FRU INGER.
At I ej længer kom ihug, hvad der førte eder hid? Det glæder mig; thi så var just min agt. Jeg tænkte, at skulde min gæst, Nils Lykke, finde sig vel tilmode på Østråt, så måtte han –
LADY INGER.
That you no longer remembered what had brought you hither? I rejoice to hear it; For that was my design. Methought that if my guest, Nils Lykke, were to feel at ease in Östråt, he must forget----