Men så hendte det en gang hun var på myra og skulle sanke myrdun - og tar jeg ikke i mist, så var det nok den siste gangen hun skulle dit - at den unge kongen som styrte riket, var ute på jakt, og kom ridende bort til myra og fikk se henne.
Han stanset og undres på hvem den deilige jomfrua kunne være som gikk i myra og sanket myrdun, og han spurte henne om det også, og da han ikke fikk noe svar på det han spurte om, undredes han enda mer, og han syntes så vel om henne at han ville ta henne med seg hjem til slottet og gifte seg med henne.
Så sa han til tjenerne sine at de skulle ta henne og sette henne opp på hesten hans.
Snøhvit og Rosenrød, hun vred sine hender og gjorde miner til dem og pekte på sekkene hun hadde alt arbeidet sitt i, og da kongen skjønte hun ville ha dem med, sa han til tjenerne at de skulle ta og lesse på sekkene også.
Da de hadde gjort det, ga prinsessa seg til tåls etter hvert, for kongen var både en snill mann og en vakker mann, og han var så blid og vennlig mot henne som en lerke.
Men da de kom hjem til kongsgården, og den gamle dronninga, som var stemor hans, fikk se Snøhvit og Rosenrød, ble hun så arg og avindsyk over at hun var så vakker, at hun sa til kongen:
But now it happened once, when she was out on the moor to pick thistle-down, -and if I don't mistake, it was the very last time she was to go thither, -it happened that the young King who ruled that land was out hunting, and came riding across the moor and saw her.
So he stopped there and wondered who the lovely lady could be that walked along the moor picking thistle-down, and he asked her her name, and when he could get no answer, he was still more astonished; and at last he liked her so much, that nothing would do but he must take her home to his castle and marry her.
So he ordered his servants to take her and put her upon his horse.
Snow-white and Rosy-red, she wrung her hands, and made signs to them, and pointed to the bags in which her work was, and when the King saw she wished to have them with her, he told his men to take up the bags behind them.
When they had done that the Princess came to herself little by little, for the King was both a wise man and a handsome man too, and he was as soft and kind to her as a doctor.
But when they got home to the palace, and the old Queen, who was his stepmother, set eyes on Snow-white and Rosy-red, she got so cross and jealous of her because she was so lovely, that she said to the king,-