OLAF.
Her var det; jeg kender grønningen her ved vandet. Hist under lindetræet drømte jeg min sælsomme drøm. På hældingen der ved fjeldet stod jeg, da Alfhild første gang kom mig imøde; lagde min fæstensring for buestrengen og skød; – det skud har været et trolddomsskud; det rammede skytten selv.
Sælsomt, når jeg færdes heroppe, højt over bygden, da er det som en anden luft legte om mig, som om et friskere blod rullede i mine årer, som om jeg fik et andet sind, et andet tænkesæt.
Hvor er hun nu?
Jeg skal, jeg vil finde hende igen! Hidop må hun komme; hun har jo intet hjem derude i den kolde, vide verden. Og jeg – er ikke også jeg en hjemløs flygtning derude? Blev jeg ikke en fremad i min moders hus, en fremmed mellem mine frænder, fra den første stund jeg mødte hende?
Er hun da en heks, råder hun over lønlige kunster, som – –?
Min moder! Hm! det bæres mig for, som det ikke vilde både mig vel at lade hende styre min færd; hun blæser mig tanker ind i hjertet, som ikke har tilhuse der. Nej, nej, jeg vil finde Alfhild igen, afbede al min uret og så –
(standser og ser ud til venstre.)
OLAF.
Here it was; I know the green there this side of the tarn. It was yonder beneath the linden tree that I dreamed my strange dream. On the slope of the mountain there I stood when Alfhild for the first time came to meet me; I placed my betrothal ring on the string of my bow and shot;--that shot has proved a magic shot; it struck the huntsman himself.
OLAF.
It is strange that when I wander up here, far from the village below, it seems as if another atmosphere played around me, as if a more vigorous blood flowed in my veins, as if I had another mind, another soul.
OLAF.
Where is she now?
OLAF.
I shall,--I will find her again! Up here she must come; she has no home out there in the cold wide world. And I--am I not also a homeless fugitive? Did I not become a stranger in my mother’s house, a stranger among my kinsmen, the very first hour I met her?
OLAF.
Is she then a witch,--has she power over secret arts as--?
OLAF.
My mother! Hm! It seems to me it would scarcely be well for me to allow her to manage my life; she insinuates thoughts into my heart which do not belong there. No, no, I will find Alfhild again and ask forgiveness for the wrong I have done, and then--
[He stops and looks out to the left.]
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=0dc22336-f356-11e0-ab97-001cc4df1abe
