MARGIT.
Et må du mig lære;
du må tyde mig grant det gamle kvæde,
som er gjort om kirken dernede.
Det var sig en frue og dertil en svend;
alt så havde de hinanden kær.
Den dag de bar hende til jorden hen,
han blødede ved sit sværd.
Hun jordedes syd under kirkevæg,
han stædtes til mulde i nord; –
der trivedes fordum hverken siljer eller hæg
alt i den viede jord; –
men næste vår på de grave to
der vokste de fagreste liljeblommer;
over kirketaget så monne de gro
og grønnes tilhobe både vinter og sommer.
Kan du tyde mig det kvæde?
MARGIT.
Teach me, I pray,
How to interpret the ancient lay
They sing of the church in the valley there:
A gentle knight and a lady fair,
They loved each other well.
That very day on her bier she lay
He on his sword-point fell.
They buried her by the northward spire,
And him by the south kirk wall;
And theretofore grew neither bush nor briar
In the hallowed ground at all.
But next spring from their coffins twain
Two lilies fair upgrew--
And by and by, o’er the roof-tree high,
They twined and they bloomed the whole year through.
How read you the riddle?
