NILS STENSSØN. Ja, det er netop knuden. Stod det til mig, så hvilte jeg mig ialfald ud vinteren over her på Østråt; jeg har nu levet min meste tid på feltfod, og så – – (han bryder pludselig af, skænker og drikker.) Eders skål, herre!
NILS STENSSON. Ay, that is just the rub. Were I to choose, I would rest me at Östråt at least the winter through; I have seldom led aught but a soldier’s life---- (Interrupts himself suddenly, fills a goblet, and drinks.) Your health, Sir!