr gjaldkeri hét maðr er stýrði skipi í Inga liði. En þá var svá komit, at Inga menn reru á smábátum, at þeim mǫnnum er á sundi váru ok drápu hvern er þeir náðu. Sigurðr slembidjákn hljóp á kaf af skipi sínu þá er hroðið var ok steypti brynjunni af (318) sér í kafi, svam síðan ok hafði skjǫld yfir sér. En menn nǫkkurir af skipi Þrándar tóku á sundi mann einn ok vildu drepa hann en sá bað sik undan ok lést mundu segja þeim hvar Sigurðr slembir var en þeir vildu þat. En skildir ok spjót ok menn dauðir ok klæði flutu víða hjá skipunum.

Men Traand sendte bud til Tjostolv og Ottar og Aamunde. Sigurd Slembe havde havt ildtøi med sig, og knusken var inde i et valnødskal, dækket udenom med vox; dette omtales, fordi det tyktes sindrigt at stelle saa om den, at den aldrig blev vaad. Derfor havde han skjold over sig, da han svømte, at da kunde ingen vide, om det var hans skjold eller en andens, da det flød mange paa sjøen. Saa sagde de, at aldrig vilde de have hittet ham, hvis man ikke havde fortalt dem om ham.

Trond Gjaldkeri was the name of a man who commanded a ship in King Inge’s fleet. And it had come about that King Inge’s men were rowing in small boats towards the men who were swimming and they slew everyone they came near. Sigurd Slembi-deacon leaped into the sea from his ship when it was cleared; he threw off his brynie in the sea and then he swam with his shield over him. Some men from Trond’s ship picked up a man from the water and would slay him; but he asked for freedom and said that he would tell them where Sigurd Slembi was, and they accepted. Shields and spears and dead men and clothes were then floating far and wide about the ships.

"Sjá munuð þér,” segir hann, “hvar flýtr einn rauðr skjǫldr. Þar er hann undir.” Síðan reru þeir þannug ok tóku hann ok fluttu til skips Þrándar en Þrándr gerði orð Þjóstólfi ok Óttari ok Ámunda. Sigurðr slembir hafði haft á sér eldsvirki ok var fnjóskurinn í valhnotarskurn innan ok steypt um útan vaxi. Því er þess getið, at þat þótti hugkvæmlegt, at búa svá um, at aldri vættist. Því hafði hann skjǫld yfir sér er hann svam, at þá vissi engi hvárrt sá skjǫldr var eða annarr er margir flutu á sænum. Svá sǫgðu þeir, at aldri mundu þeir hitta hann ef eigi væri þeim sagt til hans. Þá er Þrándr kom til lands með hann þá var sagt liðsmǫnnum, at hann var tekinn. Þá sló ópi á herinn af fagnaðinum. En er Sigurðr heyrði þat þá mælti hann: “Margr vondr maðr mun hér verða feginn af hǫfði mínu í dag.” Þá gekk Þjóstólfr Álason til þar er hann sat ok strauk af hǫfði honum silkihúfu hlǫðum búna. Þá mælti Þjóstólfur: “Hví varstu svá djarfr, þrælssonurinn, at þú þorðir, at kallask sonr Magnúss konungs?” Hann svaraði: “Eigi þarftu jafna feðr mínum við þræl, því at lítils var þinn faðir verðr hjá mínum fǫðr.”

Men da Traand kom til lands med ham, blev det sagt ledingsmændene, at han var fanget; da brød hæren ud i raab af glæde. Men da Sigurd hørte det, sagde han: «Mangen ond mand vil her blive glad ved mit hoved idag.» Da gik Tjostolv Aalesøn til, der han sad, og strøg af hans hoved en silkehue, prydet med lad; da sagde Tjostolv: «Hvi var du saa djerv, du trælesøn, at du turde kalde dig kong Magnus’s søn?» Han svarer: «Ikke trænger du at jevne min fader med en træl; (737,1) thi lidet var din fader værd ved siden af min fader.» Hall, søn af Torgeir læge Steinsøn, var kong Inges hirdmand og var tilstede ved dette; han foresagde Eirik Oddsøn, da han skrev dette frasagn. Eirik skrev den bog, som kaldes Ryggjar-stykke. I den bog er fortalt om Harald Gille og hans to sønner, og om Magnus Blinde og om Sigurd Slembe helt til deres død. Eirik var en forstandig mand og var paa denne tid lange stunder i Norge. Nogle frasagn skrev han efter fortælling af Haakon Mage, lendermand hos Haraldsønnerne. Haakon og hans sønner var med i alle disse stridigheder og hændelser. Eirik nævner end flere mænd, som fortalte ham om disse tidender, forstandige og sandfærdige mænd, som var nær, saa at de hørte eller saa det, som hændte; men noget skrev han efter det, han selv havde seet eller hørt.

“Ye can see”, he said, “where a red shield is floating there; he is under that.” They then rowed thither and took him and brought him to Trond’s ship. And Trond sent word to Tjostolv and Ottar, Amund and-Gyrd. Sigurd Slembi had a tinder-box with him and the tinder was inside a walnut-shell, covered over with wax. This is told because it was thought wise to carry it in this way so that it should not get wet. He had his shield over him when he was swimming so that no one could tell if it were his shield or that of anyone else when so many were floating about. They said that they would never have found him if they had not been told about him. And when Trond came to land with him, the levy men were told that he was taken; and the army broke out into a shout of glee. But when Sigurd heard it he said: “Many an evil man will be glad of my head to-day”. Tjostolv Alason then went to where he was sitting, and struck a silk cap off his head. It was decked with a gold band. Then said Tjostolv: “Why wast thou so bold, thou son of a thrall, that thou daredst call thyself King Magnus’ son?” He answered: “Thou hast no need to call my father a thrall, for thy father was of little worth by the side of my father”.

Hallr sonr Þorgeirs læknis Steinssonar var hirðmaðr Inga konungs ok var viðstaddr þessi tíðindi. Hann sagði Eiríki Oddssyni fyrir en hann reit þessa frásǫgn. Eiríkr reit bók þá er kǫlluð er Hryggjarstykki. Í þeiri bók er sagt frá Haraldi gilla ok tveimr sonum hans ok (319) frá Magnúsi blinda ok frá Sigurði slembi allt til dauða þeira. Eiríkr var vitr maðr ok var í þenna tíma lǫngum í Nóregi. Suma frásǫgn reit hann eptir fyrirsǫgn Hákonar maga, lends manns þeira Haraldssona. Hákon ok synir hans váru í ǫllum þessum deilum ok ráðagerðum. Enn nefnir Eiríkr fleiri menn er honum sǫgðu frá þessum tíðindum, vitrir ok sannreyndir, ok váru nær svá, at þeir heyrðu eða sá atburðina, en sumt reit hann eptir sjálfs sín sýn eða heyrn.

12. Hall siger saa, at høvdingene vilde lade ham dræbe strax, men de mænd, som var de grummeste og tyktes at have at hevne sin harm paa ham, raadede for hans pinsler, og til det nævnes Benteins brødre Sigurd og Gyrd Kolbeinsønner og Peter Byrdesvein, som vilde hevne sin broder Finn. Men høvdingene og de fleste andre gik bort. De brød hans fødder og armer sønder med øxehamrer. Dernæst rev de klæderne af ham og vilde flaa ham levende og kløvede huden i hans hoved; det kunde de ikke gjøre for blodtab. Derpaa tog de svøber af skindremmer og slog ham saa længe, at huden var saa fuldstændig af, som om den var flaaet. Men siden tog de en stok (738,1) og skjød den saa i ryggen, at den gik sønder. Derefter drog de ham til et træ og hængte ham og huggede siden hovedet af ham og drog hans legeme bort og dyssede det i en røs. Det er alle mænds tale, hans venners og uvenners, at ikke har nogen mand i Norge været fuldkomnere i alle deler end Sigurd i de mænds minde, som da levede;

Hall, the son of Torgeir Steinson the Leech, was in King Inge’s bodyguard and he was present at this; and he told it to Eric Oddson who wrote it down. Eric wrote the book which is called Ryggjar Pieces. In that book he tells of Harald Gilli and his two sons, and about Magnus the Blind and Sigurd Slembi right up to their deaths. Eric was a clever man, and at this time he was in Norway for long periods. Some stories he wrote according to the telling of Hacon Magi, a landed man of Harald’s sons. Hacon and his sons were present in all these strifes and happenings. Eric mentions even more men who told him of these events – wise and truthful men who (674) were present so that they heard or saw what befell. He also wrote of some events which he himself had seen and heard.

XII. KAPÍTULI [Píning Sigurðar slembidjákns]

men en ulykkesmand var han i et og andet.

12. [Torture of Sigurd Slembe]

Hallr segir svá, at hǫfðingjar vildu drepa hann láta þegar en þeir menn er grimmastir váru ok þóttust eiga, at reka harma sinna á honum réðu píslum hans ok váru til þess nefndir þeir bræðr Benteins, Sigurðr ok Gyrðr Kolbeinssynir, ok Pétr byrðarsveinn vildi hefna Finns bróðr síns en hǫfðingjar ok flest fólk annat gekk frá. Þeir brutu fótleggi hans í sundr með ǫxarhǫmrum ok handleggi. Þá flettu þeir hann af klæðum ok ætluðu flá hann kvikan ok klufu svǫrð í hǫfði honum. Þat máttu þeir eigi gera fyrir blóðrás. Þá tóku þeir svarðsvipr ok bǫrðu hann lengi svá, at vandlega var ǫll húðin af svá sem flegin væri. En síðan tóku þeir ok skutu stokki á hrygginn svá, at sundr gekk. Þá drógu þeir hann til trés ok hengdu ok hjuggu síðan af hǫfuðið ok drógu brot líkama hans ok reyrðu í hreysi (320) nokkuð.

Saa sagde Hall, at han talte lidet og svarede faa ord, om en mand talte til ham; men det siger Hall, at han gav sig ikke anderledes end, som om de slog paa stok eller paa sten. Men det føiede han til, at en god dreng, som var haardfør imod smerte, kunde man regne den for, som kunde holde pinsel ud saa, at han holdt sin mund eller gav sig lidet; men det sagde han, at Sigurd aldrig forandrede sit mæle og talte ligesaa let, som om han sad inde paa ølbænken; han hverken talte høiere eller lavere eller mere skjælvende, end hans sedvane var. Han talte lige til, at han døde, og sang en tredjedel af psalterium; «dette tyktes ham,» sagde Hall, «omfram alle andre mænd i aandskraft og styrke.» Men den prest, som havde kirke der i nærheden, lod Sigurds lig føre til kirke der; han var en ven af Haraldsønnerne. Men da dette spurgtes, kastede de sin vrede paa ham, lod flytte liget tilbage did, det forud havde været, og desuden maatte presten betale bod derfor.

Hall said that the leaders would have Sigurd Slembi-deacon slain forthwith, but the men who were grimmest and who seemed to want to avenge his hurts upon them, advised the torture, and in that there are mentioned Bentein’s brothers, Sigurd and Gyrd the sons of Kolbein, and Peter Burthenswain who would avenge his brother Finn. But the leaders and most of the others went away. They broke his feet and arms off with axe-hammers; then they tore off his clothes and would flay him alive, and they ripped off his scalp: but they could not flay him because of the rush of blood. Thereupon they took whips of hide and beat him so long that his skin was almost off as if it had been flayed. Then they took a tree-stock and shot it at his back so that the spine broke. Thereafter they dragged him to a tree and hanged him; they struck off his head, and his body they dragged away and hid it in a stone cairn.

Þat er allra manna mál, vina hans ok óvina, at engi maðr í Nóregi hafi verit betr, at sér ger um alla hluti en Sigurðr í þeira manna minnum er þá váru uppi en ógæfumaðr var hann um suma hluti.

Men Sigurds venner fór siden med skib søndenfra Danmark efter liget og førte det til Aalborg og grov det ned ved Mariakirken der i byen.

It is the talk of all men, and of his friends and foes alike, that no man in Norway was doughtier in all things than Sigurd, in the memory of men who were then alive; but he was unlucky in one or two things.

Svá sagði Hallr, at hann mælti fátt ok svaraði fá þótt menn ortu orða á hann. En þat segir Hallr, at hann brást aldri við heldr en þeir lystu á stokk eða á stein. En þat lét hann fylgja, at þat mátti vera um góðan dreng, þann er vel væri, at þrek búinn, at svá mætti standask píningar, at, því at maðr héldi munni sínum eða brygði sér lítt við, en þat sagði hann, at aldri brá hann máli sínu ok jafnléttmæltr sem þá, at hann væri á ǫlbekk inni, hvárrki mælti hann hærra né lægra eða skjálfhendra en sem vandi hans var til. Mælti hann allt til þess er hann andaðisk ok sǫng þriðjung ór psalterio [saltara] ok lést honum þat þykja umfram eljan ok styrk annarrra manna.

Saa sagde Ketel provst, som havde Mariakirken til sognekirke, til Eirik, at Sigurd var jordet der. Tjostolv Aalesøn lod føre kong Magnus’s lig til Oslo og grave det i Halvardskirken ved hans fader kong Sigurd. Loden Saupprud førte de til Tunsberg, men alle de andre grov de ned der. 13.

Hall said that he spoke little and answered with few words-under his torture-if a man spoke to him; but Hall says also, that he never moved when they tortured him and it was as if they struck a stock or a stone. He added that he who was hardy against pain could be reckoned a manly fellow if he could suffer tortures and yet hold his mouth and not give way; and he said that Sigurd never changed his voice and that he talked just as easily as if he had been sitting on an ale-bench; he spoke neither more loudly nor lower nor more falteringly than his custom was. He talked until he was dead and sang a third part of the Psalms: “he seemed”, said Hall, “to be before all other men in courage and strength”.

En prestr sá er þar hafði kirkju skammt frá lét lík Sigurðar færa þannug til kirkju. Sá prestr var vinr þeira Haraldssona. En er þetta spurðisk þá kǫstuðu þeir reiði á hann ok létu aptr flytja líkið sem áðr hafði verit ok varð þó prestr fé fyrir gjalda. En vinir Sigurðar fóru síðan eptir líkinu ór Danmǫrk sunnan með skip ok færðu til Álaborgar ok grófu, at Maríukirkju þar í býnum. Svá sagði Eiríki Ketill prófastr er varðveitti Maríukirkju, at Sigurðr væri þar grafinn.

Sigurd og Inge havde raadet 6 vintre for Norge. Den vaar kom Øistein vesten fra Skotland; han var søn af Harald Gille. Arne Sturla og Torleiv Brynjulvsøn og Kolbein Ruga havde faret vester over havet efter Øistein og fulgte ham (739,1) i land og styrede strax nord til Trondhjem, og Trønderne tog imod ham, og han blev tagen til konge paa Øre-ting i gangdagene, saaledes at han skulde have en tredjedel af Norge med sine brødre. Sigurd og Inge var da øster i landet;

But the priest who had the neighbouring church, had Sigurd’s body brought there, for he was a friend of the sons of Harald. And when they learned that, they let their wrath fall on him; they had the body moved back to where it was before, and besides that, the priest had to pay fines for it. But Sigurd’s friends afterwards came from the south from Denmark for the body, and they took it to Alborg and buried it there in the town in St Mary’s Church. Ketel the Priest, who had St Mary’s as his parish church, told Eric that Sigurd was buried there.

Þjóstólfr Álason lét færa lík Magnúss konungs til Óslóar ok grafa, at Hallvarðskirkju hjá Sigurði konungi feðr hans. Loðin saupruð færðu þeir til Túnsbergs en allt annat lið grófu þeir þar. (321)

det fór da mænd imellem kongerne og forligte dem saa, at Øistein skulde have en tredjedel af riget. Det blev ikke gjort nogen skirsel for at vise Øisteins herkomst, men det blev troet, som kong Harald havde sagt om ham.

Tjostolv Alason had King Magnus’ body brought to Oslo and buried there in (675) Halvard’s Church near his father, King Sigurd; Lodin Saupproud they brought to Tunsberg. The others they buried near the place of battle.

XIII. KAPÍTULI [Eysteinn Haraldsson kom í Nóreg]

Bjadåk hed Øisteins moder, og hun kom til Norge med ham.

13. [Eystein Haraldson Comes to Norway]

Sigurðr ok Ingi hǫfðu ráðit Nóregi sex vetr. Þat vor kom Eysteinn vestan af Skotlandi. Hann var sonr Haralds gilla. Árni sturla ok Þorleifr Brynjólfsson ok Kolbeinn hrúga, þeir hǫfðu farit vestr um haf eptir Eysteini ok fylgdu honum í land ok héldu þegar norðr til Þrándheims ok tóku Þrændir við honum ok var hann til konungs tekinn á Eyraþingi um gagndaga svá, at hann skyldi hafa þriðjung Nóregs við bræðr sína. Sigurðr ok Ingi váru þá austr í landi. Fóru þá menn í milli þeira konunganna ok sættu þá svá, at Eysteinn skyldi hafa þriðjung ríkis. Engi váru skírsli ger Eysteini til faðernis nema því var trúað er Haraldr konungr hafði til sagt. Bjaðǫk hét móðir Eysteins konungs ok kom hon í Nóreg með honum.

14. Magnus hed den fjerde søn af kong Harald; ham fostrede Kyrpinge-Orm. Han blev ogsaa taget til konge og havde sin del af landet. Magnus var svag i fødderne og levede kort tid og døde sottedød. Einar Skulesøn nævner ham: Skatter Øistein giver,
skjold-glam Sigurd øger,
Inge la’r sverde synge,
smukt mægler fred Magnus.
Aldrig har bedre brødre
(i blod den dyre konges
sønner skjoldet farver)
fire paa jord kommet. Efter kong Harald Gilles fald blev dronning Ingerid gift med Ottar Birting;

Sigurd and Inge had now ruled six years over Norway. This spring Eystein came west from Scotland; he was the son of Harald Gilli. Arne Sturla and Torleiv Brynjulvson and Kolbein Ruga had gone west across the sea for Eystein; they had followed him into the land and sailed straightway north to Trondheim; the Tronds received him and he was taken as king at the Orething on Rogation Day, in such a way that he was to have a third part of Norway along with his brothers. Sigurd and Inge were then in the east of the land; men went between the kings and arranged that Eystein was to have a third part of the kingdom. No ordeal was made to prove Eystein’s parentage, and they believed what King Harald had said about him. Bjadauk was the name of Eystein’s mother and she came to Norway with him.

XIV. KAPÍTULI [Dráp Óttars birtings]

han var en lendermand og stor høvding, trøndsk af æt;

14. [Murder of Ottar Birting]⁷

7. In Monsen, chapter 14 begins with “After the fall of King Harald Gilli” (see below).

Magnús hét inn fjórði sonr Haralds konungs. Hann fóstraði Kyrpinga-Ormr. Hann var ok til konungs tekinn ok hafði sinn hluta af landi. Magnús var veill á fótum ok lifði litla hríð ok varð sóttdauðr.

han støttede meget kong Inge, medens han var et barn. Kong Sigurd var ikke meget hans ven, thi han tyktes ham aldeles at helde til sin stesøn, kong Inge. Ottar Birting blev dræbt nord i Kaupangen i enekamp en kveld, da han skulde gaa til aftensang. Men da han hørte hvinet af hugget, løftede han sin haand og kappe op imod og tænkte, at man kastede en snebold imod ham, som ofte unge gutter gjør.

Magnus was the name of the fourth son of King Harald and he was fostered by Kyrpinga-Orm. He, too, was taken as king and had his share of the land. Magnus was weak in his legs; he lived but a short while and died in his bed.

Hans getr Einar Skúlason:

Han faldt ved hugget.

Einar Skulason mentions of him:

217. Auð gefr Eysteinn lýðum.
Eykr hjaldr Sigurðr skjaldar. (322)
Lætr Ingi slǫg syngva.
Semr Magnús frið bragna.
Fjǫldýrs, hafa fjórir,
fólktjald, komit aldri,
rýðr bragnings kyn blóði,
bræðr und sól en æðri.

Alv Rode, hans søn, kom da gaaende ind paa kirkegaarden;

Eystein gives wealth;
Sigurd increases the shield-din;
Inge sets the swords swinging;
Magnus makes peace.
In blood the dear king’s
Sons have dyed their shields;
Never have four better
Brothers been on this earth.

Eptir fall Haralds konungs gilla var Ingiríðr dróttning gift Óttari birtingi. Hann var lendr maðr ok hǫfðingi mikill, þrænskr, at ætt. Hann var mikill styrktarmaðr Inga konungs meðan hann var í barnæsku. Sigurðr konungr var ekki mikill vinr hans ok þótti hann allt hallr undir Inga konung mág sinn. Óttar birtingr var drepinn norðr í Kaupangi í einvígi um kveld er hann skyldi ganga til aptansǫngs. En er hann heyrði hvininn af hǫgginu þá brá hann upp hendi sinni ok skikkju í móti ok hugði, at kastað væri snjákekki, at honum sem títt er ungum sveinum. Hann féll við hǫggið. En Álfr hroði sonr hans kom þá gangandi í kirkjugarðinn. Hann sá fall feðr síns ok svá, at maðr sá er vegið hafði hljóp austr um kirkjuna. Álfr hljóp eptir honum ok drap hann við sǫnghúshornið ok mæltu menn, at honum hefði vel gefið hefndina ok þótti hann miklu meiri maðr en áðr.

han saa sin faders fald og saa, at den mand, som havde dræbt ham, løb øster om kirken. Alv løb efter ham og dræbte ham ved sanghus-hjørnet, og folk sagde, at han havde hevnet sig godt, og tyktes han siden at være en større mand end forud. 15. Kong Øistein Haraldsøn var da inde i Trondhjem, da han spurgte Ottars fald, og stævnede til sig en hær af bønder; (740,1) han for ud til byen og havde en mængde folk. Ottars frænder og andre venner gav mest kong Sigurd skyld for drabet; men han var da i Kaupangen, og bønderne var da meget oprørte imod ham. Men kongen bød skirsel for sig og fæstede jernbyrd, at den skulde sande hans sag, og derom blev man da forligt. Efter det fór kong Sigurd syd i landet, og denne skirsel blev aldrig fremmet. 16. Dronning Ingerid fik en søn med Ivar Sneis;

After the fall of King Harald Gilli, Queen Ingerid married Ottar Birting; he was a landed man, and a great chief, a Trond by birth; and he helped King Inge much whilst the latter was a child. King Sigurd was no great friend to him, for he thought he leaned altogether to his step-son, King Inge. Ottar Birting was slain in the north in Kaupang in a single fight one evening when he was going to Evensong. When he heard the whine of the blow he lifted up his hand and cape, for he thought that someone had thrown a snowball at him, as young boys often do. He fell with the blow. Alf Red, his son, then came walking into the churchyard; he saw his father’s death and likewise that the man who had slain him ran east of the church. Alf ran after him and slew him near the corner of the choir; folk said he had avenged himself well and afterwards he was thought to be a greater man than before.

XV. KAPÍTULI [Upphaf Eysteins konungs Haraldssonar]

han hed Orm og blev siden kaldt Kongsbroder;

15. [Beginning of King Eystein]

Eysteinn konungr Haraldsson var þá inn í Þrándheimi er hann spurði fall Óttars ok stefndi til sín bóndaliði. Hann fór út til bæjar ok varð allfjǫlmennr. (323) En frændr Óttars ok aðrir vinir kenndu ráðin mest Sigurði konungi en hann var þá í Kaupangi ok váru bœndr mjǫk geystir á hendr honum. En hann bauð fyrir sik skírslr ok festi járnburð, at svá skyldi sanna mál hans ok varð þat, at sætt. Fór Sigurðr konungr eptir þat suðr í land ok urðu þessar skírslr aldregi af hǫndum greiddar.

han var den vakreste af udseende og blev en stor høvding, som siden vil blive omtalt. Dronning Ingerid blev gift med Arne paa Stodreim; han blev siden kaldt Kongsmaag. Deres børn var Inge, Nikolas, Filippus i Herdla og Margrete, som var gift med Bjørn Bukk og siden med Simon Kaaresøn. 17. Erling hed søn af Kyrpinge-Orm og af Ragnhild, Sveinke Steinarsøns datter.

King Eystein Haraldson was in the neighbourhood of Trondheim when he heard of Ottar’s death, and he called to him an army of bonders; he went out of the town with a great crowd of men. Ottar’s kinsmen and other friends gave King Sigurd most blame for (676) the murder; he was then in Kaupang and the bonders were much incensed against him. But the king offered to undergo the ordeal and agreed to carry hot irons to prove his case; thereby peace was made. After this King Sigurd went south in the land and the ordeal was never performed.

XVI. KAPÍTULI [Upphaf Orms konungsbróður]

Kyrpinge-Orm var søn af Svein, søn af Svein, søn af Erlend af Gerde.

16. [Beginning of Orm the King-brother]

Ingiríðr dróttning gat son við Ívari sneis. Sá hét Ormr er síðan var kallaðr konungsbróðir. Hann var inn fríðasti sýnum ok gerðisk mikill hǫfðingi sem enn mun síðar getið verða. Ingiríðr dróttning var gift Árna á Stoðreimi. Hann var síðan kallaðr konungsmágr. Váru þeira bǫrn Ingi, Níkolás, Filippus í Herðlu ok Margrét er átti Bjǫrn bukkr en síðan Símon Kárason.

Orms moder var Ragna, datter af Orm jarl Eilivsøn og af Ingebjårg, datter af Finn jarl Arnesøn. Orm jarls moder var Ragnhild, datter af Haakon jarl den mægtige. Erling var en klog mand og en god ven af kong Inge, og med hans raad fik Erling Kristin, datter af kong Sigurd og dronning Malmfrid. Erling havde gaard paa Studla (741,1) i Søndhordaland. Erling fór fra landet, og med ham Eindride Unge og end flere lendermænd, og havde en vakker hær. De havde gjort sig rede til Jorsale-færd og fór vester over havet til Orknøerne.

Queen Ingerid got a son by Ivor Sneis: he was called Orm and afterwards he was called King’s Brother; he was the most handsome of men to look upon and he became a great chief, as will be told hereafter. Queen Ingerid was afterwards married to Arne of Stodreim, and he was afterwards called King’s Kin. Their children were Inge, Nicholas, Philip of Herdla and Margaret, who was married to Björn Buck and afterwards to Simon Karason.

XVII. KAPÍTULI [Útferð Erlings ok Rǫgnvalds jarls]

Derfra fór Ragnvald jarl, som kaldtes Kale, og biskop Viljalm;

17. [Journey of Erlink Skakke and Earl Ragnvald]

Erlingr hét sonr Kyrpinga-Orms ok Ragnhildar dóttr Sveinka Steinarssonar. Kyrpinga-Ormr var sonr Sveins Sveinssonar Erlendssonar ór Gerði. Móðir Orms var Ragna dóttir Orms jarls Eilífssonar ok Ingibjargar dóttr Finns jarls Árnasonar. Móðir Orms jarls var Ragnhildr dóttir Hákonar jarls ins ríka. Erlingr var vitr maðr ok var vinr mikill Inga konungs ok með hans ráði fekk Erlingr Kristínar dóttr þeira Sigurðar konungs ok Málmfríðar dróttningar. Erlingr átti bú á Stuðlu (324) á Sunn-Hǫrðalandi.

de havde i alt fra Orknøerne 15 langskibe og seilede til Suderøerne og derfra vester til Valland og siden den vei, som kong Sigurd Jorsalefare havde faret ud til Nårvesund, og herjede vide i det hedenske Spanien. Lidt efter, at de seilede gjennem sundet, skilte Eindride Unge og de, som fulgte ham, sig med 6 skibe fra dem, og begge fór nu hver for sig. Men Ragnvald jarl og Erling Skakke stødte i havet paa en dromund, og de lagde til den med 9 skibe og kjæmpede med den; men tilsidst lagde de snekkerne under dromunden, og da bar de hedenske mænd ned paa dem baade vaaben og sten og gryder fulde af kogende beg og olje. Erling laa med sit skib nærmest dem, og de vaaben, som de hedenske mænd kastede, kom udenfor dette skib. Da huggede Erlings mænd huller paa dromunden, nogle nede i vandgangen, andre oppe paa siderne, saa at de fór ind der.

Erling was the name of the son of Kyrpinga-Orm and Ragnhild, the daughter of Sveinki Steinarson. Kyrpinga-Orm was the son of Swein, son of Swein, son of Erlend of Gerde. Orm’s mother was Ragna, daughter of Jarl Orm Eilivson and Sigrid, daughter of Finn Arneson the Jarl. Orm the Jarl’s mother was Ragnhild, daughter of Jarl Hacon the Mighty. Erling was a wise man and a good friend of King Inge, and by his counsel Erling was married to Kristin, daughter of King Sigurd and Queen Malmfrid. Erling had a garth in Studla in South Hordaland.

Erlingr fór ór landi ok með honum Eindriði ungi ok enn fleiri lendir menn ok hǫfðu frítt lið. Þeir bjuggust til Jórsalaferðar ok fóru vestr um haf til Orkneyja. Þaðan fór Rǫgnvaldr jarl er kali var kallaðr ok Vilhjálmr biskup. Þeir hǫfðu alls af Orkneyjum fimmtán langskip ok sigldu til Suðureyja ok þatan vestr til Vallands ok þá leið síðan er farit hafði Sigurðr konungr Jórsalafari út til Nǫrvasunda ok herjuðu víða út um Spán heiðna. Litlu síðar en þeir sigldu um sundin skildisk brot Eindriði ungi ok þeir er honum fylgdu með sex skipum ok fóru síðan sér hvárrir.

Saa siger Torbjørn Skakkeskald i Erlingsdraapa: Med øxe-eggene hugged’
uden frygt de kjække
Nordmænd hul til bunden
i nye skibsræling.
Ørne-mætterne merked’
eders list fra skibet:
I slog med jernvaaben
vernet ned for dem. Audun Røde hed den mand, Erlings stavnbo, som først gik op paa dromunden; de vandt dromunden og dræbte der en mængde mænd, tog siden overmaade meget gods og vandt der en fager seier. Ragnvald jarl og Erling Skakke kom i denne færd til Jorsaleland og ud til aaen Jordan.

He went from the land and with him there went Eindridi the Young and many other landed men; they had a fine army. They had made themselves ready for a journey to Jerusalem and went west over the sea to the Orkneys. From there Ragnvald the Jarl, who was called Kali, and Bishop William went; they had from the Orkneys fifteen longships in all and they sailed to the Hebrides and thence west to Valland, and then the way that King Sigurd the Crusader had taken to Norvasund; they harried far and wide in the heathen part of Spain. A little while after they had sailed through the Straits, Eindridi the Young and his followers with six ships left them, and each party now went its own way.

En Rǫgnvaldr ok Erlingr skakki hittu á drómund einn í hafi ok lǫgðu til níu skipum ok bǫrðust við þá. En, at lyktum lǫgðu þeir snekkjurnar undir drómundinn. Báru þá heiðnir menn ofan á þá bæði vápn ok grjót ok grýtr fullar af vellanda biki ok viðsmjǫrvi. Erlingr lá sínu skipi næst þeim ok bar fyrir útan þat skipið vápnaburðinn heiðinna manna. Þá hjuggu þeir Erlingr raufar á drómundinum, sumar í kafi niðri, sumar uppi á borðunum svá, at þeir fóru þar inn.

De vendte derefter tilbage og kom først til Miklegaard, lod der sine skibe efter og fór hjem landveien og havde lykken med, indtil de kom hjem til Norge, og deres færd blev meget rost. Erling tyktes nu meget større mand end forud, baade for sin færds og sit giftermaals skyld; han var ogsaa en klog mand, rig, ætstor og veltalende; og han heldte mest i venskab til kong Inge blandt brødrene. (741,1) 18.

But Ragnvald the Jarl and Erling Skakki came upon a dromond, and they came up to it with nine ships and fought against it; and the cutters came alongside the dromond, and the heathen men then brought down on them both weapons and stones and pots full of boiling pitch and oil. Erling was nearest to them with his (677) ship and the weapons which the heathen men threw went clear of his ship. Erling’s men then struck holes in the dromond, some down below the water-line, others up on the sides, so that they boarded the vessel through the holes.

Svá segir Þorbjǫrn Skakkaskáld í Erlingsdrápu:

Kong Sigurd red paa gjestning øster i Viken med sin hird og red forbi en gaard, som en mægtig mand eiede, som hed Simon.

Thus sayeth Torbjorn Skakkascald in Erling’s drapa:

218. Hjuggu ǫxareggjum
ugglaust hvatir glugga,
því var nennt, á nýju
Norðmenn í kaf borði. (325)
Eyðendr sá yðrar
arnar hungrs á járnum
vogfylvingi vélar.
Vígskǫrð ofan bǫrðuð.

Men da kongen red gjennem gaarden, da hørte han i et hus nogen synge saa fagert, at det syntes ham merkværdigt, og han red hen til huset og saa der inde, at ved en kvern der stod en kvinde, som kvad saa fagert, medens hun malte.

Fearlessly the bold
Norsemen struck holes
In the hull of the new ship
On the deep with their axes.
The eagle-feeders noticed
Your cunning from the ship.
With iron weapons ye struck
Their defence down.

Auðun rauði hét sá maðr, stafnbúi Erlings, er fyrst gekk upp á drómundinn. Þeir unnu drómundinn ok drápu þar ógrynni manna, tóku þar ófa mikit fé ok unnu þar fagran sigr.

Kongen steg af hesten og gik ind til kvinden og lagde sig med hende. Men da kongen fór bort, vidste Simon bonde, hvad erende kongen havde der;

Audun Red was the name of a man; he was Erling’s stem-man and he was the first to board the dromond; they won the dromond and slew a great number of men, took a large amount of wealth and won the victory.

Rǫgnvaldr jarl ok Erlingr skakki kómu í þeiri ferð til Jórsalalands ok út til árinnar Jórdanar, sneru þá aptr fyrst til Miklagarðs, létu þar eptir skip sín, fóru útan landveg ok héldu heilu ǫllu þar til er þeir kómu í Nóreg ok var þeira ferð allmjǫg lofuð.

men hun hed Tora og var tjenestekvinde hos Simon bonde. Siden lod Simon tage hende i sit vern, og derefter fødte hun en søn, og han fik navnet Haakon og kaldtes kong Sigurds søn; Haakon fødtes op der hos Simon Torbergsøn og hans kone Gunhild. Der fødtes ogsaa op Simons og Gunhilds sønner Ånund og Andres, og de og Haakon holdt meget af hinanden, saa at intet skilte dem ad uden Hel.

Ragnvald the Jarl and Erling Skakki continued their journey to Palestine and out to the River Jordan. Thereafter they turned back and came to Miklegarth first of all; they left their ships here and went home by land; they had good luck and came home to Norway and their journey was much praised.

Þótti Erlingr nú miklum meiri maðr en áðr, hvárrttveggja af ferð sinni ok kvonfangi sínu. Var hann ok spekingr, at viti, auðigr ok ættstór, snjallmæltr ok var mest hallr, at allri vináttu til Inga þeira bræðra.

19. Kong Øistein Haraldsøn var engang øster i Viken nær landsenden, han blev uenig med Rænerne og Hisingboerne;

Erling now seemed to be a greater man than before, both on account of his journey and because of his marriage; he was also a wise man, rich, of good family and well-spoken; and he leaned in friendship mostly to King Inge amongst the brothers.

XVIII. KAPÍTULI [Fæddr Hákon]

de samlede folk imod ham, men han holdt et slag imod dem og seirede.

18. [Birth of Hakon Herdebreid]

Sigurðr konungr reið, at veizlum í Vík austr með hirð sína ok reið um bý þann er ríkr maðr átti er Símon hét. En er konungr reið gegnum býinn þá heyrði í hús nokkuð kveðandi svá fagra, at honum fannst um mikit ok reið til hússins ok sá þar inn, at þar stóð kona ein við kvern ok kvað við forkunnarfagurt er hon mól. Konungr sté af hestinum ok gekk inn til konunnar ok lagðisk með henni. En er hann fór í brot þá vissi (326) Símon bóndi hvat ørendi konungr hafði þannug. En hon hét Þóra ok var verkakona Símonar bónda. Síðan lét Símon varðveita kost hennar. En eptir þat ól sú kona barn ok var sá sveinn nefndr Hákon ok kallaðr sonr Sigurðar konungs. Fæddisk Hákon þar upp með Símoni Þorbergssyni ok Gunnhildi konu hans. Fæddust þar ok upp synir þeira Símonar, Emundr ok Andrés, ok unnust þeir Hákon mikit svá, at þá skildi ekki nema hel.

Det sted, hvor de kjæmpede, heder Leikberg; han (743,1) brændte ogsaa vide paa Hisingen. Siden gik bønderne ham tilhaande og betalte store bøder, men kongen tog gisler af dem. Saa siger Einar Skulesøn : Kongen mild og gjæv
mod Vikverjers stræv
gjorde der gjengjæld
(han i kamp fik held).
Folket flest blev ræd
før det søgte fred.
Gisler tog han
og gaver af hver mand. Siklingen søgte fram,
svendene fulgte ham
ved Leikberg nær
(digtet høres her).
Rænerne flyede rigt
og reded’ ud sligt
(folket gav i sin nød),
som fyrsten bød. 20. Lidt senere gav kong Øistein sig paa en færd vester over havet og seilede til Katanes; han spurgte der, at Harald jarl Maddadsøn var i Torsaa, lagde til med tre smaaskuter og kom uventet over ham.

King Sigurd rode out feasting east in the Vik with his bodyguard; and he rode past a garth owned by a mighty man who was called Simon. And when the king rode through the garth, he was struck by a lovely voice coming from a house; he rode to the house and saw therein that a woman was standing by a handmill and it was she who sang so beautifully whilst she was milling. The king got off his horse and went in to the woman and lay with her. And when the king went away Simon the Bonder knew what business the king had had there. The woman hight Thora and was a serving-maid with Simon the Bonder. Simon then had her taken into his protection and thereafter she bore a son; he was given the name of Hacon and was called King Sigurd’s son; Hacon was brought up there with Simon Torbergson and his wife Gunhild. There, too, were Anund and Andrew, the sons of Simon and Gunhild, also brought up, and they and Hacon thought so much of each other that nothing but death could part them.

XIX. KAPÍTULI [Frá Eysteini ok Hísingsbúum]

Jarlen havde et skib paa 30 rum, og paa det 80 mænd.

19. [Eystein and the Peasants of Hising Isle]

Eysteinn konungr Haraldsson var staddr austr í Vík nær landsenda. Hann var ósáttr við bœndr, Reni ok Hísingsbúa. Gerðu þeir safnað, at honum en hann hélt við þá orrostu ok hafði sigr. Þar heitir Leikberg er þeir bǫrðust. Hann brenndi ok mjǫk víða í Hísing. Síðan gengu bœndr til handa ok guldu gjǫld stór en konungr tók gísla af þeim.

Men da de ikke var rustede, fik kong Øistein og hans mænd strax komme op paa skibet, og de tog jarlen tilfange og havde ham med sig paa sit skib. Han løste sig ud med tre mark guld, og dermed skiltes de. Saa siger Einar Skulesøn: Det var hos Maddads søn
mænd otteti samlet
(rovfuglenes mægtige
mætter der fik fremgang).
Sjøkongen tog jarlen
med tre skuter fangen.
Hærmanden maatte give
sit hoved til kjække konge. Kong Øistein seilede derfra sydover østenfor Skotland og lagde til den kjøbstad i Skotland, som heder Apardjon, og dræbte der mange mænd og rante staden. Saa siger Einar Skulesøn:

King Eystein Haraldson was once east in the Vik near Land’s End and he disagreed with the men of Ranrik and Hising; they (678) gathered folk against him and he held battle with them and won the victory. The place where they fought was called Leikberg. He also burned far and wide in Hising. The bonders afterwards submitted to him and paid heavy fines, and the king took hostages of them.

Svá segir Einar Skúlason:

I Apardjon faldt
folket, hørte jeg, alt;
(sverdene fik brist)
bytte tog kongen hist.

Thus sayeth Einar Skulason:

219. Víkverjum galt,
varð þannug hallt,
gerræði gramr,
gjǫfmildr ok framr.
Flest fólk var hrætt,
áðr fengi sætt,
en gísla tók
sá er gjǫldin jók.

En anden kamp havde han syd ved Hjartapoll med en ridderhær og drev dem paa flugt og ryddede nogle skibe.

The mild and generous king
Made return against
The Vik-dwellers’ strife;
He had luck in battle.
Most folk were afraid
Before they sought peace.
He took hostages
And fines of every man.

220. Vann siklingr sótt
við snarpa drótt,
leyfð er lýðum bær,
Leikbergi nær. (327)
Renir flýðu ríkt
og reiddu slíkt,
ǫld festi auð,
sem ǫðlingr bauð.

Saa siger Einar:

The prince went forth
And the men followed him
Near unto Leikberg
And praise was heard there.
The Ranrik men fled fast
And paid out such
As the prince bade;
In their need the folk gave.

XX. KAPÍTULI [Herferð Eysteins konungs Haraldssonar]

Budlungs sverd bed,
blod faldt paa spyd;
fulgte ham hirden huld
ved Hjartapoll.
Drak ravnen glad
der det varme blod;
Anglers skibe han rydded’
mand for mand.

20. [War Expedition of King Haraldson]

Litlu síðar byrjaði Eysteinn konungr ferð sína ór landi vestr um haf ok sigldi til Kataness. Hann spurði til Haralds jarls Maddaðarsonar í Þórsá. Hann lagði til með þrjár smáskútr ok kómu á þá óvara en jarl hafði haft þrítugt skip ok á átta tigu manna. En er þeir váru óbúnir við, þá fengu þeir Eysteinn konungr þegar uppgǫngu á skipið ok tóku hǫndum jarl ok hǫfðu með sér á skip. Hann leysti sik út með þremr mǫrkum gulls ok skildust þeir, at svá búnu.

Derefter styrede han fremdeles syd i England og havde den tredje kamp ved Hvitaby og fik seier, men brændte byen. Saa siger Einar: (744,1) Kongen vakte strid
(var der sverdes id);
hugget Hilds sky
blev ved Hvitaby.
Høit legte i glød
(ulvens tand blev rød)
furuskogens Garm;
fik der mændene harm. Efter det herjede han vide om i England; da var Stevne konge i England. Dernæst havde kong Øistein en kamp med nogle riddere ved Skarpaskjær.

A little later King Eystein started on a journey west across the sea and he sailed to Caithness. There he learned that Jarl Harald Maddadson was in Torsa. He went thither with three small cutters and came upon him suddenly. The jarl had one thirty-bench ship and in it were eighty men. But as they were not prepared, King Eystein and his men attacked the ship at once and they took the jarl prisoner and had him with them on their ships. He ransomed himself with three marks of gold, and therewith they parted.

Svá segir Einar Skúlason:

Saa siger Einar:

Thus sayeth Einar Skulason:

221. Váru, Sogns, með, sára,
syni Maddaðar staddir,
mágrennir fékkst, manna,
máttigr, tigir átta.
Þrem skútum tók þreytir
þann jarl drasils hranna.
Hraustr gaf hræskúfs nistir
hǫfuð sitt frǫmum jǫfri. (328)

Dåglungen stred
(pilene faldt ned)
mod skjoldehær
ved Skarpaskjær.

There were with Maddad’s son
Eighty men gathered together;
The mighty feeder of the birds
Of prey there got renown.
With three cutters the sea king
Took the jarl prisoner.
The warrior had to give
His head to the bold king.

Eysteinn konungr sigldi þatan suðr fyrir austan Skotland ok lagði til kaupstaðar þess á Skotlandi er heitir Apardjón ok drap þar mart manna ok rændi staðinn.

Dernæst kjæmpede han ved Pilavik og fik seier.

King Eystein then sailed south along the east of Scotland and he came to a market town in Scotland called Apardion, and there he slew many men and robbed the town.

Svá segir Einar Skúlason:

Saa siger Einar:

Thus sayeth Einar Skulason:

222. Frétt hefi ek, at féll,
fólk brustu svell,
jǫfr eyddi frið,
Apardjónar lið.

Siklingen sverdet i blod
farved’;

In Apardion there fell
All the folk, as I have heard;
The swords were broken;
Yonder the king plundered.

Aðra orrostu átti hann suðr við Hjartapoll við riddaralið ok kom þeim á flótta. Hruðu þeir skip nǫkkurr þar.

ulvene stod
og sled i Pilavik
i Porternes lig.
Ved Vestersalt
voldte han, at alt
Langatun brandt
(sverdet panden fandt). De brændte der Langatun, en stor by, og folk siger, at den by har siden faaet liden opkomst.

A second battle he had farther south at Hiartapo1l with a company of knights; he put them to flight and cleared some ships.

Svá segir Einar:

Efter det fór kong Øistein bort fra England og om høsten tilbage til Norge;

Thus sayeth Einar:

223. Beit buðlungs hjǫr,
blóð féll á dǫr,
hirð fylgdisk holl
við Hjartapoll.
Hugin gladdi heit,
hruðust Engla beit,
óx vitnis vín,
valbasta Rín.

folk dømte meget forskjellig om denne færd.

The king’s sword bit;
Blood fell on the spear.
Loyally the bodyguard followed
Him near Hiartapoll.
Gladly did the raven drink
The warm blood there.
He cleared the ships
Of the English, man for man. (679)

Þá hélt hann enn suðr á England ok átti þriðju orrostu við Hvítabý ok fekk sigr en brenndi býinn.

21.

Thereafter he sailed farther south in England and he had his third battle near Hvitaby; l he got the victory and burned the town;

Svá segir Einar:

God fred var det i Norge i førstningen af Haraldsønnernes dager, og deres enighed var nogenlunde god, saalænge deres gamle raadgivere levede.

thus sayeth Einar:

224. Jók hilmir hjaldr,
þar var hjǫrva galdr, (329)
hjóst hildar ský,
við Hvítabý.
Ríkt lék við rǫnn,
rauðst ylgjar tǫnn,
fékkst fyrðum harmr,
fyriskógar garmr.

Inge og Sigurd var barnslige og havde da én hird tilsammen, men Øistein havde én for sig, da han var fuldvoxen.

The king roused the strife.
And there the sword whined;
The shield was struck
Near Hvitaby.
The hot fire of wood
Played high in the glow;
The wolf’s tooth was reddened;
The men got harm.

Eptir þat herjaði hann víða um England. Þá var Stefnir konungr á Englandi. Því næst átti Eysteinn konungr orrostu við Skarpasker við riddara nǫkkura.

Men da Inges og Sigurds fosterfædre var døde, Saade-Gyrd Baardsøn, Aamunde Gyrdsøn, Tjostolv Aalesøn, Ottar Birting, Ågmund Svifte og Ågmund Denge, broder til Erling Skakke — Erling tyktes lidet værd, saalænge Ågmund levede —, skilte Inge og Sigurd siden sin hird, og da fik kong Inge støtte hos Gregorius, søn af Dag Eilivsøn og af Ragnhild, Skofte Ågmundsøns datter. Gregorius var rig paa gods og var selv den dygtigste mand. Han blev forstander for landsstyret med kong Inge, men kongen tillod ham at tage af sine indtægter saa meget, han vilde.

After this he harried far and wide in England; Stephen was then king there. Next King Eystein had a fight with some knights near Skarpasker.

Svá segir Einar:

Kong Sigurd blev en meget voldsom mand og uvøren i alle (745,1) deler, saasnart han voxte til, og saa var Øistein, men dog var Øistein noget rimeligere, men han var mest pengelysten og karrig.

Thus sayeth Einar:

225. Drap dǫglingr gegn,
dreif strengjar regn,
við Skǫrpusker
skjaldkænan her.

Kong Sigurd blev en stor og sterk mand, kjæk af udseende, havde brunt haar og styg mund, men iøvrigt vakkert aasyn;

The king fought
Against the shield-host,
Near Skarpasker,
When the arrows fell down.

Þar næst barðisk hann í Pílavík ok fekk sigr.

han var den snildeste og kraftigste mand i tale.

Next he fought near Pilavik and got the victory.

Svá segir Einar:

Om det taler Einar Skulesøn:

Thus sayeth Einar:

226. Rauð siklingr sverð,
sleit gyldis ferð
prútt Parta lík,
í Pílavík.
Vann vísi allt,
fyr vestan salt
brandr gall í brún,
brennt Langatún.

Sigurd, han som farver
sverdet i blod, overgaar
(Gud har givet kongen
gavn) alle i talen;
saa er, naar Raumernes konge
røsten løfter til tale,
at andre mænd tier;
ære faar gladmælte fyrste.

The prince dyed his sword
In blood; the wolves stood
And tore the port-dwellers’
Bodies in Pilavik.
By the western ocean
He caused all Langatun
To be burned;
The sword fell on the forehead

Þeir brenndu þar Langatún, mikit þorp, ok segja menn, at sá býr hafi litla uppreisk fengit síðan. Eptir þat fór (330) Eysteinn konungr brot af Englandi ok um haustit aptr í Nóreg ok ræddu menn um þessa ferð allmisjafnt.

22. Kong Øistein var en sort og mørkladen mand, lidt over middelshøide, klog og skjønsom; men det drog mest riget bort fra ham, at han var karrig og pengekjær.

There they burned Langatun, a big town, and folk say that since then the town has not risen again. After that King Eystein went away from England and in the autumn he came back to Norway. Folk judged very differently about that journey.

XXI. KAPÍTULI [Frá Haraldssonum]

Han var gift med Ragna, datter af Nikolas Maase.

21. [Of Harald’s Sons]

Friðr góðr var í Nóregi ǫndurða daga sona Haralds konungs ok var þeira samþykki til nokkurrar hlítar meðan it forna ráðuneyti þeira lifði en þeir Ingi ok Sigurðr váru bernskir. Hǫfðu þeir þá eina hirð báðir en Eysteinn einn sér. Var hann maðr fullroskinn, at aldri. En er andað var fósturneyti þeira Inga ok Sigurðar: Sáða-Gyrðr Bárðarson, Ámundi Gyrðarson, Þjóstólfr Álason, Óttar birtingr, Ǫgmundr sviptir ok Ǫgmundr dengir, bróðir Erlings skakka. Lítils þótti vert um Erling meðan Ǫgmundr lifði. Síðan skildu þeir hirð sína Ingi ok Sigurðr. Og réð þá til fulltings við Inga konung Grégóríus sonr Dags Eilífssonar ok Ragnhildar dóttr Skopta Ǫgmundarsonar. Grégóríus hafði auð fjár ok var sjálfr inn mesti skǫrungr. Gerðisk hann forstjóri fyrir landráðum með Inga konungi en konungr veitti honum, at taka af sinni eign slíkt er hann vildi.

Kong Inge var den fagreste af aasyn; han havde gult og noksaa tyndt haar, men meget krøllet. Han blev liden af vext og kunde vanskelig gaa alene, saa vissen var hans ene fod, og en knude havde han paa herderne og paa brystet. Han var blid og venlig imod sine venner, gavmild paa gods, og lod høvdingene meget raade med sig i landsstyret og var vennesæl imod almuen, og det drog alt sammen meget riget og mængden under ham. Brigida hed kong Harald Gilles datter; hun var først gift med sveakongen Inge Halsteinsøn, men siden med Karl jarl Sonesøn, men derefter med Magnus sveakonge; han og kong Inge Haraldsøn havde samme moder. Sidst var hun gift med Birger jarl Brosa; de havde fire sønner: Filippus jarl, Knut jarl, Folke og Magnus. Deres døtre var Ingegerd, gift med Sørkve sveakonge (deres søn var Jon konge), Kristin og Margret. Maria hed en anden datter af Harald Gille; hun var gift med Simon Skaalp, Halkel Huks søn;

There was good peace in Norway at the beginning of the rule of King Harald’s sons, their unity was fairly good whilst their old counsellors were alive. Inge and Sigurd were still children and they had one court together, but Eystein had one for himself when he was grown up. On the death of the foster-fathers of Inge and Sigurd, viz. Sada-Gyrd Bardson, Amund Gyrdson, Tjostolv Alason, attar Birting, Agmund Sviptir, and Agmund Dengir, the brother of Erling Skakki (who was held of little worth whilst Agmund was alive), Inge and Sigurd parted their court and King Inge then got the support of Gregory, son of Dag Eilivson and Ragnhild, Skofti Agmundson’s daughter. Gregory was rich and (680) he was the doughtiest of men. He became the leader in governing the land with King Inge, and the king allowed him to take as much as he would of his incomes. ⁸

Sigurðr konungr gerðisk ofstopamaðr mikill ok óeirinn um alla hluti þegar er hann óx upp, ok svá þeir Eysteinn báðir, ok var þat nǫkkuru nær sanni er Eysteinn var en hann var allra fégjarnastr ok sínkastr. Sigurðr konungr gerðisk maðr mikill ok sterkr, vaskligr maðr sýnum, jarpr á hár, munnljótr ok vel, at ǫðrum andlitsskǫpum. Allra manna var hann snjallastr ok gervastr í máli.

Nikolas hed deres søn. Margret hed Harald Gilles tredje datter, hun var gift med Jon Halkelsøn, Simons broder. Nu hændte det mellem disse brødre meget af det, som førte (747,1)[(cn: Page 746 has no text, only a map of Bergen at the time of Snorri. )] til uenighed;

King Sigurd became a very violent man and unpeaceful in all things as soon as he was grown up.

8. Monsen marks the beginning of chapter 22 here.

And so was Eystein, though Eystein was rather more reasonable, but he was avaricious and miserly. King Sigurd was a big strong man, bold-looking, with brown hair and an ugly mouth, but good-looking in the face. He was the wisest and most able of men in speech.

Þess getr Einar Skúlason: (331)

men jeg vil dog alene nævne det, som tykkes mig at have været aarsag til de største tidender.

About him Einar Skulason says:

227. Snilld ber, snarpra elda
sárflóðs þess er rýðr blóði,
gefið hefir guð sjálfr jǫfri
gagn, Sigurðar magni.
Svá es ef Rauma ræsir
reiðorðr tǫlr greiðir,
rausn vinnr gramr, sem gumnar,
glaðmæltr, þegi aðrir.

23.

Sigurd who dyed his sword
In blood, surpassed
All men in speech; God
Has given him the gift.
Thus when the Raumarik king
Lifted his voice to speak,
All other men were silent;
The glad-spoken king got honour.

XXII. KAPÍTULI [Frá Inga konungi ok Eysteini]

Kardinal Nikolas af Romaborg kom til Norge i Haraldsønnernes dager, og ham havde paven sendt til Norge.

22. [Habits and Manners of Harald’s Sons]

Eysteinn konungr var svartr maðr ok dǫkklitaðr, heldr hár meðalmaðr, vitr maðr ok skynsamr en þat dró mest ríki undan honum er hann var sínkr ok fégjarn. Hann átti Rǫgnu dóttr Níkoláss mása.

Kardinalen lagde sin vrede paa Sigurd og Øistein, og de maatte gaa til forlig med ham; men han var overmaade venlig mod Inge og kaldte ham sin søn.

King Eystein was a swarthy, dark-haired man, a little over middle height, wise and discerning; but his power was lessened by his miserliness and avarice. He was married to Ragna, daughter of Nicholas Masi.

Ingi konungr var manna fegurstr í andliti. Hann hafði gult hár ok heldr þunnt ok hrǫkk mjǫg. Lítill var hans uppvǫxtr ok treglega mátti hann ganga einn samt, svá var visinn annarr fóturinn, en knýttr var hann á herðum ok á bringu. Hann var blíðmæltr ok dæll vinum sínum, ǫr af fé ok lét mjǫk hǫfðingja ráða með sér landráðum, vinsæll við alþýðu ok dró þat allt saman mjǫk undir hann ríki ok fjǫlmenni.

Men da de alle var forsonede med ham, undte han dem at vie Jon Birgersøn til erkebiskop i Trondhjem og gav ham det klæde, som heder pallium, og talte saa, at det skulde være erkebiskopstol i Nidaros ved Kristkirken, der kong Olav den hellige hviler; men forud havde det alene været lydbiskoper i Norge. Kardinalen fik vedtaget, at ingen mand skulde ustraffet fare med vaaben i kjøbstæderne undtagen de 12 mænd, som havde at følge kongen. Han forbedrede i mange ting mændenes seder i Norge, medens han var der i landet.

King Inge had the fairest face; his hair was golden and somewhat thin, but very curly. He was small of build, and could scarcely walk alone, so weak was one of his feet; a twist he had on his shoulders and chest. He was gentle and friendly towards his friends, generous with his goods, and he let the chiefs have much say with him in the rule of the land and he was well liked by the common folk; through this there came to him much power and many men.

Brígiða hét dóttir Haralds konungs gilla. Hon var gift fyrst Inga Hallsteins(332)syni Svíakonungi en síðan Karli jarli Sónasyni en þá Magnúsi Svíakonungi. Þeir Ingi konungr Haraldsson váru sammæðra. Síðask átti hana Birgir jarl brosa. Þau áttu fjóra sonu, einn Filippus jarl, annarr Knútr jarl, þriðji Fólki, fjórði Magnús. Dætr þeira: Ingigerðr er átti Sǫrkvir konungr, þeira sonr Jón konungr, ǫnnr Kristín, þriðja Margrét. Máría hét ǫnnr dóttir Haralds gilla. Hana átti Símon skálpr sonr Hallkels húks. Níkolás hét sonr þeira. Margrét hét in þriðja dóttir Haralds gilla. Hana átti Jón Hallkelsson bróðir Símonar.

Ingen udenlandsk mand har kommet i Norge, som alle mænd satte saa høit, eller som kunde raade saa meget hos almenheden, som han. Han fór siden syd med store vennegaver og lovede, at han stadig skulde være Nordmændenes bedste ven. Men da han kom syd til Romaborg, døde braat den pave, som da havde været, men hele folket i Romaborg vilde tage Nikolas til pave. Da blev han viet til pave med navnet Adrianus. Saa siger de mænd, som i hans dager kom til Romaborg, at aldrig havde han saa vigtige erender med andre mænd, at han ikke altid først talte med Nordmænd, naar de vilde have ham i tale. Han var ikke længe pave, og er han kaldt hellig. 24. I Harald Gilles sønners dager hændte det, at en mand, som hed Haldor, kom ud for Venderne, og de tog ham og lemlæstede ham, skar ham i struben og drog der ud tungen og skar den af i tungerødderne. Siden søgte han til den hellige kong Olav, vendte sin hug fast til den hellige mand og bad (748,1) grædende kong Olav give ham maal og helse. Dernæst fik han maal og miskund af denne gode konge og blev strax hans tjenestemand for alle sine livsdager og blev en dyrebar og trofast mand. Dette jertegn hændte en halv maaned før den senere Olavsmesse paa den dag, da kardinal Nikolas kom til landet.

King Harald Gilli’s daughter hight Birgitte; she was married first to the Swedish king, Inge Hallsteinson, but afterwards to Jarl Karl Sonason, and thereafter to Magnus the Swedish king; she and King Inge Haraldson had the same mother. Lastly, she was married to Jarl Birger Brosa and they had four sons: Philip the Jarl, Knut the Jarl, Folki and Magnus; their daughters were Ingegerd, married to Sorkvir the Swedish king (their son was King John), Kristin and Margaret. Maria was the name of Harald Gilli’s second daughter and she was married to Simon Skalp, Halkel Huk’s son, and Nicholas was the name of their son. Margaret was the name of Harald Gilli’s third daughter and she was married to John Halkelson, Simon’s brother.

Nú gerðisk mart þess í með þeim bræðrum er til sundurþykkis var en ek mun þó ins eins geta er mér þykir mestum tíðindum sætt hafa.

25. Det var to brødre paa Oplandene, ætstore og velhavende mænd, Guthorm Graabards sønner Einar og Andres, kong Sigurd Haraldsøns morbrødre;

Now many things happened amongst these brothers which brought dissension. But I will only (681) mention that which seems to me to have been the cause of the greatest happenings.

XXIII. KAPÍTULI [Níkolás kardínáli kom til lands]

de havde der sin odel og al eiendom.

23. [Cardinal Nikolas Comes to the Country]

Níkolás kardínáli af Rúmaborg kom í Nóreg á dǫgum þeira Haraldssona ok hafði páfinn hann sent í Nóreg. En kardínálinn hafði reiði á þeim Sigurði ok Eysteini ok urðu þeir, at ganga til sættar við hann en hann var afar vel sáttr við Inga ok kallaði hann son sinn. En er þeir váru allir sáttir við hann veitti hann þeim, at vígja Jón Birgisson til erkibiskups í Þrándheimi ok fekk honum klæði þat er pallíum heitir ok mælti svá, at erkibiskupsstóll skyldi vera í Niðarósi, at Kristskirkju þar er Óláfr konungr inn helgi hvílir en áðr hǫfðu ljóðbiskupar einir verit í Nóregi. Kardínálinn kom því við, at engi maðr skyldi með vápnum fara (333) í kaupstǫðum, at ósekju nema tólf menn þeir er fylgd áttu með konungi. Hann bætti, at mǫrgu siðu manna í Nóregi meðan hann var þar í landi. Eigi hefir sá maðr komit í Nóreg útlendr er allir menn mætu jafnmikils eða jafnmiklu mætti ráða við alþýðu sem hann. Hann fór suðr síðan með miklar vingjafir ok lést ávallt mundu vera inn mesti vinr Norðmanna.

De havde en søster, meget smuk af udseende, men dog ikke forsigtig imod onde mænds tale, som det siden viste sig. Hun viste megen blidhed imod en engelsk prest, som hed Rikard, og som var i kost hos hendes brødre, og hun gjorde ham mangt til vilje og ofte meget gavn for sin velviljes skyld. Da gik det ikke bedre, end at det fór og fløi stygge ord om hende; siden det var kommet paa folkemunde, da gav alle mænd, ogsaa hendes brødre, presten skyld; saasnart de blev var dette, da ytrede de for almuen, at han var rimelig til det ved den store blidhed, som var mellem dem. Siden hændte dem en stor vanskjæbne, som ikke var uventelig, da de taug stille med den lønlige list og lod sig ikke merke med noget. Men en dag kaldte de presten til sig;

Cardinal Nicholas of Rome came to Norway in the days of Harald’s sons, and the Pope had sent him to Norway. The cardinal brought down his wrath upon Sigurd and Eystein and they had to make terms with him; but he was exceedingly friendly to Inge and called him his son. And when they were all reconciled with him, he allowed them to consecrate John Birgerson as archbishop in Trondheim and gave him the vestment which is called a pallium, and said that there should be an archbishop’s see at Nidaros in Christ Church, where St Olav rested; before that there had only been folk bishops in Norway. The cardinal brought it about that no man (682) should carry weapons unpunished in the market towns except the twelve men who had to follow the king. He bettered men’s customs in Norway in many ways whilst he was in the land. No foreigner has come to Norway whom all men set so high or who could rule the common folk so well as he did. He then went south with great gifts of friendship and promised that he would always be the Norsemen’s best friend.

En er hann kom suðr til Rúmaborgar þá andaðisk bráðlega páfinn, sá er áðr var, en allr Rúmaborgarlýðr vildi taka Níkolás til páfa. Þá var hann vígðr til páfa með nafni Adríanusar. Svá segja þeir menn er um hans daga kómu til Rúmaborgar, at aldri átti hann svá skylt ørendi við aðra menn, at eigi mælti hann við Norðmenn fyrst ávallt er þeir vildu hafa mál hans. Hann var eigi lengi páfi, ok er hann kallaðr heilagr. (334)

han ventede sig ikke andet af dem end godt alene. De lokkede ham hjemmefra med sig og sagde, at de skulde fare i et andet herred for at sysle der noget, som de trængte til, og bad ham følge med; de havde med sig en mand hjemmefra, som vidste disse raad med dem. De fór paa sit skib langsefter det vand, som heder Rånd, og frem langs stranden og landede ved det nes, som heder Skiftesand;

And when he came south to Rome, he who had then been Pope suddenly died and all the folk of Rome would have Nicholas as Pope. He was then consecrated Pope with the name of Adrian. So the men say who in his days went to Rome that never had he such weighty matters with other men but that he would always speak first with the Norsemen when they wanted to talk with him. He was not Pope for long; he was called ‘holy’.

XXIV. KAPÍTULI [Jartegnir Óláfs konungs]

der gik de op paa land og legte nogen tid.

24. [Miracle of King Olaf]

Á dǫgum þeira sona Haralds gilla varð atburðr, at maðr er Halldór nefndr, er varð fyrir Vindum ok tóku þeir hann ok veittu honum meiðslr, skáru kverkurnar ok drógu þar út tunguna ok skáru af í tungurótunum. Síðan sótti hann til ins helga Óláfs konungs, renndi hugnum fastlega til þess helga manns ok bað mjǫk grátandi Óláf konung ljá sér máls ok heilsu. Því næst fekk hann mál ok miskunn af þessum góða konungi ok gerðisk þegar hans þjónustumaðr um alla sína lífdaga ok varð dýrligr maðr ok trúfastr. Þessi jartegn varð hálfum mánaði fyrir Óláfsmessu ina síðari á þeim degi er Níkolás kardínáli varð landfastr.

Dernæst fór de til et lønligt sted og bad derefter arbeidskarlen slaa ham med øxehammeren. Han slog presten saa, at han laa i svime. Men da han kom til sig selv, sagde han: «Hvorfor vil I handle saa haardt med mig?» De svarede: «Om end ingen siger dig det, skal du nu finde, hvad du har gjort.» De bar siden sine anklager frem imod (749,1) ham.

In the days of the sons of Harald Gilli it happened that a man called Haldor fell among the Vends, who took him and maimed him, and cut open his throat; they drew out his tongue and cut it off at the roots. Afterwards he sought the help of St Olav, set his heart fast on the holy man, and weeping, begged King Olav to give him his speech and health. Thereupon he got his speech and he was shown mercy by the good king; he forthwith became his servant for the rest of his days and he was a lovable and true man. This miracle befell a fortnight before the Feast of St Olav on the day when Cardinal Nicholas came into the land.

XXV. KAPÍTULI [Jartegnir Óláfs konungs við Ríkarð prest]

Han negtede det og bad Gud og den hellige kong Olav skifte mellem dem.

25. [Miracles of King Olaf on Richard]

Bræðr tveir váru á Upplǫndum, kynstórir menn ok fjáðir vel, synir Guttorms grábarðs, Einar ok Andrés móðurbræðr Sigurðar konungs Haraldssonar, áttu þar óðal ok eignir allar. Systr áttu þeir fríða heldr, at yfirsýn en eigi þó til forsjála við vondra manna orði sem síðan reyndist. Hafði hon blíðlæti mikit við prest einn enskan er Ríkarðr hét er þar var heimilisvistum með bræðrum hennar ok gerði hon honum mart í vild ok oft mikit gagn fyrir sakir góðvilja. Þat bar eigi betr, at en um konu þá fór ok flaug ferlegt orð. Síðan er þat var á málreið komit þá hugðu þat allir menn á hendr prestinum ok svá bræðr hennar þegar þeir urðu þess varir, þá létu þeir hann líklegstan til fyrir alþýðu í þeiri (335) miklu blíðu er þeira varð á meðal. Varð þeim síðan mikill ófarnaðr sem eigi var ǫrvænt er þeir þǫgðu um leyndri vél ok létu ekki á sér finna.

Siden brød de hans fod sønder; derefter drog de ham mellem sig til skogen og bandt hans hænder bag paa ryggen. Siden lagde de et taug om hans hoved og et bret under hans herder og hoved og satte en kjep i tauget og snoede til. Da tog Einar en stok og satte paa prestens øie, og hans tjener stod over og slog paa med øxen og slog øiet ud, saa at det faldt ned i skjegget. Men derefter satte han stokken paa det andet øie og sagde til tjeneren: «Slaa du mindre haardt.» Han gjorde saa;

There were two brothers in the Uplands, Einar and Andres, sons of Guthorm Greybeard and uncles of King Sigurd Haraldson through their sister; they were men of good stock and wealthy, and they had in that part of the country their odallands and goods. They had a sister, very fair to look upon, but not wary against the talk of evil men, as was afterwards shown. She showed much kindness to an English priest called Richard who was kept by her brothers, and she did much to please him and often she did much good for the sake of pleasing him. Then it went no better than that ugly words were said about her; afterwards it was on everybody’s lips and then all men as well as her brothers blamed the priest. When they were aware of this, they said to the people that they laid the blame on the priest because of his great friendship with her. This became a great misfortune for them, as was to be expected, because they were planning secretly to revenge themselves, pre(683)tending all the time that nothing had happened.

En um dag nokkurn kǫlluðu þeir prestinn til sín, hann varði einskis af þeim nema góðs eins, teygðu hann heiman með sér ok kváðust fara skyldu í annat hérað, at sýsla þar nokkuð, þat er þeir þurftu, ok báðu hann fylgja sér, hǫfðu með sér heimamann sinn er vissi þessi ráð með þeim. Fóru þeir á skipi eptir vatni því er Rǫnd heitir ok fram með vatnsstrǫndinni ok lentu við nes þat er Skiptisandr heitir. Þeir gengu þar á land upp ok léku stund nǫkkura. Þá fóru þeir í nokkurn leyndan stað. Þá báðu þeir verkmanninn ljósta hann ǫxarhamarshǫgg. Hann sló prest svá, at hann lá í svíma.

da skjød stokken sig af øiestenen og sled øielaaget fra ham. Siden tog Einar øielaaget i sin haand og holdt det op og saa, at øiestenen var der. Da satte han stokken ud ved kindet, men tjeneren slog paa, og da sprang øiestenen ned paa kindbenet, der det var høiest. Siden aabnede de hans mund og tog tungen og drog den ud og skar den af, men siden løste de hans hænder og hoved. Saasnart han kom til sig selv, da kom det for ham, at han lagde øiestenene op ved øiebrynene paa deres sted, og han holdt paa dem med begge hænder, som han bedst kunde. Men derefter bar de ham til skibet og fór til den gaard, som heder Sæheimrud, og landede der. De sendte en mand op til gaarden for at sige, at en prest laa der ved skibet paa stranden.

One day they called the priest to them; he expected nothing but good from them. They took him from home and said that they had to go to some other lordship to do some business and bade him follow them; they had with them a man from home who knew their purpose. They went by boat along the water which is called Rand and kept near the shore; they landed at a ness called Skiftasand. There they went up on land and played for some time. Next they went to a secret place and there they bade the workman strike the priest with an axehammer. He struck him so that he lay in a swoon.

En er hann vitkaðisk mælti hann: “Hví skal nú svá hart við mik leika?” Þeir svǫruðu: “Þótt engi segi þér þá skaltu nú finna hvat þú hefir gert,” báru síðan sakir á hendr honum.

Medens den mand, som blev sendt, var oppe, spurgte de, om presten kunde tale; men han rørte tungen frem og tilbage og vilde forsøge paa at tale.

And when he came to himself he said: “Why do ye wish to handle me so hard?” They answered: “Even though no one tells thee thou shalt now find out what thou hast done”. They then brought forth their complaints against him.

Hann synjaði ok mælti, bað guð skipta milli þeira ok inn helga Óláf konung. Síðan brutu þeir sundr fótlegg hans. Þá drógu þeir hann milli sín til skógar ok bundu hendr hans á bak aftr. Síðan lǫgðu þeir strengi, at hǫfði honum ok þilju undir herðar ok hǫfuðið ok settu í sneril ok sneru, at strenginn. Þá tók Einar hæl ok setti á augað presti ok þjónn hans stóð yfir ok laust á með ǫxi ok hleypti út auganu svá, at þegar stǫkk niðr á kampinn. En þá setti hann hælinn á annat augað ok mælti við þjóninn: “Ljóstu mun kyrrara.”

Da sagde Einar til sin broder: «Hvis han kommer sig og tungestumpen gror ud, da kommer det mig i hug, at han vil komme til at tale.» Siden tog de med en tang i tungestumpen og trak i den og skar to ganger ned i den, og den tredje gang i tungeroden, og lod ham ligge der halvdød. Der paa gaarden var en fattig kone, men dog fór hun strax og hendes datter med hende, og de bar ham hjem til huset i sine kapper. Siden fór de efter en prest. Men da han kom did, da bandt han alle hans saar, og de søgte at give ham slig lettelse, som de kunde. Han laa da ynkelig (750,1) stelt til, den saarede prest, men haabede stadig paa Guds miskund og mistede aldrig troen derpaa;

He denied it and bade God and St Olav to settle between them. They then broke his foot; afterwards they dragged him between them to the wood and bound his hands behind his back. Then they put a cord round his head and a board under his shoulders and head; they put a stick in the cord and twisted it. Then Einar took a peg and set it over the priest’s eye and his servant stood by and struck at it with his axe and struck the eye out, so that it fell down into his beard. Thereafter he put the peg over the other eye and said to the servant: “Strike hard”.

Hann gerði svo. Þá skaust hællinn af augasteininum ok sleit frá honum hvarminn. Síðan tók Einar hvarminn með hendi sinni ok hélt af upp ok sá, at augasteinninn var þar. Þá setti hann hælinn við kinnina út en þjónninn laust þá ok sprakk augasteinninn á kinnarbeinið niðr (336) þar er þat var hæst. Síðan opnuðu þeir munn hans ok tóku tunguna ok drógu út ok skáru af en síðan leystu þeir hendr hans ok hǫfuð. Þegar er hann vitkaðisk þá varð honum þat fyrir, at hann lagði augasteinana upp við brýnnar í stað sinn ok hélt hann þar, at báðum hǫndum sem hann mátti.

han bad maalløs til Gud med sine tanker og sit sorgfulde hjerte, saa meget trøstefuldere, som han var sygere, og vendte sin hug til den milde konge, den hellige Olav, Guds dyre ven, og havde han forud hørt meget fortalt om hans dyrebare verker, troede han saa meget ivrigere paa ham af alt sit hjerte for at faa al hjælp i sin nød. Men da han laa der lam og røvet for al sin kraft, da græd han saarlig og stønnede og bad med saart bryst den dyrebare kong Olav at hjælpe sig. Men efter midnat sovnede den saarede prest; da tyktes han at se en gjævladen mand komme imod ham og tale til ham: «Ilde er Du nu mishandlet, Rikard ven; jeg ser, at nu har du ikke stor magt.» Han tyktes at sande det.

He did so; the peg shot off the eyeball and tore off the eyelid. Einar then took the eyelid in his hand and held it up and saw that the eyeball was there. He then put the peg against his chin and the servant struck it, and the eyeball sprang out on to the cheek-bone where it was highest. They then opened his mouth, took his tongue, drew it out and cut it off, and at last they loosened his hands and head. As soon as he came to himself, it came about that he placed the eyeballs up in their place near the eyebrows and he held on to them with both hands as best he could.

En þá báru þeir hann til skips ok fóru til bæjar þess er heitir á Sæheimruð ok lentu þar. Þeir sendu mann til bæjarins, at segja, at prestr lá þar, at skipi á strǫndu. Meðan sá maðr var upp farinn er sendr var þá spurðu þeir ef prestr mætti mæla en hann blaðraði tungunni ok vildi við leita, at mæla.

Da talte den mand til ham: «Du trænger til miskund.» Presten svarer: «Jeg kunde nu trænge til miskund af den almægtige Gud og den hellige kong Olav.» Han svarer: «Du skal faa den ogsaa.»

Thereafter they bore him to the ship and they went then to a garth called Sreheimrudz and landed there. They sent a man up to the garth to say that a priest was lying there on the shore near the ship. Whilst the man who had been sent up there was away they asked the priest if he could talk; and he wagged his tongue backwards and forwards and would try to speak.

Þá mælti Einar við bróðr sinn: “Ef hann réttisk við ok grær fyrir tungustúfinn þá kemr mér þat í hug, at hann muni mæla.” Síðan klýptu þeir tungustúfinn með tǫng ok toguðu ok skáru tvisvar þatan frá ok í tungurótunum it þriðja sinn ok létu hann þar liggja hálfdauðan.

Dernæst tog han tungestumpen og trak saa haardt i den, at presten havde ondt af det. Dernæst strøg han sin haand over hans øine og hans ben, saa ogsaa over andre lemmer, som var saarede.

Then Einar said to his brother: “If he comes round and the tongue stump grows out, it is in my mind that he will again speak”. Then with a pair of tongs they took the tongue stump, drew it out and cut twice into it, and the third time they cut into the tongue roots; they left him there half dead.

Húsfreyja þar á bænum var fátæk en þó fór hon þegar ok dóttir hennar með henni ok báru hann heim til húss í mǫttlum sínum. Síðan fóru þær eptir presti en er hann kom þangað þá batt hann sár hans ǫll ok leituðu honum hæginda slíkra sem þau máttu. Hann lá þá, inn sári prestr, aumlega búinn, vilnaðisk jafnan guðs miskunnar ok tortryggði þat aldri, bað guð mállaus með hugrenningum ok sútfullu hjarta, því ǫllu traustara er hann var sjúkari, ok renndi huginum til þess milda konungs, Óláfs ins helga guðs dýrlings, ok hafði hann áðr heyrt mart sagt frá hans dýrðarverkum ok trúði því ǫllu hvatara á hann af ǫllu hjarta til allrar hjálpar í sínum nauðum. En er hann lá þar lami, at ǫllu megni numinn, þá grét hann sárlega ok stundi, bað með sáru brjósti þann dýrling, Óláf konung, duga sér. En eptir miðja nótt þá (337) sofnaði prestr inn sári.

Da spurgte presten, hvem som var der. Han saa til ham og sagde: «Her er Olav nordenfra Trondhjem.» Men siden svandt han bort, men presten vaagnede fuldt helbredet, og strax tog han til at tale: «Sæl er jeg nu; Gud have tak og den hellige kong Olav; han har helbredet mig.» Men saa harmelig som han forud var mishandlet, saa snar forbedring fik han for al den ulykke, og saa tyktes det ham, som om han hverken havde været saaret eller syg: tungen var hel, begge øine komne i leie, benbruddene groet, og alle andre saar groet eller fri for verk, og han havde faaet den bedste helse.

Up (684) in the garth there was a poor woman, and out she straightway came with her daughter and they bore him home in their cloaks to the house. They then went for a priest. And when he came, he bound up all his wounds and they sought to give him as much comfort as they could. The wounded priest then lay there in a pitiful plight, but he always trusted in God’s mercy and never lost faith therein. Speechless he prayed to God in his thoughts and misery, and more trustfully than ever when he got worse. He turned his heart to the kind king, St Olav, the dear friend of God, and as he had heard much about his dear words he trusted so much more eagerly with all his heart in St Olav for help. But as he lay there lamed and robbed of all his strength he wept sorely and groaned, and prayed with sore heart for the dear King Olav to help him. And after midnight the wounded priest slept,

Þá þóttisk hann sjá mann gǫfuglegan koma til sín ok mæla við sig: “Illa ertu nú leikinn Ríkarðr félagi. Sé ek, at eigi er nú mátturinn mikill.” Hann þóttisk sanna þat. Þá mælti sá við hann: “Miskunnar ertu þurfi.” Prestr segir: “Eg þyrfti miskunnar guðs almáttigs ok ins helga Óláfs konungs.” Hann segir: “Þú skalt hafa og.” Því næst tók hann tungustúfinn ok heimti svá hart, at prestinum varð sárt við. Því næst strauk hann hendi sinni um augu honum ok um bein, svá um aðra limi er sárir váru. Þá spurði presturinn hver þar væri. Hann leit við honum ok mælti: “Óláfr er hér norðan ór Þrándheimi.”

Men til jertegn, at hans øine havde været stukne ud, groede det et hvidt ar paa begge øielaag, for at man kunde se den gjæve konges herlighed paa den mand, som havde været saa ynkelig tilredt. 26. Øistein og Sigurd var blevne uvenner af den aarsag, at kong Sigurd havde dræbt kong Øisteins hirdmand, Harald den vikverske, som eiede hus i Bjårgyn, og en (751,1) anden, Jon prest Tapard, søn af Bjarne Sigurdsøn; af den aarsag aftalte de mellem sig en forligstævne om vinteren paa Oplandene. De sad længe, de to, i samtale. Det kom op af deres tale, at alle brødrene skulde mødes om sommeren efter i Bjårgyn. Det rygte fulgte med den tale, at de vilde, at kong Inge ikke skulde have mere end to eller tre gaarder og saa meget anden rigdom, at han kunde have 30 mænd om sig, og at de sagde, at han ikke tyktes at have helse til at være konge. Inge og Gregorius spurgte disse tidender og fór til Bjårgyn og fik mange mænd med sig. Sigurd kom did lidt senere og havde meget færre folk. Da havde Inge og Sigurd været 19 vintre konger over Norge.

and then he seemed to see a noble-looking man coming towards him and saying to him: “Badly hast thou been handled, friend Richard; I see that now thou hast no great strength”. And he thought it true. Then the man said to him: “Thou art in need of mercy”. The priest answered: “I am in need of the mercy of God Almighty and St Olav”. He answered: “Thou shalt have it”. Then he took the tongue stump and pulled it so hard that it hurt the priest. Next he stroked his hands over his eyes and his legs, as also over the other limbs which were wounded. The priest then asked who he was. He looked at him and said: “Here is Olav from the north from Trondheim”.

En síðan hvarf hann í brot en prestr vaknaði alheill ok þegar tók hann, at mæla: “Sæll em eg,” sagði hann, “guði þǫkk ok inum helga Óláfi konungi. Hann hefir græddan mik.”

Øistein blev senere færdig østen fra Viken, end de nordenfra.

But then he disappeared and the priest awoke fully healed; and he straightway began to speak: “Blessed am I now; thanks be to God and St Olav; he has healed me”.

En svá hǫrmulega sem hann var áðr leikinn, svá bráðar bætr fekk hann allrar þeirar óhamingju ok svá þótti honum sem hann hefði hvárrki orðið sár né sjúkr, tungan heil, augun bæði í lag komin, beinbrotin gróin ok ǫll ǫnnr sár gróin eða verklaus, fengit ina bestu heilsu. En til jarteina var, at augu hans hǫfðu verit út stungin, þá greri ǫr hvítt á hvarmi hvárumtveggja til þess, at sjá mætti dýrð þess ins gǫfga konungs, at þeim manni er svá var aumlega búinn.

Da lod kong Inge blæse til ting paa Holmen og der kom kongerne Sigurd og Inge med en stor mængde folk. Gregorius havde to skibe og vel niti mænd, som han gav kost;

And grievously as he had been handled before, so speedily was he healed of all this misfortune, and he seemed as if he had been neither wounded nor ill; his tongue was whole, both his eyes were in their places; his broken limbs were healed, and all his other wounds were healed or free from pain, and he was in the best of health. But as a token that his eyes had been struck out he had a white scar on both eyelids, so that men could see the noble king’s miracle on this man who had been so pitifully handled.

XXVI. KAPÍTULI [Ingi konungr ok Sigurðr konungr áttu þing í Hólmi]

han holdt sine huskarler bedre end andre lendermænd, thi han drak altid saaledes i skytninger, at alle hans huskarler drak med ham.

26. [King Inge and Sigurd Hold a Thing]

Eysteinn ok Sigurðr hǫfðu verit ósáttir fyrir þá sǫk, at Sigurðr konungr hafði vegið hirðmann Eysteins konungs, Harald inn víkverska er hús átti í Bjǫrgyn, ok annan Jón prest taparð, son Bjarna Sigurðarsonar. (338) Fyrir þá sǫk lǫgðu þeir með sér sættarstefnu um vetrinn á Upplǫndum. Þeir sátu lengi tveir á máli en þat kom upp ór hjali þeira, at þeir skyldu hittask í Bjǫrgyn allir bræðr eptir um sumarið. Þat fylgði því máli, at þeir vildu, at Ingi konungr hefði bú tvǫ eða þrjú ok svá mikil ǫnnr auðæfi, at hann hefði þrjá tigu manna með sér ok lést þykja hann eigi hafa heilsu til, at vera konungr.

Han gik med gylden hjelm paa tinget, og al hans hær var hjelmet. Kong Inge stod op og fortalte mændene om, hvad han havde spurgt, hvorledes hans brødre vilde handle imod ham, og bad om hjælp for sig. Men alle mænd gav hans tale gode tilraab og sagde, at de vilde følge ham. 27.

Eystein and Sigurd were become foes because King Sigurd had slain one of King Eystein’s bodyguard, Harald the Vik man, who owned a house in Bergen, and another, John Tabard the Priest, (685) son of Biarne Sigurdson. For that reason they arranged a meeting between themselves in the winter in the Uplands. They sat long in talk together. From their talk it came about that all the brothers were to meet the next summer at Bergen. In their talk they said that King Inge should have no more than two or three garths and so much other wealth that he could have thirty men about him; likewise they said that he did not seem to have good enough health to be king.

Ingi ok Grégóríus spurðu þessi tíðindi ok fóru til Bjǫrgynjar ok fjǫlmenntu mjǫg. Sigurðr kom litlu síðar ok hafði hann lið sýnu minna. Þá hǫfðu þeir Ingi ok Sigurðr verit nítján vetr konungar yfir Nóregi. Eysteinn var seinni austan ór Víkinni en þeir norðan.

Da stod kong Sigurd op og talte; han sagde, det var usandt, som kong Inge skyldte dem for, og at Gregorius fandt paa sligt; han sagde, at det ikke skulde være længe til, at det skulde blive et sligt møde, hvis han maatte raade, at han fik styrtet den gyldne hjelmen ned; og han endte sin tale saaledes, at han sagde, at de to ikke skulde gaa længe sammen.

Inge and Gregory learned these tidings and went to Bergen and they got many men. Sigurd came there a little later and he had much less folk. Inge and Sigurd had then been kings over Norway for nineteen winters. Eystein was longer coming from the east, from the Vik, than they were from the north.

Þá lét Ingi konungr blása til þings í Hólm ok koma þeir þar Sigurðr ok Ingi konungr ok fjǫlmenni mikit. Grégóríus hafði tvǫ skip ok vel níu tigu manna er hann fekk allar vistir. Hann hélt betr húskarla sína en aðrir menn lendir, því at hann drakk aldri svá í skytningum, at eigi drykkju húskarlar hans allir með honum. Hann gekk með hjálm gullroðinn á þingið ok allt hans lið var hjálmað. Ingi konungr stóð upp ok sagði mǫnnum frá hvat hann hafði spurt, hvernug bræðr hans vildu við hann skipa ok bað sér liðs en alþýða manna gerði góðan róm at máli hans ok létust honum vilja fylgja.

Gregorius svarede og sagde, at han haabede, at han [Sigurd] lidet skulde trænge at ønske det møde; han sagde, at han var rede til det. Faa dager senere blev en af Gregorius’s huskarler dræbt ude paa strætet, og en af kong Sigurds huskarler dræbte ham. Da vilde Gregorius gaa imod Sigurd og hans mænd; men kong (752,1) Inge og mange andre mænd raadede fra. Men da Ingerid, kong Inges moder, gik fra aftensang, kom hun til et sted, der Sigurd Skrudhyrna laa dræbt;

King Inge then had a thing called on the Holm, and thither came the kings Sigurd and Inge with a great crowd of men. Gregory had two ships and nearly ninety men whom he kept; he kept his huscarls better than the other landed men did, for he never drank at guild feasts unless all his huscarls drank with him. He donned a golden helmet as he went to the thing and his men also were helmeted. King Inge stood up and told the men what he had heard, how his brothers would treat him, and he begged their help. And all men cheered his speech well and said that they would follow him.

XXVII. KAPÍTULI [Frá Grégóríusi Dagssyni]

han var kong Inges hirdmand, var gammel og havde tjent mange konger;

27. [Of Gregorius Dagson]

Þá stóð Sigurðr konungr upp ok talar, segir þat ósatt er Ingi kenndi þeim, kvað Grégóríus slíkt upp setja ok kvað eigi skyldu langt til, at sá fundr þeira skyldi verða ef hann mætti ráða, at hann mundi steypa hjálminum þeim inum gullroðna ok lauk svá sínu máli, at hann kvað þá eigi lengi ganga báða. Grégóríus svarar, kvaðst þat ætla, at hann þyrfti lítt, at fýsask þess ok (339) lést við því búinn.

men dræbt ham havde kong Sigurds mænd, Halvard Gunnarsøn og Sigurd, Øistein Travales søn, og man gav kong Sigurd skylden. Da gik hun strax til kong Inge og fortalte ham det; hun sagde, at han længe vilde være en liden konge, naar han ikke vilde gjøre noget ved det, om hans hirdmænd blev dræbte, den ene paa den anden, saaledes som svin.

Then King Sigurd stood up and spoke. He said that what King Inge had accused them of was untrue and that Gregory had made it up; he said it would not be long, if he had his way, before Gregory should doff that golden helm; and he ended his speech by saying that Gregory and he would soon come to grips. Gregory answered and said that he hoped Sigurd had no need to wait; he said he was ready for him.

Fám dǫgum síðar var veginn húskarl Grégóríusar úti á stræti ok vó húskarl Sigurðar konungs. Þá vildi Grégóríus ganga, at þeim Sigurði konungi en Ingi konungr latti ok mart annarrra manna.

Kongen blev vred ved hendes skjende-ord, og medens de tvistede med hinanden, kom Gregorius gaaende ind, hjelmet og brynjet, og bad kongen ikke vredes, men sagde, at hun sagde sandheden: «Jeg er nu kommet for at hjælpe dig, om du vil gaa imod kong Sigurd, og her er mere end hundrede mænd ude i gaarden, mine huskarler, hjelmede og brynjede, og vi vil søge imod dem fra den kant, som tykkes de andre værst.» Men de fleste raadede fra og sagde, at Sigurd vel vilde bøde sin ugjerning. Men da Gregorius saa, at kong Inge vilde lade sig raade fra, talte han saa til ham: «Saa plukker de blad for blad af dig;

A few days later one of Gregory’s huscarls was slain out in the street, and one of King Sigurd’s huscarls had slain him. Gregory then wished to go against Sigurd and his men. But (686) King Inge and many others counselled him from it.

En er Ingiríðr móðir Inga konungs gekk frá aptansǫng þá kom hon, at þar er veginn var Sigurðr skrúðhyrna. Hann var hirðmaðr Inga konungs ok var gamall ok hafði mǫrgum konungum á hǫndum verit. En þeir hǫfðu vegit hann menn Sigurðar konungs, Hallvarðr Gunnarsson ok Sigurðr sonr Eysteins trafala, ok kenndu menn ráðin Sigurði konungi. Þá gekk hon þegar til Inga konungs ok sagði honum, kvað hann lengi mundu lítinn konung ef hann vildi ekki, at færask þótt hirðmenn hans væru drepnir, annarr, at ǫðrum svá sem svín. Konungr reiddisk við átǫlr hennar.

de dræbte nylig min huskarl, men nu din hirdmand, men saa vil de vel veide mig eller en anden lendermand, som det tykkes dem at du vil savne mest; men de ser, at du ikke gjør noget ved det, (753,1) og saa tager de dig fra kongedømmet, efterat dine venner er tagne. Nu hvilken vei end dine andre lendermænd vil gaa, saa vil jeg ikke bie paa at blive hugget som et naut, og denne nat skal Sigurd og jeg kjøbslaa med det slags kjøb, som da kan falde. Baade er det saa, at du er ilde stedt for din vanførheds skyld, og endda tror jeg, at du har liden vilje til at holde dine venner oppe. Men nu er jeg fuldt rede til at gaa imod Sigurd herfra, thi her ude er merket mit.»

And when Ingerid, King Inge’s mother, went from Evensong, she came to a spot where Sigurd Skrudhyrna lay slain; he was one of King Inge’s bodyguard; he was an old man and had served many kings. He had been slain by King Sigurd’s men, Halvard Gunnarson and Sigurd son of Eystein Trafali, and men blamed King Sigurd for it. Ingerid then went straight to King Inge and told him of it; she said that long would he be a little king if he would not do something about it when his bodyguard were slain, one after the other, just like swine. The king was wroth at her taunting words,

Og er þau hnipptust við kom Grégóríus inn gangandi, hjálmaðr ok brynjaðr, bað konung eigi reiðast, kvað hana satt mæla: “En ek em hér kominn til liðs við þik ef þú vilt veita Sigurði konungi atgǫngu ok er hér meir en hundrað manna úti í garðinum, húskarla minna, hjálmaðir ok brynjaðir, ok munum vér þatan, at þeim sœkja er ǫðrum þykir verst.” En flestir lǫttu ok kváðu Sigurð mundu vilja bæta óhapp sitt.

Kong Inge stod op og raabte efter sine klæder og bad enhver, som vilde følge ham, at gjøre sig rede; han sagde, at det ikke kunde nytte at raade ham fra;

and whilst they were quarrelling with one another, Gregory came walking in, helmeted and brynied, and he bade the king not to be wroth and said that she spoke the truth: “I am now come to help thee, if thou wilt go againstKing Sigurd, and here, out in the garth, are more than a hundred men, my huscarls, helmeted and brynied, and we will attack them from the quarter the others think worst”. Most of them counselled against it and said that Sigurd would be willing to atone for this misdeed.

En er Grégóríus sá, at letjask mundi mælti hann við Inga konung: “Svá bleðja þeir af þér, drápu minn húskarl fyrir skǫmmu en nú hirðmann þinn en þeir munu vilja veiða mik eða annan lendan mann, þann er þeim þykir þér mest afnám í vera, er þeir sjá, at þú færisk ekki, at en taka þik af konungdóminum eptir þat er vinir þínir eru drepnir. Nú hverngan veg sem aðrir lendir menn þínir vilja, þá vil ek eigi bíða nauthǫggsins ok skulum við Sigurðr (340) kaupa saman þessa nótt, at því kaupi sem þá má verða. En þat er bæði, at þú ert illa, at tekinn fyrir vanheilsu sakir enda ætla ek lítinn viljann, at halda vini þína. En ek em nú albúinn, at ganga til fundar við Sigurð héðan, því at hér er merki mitt úti.”

han havde længe roet unda, men nu fik det blive at gaa til staalet mellem dem. 28. Kong Sigurd drak i Sigrid Sætas gaard og rustede sig, men tænkte, at det ikke vilde blive noget af kampen. Siden gik de imod gaarden, kong Inge ovenfra Smidebodene, Arne Kongsmaag ude fra Sandbro, Aslak Erlendsøn fra sin gaard, men Gregorius fra strætet, og derfra tyktes det haardest. Sigurds mænd skjød meget ud af loftgluggene og brød ovner og kastede stenene paa dem.

When Gregory saw that King Inge would let himself be counselled from it, he spoke to him as follows: “Thus they pluck from thee, blade by blade; but lately they slew my huscarl, and now it is thy bodyguard, and they would like to catch me or any other landed men whom they think thou wilt miss most. But they see that thou doest nothing about it, and thus they will take away thy kingship after thy friends are taken. Now whatever way the other landed men will take, I will not wait to be cut down like an ox, and this night shall Sigurd and I bargain over whatever business may befall. But thou art so ill-placed because of thy weakness and moreover I believe that thou hast little will to keep thy friends. Now I am fully ready to go to Sigurd from here, for my standard is without”.

Ingi konungr stóð upp ok kallaði til klæða sinna, bað hvern mann búask er honum vildi fylgja ok kvað ekki tjá, at letja sig, lést lengi hafa undan ært, lét þá verða sverfa til stáls með þeim.

Gregorius’s mænd brød op gaardens port, og der faldt i porten af kong Sigurds mænd Einar, Laxepaals søn, og Halvard Gunnarsøn;

King Inge then stood up and shouted for his weapons and bade everyone who would follow him make themselves ready; he said it could not avail to counsel him from it; he had long rowed away from Sigurd, but they must needs now try steel between them.

XXVIII. KAPÍTULI [Fall Sigurðar konungs]

han blev skudt inde i loftet, og over ham sørgede ingen.

28. [Of King Sigurd’s Fall]

Sigurðr konungr drakk í garði Sigríðar sætu ok bjóst við ok ætlaði, at ekki mundi af atgǫngunni verða. Síðan gengu þeir, at garðinum, Ingi konungr ofan frá smiðabúðum, Árni konungsmágr útan frá Sandbrú, Áslákr Erlendsson ór garði sínum en Grégóríus af strætinu ok þótti þatan verst. Þeir Sigurðr skutu mjǫk ór loftgluggum ok brutu ofna ok báru grjótið á þá. Þeir Grégóríus brutu upp garðshliðit ok féll þar Einar sonr Laxa-Páls í hliðinu af liði Sigurðar konungs ok Hallvarðr Gunnarsson. Hann var skotinn í loftit inn ok harmaði hann engi maðr. Þeir hjuggu húsin ok gekk lið Sigurðar af hendi honum til griða. Þá gekk Sigurðr á loft eitt ok vildi beiða sér hljóðs en hann hafði gullroðinn skjǫld ok kenndu menn hann ok vildu eigi hlýða honum. Menn skutu, at honum svá sem í drífu sæi ok mátti hann eigi þar vera. En þá er liðit var gengit af hendi honum ok menn hjuggu húsin mjǫg, (341) þá gekk hann út ok Þórðr húsfreyja með honum hirðmaðr hans, víkverskr maðr, ok vildu þannug sem Ingi konungr var fyrir ok kallaði Sigurðr á Inga bróðr sinn, at hann skyldi selja honum grið. En þeir váru þegar hǫggnir báðir. Féll Þórðr húsfreyja með orðlofi miklu.

De huggede husene ned, og kong Sigurds mænd gik fra ham og søgte grid. Da gik kong Sigurd op i et loft og vilde kræve sig lyd; men han havde gyldent skjold, og man kjendte ham og vilde ikke høre paa ham, og man skjød saa tykt paa ham, som naar man ser i en snedrive, og han kunde ikke være der. Men da mændene havde gaaet fra ham og man huggede næsten husene ned, da gik han ud og med ham hans hirdmand Tord Husfrøia, en Vikværing; de vilde did, som kong Inge var, og Sigurd raabte paa sin broder Inge, at han skulde give ham grid. Men de blev huggede begge; Tord Husfrøia faldt med stor hæder. Der faldt mange af Sigurds mænd, om jeg end nævner faa, og lige(754,1)saa af Inges mænd, men fire af Gregorius’s mænd, og ligesaa af dem, som ikke var med nogen af dem og kom ud for skud nede paa bryggerne eller ude paa skibene. De kjæmpede 14 nætter før Jon Baptists messe, men det var en fredag. Kong Sigurd blev jordet ved den gamle Kristkirke ude paa Holmen. Kong Inge gav Gregorius det skib, som kong Sigurd havde eiet.

King Sigurd was drinking in Sigrid Sreta’s garth; and he made himself ready, but thought there would be no battle. Then they went towards the garth, King Inge from above the Smidebodes and Arne King’s Kin from Sandbrygge, Aslak Erlendson from his own garth and Gregory from the Street, where it (687) seemed hardest. Sigurd’s men shot much out of loft windows and broke up ovens and cast the stones down upon them. Gregory’s men broke down the garth gate, and of King Sigurd’s men Einar Laxa-Paulson fell there in the gateway and Halvard Gunnarson was shot in the loft, and over him no man sorrowed. They struck down the houses and King Sigurd’s men left him and asked for quarter. King Sigurd then went up into a loft and would demand a hearing; he had a gilded shield and they recognised him but would not listen to him; and they shot at him so thickly that it looked like a snowstorm and he could not stay there. And when the men had left him and they had almost struck down the houses, he went out, and with him there went his bodyguardsman, Tord Husfröya, a Vik man; they wished to go to where King Inge was, and Sigurd called to his brother Inge to give him quarter. But they were both struck down and Tord Husfröya fell with great honour.

Þar féll mart manna, þótt ek nefni fátt, af liði Sigurðar ok svá af Inga liði en fjórir menn af Grégóríusar liði ok svá þeir er með hvárrigum váru ok urðu þeir fyrir skotum á bryggjum niðri eða á skipum úti. Þeir bǫrðust fjórtán nóttum fyrir Jónsmessu baptista en þat er fǫstudagr. Sigurðr konungr var jarðaðr at Kristskirkju hinni fornu í Hólmi út. Ingi konungr gaf Grégóríusi skip þat er Sigurðr konungr hafði átt.

Men to eller tre nætter senere kom kong Øistein østenfra med 30 skibe og havde der sin brodersøn Haakon i færd med sig; han fór ikke til Bjårgyn og dvælte i Floruvaagar, men det fór mænd mellem dem og vilde forlige dem. Men Gregorius vilde, at man skulde lægge ud imod dem, og sagde, at det senere ikke vilde blive bedre; han sagde, at han burde være høvding denne gang: «men du, konge, skal ikke fare;

Many of Sigurd’s men fell there, even though I mention only a few, and so too did many of Inge’s men, and four of Gregory’s men, and likewise those who were not with any of these, but who had got in the way of the shooting down on the jetties or out on the ships. They fought a fortnight before the Feast of St John the Baptist, and that was on a Friday, King Sigurd was buried in the old Christ Church out on Holm. King Inge gave Gregory the ship which King Sigurd had owned.

En tveim nóttum eða þremr síðar kom Eysteinn konungr austan með þrjá tigu skipa ok hafði þar Hákon bróðurson sinn í ferð með sér ok fór eigi til Bjǫrgynjar ok dvalðisk í Flóruvogum en menn fóru í meðal ok vildu sætta þá.

det skorter nu ikke paa hærstyrke.»

Two or three nights later King Eystein came from the east with thirty ships and he had his brother’s son Hacon with him on the journey; he did not go to Bergen but stayed in Floruvagar; men went between them and would make terms.

En Grégóríus vildi, at þeir legðu út, at þeim ok kvað eigi síðar betra, kvaðst hann mundu vera hǫfðingi, at því “en þú, konungr, far eigi. Er nú eigi vant liðs til.”

Men mange raadede fra, og af den aarsag blev ikke færden af. Kong Øistein fór øster i Viken, men kong Inge nord til Trondhjem;

But Gregory wished to go out against them and said that later on it would be no better; he said that he ought to be leader this time: “and thou, king, shalt not go; there is now no shortage of men”.

En margir lǫttu ok tókst af því eigi ferðin. Eysteinn konungr fór austr í Víkina en Ingi konungr norðr í Þrándheim ok váru þeir þá sáttir, at kalla ok hittust eigi sjálfir.

og de var da at regne for forligte, men mødtes ikke selv. 29.

But many men counselled against it and for that reason the journey was not made. King Eystein went east to the Vik and King Inge north to Trondheim; and they were then considered to be at peace, though they not met.

XXIX. KAPÍTULI [Frá Grégóríusi Dagssyni]

Gregorius Dagsøn fór øster lidt senere end kong Øistein og var oppe paa Håvund paa sin gaard Bratsberg.

29. [Of Gregorius Dagson]

Grégóríus Dagsson fór austr litlu síðar en Eysteinn konungr ok var uppi á Hǫfundi á Bratsbergi, at búi sínu. Eysteinn konungr var inn í Ósló ok lét draga skip sín meir en tvær vikr sjávar, at ísi, því at íslǫg váru mikil inn í Víkinni. Hann fór upp á Hǫfund ok vildi taka Grégóríus en hann varð var við ok fór undan upp á Þelamǫrk með níu tigu manna ok þar norðr um (342) fjall ok kom ofan í Harðangri ok fór síðan í Eðni til Stuðlu. Þar átti Erlingr skakki bú en hann var farinn norðr til Bjǫrgynjar en Kristín kona hans, dóttir Sigurðar konungs, var heima ok bauð Grégóríusi slíkt er hann vildi hafa þatan. Fékk Grégóríus þar góðar viðtǫkr. Hann hafði langskip þatan er Erlingr átti ok allt þat er hann þurfti. Grégóríus þakkaði henni vel ok lét henni hafa orðið stórmannlega sem von var að. Þeir fóru síðan til Bjǫrgynjar ok fundu Erling ok þótti honum hon vel hafa gert.

Kong Øistein var inde i Oslo og lod drage sine skibe mere end to sjømil paa isen, thi det var meget islag inde i Viken. Han fór op paa Håvund og vilde tage Gregorius; men han blev det var og fór unda op til Telemarken med 90 mænd, og derefter nord over fjeldet, og kom ned i Hardanger og fór siden til Studla i Etne; der havde Erling Skakke sin gaard. Han havde faret nord til Bjårgyn, men hans hustru Kristin, kong Sigurds datter, var hjemme og bød Gregorius at tage sligt, som han vilde have derfra, og Gregorius fik der god modtagelse. Han havde derfra et langskib, som Erling eiede, og alt det, han trængte. Gregorius takkede hende vel og sagde, at hun havde handlet storsindet, som venteligt var. De fór siden til Bjårgyn og fandt Erling;

Gregory Dagson went east a little later than King Eystein and he was up in Havund at his garth in Bratsberg. King Eystein was in Oslo and he had his ships dragged up on the ice for more than two sea miles, for there was much ice in the Vik. He went up to (688) Havund to kill Gregory; but Gregory was aware of it and went away up to Telemark with ninety men, and thereafter north over the fell and came down to Hardanger; he then went to Studla in Etne, where Erling Skakki had his garth. Erling had gone north to Bergen but his wife, Kristin, King Sigurd’s daughter, was at home and she bade Gregory take what he would from there; Gregory got a good welcome. He had from there a longship which Erling owned and all that he needed. Gregory thanked her well, and said that she had acted with a great mind, as he knew she would. They then went to Bergen and found Erling, who thought that she had done well.

XXX. KAPÍTULI [Sætt Inga konungs ok Eysteins konungs]

det tyktes ham, at hun havde gjort vel. (755,1)

30. [Reconciliation of Eystein and Inge]

Síðan fór Grégóríus Dagsson norðr til Kaupangs ok kom þar fyrir jól. Ingi konungr varð inn fegnasti honum ok bað hann hafa slíkt allt af sinni eign sem hann vildi.

30. Siden fór Gregorius Dagsøn nord til Kaupangen og kom der før jul.

Gregory Dagson then went north to Kaupang and came there before Yule. King Inge was very glad at his coming and bade him have such of his goods as he would have.

Eysteinn konungr brenndi bæ Grégóríusar ok hjó búit. En naust þau, er Eysteinn konungr inn eldri hafði gera látit norðr í Kaupangi er mestar gersemar váru, þá váru brennd um vetrinn ok skip góð með er Ingi konungr átti ok var þat verk it óvinsælsta en ráðin váru kennd Eysteini konungi ok Filippusi Gyrðarsyni, fóstbróðr Sigurðar konungs.

Kong Inge blev meget glad ved hans komme og bød ham have alt sligt af hans gods, som han vilde have. Kong Øistein brændte Gregorius’s gaard og huggede kvæget ned; men de nøst, som kong Øistein den ældre havde ladet gjøre nord i Kaupangen, og som var de herligste bygninger, de blev brændte om vinteren, og med dem brændte gode skibe, som kong Inge havde.

King Eystein burned Gregory’s garth and struck down the cattle. The boathouses which King Eystein the Elder had had laid down in Kaupang and which were the noblest of buildings were burned in the winter, and with them were burned the food-ships which King Inge had. That was very ill-liked and King Eystein and Philip Gyrdson, King Sigurd’s foster-brother, got the blame for that deed.

Um sumarit eptir fór Ingi norðan ok gerðisk inn fjǫlmennasti en Eysteinn konungr austan ok safnaði hann sér ok liði. Þeir hittust í Seleyjum fyrir norðan Líðandisnes ok var Ingi konungr miklu fjǫlmennari. Var við sjálft, at þeir mundu berjask. Þeir sættust ok varð þat, at sætt, at Eysteinn skyldi festa, at gjalda hálfan fimmta tug marka gulls. Skyldi Ingi konungr hafa þrjá tigu marka fyrir þat er Eysteinn hafði ráðið skipabrunanum ok svá naustanna en þá skyldi Filippus vera útlagr ok svá þeir allir, er (343) at brennunni hǫfðu verit þar er skipin váru brennd. Þeir menn skyldu ok vera útlagir er sannir váru, at áverkum við Sigurð konung, því at Eysteinn konungr kenndi þat Inga konungi, at hann héldi þá menn. En Grégóríus skyldi hafa fimmtán merkr fyrir þat er Eysteinn konungr brenndi upp fyrir honum. Eysteini konungi líkaði illa ok þótti nauðungarsætt vera. Ingi konungr fór austr í Vík frá stefnunni en Eysteinn norðr í Þrándheim.

Dette verk var meget uvennesælt, men skyld for dette raad fik kong Øistein og Filippus Gyrdsøn, kong Sigurds fostbroder. Sommeren efter fór Inge sydover og blev meget mandsterk; men kong Øistein kom østenfra, og han samlede ogsaa folk til sig. De mødtes i Seløerne nordenfor [vestenfor] Lidandesnes, og kong Inge havde langt flere folk; det var da nær ved, at de kom i kamp. De forligtes, og det var vilkaaret, at kong Øistein skulde vedtage at betale fem og firti mark guld. Treti mark skulde kong Inge have, fordi Øistein havde raadet til branden af skibene og af nøstene; men desuden skulde Filippus være utlæg, og ligesaa alle de, som havde været med ved branden, dengang skibene blev brændte; de mænd skulde ogsaa være utlæge, som havde havt del i drabet paa kong Sigurd, fordi kong Øistein gav kong Inge skyld for, at han holdt de mænd oppe.

The next summer Inge went south and he had a strong army; King Eystein came from the east and he, too, gathered folk to himself. They met in the Sel-isles north of Lidandisnes, and King Inge had far more men; they were near coming to battle. But they came to terms and it was on the condition that King Eystein should undertake to pay five and forty marks of gold. Thirty marks of this was King Inge to have, because Eystein had counselled the burning of the ships and boathouses, and besides, Philip was to be outlawed and so too were all those who had been at the fire when the ships were burned; those men also were to be outlawed who had taken part in the slaying of King Sigurd, for King King Inge for upholding these men. Gregory was to have fifteen marks for what King Eystein had burned of his property. This was ill-pleasing to King Eystein and it seemed to him to be a forced peace. King Inge went east from the meeting to the Vik but Eystein went north to Trondheim.

Síðan var Ingi konungr í Víkinni en Eysteinn konungr norðr ok hittust þeir ekki. En þau ein fóru orð í milli er ekki váru til sætta ok svá lét hvárrtveggi drepa vini annarrs ok varð ekki af fégjaldinu af Eysteins hendi. Kenndi ok hvárr ǫðrum, at ekki héldi þat er mælt var. Ingi konungr ok þeir Grégóríus spǫndu mjǫk lið undan Eysteini konungi, Bárð standala Brynjólfsson ok Símon skálp son Hallkels húks ok mart annat lendra manna, Halldór Brynjólfsson ok Jón Hallkelsson.

Men Gregorius skulde have 15 mark for det, som kong Øistein brændte op for ham. Dette likte kong Øistein ilde, og det tyktes ham at være et tvunget forlig. Kong Inge fór fra stævnen øster i Viken, men Øistein nord i Trondhjem. Siden var kong Inge i Viken, men kong Øistein nord, og de mødtes ikke;

After this King Inge was in the Vik and King Eystein in the north and they did not meet; only such words went between them as did not bring peace, and likewise each of them caused the other’s friends to be slain and there was no payment of money on Eystein’s part; each (689) of them blamed the other for not holding to what had been arranged. King Inge and Gregory drew many men away from King EysteinBard Standali, the son of Brynjulv, and Simon Skalp, Halkel Huk’s son, and many other landed men, among them Haldor Brynjulvson and John Halkelson.

XXXI. KAPÍTULI [Frá Inga konungi ok Eysteini]

men alene slige ord fór mellem dem, som ikke førte til forlig, og ligesaa lod hver af dem dræbe den andens venner, og det blev ikke noget af med pengebetalingen fra Øisteins side;

31. [Of Eystein and Inge]

Þá er liðnir váru tveir vetr frá falli Sigurðar konungs drógu konungar her saman, Ingi austan ór landi ok fekk hann átta tigu skipa en Eysteinn konungr norðan ok fekk hálfan fimmta tug skipa. Þá hafði hann dreka inn mikla er Eysteinn konungr Magnússon hafði látit gera ok hǫfðu þeir allfrítt lið ok mikit. Ingi konungr lá skipum sínum suðr við Mostr en Eysteinn konungr litlu norðar, í Græningasundi.

hver af dem gav den anden skylden for, at man ikke holdt det, som var aftalt. Kong Inge og Gregorius lokkede meget mænd fra kong Øistein: Baard Standale Brynjulvsøn og Simon Skaalp, Halkel Huks søn, og mange andre lendermænd, Haldor Brynjulvsøn og Jon Halkelsøn. (756,1) 31.

When two years had gone by since the fall of King Sigurd, the kings gathered their armies together – Inge from the east of the land with eighty ships, and King Eystein from the north with five and forty ships. He had the great dragon ship which King Eystein Magnusson had had built after the Long Serpent, and he had a great and fine army. King Inge lay with his ships north of and King Eystein was a little farther north in Groningasund.

Eysteinn sendi suðr til Inga Áslák unga Jónsson ok Árna sturlu Sæbjarnarson. Þeir hǫfðu eitt skip. En er Inga menn kenndu þá lǫgðu þeir, at þeim ok drápu mart manna af þeim, tóku skipið ok allt þat er á var ok hvert fat þeira. En Áslákr ok (344) Árni ok nǫkkurir menn með þeim kómust á land upp ok fóru til fundar við Eystein konung ok sǫgðu honum hvernug Ingi konungr hefði fagnað þeim.

Da det var gaaet to vintre efter kong Sigurds fald, drog kongerne hær sammen: Inge østen fra landet, og han fik otteti skibe, men kong Øistein nordenfra, og han fik fem og firti skibe. Da havde han den store drage, som kong Øistein Magnussøn havde ladet bygge, og de havde en stor og vakker hær. Kong Inge laa med sine skibe syd ved Moster, men kong Øistein lidt længere nord i Grøningasund. Kong Øistein sendte syd til kong Inge Aslak Unge Jonsøn og Arne Sturla Sæbjørnsøn;

King Eystein sent Aslak Johnson the Young and Arne Sturla, the son of Srebjorn, south to King Inge, and they had one ship. And when Inge’s men recognised them they came against them and slew many of their men, and they took the ship and all that was on board-every single thing. But Aslak and Arne and some men with them escaped on shore and they went to King Eystein and told him how King Inge had greeted them.

Eysteinn konungr hafði þá húsþing ok segir mǫnnum hvern ófrið þeir Ingi vildu gera ok bað liðsmenn, at þeir skyldu honum fylgja “og hǫfum vér lið svá mikit ok gott, at ek vil hvergi undan flýja ef þér viljið fylgja mér.”

de havde ét skib.

King Eystein then called a husthing and told his men what trouble Inge and his men would make, and he bade his men follow him: “We have so good and strong an army, that I will flee nowhere if ye will follow me”.

En engi varð rómr, at máli hans. Hallkell húkr var þar en synir hans báðir með Inga, Símon ok Jón. Hallkell svaraði svá, at mjǫk margir heyrðu: “Fylgi gullkistr þínar þér nú ok verji land þitt.”

Men da Inges mænd kjendte dem, lagde de imod dem og dræbte mange mænd for dem, tog skibet og alt det, som var paa det, hvert eneste stykke. Men Aslak og Arne og nogle mænd med dem kom unda op paa land og fór til kong Øistein og sagde ham, hvorledes kong Inge havde hilst dem. Kong Øistein havde da hus-ting og sagde sine mænd, hvilken ufred Inge og hans mænd vilde gjøre, og bad sine mænd, at de vilde følge ham: «og vi har saa stor og god en hær, at jeg vil ikke fly nogensteds, om I vil følge mig.»

But no cheer followed his words. Halkel Huk was there but both his sons Simon and John were with King Inge. Halkel answered so that many heard him: “Let thy gold chests now follow thee and let them guard thy land”.

XXXII. KAPÍTULI [Dráp Eysteins konungs]

Men det fulgte ingen tilraab til hans ord.

32. [King Eystein’s Death]

Um nóttina eptir reru þeir í brot mǫrgum skipum á laun, sumir til lags við Inga konung, sumir til Bjǫrgynjar, sumir í fjǫrðu inn. En, at morgni er lýst var þá var konungr tíu skipum einum eptir. Þá lét hann þar eptir dreka inn mikla, því at hann var þungr undir árum ok fleiri skipin ok hjuggu drekann mjǫk ok svá hjuggu þeir niðr mungát sitt ok allt, þat er þeir máttu eigi með sér hafa, spilltu þeir. Eysteinn konungr gekk á skip Eindriða Jónssonar mǫrnefs ok fóru þeir norðr ok inn í Sogn ok þatan it efra austr til Víkr.

Halkel Huk var der, men begge hans sønner Simon og Jon var hos kong Inge. Halkel svarede, saa at mange hørte det: «Lad nu guldkisterne dine følge dig og verge dit land!» 32. Om natten efter roede de lønlig bort med mange skibe, nogle til lag med kong Inge, nogle til Bjårgyn, nogle ind i Fjordene.

The night after they rowed secretly away with many ships, some to join King Inge, some to Bergen and some into the Fjords. But in the morning when it was light the king was left behind with only ten ships; he then left the great dragon behind, for it was heavy under the oars, besides several other ships, and they damaged much the dragon and likewise they emptied their ale-casks and destroyed all that they could not take with them. King Eystein went on board the ship belonging to Eindridi, John Mornef’s son, and they went north and into Sogn and from there they went east overland to the Vik.

Ingi konungr tók skipin ok fór austr it ytra í Víkina. En fyrir austan Fold þá var þar Eysteinn ok hafði nær tólf hundruðum manna. Þá sá þeir skipalið Inga konungs ok þóttust eigi lið við hafa ok hljópu á skóg undan. Þá flýði á sinn veg hvat svá, at konungr var við annan mann. Þeir Ingi urðu varir við farar Eysteins ok svá þat, at hann var fámeðr. Þeir fóru at (345) leita hans. Símon skálpr hitti hann er hann gekk undan hrísrunni einum, at þeim.

Men om morgenen, da det var lyst, da var kongen efter med bare 10 skibe; da lod han den store drage ligge efter der, thi den var tung under aarerne, og flere skibe, og de forhuggede dragen meget, og ligesaa huggede de sine øltønder ned, og de spildte alt det, som de ikke kunde have med sig. Kong Øistein gik ud paa Eindrides, Jon Mårnev’s søns, skib, og de fór nord og ind i Sogn og derfra over land øster til Viken. Kong Inge tog skibene og fór den ytre vei øster til Viken. Men da var kong Øistein der østenfor Folden og havde nær 12 hundrede mænd. Da saa de kong (757,1) Inges skibshær, og de tyktes ikke at have styrke nok imod den og løb unda paa skogen; da flyede alle hver sin vei, saa at kongen var alene med én mand.

King Inge took the ships and went east in the outer lode to the Vik. But King Eystein was there in the east of Fold and he had nearly (690) twelve hundred (fourteen hundred and forty) men. Then they saw King Inge’s fleet and they thought they had not strength enough to meet them and they ran away to the woods. They all fled, every man his own way, so that the king was alone with one man. King Inge’s men were aware of King Eystein’s journey and they noticed likewise that he had few men; they went to look for him. Simon Skalp met him when he was coming out of a thicket towards them.

Símon heilsaði honum: “Heill lávarðr,” segir hann. Konungr segir: “Eigi veit ek nema þú þykisk nú minn lávarðr,” segir hann. “Er nú sem gerist,” segir Símon.

Kong Inges mænd blev var kong Øisteins færd og merkede tillige, at han havde faa mænd; de fór at lede efter ham. Simon Skaalp mødte ham, da han gik ud fra en risklynge imod dem.

Simon greeted him: “Hail, my lord I” I he said. The king said: “I do not know but what thou deemest thyself to be my lord”. “It is now as it may happen”, said Simon.

Konungr bað, at hann skyldi honum undan skjóta, kvað honum þat byrja “því, at lengi hefir með okkr vel verit þótt nú sé annan veg.”

Simon hilste ham: «Hil, lavard!» sagde han.

The king bade him help him to escape and said that it beseemed him, “for there has been nothing but a long friendship between us two, even though it is otherwise now”.

Símon kvað þá ekki mundu af því verða. Konungr bað, at hann skyldi hlýða messu áðr ok þat var. Síðan lagðisk hann niðr á grúfu ok breiddi hendr frá sér út ok bað sik hǫggva í kross á milli herðanna, kvað þá skyldu reyna hvárrt hann mundi þola járn eða eigi sem þeir hǫfðu sagt lagsmenn Inga. Símon mælti við þann er hǫggva skyldi, bað hann til ráða, kvað konung helsti lengi hafa kropið þar um lyng. Hann var þá hǫggvinn ok þótti verða við prúðlega.

Kongen sagde: «Ikke ved jeg, om ikke du tykkes nu at være min lavard.» «Det er nu, som det kan,» sagde Simon. Kongen bad, at han vilde hjælpe ham unda, og sagde, at det sømmede sig for ham, «thi længe har det været godt mellem os to, om det end nu er anderledes.» Simon sagde da, at det kunde det ikke blive noget af. Kongen bad om, at han skulde lyde messe forud, og det fik han.

Simon said that nothing could come of this now, and then the king asked if he might hear Mass first, and he was allowed that. He then lay down on his face in the grass and spread out his hands, bidding them strike him in the cross between the shoulders; he said they should prove now whether he could endure iron or not, as King Inge’s friends had said. Simon spoke to the man who was chosen to kill the king and bade him go on with the deed; he said that this king had crept about in the ling long enough. He was then struck and he seemed to show himself manly thereat.

Lík hans var flutt til Foss en fyrir sunnan kirkju undir brekkunni var lík hans náttsætt. Eysteinn konungr var jarðaðr, at Fosskirkju ok er leg hans á miðju kirkjugólfi ok breiddr yfir kǫgr ok kalla menn hann helgan. Þar sem hann var hǫggvinn ok blóð hans kom á jǫrð spratt upp brunnr en annarr þar undir brekkunni sem lík hans var náttsætt. Af hvárutveggja því vatni þykjask margir menn bót hafa fengit. Þat er sǫgn Víkverja, at margar jarteinir yrðu, at leiði Eysteins konungs áðr óvinir hans steyptu á leiðið hundssoði.

Siden lagde han sig ned paa grue og bredte hænderne ud fra sig og bad, at man skulde hugge ham i kors mellem herderne; han sagde, at man da skulde prøve, om han kunde taale jern eller ikke, saaledes som Inges venner havde sagt. Simon talte til den, som skulde hugge, og bød ham gaa til verket; han sagde (758,1) at denne kongen havde altfor længe krøbet om i lynget der. Han blev da hugget og tyktes at vise sig mandig derved, Hans lig blev flyttet til Fors, men blev sat natten over under bakken søndenfor kirken.

His body was moved to Fors, and during the night it was placed under the hill to the south of the church. King Eystein was buried in Fors Church and his body was laid in the middle of the church floor; a carpet was spread over it and he was called ‘holy’. There where he was struck and his blood fell on the earth a spring welled up and a second sprang up under the hill where his body had been placed in the night. From the waters of both these springs many men deem they have been healed. It is the saying of the Vikmen that many miracles happened at King Eystein’s grave until his foes cast a broth made of dog-meat on the grave.

Símon skálpr var it mesta óþokkaðr af verki þessu ok var þat alþýðu mál. En sumir segja þá er Eysteinn konungr var handtekinn, at Símon sendi mann til fundar við Inga konung en konungr bað Ey(346)stein eigi koma í augsýn sér. Svá hefir Sverrir konungr rita látit.

Kong Øistein blev jordet ved Fors kirke, og hans leie er midt paa kirkegulvet, og et teppe er bredt over, og man kalder ham hellig. Der, hvor han blev hugget og hans blod kom paa jorden, sprang op en brønd, men en anden under bakken der, hvor hans lig blev sat natten over. Af begge disses vand tykkes mange mænd at have faaet bedring.

Simon Skalp was much hated for this deed and many men gave him the blame. But some say that when King Eystein was taken prisoner, Simon sent a man to King Inge, and that the king bade that Eystein should not come into his sight. So has King Sverre had it written,

En þannug segir Einar Skúlason:

Det er Vikverjernes fortælling, at det hændte mange jertegn ved kong Øisteins grav, indtil hans uvenner kastede hundesuppe paa graven.

but Einar Skulason says thus:

228. Mun, sá er morði vandist
margillr ok sveik stilli,
síð af slíkum ráðum
Símon skálpr of hjálpast. (347)

Simon Skaalp blev meget forhadt for dette verk, og mængden gav ham skylden;

Can the very evil Simon,
Murderous man, who betrayed
The king, in time to come
Get favour for such deeds? (691)

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=e5fc10e7-a6e9-11e6-9707-0050569f23b2

Choose languages

Choose Images, etc.

Choose languages

Choose display