FRU KIRSTEN.
Den onde, forbandede kvinde! Så glad og trøstig er hun, skønt hun véd, at Olaf skal for altret med en anden. Men således er det mig ret tilpas; det går lettere end jeg tænkte. Hun ser så skyldfri ud som et barn, og dog kan hun samtykke i at tage til husbond den, jeg først vælger for hende. Og jeg som tænkte, at Olaf var hende isandhed kær; har han endnu ikke fået forvissning om hendes rette sindelag, så skal han snart få det. Han skal kende hende tilbunds, han skal vide, hvi hun har koglet og lokket for ham, og så, ja så er hun ham ikke længer farlig. (smilende.) Se, se! Olaf tænkte dog på den samme frelse som jeg; så snild havde jeg ikke holdt ham for at være. – Men hvor finder vi den svend, som er villig til – Nu, vakker er hun, og på sølv og en liden grund dertil, skal det ikke komme an. Skulde Olaf allerede have talt til nogen derom? Det er ikke tænkeligt! – Nu, så vil jeg sørge for den sag. Jeg har jo huskarle nok på gården og – (ser ud til højre.) Hemming! om jeg prøvede med ham! Men han så dem jo sammen på fjeldet igår, han må vel vide, at der er noget mellem de to. Men ikke desmindre – han er en ringe svend, og derhos fattig og veg af sind – vi får se, vi får se!
LADY KIRSTEN.
The evil and cursed woman! Happy and gay she is though she knows that Olaf is to wed another. But that very fact will serve me well; it will go easier than I had thought. She looks as innocent as a child, and yet she can agree to take him as a husband whom I first pick out for her. And I who thought that she truly loved Olaf! If he is still ignorant of her real spirit, he shall soon learn. He shall know her to the core, he shall know how she has bewitched and lured him, and then, well, then she is no longer dangerous.
LADY KIRSTEN.
[Smiling.]
Well, well! Olaf thought of the same way of saving himself that I did; so good-natured I had never imagined him.--But where shall we find the man who is willing to--well, she is pretty, and I shall not mind a little silver and even a bit of land. Has Olaf already spoken to some one? That is hardly thinkable!--Well, then I shall see to that. I have servants enough on the estate and--
[Looks out to the right.]
LADY KIRSTEN.
Hemming! what if I should try him! But he saw them together in the mountain yesterday; he must surely know there is something between the two. But none the less--he is a humble serving-man, and poor besides, and weak of mind--we shall see, we shall see!
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=0d2ec3d4-f356-11e0-ab97-001cc4df1abe
