You are here: BP HOME > LON > HK02: Halvdan the Black > fulltext
HK02: Halvdan the Black

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse Option1. Halfdan Fights with Gandalf and Sigtryg
Click to Expand/Collapse Option2. Battle between Halfdan and Eystein
Click to Expand/Collapse Option3. Halfdan's Marriage
Click to Expand/Collapse Option4. Halfdan's Strife with Gandalf's Sons
Click to Expand/Collapse Option5. Halfdan's Marriage with Hjort's Daughter
Click to Expand/Collapse Option6. Of Ragnhild's Dream
Click to Expand/Collapse Option7. Of Halfdan's Dream
Click to Expand/Collapse Option8. Halfdan's Meat Vanishes at a Feast
Click to Expand/Collapse Option9. Halfdan's Death
HÁLFDANAR SAGA SVARTA 
Kongesagaer
Halvdan Svartes saga 
Heimskringla or the Lives of the Norse Kings
(36) II THE HISTORY OF HALVDAN THE BLACK 
I. KAPÍTULI [Hálfdan bersk við Gandálf ok Sigtrygg] 
1. 
1. [Halfdan Fights with Gandalf and Sigtryg] 
Hálfdan var þá vetrgamall, er faðir hans fell.  Ása, móðir hans, fór þegar með hann vestr á Agðir ok settisk þar til ríkis þess, er átt hafði Haraldr, faðir hennar.  Hálfdan óx þar upp. Var hann brátt mikill ok sterkr ok svartr á hár. Var hann var kallaðr Hálfdan svarti.  Hann var átján vetra, er hann tók konungdóm á Ǫgðum. Fór hann þa þegar inn á Vestfold ok skipti ríki við Óláf, bróður sinn, svá sem fyrir er ritat. 
Halvdan var vintergammel, da hans fader faldt.  Aasa, hans moder, fór strax med ham vester til Agder og satte sig saa der i det rige, som hendes fader havde havt.  Der voxte Halvdan op og blev snart stor og sterk og sorthaaret; han blev kaldt Halvdan Svarte.  Da var han 19 vintre gammel, da han tog kongedømme paa Agder; han fór strax til Vestfold og skiftede riget med sin broder Olav. 
Halvdan was one winter old when his father was slain.  His mother Asa straightway went west with him to Agder and there she set herself in the kingdom which her father had had.  There Halvdan grew up and became very big and strong apd black-haired; he was called Halvdan the Black.  When he was nineteen winters old he took the kingdom of Agder and straightway went to Vestfold and shared that kingdom with his brother Olav. 
Sama haust fór hann með her á Vingulmǫrk á hendr Gandálfi konungi, ok áttu þeir margar orrostur ok hǫfðu ýmsir sigr,  en at lykðum sættusk þeir, ok skyldi Hálfdan hafa Vingulmǫrk hálfa, sem áðr hafði haft Guðrøðr, faðir hans. 
Samme høst fór han med sin hær til Vingulmark imod kong Gandalv, og de havde mange kampe, og hver af dem vandt afvexlende,  men tilslut forligtes de; Halvdan skulde have hele Vingulmark, som hans fader Gudrød før havde havt. 
The same harvest he went with his army to Vingulmark against King Gandalv, and they had many battles; each of them won in turn,  and at last they agreed to these terms: that Halvdan should have all Vingulmark which his father Gudröd had formerly had. 
Eptir þat fór Hálfdan konungr upp á Raumaríki ok lagði undir sik.  Þat spurði Sigtryggr konungr, sonr Eysteins konungs. (85) Hann hafði þá atsetu á Heiðmǫrk ok hafði áðr lagit undir sik Raumaríki.  Fór þá Sigtryggr konungr í móti Hálfdani konungi, ok varð þar orrosta mikil, ok hafði Hálfdan sigr.  En er flóttinn brast, var Sigtryggr konungr lostinn ǫru undir vinstri hǫnd, ok fell hann þar.  Síðan lagði Hálfdan undir sik allt Raumaríki. 
Derefter fór Halvdan op paa Raumarike og lagde det under sig.  Det spurgte kong Sigtryg, kong Øisteins søn; han havde sit sæde paa Hedemarken og havde forud lagt Raumarike under sig.  Fór da kong Sigtryg med hær mod kong Halvdan; der blev en stor kamp, men Halvdan fik seier;  men da flugten tog paa, blev kong Sigtryg saaret af en pil inde i venstre haand, og der faldt han.  Siden lagde Halvdan hele Raumarike under sig. 
Thereafter he went up to Raumarik and subdued it.  King Sigtryg, the son of King Eystein, learned this; he had his seat in Hedemark, and had already subdued Raumarik.  King Sigtryg, therefore, went with his army against King Halvdan, and there was a great battle in which Halvdan had the victory.  When they took flight, King Sigtryg was wounded by an arrow in the left hand and he died there.  After that Halvdan laid all Raumarik under him. 
Eysteinn hét annarr sonr Eysteins konungs, bróðir Sigtryggs. Hann var þá konungr á Heiðmǫrk.  En er Hálfdan konungr kom út á Vestfold, þá fór Eysteinn konungr með her sinn út á Raumaríki ok lagði þar þá viða undir sik. 
Øistein hed en yngre søn af kong Øistein, broder af kong Sigtryg; han var derefter konge paa Hedemarken.  Men da Halvdan var faret ud til Vestfold, da fór kong Øistein med sin hær ud paa Raumarike og lagde da videnom landet der under sig. (48) 
Eystein was the name of a younger son of King Eystein; he was the brother of King Sigtryg, and he then became king in Hedemark.  And when Halvdan was gone out to Vestfold, King Eystein went out with his army to Raumarik and subdued the land far and wide. 
II. KAPÍTULI [Orrosta Hálfdanar ok Eysteins] 
2. 
2. [Battle between Halfdan and Eystein] 
Hálfdan svarti spurði, at ófriðr var á Raumaríki. Dró hann þá her saman ok fór á Raumaríki á hendr Eysteini konungi, ok áttu þeir orrostu. Hafði Hálfdan sigr, en Eysteinn flýði upp á Heiðmǫrk.  Hálfdan konungr fór þá með her sinn á Heiðmǫrk eptir honum, ok áttu þeir aðra orrostu, ok hafði Hálfdan sigr, en Eysteinn flýði norðr í Dala á fund Guðbrands hersis.  Hann efldisk þaðan at liði, fór siðan um vetrinn út á Heiðmǫrk.  Hann hitti Hálfdan svarta í eyjunni miklu, er liggr í Mjǫrs ok áttu þeir þar orrostu, ok fell mart manna af hvárum tveggja, ok hafði Hálfdan konungr sigr. Þar fell Guthormr, sonr Guðbrands hersis, er mannvænstr þótti vera á Upplǫndum.  Þá flýði Eysteinn konungr enn norðr í Dala. 
Halvdan Svarte spurgte, at det var ufred paa Raumarike, han drog derfor hær sammen og fór imod kong Øistein; de holdt slag, og Halvdan fik seier, men Øistein flyede op til Hedemarken.  Kong Halvdan fór med sin hær efter ham op til Hedemarken, og der holdt de et andet slag, og Halvdan seirede, men Øistein flyede til Gudbrand herse nord i Dalene;  han samlede sig der folk og fór siden om vinteren ud til Hedemarken;  han mødte Halvdan Svarte paa den store ø, som ligger i Mjøsen, og der holdt de slag; der faldt mange folk paa begge sider, men Halvdan fik seier; der faldt Guthorm, Gudbrand herses søn, som tyktes være den mest haabefulde unge mand paa Oplandene.  Da flyede kong Øistein atter nord i Dalene. 
Halvdan the Black learned that there was unrest in Raumarik, he therefore drew his army together and went against King Eystein; they held battle and Halvdan had the victory, whilst Eystein fled to Hedemark.  King Halvdan went with his army after him up to Hedemark, and there they held another battle; Halvdan won and Eystein fled to Gudbrand, a district chief in Dale in the north.  There he gathered to him the people and afterwards, during the winter, he went out to Hedemark.  He met Halvdan the Black on a great island which lies in Mjöse, and there they held battle; Halvdan had the victory and many people fell on both sides, and amongst them was Guthorm, the son of Gudbrand the Chief, who was the youth of great(37)est hope in the Uplands.  Then King Eystein fled back to the north to Dale, 
Þá sendi hann Hallvarð skálk, frænda sinn, á fund Hálfdanar (86) konungs at leita um sættir, en fyrir sakir frændsemi gaf Hálfdan upp Eysteini konungi hálfa Heiðmǫrk, svá sem þeir frændr hǫfðu fyrr átt.  En Hálfdan lagði undir sik Þótn ok þar, sem Land heitir, ok Haðaland, því at herjaði vida. Var hann þá ok allríkr konungr. 
Derefter sendte han sin frænde Halvard Skalk til kong Halvdan for at søge om forlig, og Halvdan gav da for frændskabets skyld kong Øistein halve Hedemarken.  Halvdan lagde nu under sig Toten og det, som heder Land; da tilegnede han sig ogsaa Hadeland; han var nu en mægtig konge. 
and after that he sent his kinsman, Halvard the Rogue, to King Halvdan to seek terms, and for the sake of friendship Halvdan gave King Eystein half of Hedemark.  Halvdan now subdued Tote and the district called Land, and he also took Hadeland; he was now a mighty king. 
III. KAPÍTULI [Kvánfang Hálfdanar konungs] 
3. 
3. [Halfdan's Marriage] 
Hálfdan svarti fekk Ragnhildar, dóttur Haralds gullskeggs. Hann var konungr í Sogni.  Þau áttu son, er Haraldr konungr gaf nafn sitt, ok fœddisk sá sveinn upp í Sogni með Haraldi konungi, móðurfeðr sínum.  En er Haraldr konungr var ørvasi at aldri, þá átti hann engan spon, ok gaf hann Haraldi, dóttursyni sinum, ríki sitt ok lét hann taka til konungs. Lítlu síðar andaðisk Haraldr gullskeggr.  Þann sama vetr andaðisk Ragnhildr, dóttir hans. En eptir um várit varð sóttdauðr Haraldr konungr ungi í Sogni. Þá var hann tíu vetra gamall. 
Halvdan Svarte fik en hustru, som hed Ragnhild, datter af Harald Guldskjeg; han var konge i Sogn.  De fik en søn, som kong Harald gav sit navn, og han opfødtes i Sogn hos sin morfader kong Harald.  Men da Harald var bleven affældig, var han sønneløs; da gav han sin dattersøn Harald sit rige og lod ham tage til konge; lidt senere døde Harald.  Samme vinter døde hans datter Ragnhild men vaaren efter døde Harald, den unge konge i Sogn, sottedød; han var da 10 vintre gammel. 
Halvdan the Black now took a wife who was called Ragnhild; she was the daughter of Harald Goldbeard who was king in Sogn.  They had a son to whom King Harald gave his own name, and he was brought up in Sogn with his mother's father King Harald.  When Harald became infirm and he had no son, he gave his kingdom to his daughter's son Harald and had him made king; a little later Harald died.  The same winter his daughter Ragnhild died, and the next spring Harald, the young king in Sogn, died in his bed, when he was ten winters old. 
Þegar er Hálfdan svarti spurði andlát hans, þá byrjar hann ferð sína með miklu liði ok ferr norðr til Sogns. Var þar við honum vel tekit.  Talði hann þar til ríkis ok arfs eptir son sinn, ok var þar engi viðrstaða. Lagði hann undir sik þat ríki.  Þá kom til hans Atli jarl inn mjóvi af Gaulum. Hann var vinr Hálfdanar konungs. Setti konungr hann yfir Sygnafylki at dœma þar landslǫg ok heimta saman skatta til handa konungi.  Fór þá konungr til Upplanda í ríki sitt. (87) 
Saasnart som Halvdan Svarte spurgte hans død, var han paa færde med mange mænd og fór nord til Sogn; der tog man godt imod ham.  Han krævede da rige og arv efter sin søn, og da ingen gjorde modstand, lagde han der rige under sig.  Da kom Atle jarl den smale fra Gaular til ham, han var en ven af kong Harald; kongen satte Atle til jarl over Sygnafylke, at dømme landslov der og samle skatter sammen.  Kong Halvdan fór derfra til Oplandene. (49) 
As soon as Halvdan the Black learned of his death, he set out with many men and went to Sogn, where he was well received.  He claimed the kingdom and inheritance after his son, and as he was not opposed, he laid the kingdom under him.  Then Jarl (38) Atle the Small, who was a friend of King Harald, came to him from Gaular, and the king set him to be jarl over the Sygnafylke, to carry out the law of the land and collect the tribute.  From there King Halvdan went to the Uplands. 
IV. KAPÍTULI [Orrosta Hálfdanar ok Gandálfssona] 
4. 
4. [Halfdan's Strife with Gandalf's Sons] 
Hálfdan konungur fór um haustit út á Vingulmǫrk.  Þat var á einni nótt er Hálfdan konungr var á veizlu, at um miðnætti kom til hans sá maðr, er hestvǫrð hafði haldit og sagði honum, at herr var kominn nær bœnum. 
Kong Halvdan fór om høsten ud paa Vingulmark.  Det var en nat, da Halvdan var i gjestebud, at den mand, som havde holdt hestevagt, kom til ham midt om natten og sagde ham, at en hær var kommen nær gaarden; 
In the autumn, King Halvdan went out to Vingulmark,  and it happened one night when Halvdan was at a feast that the man who had kept watch on the horses came to him in the middle of the night and told him that an army had come near the place. 
Konungr stóð þegar upp ok bað hirðmenn sína vápna sik. Síðan gengr hann út í garðinn ok fylkði.  Því næst kómu þar Gandálfssynir, Hýsingr ok Helsingr, með lið mikit.  Varð þar orrosta mikil, en fyrir því, at Hálfdan konungr var ofrliði borinn, þá flýði hann til skógar ok lét mart manna. Þar fell Ǫlvir inn spaki, fóstrfaðir Hálfdanar konungs. 
kongen stod strax op og bød sine mænd væbne sig, gik strax ud og fylkede.  Dernæst kom Gandalvs sønner, Hysing og Helsing, did med stor hær.  Der blev et stort slag, men da Halvdan havde overmagt imod sig, flyede han til skogen og mistede mange mænd; der faldt Ålve den spake, Halvdans fosterfader. 
The king straightway stood up and bade his men arm themselves; he went quickly out and drew up his army.  Thereupon came Gandalv's sons, Hysing and Helsing, with a great force.  There was a mighty battle, and as Halvdan was outnumbered by his enemies, he fled to the wood and lost many men; there fell Ölvir the Wise, Halvdan's foster-father. 
Eptir þat dreif lið til Hálfdanar konungs.  Fór hann þá at leita Gandálfssona, ok hittusk á Eiði við Eyja ok berjask þar. Þar fell Hýsingr ok Helsingr, en Haki, bróðir þeira, kom á flótta.  Eptir þat lagði Hálfdan konungr undir sik alla Vingulmǫrk, en Haki flýði í Álfheima. 
Derefter drev folk sammen til kong Halvdan;  han fór at søge op Gandalvs sønner, og de mødtes paa Eid ved Øieren og kjæmpede der; der faldt Hysing og Helsing, men deres broder Hake kom paa flugt.  Efter det lagde kong Halvdan Vingulmark under sig, men Hake flyede til Alvheimar. 
After that the folk gathered to King Halvdan;  he went out to seek Gandalv's sons, and they met on Eid near Öieren and fought there; Hysing and Helsing fell, but their brother Haki fled.  After that King Halvdan subdued Vingulmark and Haki fled to Alvheim. 
V. KAPÍTULI [Hálfdan konungr fekk Ragnhildar] 
5. 
5. [Halfdan's Marriage with Hjort's Daughter] 
Sigurðr hjǫrtr er nefndr konungr á Hringaríki. Hann var meiri ok sterk ari en hverr maðr annarra. Hann var ok manna fríðastr sýnum.  Faðir hans var Helgi inn hvassi, en móðir hans Áslaug, dóttir Sigurðar orms-(88)í-auga, Ragnarssonar loðbrókar.  Svá er sagt, at Sigurðr var þá tólf vetra gamall, er hann drap Hildibrand berserk í einvígi ok þá tólf saman.  Mǫrg vann hann þrekvirki, ok er lǫng saga frá honum.  Sigurdr átti tvau bǫrn. Ragnhildr hét dóttir hans. Hon var allra kvinna skǫruligust. Var hon þá á tvitøgsaldri. Guthormr hét bróðir hennar. Hann var á ungmennisaldri.  En þat er sagt frá atferð Sigurðar, at hann reið einn saman út á eyðimerkr. Hann veiddi stór dýr ok mannskœð. Hann lagði á þat kapp mikit jafnan. 
Sigurd Hjort hed en konge paa Ringerike, større og stærkere end enhver anden; han var ogsaa den smukkeste mand.  Hans fader var Helge den hvasse, men hans moder var Aaslaug, datter af Sigurd Orm-i-øie, søn af Ragnar Lodbrok.  Saa er sagt, at han var 12 vintre gammel, da han dræbte i enekamp Hildebrand berserk og 11 mænd med ham;  mange storverk øvede han, og det er en lang saga om ham.  Han havde to børn: hans datter hed Ragnhild, hun var den kjækkeste kvinde og da i tyve-aarsalderen, men hendes broder Guthorm var halvvoxen.  Men det maa siges om Sigurds død, at han red ene ud i ødemarker, som hans vane var; han jagede store og mandfarlige dyr; derpaa lagde han ofte stor vind. 
Sigurd the Hart was the name of a king in Ringerik; he was greater and stronger than any other, and he was also the most handsome of men.  His father was Helgi the Sharp-tongued and his mother was Aslaug, the daughter of Sigurd Serpent's-eye, the son of Ragnar Lodbrok.  So it is said that Sigurd the Hart was only twelve years old when he killed in single battle Hildebrand the Berserk and eleven men with him;  many mighty deeds he did and there is a long saga written about him.  He had two children: his daughter was called Ragnhild, and she was the grandest of women and at that time twenty years old when her brother Guthorm was half grown.  And this must be told of Sigurd's death, how he rode out alone into the wastes, as was his wont, how he hunted great and dangerous beasts, in which sport he was most eager, 
Þat var einn dag, at Sigurðr reið einn saman út á merkr, sem vanði hans var til. Ok er hann var langa hríð riðinn, kom hann fram í rjóðr nǫkkur i nándir Haðalandi.  Þá kom þar móti honum Haki berserkr með þrjá tigu manna. Þar bǫrðusk þeir.  Fell þar Sigurðr hjǫrtr, en tólf menn af Haka, en sjálfr hann lét hǫnd sina ok hafði þrjú sár ǫnnur.  Eptir þat reið Haki við menn sína til bús Sigurðar ok tók í brot Ragnhildi, dóttur hans, ok Guthorm, bróður hennar, ok mikit fé mikit ok marga dýrgripi ok hafði heim á Haðaland. Þar átti hann bú stór.  Þá lét hann efna til veizlu ok ætlaði at gera brúðlaup til Ragnhildar, en þat dvalðisk, fyrir því at sár hans hǫfðusk illa. 
Men da han havde redet en lang vei, kom han frem i en rydning nær Hadeland;  da kom Hake berserk imod ham dermed 30 mænd, og der kjæmpede de;  der faldt Sigurd Hjort, men paa Hakes side 12 mænd, og han selv mistede sin haand og havde 3 andre saar.  Derefter red Hake til Sigurds gaard og tog der hans datter Ragnhild og hendes broder Guthorm; dem tog han bort med sig og meget gods og mange kostbarheder og førte dem (50) hjem til Hadeland; der havde han store gaarder.  Da lod han rede til gjestebud og vilde holde bryllup med Ragnhild; men det varede noget, thi hans saar artede sig ilde. 
and how, when he had ridden a long way, he came out into a clearing near Hadeland  and there came against him Haki, the Berserk, with thirty men with whom he fought,  and how Sigurd the Hart fell and twelve men on Haki's side, and how Haki himself lost a hand and had three other wounds.  Thereafter Haki rode to Sigurd's dwelling, and there took his daughter Ragnhild and her brother Guthorm; he carried them away with him together with many goods and treasures and bore them home to Hadeland, where he had great estates.  Then he had a feast made ready and wished to (39) hold a bridal feast with Ragnhild, but some time passed before he could do so, because his wounds healed slowly. 
Haki Haðaberserkr lá í sárum um haustit ok ǫndurðan vetr.  En um jól var Hálfdan konungr á veizlu á Heiðmǫrk. Hann hafði spurt ǫll þessi tíðendi. Þat var einn morgin snimma, er konungr var klæddr, at hann kallaði til sín Hárek gand, sagði, at hann skyldi fara yfir á Haða(89)land – "ok fœr mér Ragnhildi, dóttur Sigurðar hjartar." 
Hake Hade-berserk laa i sine saar om høsten og udover vinteren,  men ved juletid var kong Halvdan paa Hedemarken; han havde spurgt alle disse tidender. Det var tidlig en morgen, da kongen var klædt, at han kaldte til sig Haarek Gand og sagde, at han skulde fare over til Hadeland og føre til ham Sigurd Hjorts datter Ragnhild. 
Haki Hadeberserk kept to his bed during harvest time and part of the winter.  About Yuletide when King Halvdan was in Hedemark, he learned all these tidings, and early one morning when he was clad, he called to him Harek the Wolf and told him to go over to Hadeland and bring back to him Sigurd the Hart's daughter Ragnhild. 
Hárekr bjósk ok hafði hundrað manna, stilti svá ferðinni, at þeir kómu yfir vatnit í óttu ok til bœjar Haka, tóku dyrr allar á skála þeim, er húskarlar sváfu í.  Síðan gengu þeir til svefnbúrs þess, er Haki svaf i, ok brutu upp, tóku í brot Ragnhildi ok Guthorm, bróður hennar, ok alt fé þat, sem þar var, en þeir brendu skálann ok alla menn, þá er inni váru.  Þeir tjǫlduðu vagn einn allvegligan ok settu þar í Ragnhildi ok bróður hennar ok fóru til íssins.  En Haki stóð upp ok gekk eptir þeim um hríð, en er hann kom at vatsísinum, þá snøri hann niðr hjǫltum á sverðinu, en lagðisk á blóðrefilinn, svá at sverðit stóð í gǫgnum hann.  Fekk hann þar bana, ok er hann heygðr á vatsbakkanum. 
Haarek drog ud og havde 100 mænd med sig; han lagede færden saa, at de kom over vandet i otten og til Hakes gaard; der satte de vagt ved dørene til stuen, som folkene sov i.  Siden gik de til det sovebur, som Hake laa i, brød det op og tog bort Ragnhild og hendes broder Guthorm og alt det gods, som var der, men de brændte stuen og alle, som var derinde.  De spændte tjeld over en prægtig vogn og satte Ragnhild og Guthorm deri; siden for de til isen.  Hake stod op og gik en stund efter dem, men da han kom til isen, vendte han hjaltene paa sit sverd ned, men lagde sig selv paa (51) odden, saa sverdet gik gjennem ham;  der fik han sin bane og er haugsat ved vandets bred. 
Harek went out with a hundred men, and he arranged the journey so well, that they crossed the water early in the morning to Haki's dwelling. There they set watch on the doors of the room where the folk slept.  After that they went to the dwelling in which Haki lay, broke in, and took away Ragnhild and her brother Guthorm and all the goods that were there; they burned the house and all who were in it.  Then they fitted an awning over a splendid wagon and set Ragnhild and Guthorm in it, and after that they went to the ice.  Haki got up and for a short time went after them, but when he came to the ice he turned down the hilt of his sword-and laid himself on the point, so that the sword went through him.  There he got his death and he was buried in a howe on the bank of the lake. 
Hálfdan konungr sá, er þeir fóru um vatsísinn, því at hann var allra manna skyggnstr.  Hann sá vagn tjaldaðan ok þóttisk vita, at ørendi þeira þeira Háreks myndi orðit þat, sem hann vildi.  Lét hann þá setja borð sitt ok senda menn víða um byggðina ok bauð til sín mǫrgum mǫnnum, ok var þar þann dag veizla mikil ok prýðliga gǫr, ok at þeiri veizlu fekk Hálfdan konungr Ragnhildar, ok var hon síðan rík dróttning.  Móðir Ragnhildar var Þyrrni, dóttir Klakk-Haralds konungs af Jótlandi, systir Þyri Danmarkarbótar, er átti Gormr inn gamli Danakonungr, er þá réð Danaveldi í þann tíma. (90) 
Kong Halvdan saa, at de fór over vandet paa isen; han var meget skarpsynt; han saa en vogn med tjeld og tyktes da at vide, at de havde udrettet det erende, som han havde villet.  Han lod da reise bord, sendte folk vide om i bygden og bød til sig mange mænd.  Den dag var det der stort gjestebud, og ved det gjestebud fik Halvdan Ragnhild, og blev hun siden en mægtig dronning.  Ragnhilds moder var Torny, datter af kong Klakharald i Jylland, men søster af Tyre Danmarksbod, som var gift med Gorm den gamle, som da styrede Danevælde. 
King Halvdan saw them crossing the water on the ice, for he was very sharp-sighted; he saw a covered wagon and then he knew that they had done the errand as he had wished.  He had his table made ready, he sent folk far and wide in the district, and he called many men to him.  That day there was a great feast and at that feast Halvdan wedded Ragnhild, and she became a mighty queen.  Ragnhild's mother was Torny, the daughter of King Klak-Harald of Jutland and sister of of Tyri, Queen of Denmark, who had married Gorm the Old, the ruler of Denmark. 
VI. KAPÍTULI [Frá draumum Ragnhildar] 
6. 
6. [Of Ragnhild's Dream] 
Ragnhildr dróttningu dreymði drauma stóra, en hon var spǫk at viti.  Sá var einn draumr, er hana dreymði, at hon þóttisk vera stǫdd í grasgarði sínum ok taka þorn einn ór serk sér. En er hon helt á honum, þá óx hann svá, at þat varð teinn mikill,  svá at annarr endir tók í jǫrð ok varð brátt rótfastr, en annarr endir tók hátt í lopt upp. Ok því næst sýndisk henni tréit svá mikit, at hon fekk varla sét yfir upp. Þat var furðu digrt.  Inn nezti hlutr tréssins var rauðr sem blóð, en leggrinn upp fagrgrœnn, en limarnar hvítar sem snjár. Þá váru kvistir á trénu margir ok stórir, sumir ofarr, en sumir neðar.  Limar tréssins váru svá miklar, at henni þóttu dreifask um allan Nóreg ok enn miklu víðara. 
Dronning Ragnhild drømte store drømmer; hun var meget forstandig.  Det var en af hendes drømmer, at hun tyktes staa i sin urtegaard og tage en torn ud af sin serk, og da hun holdt paa den, voxte den saa, at det blev til et stort træ,  saa at den ene ende tog ned i jorden og strax blev rodfast, men træets anden ende naaede snart efter høit op i luften; dernæst syntes træet hende saa stort, at hun med nød og neppe fik seet over det; det var meget tykt.  Træets nederste del var rød som blod, men stammen op fager grøn, men ud i grenene var det snehvidt; det var mange store kvister der paa træet, nogle længere oppe og andre længere nede.  Træets grener var saa store, at de tyktes hende at sprede sig over hele Norge og endnu videre. (52) 
Queen Ragnhild dreamed mighty dreams, and she was very wise.  In one of her dreams she seemed to be standing in her garden and to take a thorn from her gown; and as she held it, it grew so much that it became a big tree.  One end went down into the earth and straightway became deeply rooted, and the other end of (40) the tree quickly grew high aloft; thereupon the tree seemed to her so big that she could only see over it with difficulty; it was very thick.  The nethermost part of the tree was red like blood, up the trunk it was light green, and out in the branches it was snow-white; there were great twigs on the tree, some longer above, others longer below.  The branches of the tree were so big that they seemed to her to spread themselves over all Norway and even farther. 
VII. KAPÍTULI [Draumr Hálfdanar] 
7. 
7. [Of Halfdan's Dream] 
Hálfdan konung dreymði aldri. Honum þótti þat undarligt, ok bar fyrir þann mann, er nefndr er Þorleifr spaki, ok leitaði ráða, hvat at því mætti gera.  Þorleifr sagði, hvat hann gerði, ef hann forvitnaði nǫkkurn hlut, at hann fœri í svinabœli at sofa, ok brásk honum þá eigi draumr. 
Kong Halvdan drømte aldrig; det tyktes ham underligt, og han bar det for den mand, som er nævnt Torleiv den spake, og søgte om raad, hvad han skulde gjøre ved det.  Torleiv fortalte, hvad han gjorde, naar han ønskede at vide nogenting forud, at han fór at sove i et svinebol, og da slog det altid til, at han drømte. 
King Halvdan never dreamed; it seemed strange to him, and he told it to a man called Torleiv the Wise and sought his counsel as to what he should do about it.  Torleiv told him what he did when he wished to know anything; he went to sleep in a pigsty, and then it always happened that he dreamed. 
Ok konungr gerði þat, ok birtisk honum draumr þessi: Honum sýndisk sem hann væri allra manna bezt hærðr ok var hár hans allt í lokkum, sumir síðir til jarðar, sumir í miðjan legg, sumir á kné, sumir i mjǫðm eða miðja síðu, sumir eigi lengra en á háls,  en sumir ekki meir en sprottnir upp (91) ór hausi sem knýflar, en á lokkum hans var hvers kyns litr, en einn lokkr sigraði alla með fegrð ok ljósleik ok mikilleik. 
Ogsaa kongen gjorde det, og da fik han denne drøm: han syntes, at han havde meget god haarvext, og hans haar var fuldt af lokker, nogle saa side som til jorden, nogle til midt paa leggen, nogle til knæet, nogle til lenderne, nogle til midjen, nogle til halsen,  nogle ikke mere end sprungne ud af issen som knuder; men hans lokker havde alskens farve, dog seirede én over alle andre i fagerhed, lyshed og storhed. 
The king did this, and had this dream: he seemed to have grown a good head of hair and it was full of locks, some growing as low as the ground, some to the middle of his legs, some to his knee, some to his thighs, some to his hip and some to his neck,  and others no more than little wisps springing from the crown of his head like knots, and his locks were of all colours, though one stood out from all the rest in beauty, fairness and greatness. 
Þorleifi sagði hann þann draum, en Þorleifr þýddi svá, at mikill afspringr myndi koma af honum ok myndi sá lǫndum ráða með miklum veg ok þó eigi allir með jafnmiklum, en einn myndi sá af hans ætt koma, er ǫllum myndi meiri ok œðri, ok hafa menn þat fyrir satt, at sá lokkr jartegndi inn helga Óláf konung.  Hálfdan konungr var vizkumaðr ok sannenda ok jafnaðar ok setti lǫg ok gætti sjálfr ok þrýsti ǫllum til at gæta, ok at eigi mætti ofsi steypa lǫgunum, gerði hann sjálfr saktal, ok skipaði bótum hverjum eptir sínum burð ok metorðum. 
Han fortalte denne drøm til Torleiv; men han tydede den saa, at en stor afkom vilde stamme fra ham, og den skulde raade landene med stor hæder, men dog ikke alle med lige stor, men af hans æt vilde én mand komme, som vilde være større og herligere end andre, og det holder man for sandt, at den lok tydede paa kong Olav den hellige.  Kong Halvdan var en vís og retfærdig mand; han satte love og holdt dem selv og lod andre holde dem, saa at overmod ikke skulde afskaffe lovene; han gjorde ogsaa selv saga-tal og fastsatte visse bøder for enhver efter hans byrd og stilling. 
He told this dream to Torleiv, who interpreted it in this way: a great race would descend from him, and it would rule the land with great glory, but not all would be of like greatness, and from his race one man would come, who would be greater and more glorious than the others; it was held for true, that this lock of hair meant King St Olav.  King Halvdan was a wise and just man; he made laws and kept them himself and made others keep them, so that pride could not override the law; he himself also made asak-tal, I fixing penalties for every man according to his birth and rank. 
Ragnhildr dróttning ól son, ok var sá sveinn vatni ausinn ok kallaðr Haraldr.  Hann var brátt mikill ok inn fríðasti. Óx hann þar upp ok gerðisk þegar iþróttamaðr snimma ok vel viti borinn.  Móðir hans unni honum mikit, en faðir hans minna. 
Dronning Ragnhild fødte en søn; han blev øst med vand og kaldt Harald.  Han blev snart stor og smuk; han voxte der op og blev snart en idrætsmand og vel forstandig;  hans moder elskede ham meget, men faderen mindre. 
Queen Ragnhild bore a son; he was sprinkled with water and called Harald.  He very soon became big and bold and he grew up and quickly became skilled in all sports and he was of good understanding.  His mother loved him much, but his father loved him less. (41) 
VIII. KAPÍTULI [Stolit vistum] 
8. 
8. [Halfdan's Meat Vanishes at a Feast] 
Hálfdan konungr tók jólaveizlu á Haðalandi.  Þar varð þá undarligr atburðr jólaaptan, er menn váru til borða gengnir, ok var þat allmikit fjǫlmenni, at (92) þar hvarf vist ǫll af borðum ok alt mungát.  Sat konungr hryggr eptir, en hverr annarra sótti sitt heimili.  En til þess at konungr mætti viss verða, hvat þessum atburð olli, þá lét hann taka Finn einn, er margfróðr var, ok vildi neyða hann til saðrar sǫgu ok píndi hann ok fekk þó eigi af honum.  Finnrinn hét þannug mjǫk til hjálpar, er Haraldr var, sonr hans, ok Haraldr bað honum eirðar ok fekk eigi, ok hleypði Haraldr honum þó í brot at óvilja konungs ok fylgði honum sjálfr.  Þeir kómu þar farandi, er hǫfðingi einn helt veizlu mikla, ok var þeim at sýn þar vel fagnat. 
Kong Halvdan havde juleophold paa Hadeland.  Der hændte en underlig ting julaften, da mændene var gaaet tilbords og det var en mængde mennesker tilstede, at der svandt al mad og alt øl bort fra bordene;  kongen sad efter harmfuld, men alle de andre søgte hver til sit hjem.  Men for at faa vide, hvem som voldte dette, lod kongen tage en Finn, som var tryllekyndig, og vilde nøde ham til at sige sandheden; han pinte (53) ham, men fik dog ikke noget ud af ham.  Finnen bad hans søn Harald om hjælp, og Harald bad om skaansel for ham, men fik den dog ikke; Harald hjalp ham da bort imod kongens vilje og fulgte selv med.  De kom farende did, hvor en høvding holdt et stort gjæstebud, og der blev de, som de syntes, modtagne med glæde. 
King Halvdan kept Yule in Hadeland.  There on Christmas Eve a strange thing happened; when the men were gone to the table, and a great gathering was present, all the food and ale vanished from the table.  The king remained behind full of wrath, but all the others wenthome.  And in order to find out who had caused it,the king had a Finn taken who was troll-wise, and he required him to tell the truth; he tortured him, but even then he got nothing out of him.  The Finn asked Halvdan's son Harald for help, and Harald begged mercy for him, but still did not get it; so Harald helped him to get away against the king's will and he himself followed.  They came to where a chief was holding a great feast and they were received, as they thought, with gladness. 
Ok er þeir hǫfðu þar verit til várs, þá var þat einn dag, at hǫfðinginn mælti til Haralds: "furðu mikit torrek lætr faðir þinn sér at, er ek tók vist nǫkkura frá honum í vetr, en ek mun þér þat launa með feginsǫgu.  Faðir þinn er nú dauðr, ok skaltu heim fara.  Muntu fá ríki þat allt, er hann hefir átt, ok þar með skaltu eignask allan Nóreg." 
Og da de havde været der til vaaren, var det en dag, at høvdingen sagde til Harald: “Din fader regner det for en stor skade, at jeg tog noget mad fra ham i vinter; men jeg skal lønne dig det med en glædelig tidende.  Din fader er nu død, og du skal fare hjem;  du vil da faa alt det rige, som han har havt, og dermed skal du vinde hele Norge.” 
And when they had been there till spring, the chief one day said to Harald, "Thy father reckoned it a great shame that I took some food from him this winter, but I shall requite thee with good tidings.  Thy father is now dead, and thou shalt go home.  Thou shalt have all the kingdom he has had, and therewith shalt thou win all Norway". 
IX. KAPÍTULI [Dauði Hálfdanar svarta] 
9. 
9. [Halfdan's Death] 
Hálfdan svarti ók frá veizlu á Haðalandi, ok bar svá til leið hans, at hann ók um vatnit Rǫnd.  Þat var um vár. Þá váru sólbráð mikil.  En er þeir óku um Rykinsvík, þá hǫfðu þar verit um vetrinn nautabrunnar, en er mykrin hafði fallit á ísinn, þá hafði þar grafit um í sólbráðinu,  en er konungr ók þar um, þá brast niðr íssinn, ok týndisk þar Hálfdan konungr ok lið mikit með honum.  Þá var hann fertøgr at aldri. 
Halvdan Svarte akede i slæde fra gjestebud paa Hadeland, og hans vei bar saa til, at han fór over vandet Rånd.  Det var om vaaren, og da var det meget sol-tø.  De akede over Røkensvik; der havde om vinteren været fæbrønder, men da møgen var faldt paa isen, havde det gravet om sig i tøveiret.  Og da kongen akede der over, brast isen under ham, saa der (54) druknede kong Halvdan og mange folk med ham.  Han var da 40 vintre gammel. 
Halvdan the Black drove on a sledge from the feast in Hadeland and his way so lay that he went over the lake of Rand.  It was in the spring and it was thawing.  They drove over Rökensvik; during (42) the winter there had been a cattle branding and when the dung had fallen on the ice it had eaten itself in during the thaw.  And when the king drove over it, the ice burst under him, so that he was drowned and many men with him.  He was then forty winters old. 
Hann (93) hafði verit allra konunga ársælstr.  Svá mikit gerðu menn sér um hann, at þá er þat spurðisk, at hann var dauðr ok lík hans var flutt á Hringaríki ok var þar til graptar ætlat, þá fóru ríkismenn af Raumaríki ok af Vestfold ok Heiðmǫrk ok beiddusk allir at hafa líkit með sér ok heygja í sínu fylki, ok þótti þat vera árvænt þeim, er næði.  En þeir sættusk svá, at líkinu var skipt í fjóra staði, ok var hǫfuðit lagit í haug at Steini á Hringaríki, en hverir fluttu heim sinn hluta ok heygðu, ok eru þat alt kallaðir Hálfdanarhaugar. (94) 
Han havde været aarsælest blandt alle konger;  saa meget holdt alle af ham, at da det spurgtes, at han var død, og hans lig blev ført til Ringerike, hvor man vilde give ham grav, saa fór stormændene fra Raumarike og Vestfold og Hedemarken did, og alle krævede at faa liget med sig for at hauglægge det i sit fylke; man ventede sig deraf gode aaringer der, de maatte faa det.  Men de forligtes saa, at man skiftede liget i fire deler, og hovedet blev lagt i haug paa Stein paa Ringerike, men hver af de andre flyttede hjem sin del og hauglagde den, og alle disse hauger kaldes Halvdans-hauger. (55) 
Of all the kings he had been the most fortunate one in, having good seasons;  and all loved him so highly that, when they learned he was dead and his body was being taken to Ringerik (where they would give him a grave), the great men of Raumarik and Vestfold and Hedemark went there and they all demanded his body for themselves to lay it in a' howe in their own district, for they expected good seasons if they had the body.  Finally it was agreed that they should divide the body into four parts, and the head was laid in a howe at Stein in Ringerik, whilst each of the others took home his part and laid it in a howe, and all these howes were called Halvdan's-howes. (43) 
 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login