M. Duae necessitates sunt: una naturalis, ut solem m oriente oriri vel diem noctem sequi; altera voluntaria, ut aliquem ambulare vel sedere.
Quae Deus vult ut fiant, ut caelum et terra, inevitabile est non evenire, sed per omnia necesse est ita contingere.
Quae autem tantum fieri permittit, ut honnnes per liberum arbitnum bonum vel malum facere, non est necesse evenire.
Omnia quae futuri homines facturi erant Deus futura praescivit et per prophetas fienda praedixit; non tamen (414) sua praescientia aliqnam necessitatem eis intulit ut fierent, sed potius ipsi vim necessitati intulerunt, cum voluntatem snam explerent.
Tvennar eru nauðsynir: ǫnnur eðlisnauðsyn, sem sól er upp ór austri eða dagr at koma yfir nátt, en ǫnnur veraldar nauðsyn, sem manni er at ganga eða sitja.
L.: Der ere tvende Nodvendigheder, den ene Naturnödvendighed, saasom at Solen staaer op i Osten eller at Dagen kommer ovenpaa Natten. Men den anden er Verdens Nödvendighed, som (det er) for Mennesket, at gaae eller sidde.