You are here: BP HOME > MI > Brand > fulltext
Brand

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionTitle
Click to Expand/Collapse OptionDramatis personæ
Click to Expand/Collapse OptionStage
Click to Expand/Collapse OptionACT I
Click to Expand/Collapse OptionACT II
Click to Expand/Collapse OptionACT III
Click to Expand/Collapse OptionACT IV
Click to Expand/Collapse OptionACT V
FOGDEN.
Fortabt er alt,
hvis her, i verdens udmarks vik,
De åbner Deres verdens-krig!
Drag sørpå, mod de rige strande,
hvor mænd tør stå med løftet pande;
der kan med ret De lyse møde
og byde menigheden bløde;
vort offer er ej blod, men sved
i kamp for brød blandt klippeskred. 
THE MAYOR.
Your game
Is over, if you’ve once unfurl’d
In this last cranny of the world
The standard of your world-wide war.
Turn southward, to yon prosperous shore
Where a man dares lift up his head;
There you may perorate of right
And bid them bleed and bid them fight;
O u r bloodshed is the sweat we pour
In daily wringing rocks for bread. 
DER VOGT.
Vergeben Stück,
Entroll’n Sie der Fernabwelt hier
Ihr volkskriegweckendes Panier!
Ziehn Sie zum Süden, zu Gestaden,
Wo kühne Köpfe mehr in Gnaden;
Dort sammeln Sie die Starkgemuten
Und lassen die Gemeinde bluten;
Hier opfern wir nicht Blut, – nur Schweiß,
Im Kampf um Brot mit Stein und Eis. 
BRAND.
Her blir jeg dog. Her er mit hjem,
og i mit hjem min krig skal frem. 
BRAND.
Here I remain. My home is here,
And here the battle-flag I’ll rear! 
BRAND.
Hier bleib’ ich doch. Hier ist mein Herd.
Und wo mein Herd ist, liegt mein Schwert. 
FOGDEN.
Husk, hvad De taber, hvis det glipper; –
og først og fremst, husk, hvad De slipper! 
THE MAYOR.
Think what you lose, if overthrown,
And, chiefly, think of what you quit! 
DER VOGT.
Sie wissen, was Sie als Nicht-Sieger
Verlieren – und nie mehr erreichen! 
BRAND.
Mig selv jeg taber, hvis jeg viger. 
BRAND.
Myself I lose, if I submit. 
BRAND.
Mich selbst verlör’ ich, wollt’ ich weichen. 
FOGDEN.
Brand, håbløs er en ensom kriger. 
THE MAYOR.
Hopeless is he that fights alone. 
DER VOGT.
Brand, fruchtlos kämpft ein einsamer Krieger. 
BRAND.
Min flok er stærk; jeg har de bedste. 
BRAND.
[Goes.]
The best are with me. 
BRAND.
Die Besten soll’n mir Folgschaft leisten. 
FOGDEN
(smiler).
Ja, muligt det, – men jeg de fleste.
(går.) 
THE MAYOR.
[Smiling.]
That may be,
But they’re the m o s t, who follow me. 
DER VOGT
(lächelt.)
Mag sein, mag sein, – doch mir die meisten.
(Ab.) 
BRAND
(ser efter ham).
Der går en fuldblods folkets mand,
retsindigt tænkende, velvillig,
på sin vis virksom, varm og billig, –
og dog en svøbe for sit land.
Ej jordfald, flom og vinterblæst,
ej hungersnød, ej frost og pest,
forvolder halvt det nederlag,
som slig en mellem år og dag.
Af landeplagen liv kun røves; –
men han –! Hvor mange tanker kløves,
hvor mange friske viljer sløves,
hvor mange stærke sange døves
af slig forklemt, trangbrystig sjæl!
Hvor mangt et smil på folkemunde,
hvor mangt et lyn i folkebarm,
hvor mangen løftnings lyst og harm, –
der frem til dåd sig vokse kunde, –
slog ikke blodløst han ihjæl!
(pludselig i angst.)
Men budet! Budet! – Ingen kommer!
Jo, doktoren!
(iler ham imøde.)
Tal, tal! Min moer –? 
BRAND.
[Looking after hint.]
A people’s champion thorough-bred!
Active, with fair and open hand,
Honest of heart and sound of head,
But yet a scourge upon the land!
No avalanche, no winter-blast,
No flood, nor frost, nor famine-fast
Leaves half the ruin in its rear
That such a man does, year by year.
Life only by a plague is reft;
But he! How many a thought is cleft,
How many an eager will made numb,
How many a valiant song struck dumb
By such a narrow soul as this!
What smiles on simple faces breaking,
What fires in lowly bosoms waking,
What pangs of joy and anger, seed
That might have ripened into deed,
Die by that bloodless blade of his!
[Suddenly, in anxiety.]
But O the summons! the summons!—
No! It is the Doctor!
[Enter DOCTOR.]
[Hurries to meet him.]
Say! say! How—? 
BRAND
(sieht ihm nach.)
Ein Vollblut-Volksmann! Reger Hand,
Rechtschaffen denkend, warm und billig,
In seiner Weise fortschrittswillig,
Und eine Geißel doch fürs Land.
Nicht Bergrutsch, Dammbruch, Winters Ost,
Nicht Hungersnot, nicht Pest, nicht Frost
Verschulden halb die Niederlag’,
Wie solch ein Mann in Jahr und Tag.
Die Landplag’ raubt Dir nur Dein Leben; –
Doch er –! Wie manches frische Streben,
Wie manchen stolzen Traum zertrümmert,
Wie manchen starken Ton verkümmert
Solch ein engbrüstig-heis’rer Geist!
Wie manch von Lächeln hell durchsonnten,
Wie manch von Blitzen schwangren Blick,
Wie manchen Hochflug’s Zwiegeschick,
Draus Taten, Werke wachsen konnten, –
Hat er zerbrochen und vereist.
(Plötzlich in Angst.)
Kommt keine, keine Botschaft mehr?
Doch – dort –!
(Eilt dem des Weges kommenden Doktor entgegen.)
Sie hat Sie hergesandt –? 
DOKTOREN.
Nu er hun stedet for sin dommer. 
THE DOCTOR.
She stands before her Maker now. 
DER DOKTOR.
Sie steht vor ihrem Richter, Brand. 
BRAND.
Død! – Men i bod? 
BRAND.
Dead!-But repentant? 
BRAND.
Tot! Doch in Buße? 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login