CURIUS
(går urolig omkring).
Hvorledes skal jeg dæmpe denne længsel?
En rastløs uro gærer i mit blod.
Ah, Furia, – forunderlige kvinde!
Hvor er du nu? Når skal jeg atter se dig? –
Hvor blev hun af? Bort gled hun, som en skygge,
da jeg af graven havde friet hende.
Og hine dunkle gådefulde ord, –
og øjet, slukt og skinnende på engang –?
Hvad, om det vanvid var? Har gravens gru
formørket hendes sjæl –?
CURIUS.
[Paces about uneasy.]
How shall I curb this longing in my soul?
There is a restless turmoil in my blood.
Ah, Furia,--what a strange, mysterious woman!
Where are you? When shall I see your face again?
CURIUS.
Where has she fled? Ah, shadow-like she slipped
Away, when I had freed her from the grave.
And those mysterious, prophetic words,--
And more, her eyes, gleaming at once and dimmed--!
What if it were but madness? Has the grave
With all its terror darkened--?
