ELINE GYLDENLØVE
(kommer langsomt og tankefuld fra venstre. Udtrykket i hendes ansigt forråder, hvorledes hun i erindringen gennemlever optrinet med Nils Lykke. Tilsidst gør hun en armbevægelse, ligesom da hun kastede blomsterkosten; derpå siger hun med dæmpet stemme):
– – og så samlede han stumperne af Danmarks kongekrone –; blomsterne var det; – og „Guds hellige blod, hvor hun er stolt og fager!“ Havde han hvisket disse ord i den lønligste krog, milevidt fra Østråt, – jeg havde hørt dem alligevel! Hvor jeg hader ham! Hvor jeg altid har hadet ham, – denne Nils Lykke! – Ingen anden mand er som han, siges der. Med kvinder leger han, – og træder dem under sin fod. Og det er til ham, min moder tænkte at byde mig frem! – Hvor jeg hader ham! De siger, at Nils Lykke er anderledes end andre mænd. Det er ikke sandt! Der er intet sælsomt ved ham. Der findes mange, mange, som han! Når Bjørn fortalte mig eventyr, da så alle prinser ud som Nils Lykke. Når jeg sad ensom her i salen og drømte krøniker, og mine riddere kom og gik, – allesammen så de ud som Nils Lykke. Hvor det er forunderligt, og hvor det er godt at hade. Aldrig har jeg vidst, hvor sødt det var – før ikveld. Nej, – ikke for tusend års liv vilde jeg sælge de øjeblikke, jeg har levet siden jeg så ham! – – „Guds hellige blod, hvor hun – –“
(hun går langsomt op mod baggrunden, åbner vinduet og ser ud.)
(Nils Lykke kommer ind gennem den forreste dør til højre.)
ELINA.
---- ----And then he gathered up the fragments of the crown of Denmark--no, ’twas the flowers--and: “God’s holy blood, but she is proud and fair!” Had he whispered the words in the remotest corner, long leagues from Östråt,--still had I heard them! How I hate him! How I have always hated him,--this Nils Lykke!-- There lives not another man like him, ’tis said. He plays with women--and treads them under his feet. And it was to him my mother thought to offer me!--How I hate him! They say Nils Lykke is unlike all other men. It is not true! There is nothing strange in him. There are many, many like him! When Biörn used to tell me his tales, all the princes looked as Nils Lykke looks. When I sat lonely here in the hall and dreamed my histories, and my knights came and went,--they were one and all even as he. How strange and how good it is to hate! Never have I known how sweet it can be--till to-night. Ah--not to live a thousand years would I sell the moments I have lived since I saw him!-- “God’s holy blood, but she is proud---- ----”
(Goes slowly towards the background, opens the window and looks out. NILS LYKKE comes in by the first door on the right.)
