FALK
(ser på ham, overrasket og greben, men tvinger sig under en let tone)
Vil mine damer høre; det var nyt!
Her har jeg letvindt gjort en proselyt.
Igår han gik med salmebog i lommen,
idag han kækt trakterer digtertrommen. –
Man påstår vel, at vi poeter fødes;
men stundom kan en prosaist dog gødes
så ubarmhjertigt, som en strasburgsk gås,
med rimet sludder og med metrisk vås,
så alt hans indre, lever, sjæl og krås,
når ud det krænges, findes ganske fuldt
af lyrisk ister og rethorisk smult.
(til Lind.)
Men tak forresten for din gode mening;
herefter slår vi harpen i forening.
FALK
[looks at him with surprise and emotion, but assumes a light tone].
Behold, fair ladies! though you scorn me quite,
Here I have made an easy proselyte.
His hymn-book yesterday was all he cared for--
To-day e’en dithyrambics he’s prepared for!
We poets must be born, cries every judge;
But prose-folks, now and then, like Strasburg geese,
Gorge themselves so inhumanly obese
On rhyming balderdash and rhythmic fudge,
That, when cleaned out, their very souls are thick
With lyric lard and greasy rhetoric.
[To LIND.]
Your praise, however, I shall not forget;
We’ll sweep the lyre henceforward in duet.