H.E.Kinck, 1852 p. 11,18. Og da Kongen hörte hans skjönne og veltalende Ord, og hans Riddere raadede, til at pine ham, og han tænkte meget paa at lade ham grusomt martre med alle Slags Pinsler, men dog afholdtes derfra ved sin forrige Kjærlighed og hans Höviskhed og Dannelse, Herkomst og Gjævhed og Kjærlighed, idet han mindedes, hvorledes han för havde tjent ham, da tog Kongen saa til Orde: