Nu står gubben ved sin banes mål og ser mod sjø, lyster høre hjemmets svanes sang ved Sundets ø. Sænk dit skjold, lægg sværd og bile; du har stridt, kan trøstig hvile, – sent skal tidens storme vejre bort din sagas sejre!
Nun am Ziel der Bahn dem Greise Wieder südwärts bangt, Nach des Heimatschwanes Weise Ihn sein Herz verlangt. Senk den Schild, gib Axt und Wehre; Strittest gut, kannst ruhn mit Ehre, – Später Zeit Sturm erst entwiege Deiner Saga Siege!