NILS LYKKE. Peder Kanzler har nok lært jer mere end våbenhåndværket, lader det til. – – Nu godt; I er altså ikke Nils Sture. Men I kommer dog fra Sverig. Peder Kanzler har skikket eder hid for at finde en fremmed, som –
NILS LYKKE. Peter Kanzler has taught you more than the trade of arms, meseems---- ---- Well, well; then you are not Nils Sture. But at least you come from Sweden. Peter Kanzler has sent you here to find a stranger, who----
NILS STENSSØN (nikker listigt). – som alt er funden.
NILS STENSSON (nods cunningly). ----Who is found already.
NILS LYKKE (noget usikker). Og som I ikke kender?
NILS LYKKE (somewhat uncertain). And whom you do not know?
NILS STENSSØN. Lige så lidt, som I kender mig; thi jeg sværger eder ved Gud Fader selv: jeg er ikke grev Sture!
NILS STENSSON. As little as you know me; for I swear to you by God himself: I am not Count Sture!
NILS LYKKE. Alvorligt, herre?
NILS LYKKE. In sober earnest, Sir?
NILS STENSSØN. Så sandt som jeg lever! Hvorfor skulde jeg nægte det, hvis så var?
NILS STENSSON. As truly as I live! Wherefore should I deny it, if I were?
NILS LYKKE. Men hvor er da grev Sture?
NILS LYKKE. Then where is Count Sture?
NILS STENSSØN (dæmpet). Ja, det er just hemmeligheden.
NILS STENSSON (in a low voice). Ay, that is just the secret.
NILS LYKKE (hviskende). Som er eder bekendt? Ikke så?
NILS LYKKE (whispers). Which is known to you, is it not?
NILS STENSSØN (nikker). Og som jeg har at meddele eder.
NILS STENSSON (nods). And which I have to tell to you.
