ELLIDA.
Å, De forstår mig ikke. Når han ikke er tilstede, så kan jeg tidt ikke huske, hvorledes han ser ud. Og så er det, som om jeg rent havde mistet ham. – Det er så forfærdelig pinligt. Men gå bare!
(hun driver om henne ved dammen.)
ELLIDA.
Oh! you don’t understand. When he is not by me I often can’t remember how he looks. And then it is as if I had quite lost him. That is so terribly painful. But do go, please.
(She paces round the pond.)
ELLIDA
Ó, ezt nem értheti. Ha ő nincs mellettem, néha nem emlékszem az arcára. Ilyenkor mintha teljesen elveszítettem volna. Nagyon kínzó érzés, jaj, nagyon. Menjen már, kérem, menjen! (A tó mellett járkál)