Ok er Æsir tǫlðusk búnir, þá hristi úlfrinn sik ok laust fjǫtrinum á jǫrðina ok knúðisk fast at, spyrnir við, braut fjǫturinn svá at fjarri flugu brotin.
Now when the Æsir declared themselves ready, the Wolf shook himself, dashed the fetter against the earth and struggled fiercely with it, spurned against it, and broke the fetter, so that the fragments flew far.
Men da æsene var ferdige, ristet ulven på seg og slo lenken mot jorden, dunket hardt med den og spente i - og brøt lenken slik at stumpene føk lang vei.