You are here: BP HOME > MI > Brand > fulltext
Brand

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionTitle
Click to Expand/Collapse OptionDramatis personæ
Click to Expand/Collapse OptionStage
Click to Expand/Collapse OptionACT I
Click to Expand/Collapse OptionACT II
Click to Expand/Collapse OptionACT III
Click to Expand/Collapse OptionACT IV
Click to Expand/Collapse OptionACT V
DOKTOREN.
Det knapt jeg tror;
hun hang ved sit på denne jord,
til timen slog, og de blev skilt. 
THE DOCTOR.
Scarcely so;
She hugg’d Earth’s goods with all her heart
Till the Hour struck, and they must part. 
DER DOKTOR.
Glaub’ ich kaum:
Ihr zäher Geiz gab ihr nicht Raum,
Bis sie der Tod im Arme hielt. 
BRAND
(ser stille rystet frem for sig).
Er her en vildsom sjæl forspildt? 
BRAND.
[Looking straight before him in deep emotion.]
Is here an erring soul undone? 
BRAND
(blickt still erschüttert vor sich hin.)
Ist eine Seele hier verspielt? 
DOKTOREN.
Kan hænde vel hun dømmes mildt, –
ej efter lov, men efter skøn. 
THE DOCTOR.
She will be mildly judged, maybe;—
And Law temper’d with equity. 
DER DOKTOR.
Vielleicht, daß den gerechten Lohn
Der Richter ihr erlassen will! 
BRAND
(sagte).
Hvad talte hun? 
BRAND.
[In a low tone.]
What said she? 
BRAND
(leise.)
Was sagte sie? 
DOKTOREN.
Hun mumled stilt:
Gud er ej hårdhændt, som min søn! 
THE DOCTOR.
Low she mutter’d: H e
Is no hard dealer, like my son. 
DER DOKTOR.
Sie raunte still:
Gott ist so hart nicht wie mein Sohn. 
BRAND
(synker i smerte ned på bænken).
I brødens kvalm, på dødens fjæl,
den samme løgn, som slår hver sjæl!
(skjuler ansigtet i hænderne.) 
BRAND.
[Sinking in anguish upon the bench.]
Guilt-wrong or dying, still that lie
That every soul is ruin’d by!
[Hides his face in his hands.] 
BRAND
(sinkt von Schmerz übermannt auf die Bank.)
In Todesnot, in Sündenfall
Die gleiche Lüg’ allüberall!
(Verbirgt das Gesicht in den Händen.) 
DOKTOREN
(går nærmere, ser på ham og ryster på hovedet).
De vil en gennemlevet tid
i et og alting flytte hid.
De tror endnu hin lovens pagt
for Gud og godtfolk står ved magt; –
hver slægt har dog sin egen vis;
vor skræmmes ej med flammeris,
med ammesnak om sjæle-ran; –
dens første bud er: vær human! 
THE DOCTOR.
[Goes towards him, looks at him, and shakes his head.]
You seek, a day that is no more,
In one and all things to restore.
You think, God’s venerable pact
With man is still a living fact;—
Each Age in its own way will walk;
Ours is not scared by nurses’ talk
Of hell-bound soul and burning brand;—
Humanity’s o u r first command! 
DER DOKTOR
(tritt näher, betrachtet ihn und schüttelt den Kopf.)
Sie wollen abgelebten Zeiten
Ein Auferstehungsfest bereiten.
Sie glauben, scheint es, noch zur Stund’
An Gottes und des Menschen Bund.
Doch jede Zeit hat ihre Art;
Die unsre schreckt nicht Höllenfahrt,
Altweiberfurcht, Verdammniswahn –
Ihr erst Gebot ist: Sei human! 
BRAND
(ser op).
Human! Ja, dette slappe ord
er feltråb for den hele jord!
Med det hver stymper hyller til,
at ingen dåd han tør og vil;
med det hver skrælling dækker over,
at ej han alt for sejren vover;
i ly af det blir letvindt brudt
hver uslings løfte, fejgt fortrudt; –
I pusling-sjæle gør tilsidst
af mennesket en humanist!
Var Gud human mod Jesus Krist?
Hvis eders Gud fik dengang råde,
han under korset råbte nåde, –
og soningsværket sagtens blev
et diplomatisk himmelbrev!
(skjuler hovedet og sidder i stum sorg.) 
BRAND.
[Looking up.]
Humanity!-That sluggard phrase
Is the world’s watchword nowadays.
With this each bungler hides the fact
That he dare not and will not act;
With this each weakling masks the lie,
That he’ll risk all for victory;
With this each dastard dares to cloak
Vows faintly rued and lightly broke;
Your puny spirits will turn Man
Himself Humanitarian!
Was God “humane” when Jesus died?
Had your God then his counsel given,
Christ at the cross for grace had cried—
And the Redemption signified
A diplomatic note from Heaven.
[Hides his head, and sits in mute grief.] 
BRAND
(blickt auf.)
Human! Jawohl, dies schlaffe Wort
Kennt heut der Erde letzter Ort!
Mit dem macht jeder Tropf Dich still,
Wenn er nichts schaffen kann und will;
Mit dem schmückt jeder Wicht sich jetzt,
Wenn er nur Halbes wagt und setzt:
Von dem beobdacht bricht man heut
Jedwed Gelübd’, gleich feig bereut; –
Geht’s nach Euch Zwergenseelen, ist
Bald jeder Mensch ein Humanist!
War Gott human zu Jesu Christ?
Hätt’s damals Euer Gott gelenkt,
Er hätt’ ihm wohl sein Kreuz geschenkt –
Und aus dem ganzen Heilswerk sacht
Ein Diplomatenstück gemacht!
(Verbirgt seinen Kopf und sitzt in stummer Trauer.) 
DOKTOREN
(sagte).
Ras ud, ras ud, du sjæl i storm; –
bedst, om du kunde tårer fange. 
THE DOCTOR.
[Softly.]
Rage, rage thy fill, thou soul storm-stress’d;—
Best were it for thee to find tears. 
DER DOKTOR
(leise.)
Ras’ aus, ras’ aus, du Herz im Sturm; –
Am besten wär’s, du könntest weinen. 
AGNES
(er kommen ud på trappen; bleg og forfærdet hvisker hun til doktoren):
Her ind! Følg med! 
AGNES.
[Comes out on to the steps: pale and terrified, she whispers to the DOCTOR.]
In! Follow me! 
AGNES
(ist auf die Treppe herausgekommen und flüstert bleich und erschrocken dem Doktor zu:)
Komm schnell! O Gott! 
DOKTOREN.
Du gør mig bange!
Hvad er det, barn? 
THE DOCTOR.
You raise my fears!
What is it, child? 
DER DOKTOR.
So aufgeregt!
Was ist Dir, Kind? 
AGNES.
En angstens orm
har koldt sig om mit hjerte lagt –! 
AGNES.
Into my breast
Creeps cold a serpent of affright—! 
AGNES.
Ein Sorgenwurm
Hat kalt sich mir ums Herz gelegt –! 
DOKTOREN.
Hvad er det? 
THE DOCTOR.
What is it? 
DER DOKTOR.
Was ist denn? 
AGNES
(drager ham med sig).
Kom! – Guds evige magt!
(de går ind i huset; Brand mærker det ikke.) 
AGNES.
[Pulling him away.]
Come!-Great God of Might!
[They go into the house; BRAND does not notice.] 
AGNES
(zieht ihn mit sich.)
Komm zu unserm Kleinen!
(Sie treten ins Haus, ohne daß es Brand bemerkt.) 
BRAND
(stille hen for sig).
Død uden bod. Død, som hun leved.
Er ikke der Guds fingerpeg?
Igennem mig skal vorde hævet
den skat, som hun har fra sig skrevet; –
nu tifold ve mig, om jeg sveg!
(rejser sig.)
Med sønnens pligt, på hjemmets grund,
uryggelig fra denne stund
som kåret korsmand slå jeg skal
for åndens sejr i kødets fald.
Gud har mig rakt sin tunges stål,
har tændt i mig sin vredes bål; –
nu står jeg i min viljes vælde,
nu tør, nu kan jeg knuse fjelde! 
BRAND.
[To himself.]
Impenitent alive,-and dead!
This is the finger of the Lord!
Now through my means shall be restored
The treasure she has forfeited;
Else tenfold woe upon my head!
[Rises.]
Henceforth as by my sonship bound,
Unflinching, on my native ground
I’ll battle, a soldier of the Cross,
For Spirit’s gain by Body’s loss!
Me with His purging fire the Lord
Hath arm’d, and with His riving Word:
Mine is that Will and that strong Trust
That crumbles mountains into dust! 
BRAND
(still vor sich hin.)
Tod ohne Buße. Tod wie Leben.
Ist da nicht Gottes Fingerzeig?
Von mir will er den Zins erheben,
Den sie zu zahlen sich begeben, –
Nun zehnmal weh’ mir, wich’ ich feig!
(Erhebt sich.)
Ihr Sohn, will ich, auf Heimatsgrund,
Unwandelbar von dieser Stund’
An kriegen, Gottes Kreuzvasall,
Für Geistes Sieg in Fleisches Fall.
Gott gab mir seiner Zunge Erz,
Glomm seine Zornglut mir ins Herz; –
Nun steht mein Wille hoch in Halmen,
Nun darf, nun kann ich Fels zermalmen! 
DOKTOREN
(efterfulgt af Agnes kommer hurtigt ud på trappen og råber):
Beskik dit hus og drag herfra! 
THE DOCTOR.
[Followed by AGNES, comes hastily out, and cries.]
Order your house and haste away! 
DER DOKTOR,
(begleitet von Agnes, tritt eilig auf die Treppe hinaus und ruft Brand zu:)
Ihr Haus beschickt und fort von hier! 
BRAND.
Om jorden skalv, jeg blev endda! 
BRAND.
Were there an earthquake I would stay! 
BRAND.
Und bebte die Erd’, ich trotzet’ ihr! 
DOKTOREN.
Så er dit barn til døden dømt. 
THE DOCTOR.
Then you have doom’d your child to death. 
DER DOKTOR.
So ist Dein Kind des Todes, Mann! 
BRAND
(forvildet).
Alf! Barnet! Alf! Hvad rædsels skrømt
er dette her! Mit barn!
(vil ind i huset.) 
BRAND.
[Wildly.]
The child! Alf! Alf! What phantom wraith
Of fear is this! My child!
[Is about to rush into the house.] 
BRAND.
Mein Kind! Mein Alf! Was ficht Sie an!
Sie reden irr!
(Will ins Haus.) 
DOKTOREN
(holder ham tilbage).
Nej bliv! –
Her er ej lys, her er ej sol,
her skær en luft, som pust fra pol, –
her sænker skodden klamt sig ned; –
en vinter til på dette sted
vil visne bort hans spæde liv.
Rejs, Brand, og Deres barn er frelst;
men gør det snart, imorgen helst. 
THE DOCTOR.
[Holding him back.]
Stay, stay.—
Here summer sunshine pierces not,
Here polar ice-blasts rive and rend,—
Here clank and stifling mists descend.
Another winter in this spot
Will shrivel the tender life away.
Go hence, you’ll save him! No delay!
To-morrow’s best. 
DER DOKTOR
(hält ihn zurück.)
Nein, bleiben Sie! –
In dieser finstern Felsenkluft
Mit ihrer eisigen Nordpolluft,
Mit ihrem Nebel, naß und schwer,
Nur einen Winter noch, – und nie
Erblickt Ihr Kind die Sonne mehr.
Nur Flucht, Brand, rettet Ihren Sohn, –
Doch bald, am liebsten morgen schon. 
BRAND.
Ikveld, idag, i denne stund!
O, han skal vokse stærk og sund; –
ej gufs fra bræ, ej sno fra kyst,
skal isne mer hans lille bryst.
Kom, Agnes, løft ham lindt i blund!
På flugt, på flugt langs alle sund!
O, Agnes, Agnes, dødens garn
sig spinder om vort lille barn! 
BRAND.
To-night,-to-day!
Now, ere another hour is out!
O yet he shall grow strong and stout;—
No blast from mountain or from shore
Shall chill his baby-bosom more.
Come, Agnes, lift him gently in sleep!
Away along the winding deep!
O Agnes, Agnes, death has spun
His web about our little son! 
BRAND.
Heut abend, gleich, noch diese Stund’!
Stark werd’ er wieder und gesund!
Kein Gletscherhauch, kein Küstenwind
Mach’ seine kleine Brust mehr wund.
Wieg’ sanft in Schlaf ihn, – und geschwind
Dann fort aus diesem Grabesgrund!
O Agnes, Todesnähe spinnt
Ihr graues Garn um unser Kind! 
AGNES.
Jeg lønligt aned, lønligt skalv, –
og dog jeg så kun faren halv. 
AGNES.
Foreboding trembled in my heart,—
And yet I only knew a part. 
AGNES.
Wohl ahnt’ ich zitternd die Gefahr,
Doch nicht, daß sie so nahe war. 
BRAND
(til doktoren).
Men flugt ham frelser? Så De lover! 
BRAND.
[To THE DOCTOR.]
But flight will save him? That is sure? 
BRAND
(zum Doktor.)
Sie schwören mir, daß Flucht ihn rettet? 
DOKTOREN.
Det liv, en fader våger over
ved nat og dag, er sejerstrygt.
Vær alt for ham, og sundhedssmykt
De snart skal se ham; nær ej frygt. 
THE DOCTOR.
The life a father day and night
Watches, all perils can endure.
Be all to him! and healthy, bright,
You soon shall see him, be secure! 
DER DOKTOR.
Wen Vaterliebe sorgsam bettet,
So Tag wie Nacht, – er ist gefeit.
Sei’n Sie ihm alles, und die Zeit –
Getrost! – der Heilung ist nicht weit! 
BRAND.
Tak, tak!
(til Agnes.)
Hyll tæt i dun ham ind;
langs fjorden stryger aftnens vind.
(Agnes går ind i huset.) 
BRAND.
Thanks, thanks!
[To AGNES.]
In down enclose him well;
Chill sweeps the night-wind from the fell.
[AGNES goes in.]
[The DOCTOR silently watches BRAND, who gazes fixedly through the door; then goes to him, and lays his hand on his shoulder.] 
BRAND.
Dank! Dank!
(Zu Agnes.)
Einhüll’ ihn dicht in Daun;
Den Fjord lang weht schon nächtlich Graun.
(Agnes ins Haus ab.) 
DOKTOREN
(betragter i taushed Brand, som ubevægelig ser ind gennem døren, går derpå hen til ham, lægger hånden på hans skulder og siger):
Mod verdens flok så ubønhørlig,
og mod sig selv så let medgørlig!
For den ej gælder lidt, ej meget, –
kun lovens intet eller alt;
men fra en selv er modet veget
i samme stund som loddet faldt –
og offerlammet var ens eget. 
THE DOCTOR.
So tender to his own distress.
And to the world so merciless!
For them avails not more nor l e s s!
Only Law’s absolute Nought or A l l,
But now-no sooner sees he fall
The dooming lot,-his valour’s flown; —
The sacrificial lamb’s his own! 
DER DOKTOR
(betrachtet schweigend Brand, der unbeweglich durch die Tür hineinblickt, geht darauf zu ihm hin, legt ihm die Hand auf die Schulter und sagt:)
Wo’s andre gilt, so amtsgewichtig, –
Und mit sich selber so nachsichtig!
Viel oder wenig zählt bei jenen
Gar nicht, nur alles oder nichts;
Doch selber weint man Weibertränen,
Gefällt’s der Fordrung des Verzichts –
Sich auf uns selber auszudehnen. 
BRAND.
Hvad mener De? 
BRAND.
What mean you? 
BRAND.
Was meinen Sie? 
DOKTOREN.
Til Deres moer
De tordned lovens hårde ord;
fortabt, hvis alt ej lægges af,
hvis ej du nøgen går i grav;
Og samme råb har runget tidt,
når folkets flok, som tyngst, har lidt!
Nu er De havsnødsmanden selv,
i skæbnens storm på bådens hvælv;
nu kaster De fra krænget køl
tilhavs hvert brev om straffens pøl, –
tilhavs, tilhavs den tunge bog,
hvormed De brødres bringer slog;
nu gælder det i kuling stiv
at berge eget afkoms liv.
På flugt, på flugt langs fjord og vik, –
på flugt fra egen moders lig, –
på flugt fra sjælehjord og kald; –
nu lyser presten messefald! 
THE DOCTOR.
In the dying ear
You thunder’d the decree of fear:
To perish, unless All she gave,
And went down naked to the grave!
And that cry rang again, again,
When need was direst among men!
Y o u ’ re now the shipwreckt sailor, cleaving
To swamp’d boat through the storms of doom,
And from its upturn’d bottom heaving
To see your tracts on Wrath to Come,
To sea, to sea, the bulky tome
That struck your Brothers’ bosoms home;
Now you ask only wind and wave
To waft your infant from death’s reach.
Fly, only fly, by bay and beach,
Fly from your very mother’s grave,—
Fly from the souls you’re sent to save;—
“The Parson does not mean to preach!” 
DER DOKTOR.
Der Mutter dort
Scholl des Gesetzes steinhart Wort:
Verdammt! Legst du nicht alles ab
Und schreitest nackend in dein Grab!
Und dieser Ruf scholl oft genug,
Wo bang ein Herz und angstvoll schlug.
Jetzt treibt man selbst in Schiffbruchsnot
Auf schicksalssturm-verschlagnem Boot,
Jetzt ist auf umgekehrtem Kiel
Ein Schuldbrief plötzlich Last zuviel; –
Und jenes Buch, das zentnerschwer
Die Brüder schlug, rutscht flugs ins Meer; –
Sonst wär’s am End’ im bösen Wehn
Ums eigne liebe Kind geschehn.
Geflohn aus dieser Sturmregion!
Der Mutter Leiche selbst geflohn!
Geflohn Bestimmung, Seelsorg’, Haus!
Jetzt setzt der Pfarr die Predigt aus! 
BRAND
(griber sig forvildet om hovedet som for at samle tankerne).
Er nu jeg blind! Var jeg det før! 
BRAND.
[Wildly clutching his head as if to gather his thoughts.]
Am I now blind? Or was I? 
BRAND
(greift sich verzweifelt an den Kopf, wie um seine Gedanken zu sammeln.)
Bin jetzt ich blind? War ich’s zuvor? 
DOKTOREN.
De handler som en fader bør.
Tro ej, jeg laster, hvad De gør; –
for mig De er i stækket stand
mer stor, end før som styrkens mand. –
Farvel! Nu har jeg rakt Dem spejlet;
brug det og suk så: Herregud,
slig ser en himmel-stormer ud!
(går.) 
THE DOCTOR.
Nay,
A father has no other way;
Don’t fancy that your act I blame;
I hold you greater, clipt and tame,
Than in your giant strength secure.—
Farewell! I’ve held you up a glass;
Use it and sigh: “Alas, alas,
Is this a Titan’s portraiture?”
[Goes.] 
DER DOKTOR.
Sie lieh’n dem Vater in sich Ohr.
Ich schelt’ mit nichten, was Sie tun; –
Für mich rückt der Gebrochne nun
Weit über den Titan empor. –
Ade! Nun bot ich Ihrer Seele
Den Spiegel. Sehn Sie seufzend draus:
So sieht ein Himmelsstürmer aus!
(Ab.) 
BRAND
(stirrer en stund frem for sig, pludselig udbryder han):
Nu eller før, – når er her fejlet?!
(Agnes kommer ud af døren med kåbe over skuldrene og barnet på armen; Brand ser hende ikke; hun vil tale, men standser ligesom slagen af skræk, da hun bemærker udtrykket i hans ansigt. I samme øjeblik kommer en mand ilsomt ind gennem havegrinden. Solen går ned.) 
BRAND.
[Gazing a while before him: then bursts out.]
Before-or now,-when did I stray?
[AGNES comes out with a cloak over her shoulders and the child in her arms; BRAND does not see her; she is about to speak, but stands petrified with terror at the look in his face. At the same moment A MAN comes in hastily through the garden-gate. The sun is setting.] 
BRAND
(starrt eine Weile vor sich hin; plötzlich mit Leidenschaft:)
Jetzt oder einst, – wann griff ich fehle?
(Agnes tritt aus der Türe, den Mantel über den Schultern und das Kind auf dem Arm; Brand sieht sie nicht. Sie will reden, aber das Wort bleibt ihr erschrocken in der Kehle stecken, da sie den Ausdruck seiner Züge bemerkt. In demselben Augenblick kommt EIN MANN eilig durch die Gartentür herein. Die Sonne geht unter.) 
MANDEN.
Hør, prest, du har en avindsmand! 
THE MAN.
Hark, priest, you have a foe! 
DER MANN.
Hör’, Pfarr, Du hast hier einen Feind! 
BRAND
(knuger hånden mod brystet).
Ja, her. 
BRAND.
[Clenching his hand against his breast.]
Yes, here! 
BRAND
(preßt die Hand gegen die Brust.)
Ja, hier
MANDEN.
Vær på din post mod fogden.
Din sæd skød frodigt over land,
til han med rygtets brandpest slog den.
Alt ofte har han ymtet om,
at prestegården snart står tom, –
har sagt, at os du ryggen vender,
så fort din rige moer er død. 
THE MAN.
Watch well the Mayor. The seed you sow
Sprang ever bravely into ear,
Till blighting slanders laid it low.
With meaning hints he has implied
That by-and-by this house would lack
A tenant, and you’d turn your back,
The day your wealthy mother died. 
DER MANN. Nimm Dich vorm Vogt in acht!
Du hattest viel’ um Dich vereint,
Bis sein Gered’ uns irr gemacht.
Verleumd’risch trug er hin und her,
Der Pfarrhof ständ’ in kurzem leer,
Und Du, Du kehrtest uns den Rücken,
Nun Deine reiche Mutter tot. 
BRAND.
Og hvis så var –? 
BRAND.
And if it were so 
BRAND.
Und wär’s nun so –? 
MANDEN.
Prest, jeg dig kender
og véd, hvi slige giftord lød;
du står jo ham og hans imod,
han aldrig fik din vilje bøjet, –
se, det er rygtets rette rod – 
THE MAN.
Priest, I know you;
Know, why these poisonous tales are rife;
You stood against him still at strife;
He could not bend your purpose;-lo, you,
That’s what these slanders signified— 
DER MANN.
Nein, seiner Tücken
Ursach’ errät sich ohne Not.
Stehst wider ihn und seinen Bund,
Hast ihm den Nacken nie gebogen –:
Das ist der Nachred’ wahrer Grund. 
BRAND
(usikker).
At sandt er sagt – sig tænke lod. 
BRAND.
[Hesitating.]
Suppose the case-that he spoke true? 
BRAND
(unsicher.)
Er tat Euch wohl – die Wahrheit kund. 
MANDEN.
Da har du stygt for alle løjet. 
THE MAN.
Then to us all you’ve basely lied. 
DER MANN.
So hättst Du allzumal belogen! 
BRAND.
Har jeg –? 
BRAND.
Have I—? 
BRAND.
Hätt’ ich –? 
MANDEN.
Hvor tidt har ej du sagt,
at Gud har selv til strid dig vakt, –
at mellem os du har dit hjem,
at her din krig skal føres frem,
at ingen mand tør kaldet svige,
at slå han skal, men aldrig vige.
Og kaldet har du! Stærkt og lyst
din ild har fængt i mangt et bryst. 
THE MAN.
How oft you’ve told us, you,
That God has eall’d you to the strife,
That here you’ve made your home for life,
That here you’ll bear the battle through,
That none may shirk the call to serve,
That all must fight and never swerve,
You have the Call! How flames and flashes
In many a heart the fire you’ve fed! 
DER MANN.
Wie oft hast Du erzählt,
Daß Gott selbst Dich zum Streit erwählt;
Daß unter uns die Heimat Dein,
Daß hier Dein heil’ger Krieg soll sein,
Daß jeder, der Berufung treu,
Der Flucht Schand’ mehr als alles scheu’!
Und Du, Du bist berufen! Tiefst
Nährt mancher, was Du mahnend riefst. 
BRAND.
Mand, her er mængdens øre døvt;
fast hvert et sind er slukt og sløvt! 
BRAND.
This people’s heart is hard and dead!
Their ear is deaf, their fire is ashes! 
BRAND.
Das Ohr der Menge hier ist taub;
An dürrem Holze grünt kein Laub. 
MANDEN.
Du bedre véd; – i mangt et sind
nu glittrer himlens solskin ind. 
THE MAN.
O, you know better;-radiant day
To many a heart has found its way. 
DER MANN.
Das weißt Du besser; – manch ein Herz
Blüht nun voll Hoffnung himmelwärts. 
BRAND.
I tifold flere er der nat. 
BRAND.
In tenfold others all is night. 
BRAND.
In zehnmal mehren herrscht doch Nacht. 
MANDEN.
Du er som lys i natten sat.
Men lad det være, som det vil;
at tælle trænges her ej til;
thi her står jeg, den ene mand,
og siger: rejs, ifald du kan!
Jeg har en sjæl så fuldt som nogen;
jeg kan ej hjælpe mig med bogen;
du har mig op af dybet draget, –
prøv, om du nu tør slippe taget!
Du kan det ej; jeg holder fast;
min sjæl var tabt, hvis taget brast! –
Farvel! Jeg venter trygt det bud:
min prest ej slipper mig og Gud.
(går.) 
THE MAN.
You’re sent to be their beacon-light,
But be the numbers as you choose,
Here is no need to closely scan;
For here I stand, one only Man,
And bid you: Leave us, if you can!
I have a soul I would not lose,
Like others; books I cannot use,
You bore me from the depths below,—
Try if you now can let me go!
You cannot,-I so closely grip,
My soul were lost if I should slip
Farewell; I look to learn at last;
My priest by me-and God-stands fast.
[Goes.] 
DER MANN.
Du bist wie Licht, das helle macht.
Doch wie’s auch mit der Menge steh’, –
Aufs Zählen kommt hier wenig an;
Denn hier steh’ ich, der eine Mann,
Und sage: Wenn Du kannst, so geh!
Zwar Bücherwissen hab’ ich keines,
Doch ist mein Herz so voll wie eines;
Du gabst mir Deine Hand zu fassen, –
Du darfst mich jetzt nicht fallen lassen!
Du kannst es nicht; ich halte fest;
Versagtest Du, so wär’s mein Rest! –
Leb’ wohl! Du wirst mir nicht zu Spott.
Mein Pfarr verläßt nicht mich noch Gott.
(Ab.) 
AGNES
(sky).
Din kind er hvid, din mund er bleg;
det er, som du i hjertet skreg. 
AGNES.
[Timidly.]
Your lips are blanch’d, and white your cheek;
You seem to utter an inward shriek! 
AGNES
(schüchtern.)
Weiß ist Dein Antlitz, bleich Dein Mund,
Als schrie’ Dein Herz im tiefsten Grund. 
BRAND.
Hvert klangfuldt ord, mod bergvæg sagt,
mig slår med tifold genlyds magt. 
BRAND.
Each strong word flung at yonder rock
Thrills back with tenfold echo’s shock. 
BRAND.
Jed’ klangvoll Wort, das ich hier sprach,-
Die Bergwand hallt’s anklagend nach. 
AGNES
(gør et skridt frem).
Jeg er beredt! 
AGNES.
[Advancing a step.]
I’m ready! 
AGNES
(macht einen Schritt vorwärts.)
Ich bin bereit! 
BRAND.
Beredt? Hvortil? 
BRAND.
Ready? Whereunto? 
BRAND.
Bereit? Wozu? 
AGNES
(med styrke).
Til hvad en moder må og vil!
(Gerd løber forbi udenfor på vejen og standser ved havegrinden.) 
AGNES.
[Vehemently.]
For what a mother needs must do! 
AGNES
(kraftvoll.)
Zu tun, was eine Mutter tu’!
(GERD läuft draußen auf dem Wege vorüber und macht an der Gartentür halt.) 
GERD
(klapper i hænderne og råber med forvildet glæde):
Har I hørt det? Bort fløj presten! –
Ud af bakken, op af houg
myldrer både trold og draug,
svarte, stygge, store, små, –
hu, hvor hvast de kunde slå –!
Øjet rev de af mig næsten;
halve sjælen har de taget; –
å, jeg hjælper mig med resten;
der er nok igen af vraget! 
GERD.
[Runs by outside and stops at the garden-gate; claps her hands and cries in wild joy.]
Have you heard? The priest’s flown off.—
Up from hillocks, out of hones,
Swarm the demons and the Drows,
Black and ugly, big and little—
Ugh, how fierce they cut and cuff—!
Half my eye away they whittle;
Half ray soul they’ve carried off;
With the stump I’ll e’en make shift,
It will serve me well enough! 
GERD
(klatscht in die Hände und ruft mit irrer Freude:)
Hörtet Ihr’s? Fort flog der Pfarrer! –
Tief vom Hügel, hoch vom Berg
Wimmeln Troll und Draug und Zwerg,
Schwarz und wüst und groß und klein, –
Hu, wie hieb die Bande drein! –
Haben mir mit wilden Bissen
Aug’ und Herz halb ausgerissen!
Pah, Ihr plumpen Menschennarrer, –
Gerd kann gern die Hälfte missen! 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login