NILS LYKKE
(sagte, holder øje med dem).
Ah, rådslå kun, så meget I lyster! Nu er al fare forbi. Med hendes skrevne tilsagn i lommen kan jeg forklage hende, hvad time det skal være. Endnu i denne nat et hemmeligt bud til Jens Bjelke –. Jeg har mit ord i behold, når jeg forsikrer ham, at den unge grev Sture ikke er på Østråt. Og så imorgen, når vejen er fri, – til Trondhjem med junkeren. Derfra tilskibs med ham som fange til København. Sidder han først i tårnet dernede, kan vi foreskrive fru Inger, hvad kår os lyster. Og jeg –? Efter dette tænker jeg ikke, kongen lægger sendelsen til Frankrig i andre hænder end mine.
NILS LYKKE
(softly, watching them).
Ah, take counsel together as much as ye list! All danger is over now. With her written consent in my pocket, I can denounce her when I please. A secret message to Jens Bielke this very night.--I tell him but the truth-- that the young Count Sture is not at Östråt. And then to-morrow, when the road is open--to Trondhiem with my young friend, and thence by ship to Copenhagen with him as my prisoner. Once we have him safe in the castle-tower, we can dictate to Lady Inger what terms we will. And I----? Methinks after this the King will scarce place the French mission in other hands than mine.
