M. Patriarchae et prophetae in peccatis concepti et nati erant; et ideo genus humanum redimere non poterant [quia et ipsi redimi habebant].
Spámaðr var getinn í synð ok máttu þeir eigi leysa mannkyn ór píslum. Af því tók sun Guðs fullan manndóm á sik til lausnar ǫllu mannkyni ok gerðisk ęinn í tvennv øðli. Í því eðli er hann var Guð steig hann yfir diǫfulinn, þann er sveik Adam ok lauk upp himnum fyrir ǫllum mǫnnum sínum ok gerði jafna englum en þat mátti Guð einn. En í því er hann var maðr tók hann dauða óverðr ok bœtti þá synð er ǫllum heimi var þyngri en þat átti maðr at gera.
L.: Propheterne vare undfangne i Synd, og derfor kunde de ikke forlöse Menneskeslægten fra Pinsler; derfor pastog. Guds Sön sig fuld Manddom til hele Menneskeslægtens Forlösning, og blev een Person i to Naturer. I den Natur, ifölge hvilken han var Gud, beseirede han Djævelen, som havde bedraget Adam, og aabnede Himmelen for alle sine Mennesker og gjorde dem Englene lige; men det kunde Gud alene (gjöre). Men i den Natur, ifolge hvilken han var Menneske, tog han uskyldig Döden paa sig, og bödede for (afsonede) den Synd, som var sværere end den ganske Verden. Men det burde (netop) Mennesket gjöre.