Bibliotheca Polyglotta

Snorri Sturlason: Edda. Edited by Anthony Faulkes, Viking Society for Northern Reearch, London 1998-2007, 3 vols.

The Prose Edda, of Snorri Sturlson, Translated by Arthur Gilchrist Brodeur, New York, 1916, (4,1)

Snorre Sturlasson: Edda, oversatt av Anne Holtsmark, Oslo 1950 (5,1)

PROLOGUE

PROLOG

(3,1)1. Almáttigr guð skapaði himin ok jǫrð ok alla þá hluti er þeim fylgja, ok síðarst menn tvá er ættir eru frá komnar, Adam ok Evu, ok fjǫlgaðisk þeira kynslóð ok dreifðisk um heim allan. En er fram liðu stundir, þá ójafnaðisk mannfólkit: váru sumir góðir ok rétt trúaðir, en myklu fleiri snerusk eptir girndum heimsins ok órœktu guðs boðorð, ok fyrir því drekti guð heiminum í sjávargangi ok ǫllum kvikvendum heimsins nema þeim er í ǫrkinni váru með Nóa. Eptir Nóa flóð lifðu átta menn þeir er heiminn bygðu ok kómu frá þeim ættir, ok varð enn sem fyrr at þá er fjǫlmentisk ok bygðisk verǫldin þá var þat allr fjǫlði mannfólksins er elskaði ágirni fjár ok metnaðar en afrœktusk guðs hlýðni, ok svá mikit gerðisk af því at þeir vildu eigi nefna guð. En hverr mundi þá segja sonum þeira frá guðs stórmerkjum? Svá kom at þeir týndu guðs nafni ok víðast um verǫldina fansk eigi sá maðr er deili kunni á skapara sínum. En eigi at síðr veitti guð þeim jarðligar giptir, fé ok sælu, er þeir skyldu við vera í heiminum. Miðlaði hann ok spekina svá at þeir skilðu alla jarðliga hluti ok allar greinir þær er sjá mátti loptsins ok jarðarinnar.

IN the beginning God created heaven and earth and all those things which are in them; and last of all, two of human kind, Adam and Eve, from whom the races are descended. And their offspring multiplied among themselves and were scattered throughout the earth. But as time passed, the races of men became unlike in nature: some were good and believed on the right; but many more turned after the lusts of the world and slighted God’s command. Wherefore, God drowned the world in a swelling of the sea, and all living things, save them alone that were in the ark with Noah. After Noah’s flood eight of mankind remained alive, who peopled the earth; and the races descended from them. And it was even as before: when the earth was full of folk and inhabited of many, then all the multitude of mankind began to love greed, wealth, and worldly honor, but neglected the worship of God. Now accordingly it came to so evil a pass that they would not name God; and who then could tell their sons of God’s mighty wonders? Thus it happened that they lost the name of God; and throughout the wideness of the world the man was not found who could distinguish in aught the trace of his Creator. But not the less did God bestow upon them the gifts of the earth: wealth and happiness, for their enjoyment in the world; He increased also their wisdom, so that they knew all earthly matters, and every phase of whatsoever they might see in the air and on the earth.

Allmektig Gud skapte i begynnelsen himmel og jord og alle ting som hører til, og sist skapte han to mennesker, Adam og Eva, som ættene er kommet fra; deres etterkommere ble tallrike og spredte seg over hele verden. Men ettersom tiden gikk, ble ikke alle mennesker like, noen var gode og hadde den rette tro, men mange flere lot seg drive av verdslig begjær og holdt ikke Guds bud; derfor druknet Gud verden i en vannflom og likeså alt det levende som var i verden, uten dem som var med Noa i arken. Etter Noa-floden levde det 8 mennesker; de (6,1) bodde i verden og fra dem kom det ætter. Men så gikk det som før at da menneskene ble mange og verden ble bebodd, så var det storparten av menneskene som la seg etter gods og ære og gled bort fra lydighet mot Gud. Det gikk så vidt at de ikke ville nevne Guds navn, og hvem skulle da fortelle sønnene deres om Guds storhet? Det ble til at de glemte Guds navn, og de fleste steder i verden var det ikke et menneske som hadde greie på sin skaper. Ikke desto mindre ga Gud dem jordiske gaver, gods og lykke som de skulle få ha mens de levde i verden. Han lot dem også få så mye forstand at de skjønte alle jordiske ting og alt de kunne se på himmel og jord.

Þat hugsuðu þeir ok undruðusk hverju þat mundi gegna at jǫrðin ok dýrin ok fuglarnir hǫfðu saman eðli í sumum hlutum ok var þó ólíkt at hætti. Þat var eitt eðli at jǫrðin var grafin í hám fjalltindum ok spratt þar vatn upp ok þurfti þar eigi lengra at grafa til vaz en í djúpum dǫlum. Svá eru ok dýr ok fuglar, at jafnlangt er til blóðs í hǫfði ok fótum. Ǫnnur náttúra er sú jarðar at á hverju ári vex á jǫrðunni gras ok blóm ok á sama ári fellr þat allt ok fǫlnar. Svá eru ok dýr ok fuglar, at þeim vex hár ok fjaðrar ok fellr af á hverju ári. Þat er hin þriðja náttúra jarðar þá er hon er opnuð ok grafin þá grœr gras á þeiri moldu er efst er á jǫrðunni. Bjǫrg ok steina þýddu þeir á móti tǫnnum ok beinum kvikvenda. Af þessu skilðu þeir svá at jǫrðin væri kyk ok hefði líf með nokkurum hætti, ok þat vissu þeir at hon var furðuliga gǫmul at aldartali ok máttug í eðli. Hon fœddi ǫll kvikvendi ok hon eignaðisk allt þat er dó. Fyrir þá sǫk gáfu þeir henni nafn ok tǫlðu ættir sínar til hennar. Þat sama spurðu þeir af gǫmlum frændum sínum at síðan er talið váru mǫrg hundruð vetra þá var in sama jǫrð, sól ok himintungl. En gangr himintunglanna var ójafn, áttu sum lengra gang en sum skemra.

One thing they wondered and pondered over: what it might mean, that the earth and the beasts and the birds had one nature in some ways, and yet were unlike in manner of (4,1) life. In this was their nature one: that the earth was cleft into lofty mountain-peaks, wherein water spurted up, and it was not needful to dig longer for water there than in the deep valleys; so it is also with beasts and birds: it is equally far to the blood in the head and the feet. Another quality of the earth is, that in each year grass and flowers grow upon the earth, and in the same year all that growth falls away and withers; it is even so with beasts and birds: hair and feathers grow and fall away each year. This is the third nature of the earth, that when it is opened and dug up, the grass grows straightway on the soil which is uppermost on the earth. Boulders and stones they likened to the teeth and bones of living beings. Thus they recognized that the earth was quick, and had life with some manner of nature of its own; and they understood that she was wondrous old in years and mighty in kind: she nourished all that lived, and she took to herself all that died. Therefore they gave her a name, and traced the number of their generations from her. The same thing, moreover, they learned from their aged kinsmen: that many hundreds of years have been numbered since the same earth yet was, and the same sun and stars of the heavens; but the courses of these were unequal, some having a longer course, and some a shorter.

De tenkte på dette, og undret seg over hva det vel kunne komme av at jorden på en måte hadde samme natur som dyr og fugler, og dog var den ulik dem i art. Jorden har den natur at om en graver i den oppe på høye fjelltopper, så spretter det fram vann, og en trenger ikke å grave lenger etter vann der enn i dype daler. Slik er det også med dyr og fugler: i hodet og i føttene er det like langt til blodet. Jorden har også den natur at hvert år vokser det på jorden gras og blomster, og samme år faller alt ned og visner; slik er det også med dyr og fugler: hår og fjær vokser og faller av hvert år. Enda en tredje natur har jorden: om en åpner den eller graver i den, da gror det gras i den mulden som ligger øverst på jorden. Menneskene tydet berg og stein som tenner og bein i levende vesener. Av dette sluttet de at (7,1) jorden var levende, hadde liv på en eller annen måte, og de visste at hun var fryktelig gammel av år og mektig av natur; hun fostret ale levende og hun tok til seg alle som døde. Derfor ga de henne navn og regnet sin ætt fra henne. De hørte også av gamle frender at så lenge en hadde tall på vintrene, i mange hundre år, hadde det alltid vært samme jord og sol og stjerner; men stjernene hadde ikke alle lik gang, noen hadde lengre og noen kortere gang.

Af þvílíkum hlutum grunaði þá at (4,1) nokkurr mundi vera stjórnari himintunglanna sá er stilla mundi gang þeira at vilja sínum, ok mundi sá vera ríkr mjǫk ok máttugr; ok þess væntu þeir, ef hann réði fyrir hǫfuðskepnunum, at hann mundi fyrr verit hafa en himintunglin; ok þat sá þeir, ef hann réði gang himintunglanna, at hann mundi ráða skini sólar ok dǫgg loptsins ok ávexti jarðarinnar er því fylgir, ok slíkt sama vindinum loptsins ok þar með stormi sævarins. Þá vissu þeir eigi hvar ríki hans var. Af því trúðu þeir at hann réð ǫllum hlutum á jǫrðu ok í lopti, himins ok himintunglum, sævarins ok veðranna. En til þess at heldr mætti frá segja eða í minni festa þá gáfu þeir nafn með sjálfum sér ǫllum hlutum ok hefir þessi átrúnaðr á marga lund breyzk svá sem þjóðirnar skiptusk ok tungurnar greindusk. 2. En alla hluti skilðu þeir jarðligri skilningu þvíat þeim var eigi gefin andlig spekðin. Svá skilðu þeir at allir hlutir væri smíðaðir af nokkuru efni.

From things like these the thought stirred within them that there might be some governor of the stars of heaven: one who might order their courses after his will; and that he must be very strong and full of might. This also they held to be true: that if he swayed the chief things of creation, he must have been before the stars of heaven; and they saw that if he ruled the courses of the heavenly bodies, he must also govern the shining of the sun, and the dews of the air, and the fruits of the earth, whatsoever grows (5,1) upon it; and in like manner the winds of the air and the storms of the sea. They knew not yet where his kingdom was; but this they believed: that he ruled all things on earth and in the sky, the great stars also of the heaven, and the winds of the sea. Wherefore, not only to tell of this fittingly, but also that they might fasten it in memory, they gave names out of their own minds to all things. This belief of theirs has changed in many ways, according as the peoples drifted asunder and their tongues became severed one from another. But all things they discerned with the wisdom of the earth, for the understanding of the spirit was not given to them; this they perceived, that all things were fashioned of some essence.

Av slike ting fikk de en tanke om at det måtte være noen som styrte stjernene, en som visst ordnet gangen deres etter sin vilje, og han måtte være både mektig og sterk. Og de tenkte seg at om han rådde for de fremste blant skapningene, da måtte han ha vært til før stjernene, og de så at om han rådde for stjernenes gang, da rådde han også for solskinnet og duggen fra luften og for markens grøde som følger dem, og likedan for vinden i luften og dermed for stormene på havet. De visste ikke hvor hans rike var, men de trodde at han rådde for alle ting på jord og i himmel og for stjerner og hav og vær. Men for at de bedre skulle kunne fortelle om dette og feste det i minnet, ga de selv navn til alle ting. Og denne tro har skiftet på mange vis etter som folkeslagene delte seg og språkene ble forskjellige. Men allting forstod menneskene bare i verdslig mening, for de hadde ikke fått åndelig visdom. De trodde at allting måtte være laget av ett eller annet emne.

3. Verǫldin var greind í þrjár hálfur. Frá suðri í vestr ok inn at Miðjarðarsjá, sá hlutr var kallaðr Affrica. Hinn syðri hlutr þeirar deildar er heitr ok brunninn af sólu. Annarr hlutr frá vestri ok til norðrs ok inn til hafsins, er sá kallaðr Evropa eða Enea. Hinn nyrðri hlutr er þar kaldr svá at eigi vex gras ok eigi má byggja. Frá norðri ok um austrhálfur allt til suðrs, þat er kallat Asia. Í þeim hlut veraldar er ǫll fegrð ok prýði ok eign jarðar ávaxtar, gull ok gimsteinar. Þar er ok mið verǫldin; ok svá sem þar er jǫrðin fegri ok betri at ǫllum kostum en í ǫðrum stǫðum, svá var ok mannfólkit þar mest tignat af ǫllum giptum, spekinni ok aflinu, fegrðinni ok alls kostar kunnustu.

II. The world was divided into three parts: from the south, extending into the west and bordering on the Mediterranean Sea,--all this part was called Africa, the southern quarter of which is hot, so that it is parched with the sun. The second part, from west to north and bordering on the ocean, is called Európá or Eneá; its northern part is so cold that no grass grows upon it, and no man dwells there. From the north and all down over the eastern part, even to the south, is called Asia. In that region of the world is all fairness and pride, and the fruits of the earth’s increase, gold and jewels. There also is the centre of the earth; and even as the land there is lovelier and better in every way than in other places, so also were the sons of men there most favored with all goodly gifts: wisdom, and strength of the body, beauty, and all manner of knowledge.

(8,1) Verden ble delt i 3 deler; fra sør og vestover inn til Middelhavet: den delen kalles Afrika, lengst sør er denne verdensdelen så het av solen at det brenner. Den andre verdensdelen går fra vest og nordover inn til havet, den heter Europa eller Enea, og der er nordre delen så kald at det ikke vokser gras og ingen kan bo der. Nordfra over den østlige delen helt til sør heter det Asia; i den delen av verden finnes alt som er skjønt og vakkert, og egner hvor jorden gir grøde, og gull og edelstener; der er også verdens midtpunkt. Og likesom jorden er vakrere og bedre på alle måter der enn andre steder, så står også menneskene der høyere, og er adlet med gaver av enhver art, visdom, styrke, skjønnhet og alle slags kunnskaper.

4. Nær miðri verǫldunni var gǫrt þat hús ok herbergi er ágætast hefir verit, er kallat var Troja. Þat kǫllum vér Tyrkland. Þessi staðr var myklu meiri gǫrr en aðrir ok með meira hagleik á marga lund með kostnaði ok fǫngum er þar váru til. Þar váru tólf konungdómar ok einn yfirkonungr ok lágu mǫrg þjóðlǫnd til hvers konungdóms. Þar váru í borginni tólf hǫfuðtungur. Þessir hǫfðingjar hafa verit um fram aðra menn þá er verit hafa í verǫldu um alla manndómliga hluti.

(6,1) III. Near the earth’s centre was made that goodliest of homes and haunts that ever have been, which is called Troy, even that which we call Turkland. This abode was much more gloriously made than others, and fashioned with more skill of craftsmanship in manifold wise, both in luxury and in the wealth which was there in abundance. There were twelve kingdoms and one High King, and many sovereignties belonged to each kingdom; in the stronghold were twelve chieftains. These chieftains were in every manly part greatly above other men that have ever been in the world.

Nær verdens midtpunkt var bygd det hus og herberge som det har gått størst ry av, og som heter Troja, det som vi kaller Tyrkland. Denne byen var mye større enn andre og bygd med større kunst og flid på mange vis, med all den prakt og rikdom som til var. Det var 12 kongedømmer der og en overkonge, og til hvert kongedømme lå det mange folkeland; i borgen var det 12 høvdinger, og i alt som er menneskelig, har disse høvdingene vært framfor alle andre menn som har levd i verden.

9. Einn konungr er þar var er nefndr Munon eða Mennon. Hann átti dóttur hǫfuðkonungs Priami, sú hét Troan. Þau áttu son, hann hét Tror, þann kǫllum vér Þór. Hann var at uppfœzlu í Thracia með hertoga þeim er nefndr er Loricus. En er hann var tíu vetra þá tók hann við vápnum fǫður síns. Svá var hann fagr álitum er hann kom með ǫðrum mǫnnum sem þá er fíls bein er grafit í eik. Hár (5,1) hans er fegra en gull. Þá er hann var tólf vetra hafði hann fullt afl. Þá lypti hann af jǫrðu tíu bjarnstǫkum ǫllum senn ok þá drap hann Loricum fóstra sinn ok konu hans Lora eða Glora ok eignaði sér ríkit Thracia. Þat kǫllum vér Þrúðheim. Þá fór hann víða um lǫnd ok kannaði allar heims hálfur ok sigraði einn saman alla berserki ok risa ok einn hinn mesta dreka ok mǫrg dýr. Í norðrhálfu heims fann hann spákonu þá er Sibil hét, er vér kǫllum Sif, ok fekk hennar. Engi kann at segja ætt Sifjar. Hon var allra kvenna fegrst, hár hennar var sem gull. Þeira son var Loriði, er líkr var feðr sínum, hans son var Einriði, hans son Vingeþórr, hans son Vingenir, hans son Móða, hans son Magi, hans son Sescef, hans son Beðvig, hans son Athra, er vér kǫllum Annan, hans son Ítrmann, hans son Heremóð, hans son Scialdun, er vér kǫllum Skjǫld, hans son Biaf, er vér kǫllum Bjár, hans son Jat, hans son Guðólfr, hans son Finn, hans son Friallaf, er vér kǫllum Friðleif. Hann átti þann son er nefndr er Voden, þann kǫllum vér Óðin. Hann var ágætr maðr af speki ok allri atgervi. Kona hans hét Frigida, er vér kǫllum Frigg.

One king among them was called Múnón or Mennón; and he was wedded to the daughter of the High King Priam, her who was called Tróán; they had a child named Trór, whom we call Thor. He was fostered in Thrace by a certain war-duke called Lóríkus; but when he was ten winters old he took unto him the weapons of his father. He was as goodly to look upon, when he came among other men, as the ivory that is inlaid in oak; his hair was fairer than gold. When he was twelve winters old he had his full measure of strength; then he lifted clear of the earth ten bear-skins all at one time; and then he slew Duke Lóríkus, his foster-father, and with him his wife Lórá, or Glórá, and took into his own hands the realm of Thrace, which we call Thrúdheim. Then he went forth far and wide over the lands, and sought out every quarter of the earth, overcoming alone all berserks and giants, and one dragon, greatest of all dragons, and many beasts. In the northern half of his kingdom he found the prophetess that is called Síbil, whom we call Sif, and wedded her. The lineage of Sif I cannot tell; she was fairest of all women, (7,1) and her hair was like gold. Their son was Lóridi, who resembled his father; his son was Einridi, his son Vingethor, his son Vingener, his son Móda, his son Magi, his son Seskef, his son Bedvig, his son Athra (whom we call Annarr), his son Ítermann, his son Heremód, his son Skjaldun (whom we call Skjöld), his son Bjáf (whom we call Bjárr), his son Ját, his son Gudólfr, his son Finn, his son Fríallaf (whom we call Fridleifr); his son was he who is named Vóden, whom we call Odin: he was a man far-famed for wisdom and every accomplishment. His wife was Frígídá, whom we call Frigg.

En av kongene som var der, het Munon eller Mennon: han var gift med datter til overkongen som het Priamus; hun het Troan. De hadde en sønn som het Tror - ham kaller vi Tor. Han vokste opp i Trakia bos en hertug som het (9,1) Lorikus, og da han var 10 år gammel, overtok han sin fars våpen. Han var så vakker å se til at når han kom sammen med andre menn, var det likesom elfenbein innlagt i eiketre; håret hans var fagrere enn gull. Da han var 12 år gammel, hadde han full styrke, da løftet han fra jorden 10 bjørneskinnsfelder i ett løft, og da drepte han sin fostfar, hertug Lorikus, og hans kone Lora (eller Glora), og så gjorde han seg til herre over Trakia - det vi kaller Trudheim. Så for han vidt om i landene og gjorde seg kjent med alle deler av verden, og han seiret alene over alle berserker og alle riser og en veldig drake og mange dyr. I den nordlige del av verden møtte han en spåkvinne som het Sibil - henne kaller vi Siv - og han fikk henne til hustru. Ingen vet Sivs ætt. Hun var den vakreste kvinne en kunne se, håret hennes var som gull. Sønnen deres var Loride, han liknet faren; hans sønn igjen var Einride, hans sønn Vingtor, hans sønn Vingne, hans sønn Mode, hans sønn Mage, hans sønn Seskef, hans sønn Bedvig, hans sønn Achre -som vi kaller Annen -,hans sønn ltrm ann, hans sønn Heremod, hans sønn Skjaldun -, som vi kaller Skjold - hans sønn Bjav - som vi kaller Bjår - hans sønn Jåt, hans sønn Gudolv, hans sønn Finn, hans sønn Friallav - som vi kaller Fridleiv -, han hadde en sønn som heter Voden, ham kaller vi Odin, han var framifrå i visdom og alle kunster. Konen hans het Frigida, henne kaller vi Frigg.

10. Óðinn hafði spádóm ok svá kona hans, ok af þeim vísindum fann hann þat at nafn hans mundi uppi vera haft í norðrhálfu heimsins ok tignat um fram alla konunga. Fyrir þá sǫk fýstisk hann at byrja ferð sína af Tyrklandi ok hafði með sér mikinn fjǫlða liðs, unga menn ok gamla, karla ok konur, ok hǫfðu með sér marga gersemliga hluti. En hvar sem þeir fóru yfir lǫnd, þa var ágæti mikit frá þeim sagt, svá at þeir þóttu líkari goðum en mǫnnum. Ok fþeir gefa eigi stað ferðinni fyrr en þeir koma norðr í þat land er nú er kallat Saxland. Þar dvalðisk Óðinn langar hríðir ok eignask víða þat land.

IV. Odin had second sight, and his wife also; and from their foreknowledge he found that his name should be exalted in the northern part of the world and glorified above the fame of all other kings. Therefore, he made ready to journey out of Turkland, and was accompanied by a great multitude of people, young folk and old, men and women; and they had with them much goods of great price. And wherever they went over the lands of the earth, many glorious things were spoken of them, so that they were held more like gods than men. They made no end to their journeying till they were come north into the land that is now called Saxland; there Odin tarried for a long space, and took the land into his own hand, far and wide.

(10,1) Odin kunne spå, og konen hans også; og ved hjelp av slik visdom fant han ut at hans navn skulle leve i minnet i den nordlige del av verden og bli hedret der høyere enn alle kongers. Da fikk han hug på å bryte opp fra Tyrkland, og han tok med seg en mengde folk, både unge og gamle, menn og kvinner, og førte med seg mange dyrebare saker. Og i alle land der de kom ble det sagt så mye og så stort om dem at det var som de var mer lik guder enn mennesker. De stanste ikke sin ferd før de kom nord i det landet som nå heter Saksland. Der slo Odin seg ned og ble der en lang stund og gjorde seg til herre over store deler av landet.

Þar setr Óðinn til lands gæzlu þrjá sonu sína; er einn nefndr Veggdegg, var hann ríkr konungr ok réð fyrir Austr Saxalandi; hans sonr var Vitrgils, hans synir váru þeir Vitta, faðir Heingests, ok Sigarr, faðir Svebdegg, er vér kǫllum Svipdag. Annarr son Óðins hét Beldegg, er vér kǫllum Baldr; hann átti þat land er nú heitir Vestfal. Hans son var Brandr, hans son Frioðigar, er vér kǫllum Fróða, hans son var Freovin, hans son Wigg, hans son Gevis, er vér kǫllum Gavi. Inn þriði son Óðins er nefndr Siggi, hans son Rerir. Þeir langfeðgar réðu þar fyrir er nú er kallat Frakland, ok er þaðan sú ætt komin er kǫlluð er Vǫlsungar. Frá ǫllum þessum eru stórar ættir komnar ok margar. 11. Þá byrjaði Óðinn ferð sína norðr ok kom í þat land er þeir kǫlluðu Reiðgotaland ok eignaðisk í því landi allt þat er hann vildi. Hann (6,1) setti þar til landa son sinn er Skjǫldr hét, hans son hét Friðleifr; þaðan er sú ætt komin er Skjǫldungar heita, þat eru Danakonungar, ok þat heitir nú Jótland er þá var kallat Reiðgotaland.

In that land Odin set up three of his sons for land-wardens. One was named Vegdeg: he was a mighty king and ruled over East Saxland; his son was Vitgils; his sons were Vitta, Heingistr’s father, and Sigarr, father of Svebdeg, whom we call Svipdagr. The second son of Odin was (8,1) Beldeg, whom we call Baldr: he had the land which is now called Westphalia. His son was Brandr, his son Frjódigar, (whom we call Fródi), his son Freóvin, his son Uvigg, his son Gevis (whom we call Gave). Odin’s third son is named Sigi, his son Rerir. These the forefathers ruled over what is now called Frankland; and thence is descended the house known as Völsungs. From all these are sprung many and great houses. Then Odin began his way northward, and came into the land which they called Reidgothland; and in that land he took possession of all that pleased him. He set up over the land that son of his called Skjöldr, whose son was Fridleifr;--and thence descends the house of the Skjöldungs: these are the kings of the Danes. And what was then called Reidgothland is now called Jutland.

Odin satte tre av sine sønner til å styre der, den ene het Vegdeg, han var en mektig konge og rådde over Øst-Saksland, hans sønn var Vitrgils, hans sønner var Vitta, far til Hengest, og Sigar, far til Svebdeg, som vi kaller Svipdag. Den andre sønnen til Odin het Beldeg, som vi kaller Balder; han hadde det landet som nå kalles Vestfal, hans sønn var Brand, hans sønn Frjodigar - som vi kaller Frode -, hans sønn var Freovin, hans sønn Uvigg, hans sønn Gevis - som vi kaller Gave. Den tredjesønnen til Odin kalles Sigi, hans sønn Rerir; hans ætt rådde for det vi nå kaller Frank land, og derfra er den ætten komm et som kalles Volsungene. Fra alle disse er det kommet mange og store ætter. Så drog Odin av sted nordover igjen og kom til et land som heter Reidgotaland, der ble han herre over alt det (10,1) land han ville. Der satte han sønnen Skjold til å styre, hans sønn var Fridleiv, og derfra er den ætten kommet som kalles Skjoldunger; det er danekongene. Og det heter Jylland nå, det som da ble kalt Reidgotaland.

Eptir þat fór hann norðr þar sem nú heitir Svíþjóð. Þar var sá konungr er Gylfi er nefndr, en er hann spyrr til ferða þeira Asiamanna er Æsir váru kallaðir, fór hann móti þeim ok bauð at Óðinn skyldi slíkt vald hafa í hans ríki sem hann vildi sjálfr. Ok sá tími fylgði ferð þeira at hvar sem þeir dvǫlðusk í lǫndum, þá var þar ár ok friðr góðr, ok trúðu allir at þeir væri þess ráðandi, þvíat þat sá ríkismenn at þeir váru ólíkir ǫðrum mǫnnum þeim er þeir hǫfðu sét at fegrð ok at viti. Þar þótti Óðni fagrir lands kostir ok kaus sér þar borgstað er nú heita Sigtúnir. Skipaði hann þar hǫfðingjum ok í þá líking sem verit hafði í Troja, setti tólf hǫfuðmenn í staðinum at dœma landslǫg, ok svá skipaði hann réttum ǫllum sem fyrr hǫfðu verit í Troju ok Tyrkir váru vanir.

V. After that he went northward, where the land is called Sweden; the king there was named Gylfi. When the king learned of the coming of those men of Asia, who were called Æsir, he went to meet them, and made offer to them that Odin should have such power in his realm as he himself wielded. And such well-being followed ever upon their footsteps, that in whatsoever lands they dwelt were good seasons and peace; and all believed that they caused these things, for the lords of the land perceived that they were unlike other men whom they had seen, both in fairness and also in wisdom. The fields and the choice lands in that place seemed fair to Odin, and he chose for himself the site of a city which is now called Sigtún. There he established chieftains in the (9,1) fashion which had prevailed in Troy; he set up also twelve head-men to be doomsmen over the people and to judge the laws of the land; and he ordained also all laws as, there had been before, in Troy, and according to the customs of the Turks.

Deretter drog han nordover, dit det nå heter Svitjod, der var det en konge som het Gylve. Da Gylve fikk høre om disse Asiamennene - som ble kalt æser - gikk han dem i møte og bød Odin at han skulle få ha slik makt i hans rike som han, Odin, selv ville. Og det fulgte slikt hell med æsene at hvor de var i landene, der var det fred, og alle trodde at det var deres skyld, for stormennene så at de skilte seg ut fra andre menn de hadde sett både i skjønnhet og visdom. Odin syntes det var fagre voller og godt land der, og han valte seg borgplass der det nå heter Sigtuna. Han satte inn høvdinger der på samme måten som det hadde vært i Troja, satte 12 høvdinger der i borgen for å dømme etter lands lov, og han ordnet all rett slik som den hadde vært i Troja, og som tyrkerne pleide å ha det.

Eptir þat fór hann norðr þar til er sjár tók við honum, sá er þeir hugðu at lægi um ǫll lǫnd, ok setti þar son sinn til þess ríkis er nú heitir Nóregr. Sá er Sæmingr kallaðr, ok telja þar Nóregskonungar sínar ættir til hans ok svá jarlar ok aðrir ríkismenn, svá sem segir í Háleygjatali. En Óðinn hafði með sér þann son sinn er Yngvi er nefndr, er konungr var í Svíþjóðu, ok eru frá honum komnar þær ættir er Ynglingar eru kallaðir. Þeir Æsir tóku sér kvánfǫng þar innan lands, en sumir sonum sínum, ok urðu þessar ættir fjǫlmennar, at umb Saxland ok allt þaðan um norðrhálfur dreifðisk svá at þeira tunga, Asiamanna, var eigintunga um ǫll þessi lǫnd; ok þat þykkjask menn skynja mega af því at skrifuð eru langfeðga nǫfn þeira, at þau nǫfn hafa fylgt þessi tungu ok þeir Æsir hafa haft tunguna norðr hingat í heim, í Nóreg ok í Sviþjóð, í Danmǫrk ok í Saxland; ok í Englandi eru forn lands heiti eða staða heiti þau er skilja má at af annarri tungu eru gefin en þessi.

After that he went into the north, until he was stopped by the sea, which men thought lay around all the lands of the earth; and there he set his son over this kingdom, which is now called Norway. This king was Sæmingr; the kings of Norway trace their lineage from him, and so do also the jarls and the other mighty men, as is said in the Háleygjatal. Odin had with him one of his sons called Yngvi, who was king in Sweden after him; and those houses come from him that are named Ynglings. The Æsir took wives of the land for themselves, and some also for their sons; and these kindreds became many in number, so that throughout Saxland, and thence all over the region of the north, they spread out until their tongue, even the speech of the men of Asia, was the native tongue over all these lands. Therefore men think that they can perceive, from their forefathers’ names which are written down, that those names belonged to this tongue, and that the Æsir brought the tongue hither into the northern region, into Norway and into Sweden, into Denmark and into Saxland. But in England there are ancient lists of land-names and place-names which may show that these names came from another tongue than this.

Deretter dro han nordover helt til han ble stanset av sjøen, den sjøen som de trodde lå omkring alt land; der satte han sin sønn til å styre over det rike som nå heter Norge. Denne sønnen het Sæming, og Norges konger regner ætten sin fra ham, likedan jarler og andre stormenn, slik som det er sagt i Håløygjatal. Men Odin hadde med seg en sønn som het Yngve, og (12,1) som ble konge i Svitjod etter ham; fra ham kommer den ætten som kaller seg Ynglinger. Noen av æsene giftet seg i landet der de var, og noen fant koner til sønnene sine der, og det ble store ætter, så store at de spredte seg helt fra Saksland og nordover, så at disse Asia-mennenes språk ble landets språk overalt i disse landene. Dette mener man å kunne vite, for forfedrenes navn er skrevet, og navnene hører til dette språket, og æsene har hatt med seg språket hjem hit til Norge og Sverige og Danmark og til Saksland. Men i England er det gamle landskapsnavn og stedsnavn som vi skjønner er gitt i et annet språk enn dette.

GYLFAGINNING

(13,1) GYLFAGINNING
HERE BEGINS THE BEGUILING OF GYLFI

HER BEGYNNER GYLVES SYNKVERVING

1. Gefjun

(7,1) Gylfi konungr réð þar lǫndum er nú heitir Svíþjóð. Frá honum er þat sagt at hann gaf einni farandi konu at launum skemtunar sinnar eitt plógsland í ríki sínu þat er fjórir øxn drœgi upp dag ok nótt. En sú kona var ein af Ása ætt. Hon er nefnd Gefjun. Hon tók fjóra øxn norðan ór Jǫtunheimum, en þat váru synir jǫtuns ok hennar, ok setti þá fyrir plóg. En plógrinn gekk svá hart ok djúpt at upp leysti landit, ok drógu øxninir þat land út á hafit ok vestr ok námu staðar í sundi nokkvoru. Þar setti Gefjun landit ok gaf nafn ok kallaði Selund. Ok þar sem landit hafði upp gengit var þar eptir vatn; þat er nú Lǫgrinn kallaðr í Svíþjóð. Ok liggja svá víkr í Leginum sem nes í Selundi.

I. King Gylfi ruled the land that men now call Sweden. It is told of him that he gave to a wandering woman, in return for her merry-making, a plow-land in his realm, as much as four oxen might turn up in a day and a night. But this woman was of the kin of the Æsir; she was named Gefjun. She took from the north, out of Jötunheim, four oxen which were the soils of a certain giant and, herself, and set them before the plow. And the plow cut so wide and so deep that it loosened up the land; and the oxen drew the land out into the sea and to the westward, and stopped in a certain sound. There Gefjun set the land, and gave it a name, calling it Selund. And from that time on, the spot whence the land had been torn up is water: it is now called the Lögr in Sweden; and bays lie in that lake even as the headlands in Selund.

Kong Gylve hadde land der det nå heter Svitjod. Det blir fortalt om ham at han ga en omstreifende kvinne i lønn for glede han hadde hatt av henne et plogsland i riket sitt, så stort som 4 okser kunne pløye opp på en dag og en natt. Men denne kvinnen var av æsers ætt, hun heter Gevjon. Hun hentet 4 okser nord fra Jotunheimen - de var sønner hun hadde med en jotun - og satte dem for plogen. Og plogen gikk både bredt og dypt, så at landet løste seg ut, og oksene trakk landet ut i havet og vestover og stanste i et sund. Der lot Gevjon landet stå og ga det navn, kalte det Sjelland. Men der landet ble tatt ut, der ble det et vann, det kalles Lågen (Malaren) i Svitjod, og vikene i Lågen ligger slik som nesene på Sjelland.

Svá segir Bragi gamli:
Gefjun dró frá Gylfa
glǫð djúprǫðul ǫðla,
svá at af rennirauknum
rauk, Danmarkar auka.
Báru øxn ok átta
ennitungl þar er gengu
fyrir vineyjar víðri
valrauf, fjǫgur haufuð.

Thus says Bragi, the ancient skald:
Gefjun drew from Gylfi | gladly the wave-trove’s free-hold,
Till from the running beasts | sweat reeked, to Denmark’s increase;
The oxen bore, moreover, | eight eyes, gleaming brow-lights,
O’er the field’s wide: booty, | and four heads in their plowing.

Så sier Brage den gamle:
Gevjon drog fra Gylve
glad den dype plogens land.
Dyrene dampet,
Danmarks økning drog de.
Oksene bar åtte
øyne, månerunde,
fire hoder, og vandret
for vid, røvet grasøy.

2. Gylfi goes to Asgard

Gylfi konungr var maðr vitr ok fjǫlkunnigr. Hann undraðisk þat mjǫk er Ásafólk var svá kunnigt at allir hlutir gengu at vilja þeira. Þat hugsaði hann hvárt þat mundi vera af eðli sjálfra þeira, eða mundi því valda goðmǫgn þau er þeir blótuðu. Hann byrjaði ferð sína til Ásgarðs ok fór með laun ok brá á sik gamals manns líki ok dulðisk svá. En Æsir váru því vísari at þeir hǫfðu spádóm, ok sá þeir ferð hans fyrr en hann kom, ok gerðu í móti honum sjónhverfingar. En er hann kom inn í borgina þá sá hann þar háva hǫll, svá at varla mátti hann sjá yfir hana. Þak hennar var lagt gyltum skjǫldum svá sem spánþak. Svá segir Þjóðólfr inn hvinverski at Valhǫll var skjǫldum þǫkð:

II. King Gylfi was a wise man and skilled in magic; he was much troubled that the Æsir-people were so cunning that all things went according to their will. He pondered whether this might proceed from their own nature, or (14,1) whether the divine powers which they worshipped might ordain such things. He set out on his way to Ásgard, going secretly, and clad himself in the likeness of an old man, with which he dissembled. But the Æsir were wiser in this matter, having second sight; and they saw his journeying before ever he came, and prepared against him deceptions of the eye. When he came into the town, he saw there a hall so high that he could not easily make out the top of it: its thatching was laid with golden shields after the fashion of a shingled roof. So also says Thjódólfr of Hvin, that Valhall was thatched with shields:

Kong Gylve var en klok mann og skjønte seg på trolldom; han undret seg svært over at æsefolket visste å få allting til å gå som de ville. Han lurte på om de hadde det fra seg selv, eller om det var gudemakter de blotet som gjorde det. Han ga seg i vei til Asgård, men lot ingen vite om det, skapte seg om til en gammel mann og holdt seg skjult på den måten. Men æsene var visere, for de kunne spå, og de så han var på vei før han kom, og så laget de synkvervinger moe ham. Da han kom inn i borgen, så han en høy hall, så høy at han nesten ikke kunne se over den; taket var tekket med gylne skjold, likesom et spåntak. Tjoldolv den kvinverske sier at Valhall var tekket med skjold:

Á baki létu blíkja,
barðir váru grjóti,
Sváfnis salnæfrar
seggir hyggjandi.

On their backs they let beam, | sore battered with stones,
Odin’s hall-shingles, | the shrewd sea-farers.

På baken lot de Odins taknever blinke,
truffet av steinkast.
Tenksomme karer!

Gylfi sá mann í hallar durunum ok lék at handsǫxum ok hafði sjau senn á lopti. Sá spurði hann fyrr at nafni. Hann nefndisk Gangleri (8,1) ok kominn af refilstigum ok beiddisk at sœkja til náttstaðar ok spurði hverr hǫllina ætti. Hann svarar at þat var konungr þeira.

In the hall-doorway Gylfi saw a man juggling with anlaces, having seven in the air at one time. This man asked of him his name. He called himself Gangleri, and said he had come by the paths of the serpent, and prayed for lodging for the night, asking: “Who owns the hall?” The other replied that it was their king;

Gylve så en mann stå i døren til hallen, mannen lekte med kniver, og han hadde stadig 7 kniver i luften på en gang. Han spurte Gylve først hva han het, og Gylve kalte seg Ganglere (den gangtrette) og sa at han var kommet på villstrå, spurte om han kunne få hus for natten, og ville vite hvem som eide hallen. Mannen svarte at det var kongen deres,

‘En fylgja má ek þér at sjá hann.
Skaltu þá sjálfr spyrja hann nafns.’

“and I will attend thee to see him; then shalt thou thyself ask him concerning his; name;”

«jeg skal følge deg inn så du får se ham,
så får du selv spørre ham om navnet hans».

Ok snerisk sá maðr fyrir honum inn í hǫllina. En hann gekk eptir, ok þegar lauksk hurðin á hæla honum. Þar sá hann mǫrg gólf ok mart fólk, sumt með leikum, sumir drukku, sumir með vápnum ok bǫrðusk. Þá litaðisk hann umb ok þótti margir hlutir ótrúligir þeir er hann sá.

and the man wheeled about before him into the hall, and he went after, and straightway the door closed itself on his heels. There he saw a great room and much people, some with games, some drinking; and some had weapons and were fighting. Then he looked about him, and thought unbelievable many things which he saw; and he said:

Og mannen snudde seg og gikk foran Ganglere inn i hallen, og han gikk etter og døren smalt igjen rett i hælene på ham. Derinne så han mange gulv og mange menn, noen lekte, noen drakk og noen hadde våpen og kjempet. Da han fikk sett seg om, var det mye han syntes så utrygt ut,

Þá mælti hann:
‘Gáttir allar
áðr gangi fram
um skygnask skyli
þvíat óvíst er at vita
hvar óvinir
sitja á fleti fyrir.’

All the gateways | ere one goes out
Should one scan:
For ‘t is uncertain | where sit the unfriendly
On the bench before thee.

og så sa han:
I alle dører
før inn du går,
skal du se deg vel fore; for uvisst er å vite
hvor uvenner sitter
frampå benken før deg.

Hann sá þrjú hasæti ok hvert upp frá ǫðru, ok sátu þrír menn, sinn í hverju. Þá spurði hann hvert nafn hǫfðingja þeira væri. Sá svarar er hann leiddi inn at sá er í inu nezta hásæti sat var konungr ok heitir Hár, en þar næst sá er heitir Jafnhár, en sá ofarst er Þriði heitir. Þá spyrr Hár komandann hvárt fleira er eyrindi hans, en heimill er matr ok drykkr honum sem ǫllum þar í Háva hǫll. Hann segir at fyrst vil hann spyrja ef nokkvorr er fróðr maðr inni. Hár segir at hann komi eigi heill út nema hann sé fróðari, ok

(15,1) He saw three high-seats, each above the other, and three men sat thereon,-one on each. And he asked what might be the name of those lords. He who had conducted him in answered that the one who, sat on the nethermost high-seat was a king, “and his name is Hárr; but the next is named Janhárr; and he who is uppermost is called Thridi." Then Hárr asked the newcomer whether his errand were more than for the meat and drink which were always at his command, as for every one there in the Hall of the High One. He answered that he first desired to learn whether there were any wise man there within. Hárr said, that he should not escape whole from thence unless he were wiser.

Han så tre høyseter, det ene høyere enn det andre, og der satt det tre menn, hver i sitt sete. Så spurte han hva høvdingen deres het. Han som hadde fulgt ham inn, sa at den som satt i det nederste høysetet var konge og het Hå (høy), «den dernest heter Jamnhå, og han som sitter øverst heter Tredje.» Nå spurte Hå gjesten hva ærend han hadde - «og mat og drikke har han rett til han som alle andre her i Håvahall». Gjesten sier at han først vil høre om det er noen vismann der i hallen. Hå sa at han skulle ikke komme frelst ut om han ikke var visere selv,

‘Stattu fram meðan þú fregn, sitja skal sá er segir.’

And stand thou forth | who speirest;
Who answers, | he shall sit.

«og stå du fram mens du fritter, sitte skal den som svarer.»

3. Alfader, creation

Gangleri hóf svá mál sitt: ‘Hverr er œztr eða elztr allra goða?’

III. Gangleri began his questioning thus: “Who is foremost, or oldest, of all the gods?”

Så tok Ganglere til å spørre: «Hvem er den ypperste og eldste av alle guder?»

Hár segir: ‘Sá heitir Alfǫðr at váru máli, en í Ásgarði inum forna átti hann tólf nǫfn. Eitt er Alfǫðr, annat er Herran eða Herjan, þriðja er Nikarr eða Hnikarr, fjórða er Nikuz eða Hnikuðr, fimta Fjǫlnir, sétta Óski, sjaunda Ómi, átta Bifliði eða Biflindi, níunda Sviðarr, tíunda Sviðrir, ellipta Viðrir, tólfta Jálg eða Jálkr.’

Hárr answered: “He is called in our speech Allfather, but in the Elder Ásgard he had twelve names: one is Allfather; the second is Lord, or Lord of Hosts; the third is Nikarr, or Spear-Lord; the fourth is Nikudr, or Striker; the fifth is Knower of Many Things; the sixth, Fulfiller of Wishes; the seventh, Far-Speaking One; the eighth, The Shaker, or He that Putteth the Armies to Flight; the ninth, The Burner; the tenth, The Destroyer; the eleventh, The Protector; the twelfth, Gelding.”

Hå svarte: «Han heter Allfar på vårt mål, men i det gamle Åsgard hadde han 12 navn. Allfar var ett, et annet Herran eller Herjan, det tredje Nikar, fjerde Nikud, femte Fjålne, sjette Oske, syvende Ome, åttende Bivlin de, niende Svidur, eiende Svidre, ellevte Vidre, tolvte Jalg eller Jalk.»

Þá spyrr Gangleri: ‘Hvar er sá guð, eða hvat má hann, eða hvat hefir hann unnit framaverka?’

Then asked Gangleri: “Where is this god, or what power hath he, or what hath he wrought that is a glorious deed?”

Nå spurte Ganglere: «Hvor er den guden og hva kan han og hva for storverk har han øvd?»

Hár segir: ‘Lifir hann of allar aldir ok stjórnar ǫllu ríki sínu ok ræðr ǫllum hlutum stórum ok smám.’

Hárr made answer: “He lives throughout all ages and governs all his realm, and directs all things, great (16,1) and small.”

Hå sier: «Han lever i all evighet og styrer hele sitt rike og rår for alle ting, store og små.»

Þá mælir Jafnhár: ‘Hann smíðaði himin ok jǫrð ok loptin ok alla eign þeira.’

Then said Jafnhárr: “He fashioned heaven and earth and air, and all things which are in them.”

Da sa Jamnhå: «Han bygde himmel og jord og luft og alt som dertil hører.»

Þá mælti Þriði: ‘Hitt er mest er hann gerði manninn ok gaf honum (9,1) ǫnd þá er lifa skal ok aldri týnask, þótt líkaminn fúni at moldu eða brenni at ǫsku. Ok skulu allir menn lifa þeir er rétt eru siðaðir ok vera með honum sjálfum þar sem heitir Gimlé eða Vingólf, en vándir menn fara til Heljar ok þaðan í Niflhel, þat er niðr í inn níunda heim.’

Then spake Thridi: “The greatest of all is this: that he made man, and gave him the spirit, which shall live and never perish, though the flesh-frame rot to mould, or burn to ashes; and all men shall live, such as are just in action, and be with himself in the place called Gimlé. But evil men go to Hel and thence down to the Misty Hel; and that is down in the ninth world.”

Da sa Tredje: «Det største er likevel at han skapte mennesket og ga det en sjel som skal leve og aldri forgå, om så legemet råtner til jord eller brenner til aske. Alle mennesker som følger den rette tro, skal leve og være hos ham selv der som det heter Gimle eller Vingolv, men vonde mennesker skal fare til Hel og derfra til Nivlhel, - det er nede i den niende verden.»

Þá mælir Gangleri: ‘Hvat hafðisk hann áðr at en himinn ok jǫrð væri gǫr?’

Then said Gangleri: “What did he before heaven and earth were made?”

Da sa Ganglere: «Hva tok han seg til før himmel og jord var skapt?»

Þá svarar Hár: ‘Þá var hann með hrímþursum.’

And Hárr answered: “He was then with the Rime-Giants.”

Hå svarte: «Da var han hos rimtussene.»

4. The origin and before

Gangleri mælti: ‘Hvat var upphaf? Eða hversu hófsk? Eða hvat var áðr?’

IV. Gangleri said: “What was the beginning, or how began it, or what was before it?”

Ganglere sa: «Hva var opphavet, eller hvordan begynte det, og hva var før?»

Hár svarar: ‘Svá sem segir í Vǫluspá:

Hárr answered: “As is told in Völuspá:

Hå svarer: «Slik som det er sagt i Voluspå:

Ár var alda
þat er ekki var.
Vara sandr né sær
né svalar unnir.
Jǫrð fansk eigi
né upphiminn,
gap var ginnunga
en gras ekki.’

Erst was the age | when nothing was:
Nor sand nor sea, | nor chilling stream-waves;
Earth was not found, | nor Ether-Heaven,--
A Yawning Gap, | but grass was none.”

Det var aldrers morgen da intet var,
hverken sand eller sjø eller svale bølger: jord fans ikke
eller himmel over.
det var Ginnunga gap
og gras ingen steder.»

Þá mælir Jafnhár: ‘Fyrr var þat mǫrgum ǫldum en jǫrð var skǫpuð er Niflheimr var gǫrr, ok í honum miðjum liggr bruðr sá er Hvergelmir heitir, ok þaðan af falla þær ár er svá heita: Svǫl, Gunnþrá, Fjǫrm, Fimbulþul, Slíðr ok Hríð, Sylgr ok Ylgr, Víð, Leiptr; Gjǫll er næst Helgrindum.’

Then said Jafnhárr: “It was many ages before the earth was shaped that the Mist-World was made; and midmost within it lies the well that is called Hvergelmir, from which spring the rivers called Svöl, Gunnthrá, Fjörm, Fimbulthul, Slídr and Hríd, Sylgr and Ylgr, Víd, Leiptr; Gjöll is hard by Hel-gates.”

Da sa Jamnhå: «Mange aldrer før jorden enda var skapt, var det at Nivlheim ble gjort. Midt i den ligger en brønn som heter Hvergelme, og derfra faller de elvene som heter så: Sval, Gunntrå, Fjorm, Fimbultul, Slid og Rid, Sylg og Ylg. Vid, Leipt, Gjoll - den er nærmest Helgrindene.»

Þá mælir Þriði: ‘Fyrst var þó sá heimr í suðrhálfu er Muspell heitir. Hann er ljóss ok heitr. Sú átt er logandi ok brennandi, er hann ok ófœrr þeim er þar eru útlendir ok eigi eigu þar óðul. Sá er Surtr nefndr er þar sitr á lands enda til landvarnar. Hann hefir loganda sverð, ok í enda veraldar mun hann fara ok herja ok sigra ǫll goðin ok brenna allan heim með eldi.

And Thridi said: “Yet first was the world in the southern region, which was named Múspell; it is light and hot; that region is glowing and burning, and impassable to such as are outlanders and have not their holdings there. He who sits there at the land’s-end, to defend the land, is called Surtr; he brandishes a flaming (17,1) sword, and at the end of the world he shall go forth and harry, and overcome all the gods, and burn all the world with fire;

Da sa Tredje: «Men allerførst var den heimen i sør som heter Muspell, der er lyst og hett, - den himmelretningen er luende og brennende - og der er det ikke værendes for utlendinger som ikke har hjemme der. Han heter Surt han som sitter der ved landegrensen for å verge landet; han har et flammende sverd, og når verdens ende kommer, skal han fare og herje og seire over alle guder og brenne hele verden med ild.

Svá segir í Vǫluspá:
Surtr ferr sunnan
með sviga lævi.
Skínn af sverði
sól valtíva.
Grjótbjǫrg gnata
en gífr rata.
Troða halir Helveg,
en himinn klofnar.’

thus is said in Völuspá:
Surtr fares from the south | with switch-eating flame,--
On his sword shimmers | the sun of the War-Gods;
The rock-crags crash; | the fiends are reeling;
Heroes tread Hel-way; | Heaven is cloven.”

Det er sagt i Voluspå:
Surt kommer sørfra med sviende ild,
det skinner av sverdet, kampguders sol,
fjell knaker, gygrer flakker.
menn tråkker helvei
og himmelen kløver seg.»

5. Ginnungagap, Muspellsheim, Rime-Giants

Gangleri mælir: ‘Hversu skipaðisk áðr en ættirnar yrði eða aukaðisk mannfólkit?’

V. Gangleri asked: “How were things wrought, ere the races were and the tribes of men increased?”

Ganglere sa: «Hvordan var det før ættene ble til og menneskeslekten vokste fram?»

Þá mælir Hár: ‘Ár þær er kallaðar eru Élivágar, þá er þær váru (10,1) svá langt komnar frá uppsprettunni at eitrkvikja sú er þar fylgði harðnaði svá sem sindr þat er renn ór eldinum, þá varð þat íss, ok þá er sá íss gaf staðar ok rann eigi, þá héldi yfir þannig úr þat er af stóð eitrinu ok fraus at hrími, ok jók hrímit hvert yfir annat allt í Ginnungagap.’

Then said Hárr: “The streams called Ice-waves, those which were so long come from the fountain-heads that the yeasty venom upon them had hardened like the slag that runs out of the fire,--these then became ice; and when the ice halted and ceased to run, then it froze over above. But the drizzling rain that rose from the venom congealed to rime, and the rime increased, frost over frost, each over the other, even into Ginnungagap, the Yawning Void.”

Da sa Hå: «De elvene som heter Elivåger, da de var kommet så langt fra utspringet at eiterstrømmen som fulgte dem, størknet likesom sinderet som renner ut av ilden, da ble eiteret til is, og da isen stod stille og ikke rant lenger, rimet det utover den, og den dampen som stod av eiteret, frøs til rim, og rimet vokste ut over alt det andre i Ginnungagap.»

Þá mælti Jafnhár: ‘Ginnungagap, þat er vissi til norðrs ættar, fyltisk með þunga ok hǫfugleik íss ok hríms ok inn í frá úr ok gustr. En hinn syðri hlutr Ginnungagaps léttisk móti gneistum ok síum þeim er flugu ór Muspellsheimi.’

Then spake Jafnhárr: “Ginnungagap, which faced toward the northern quarter, became filled with heaviness, and masses of ice and rime, and from within, drizzling rain and gusts; but the southern part of the Yawning Void was lighted by those sparks and glowing masses which flew out of Múspellheim.”

Da sa Jamnhå: «Den delen av Ginnungagap som vendte mot nord, ble full av tyngde og vekt av is og rim, og innenfor var det tåke og yr. Men søndre delen av Ginnungagap letnet mot gnistene og ildspruten som stod fra Muspellsheim.»

Þá mælti Þriði: ‘Svá sem kalt stóð af Niflheimi ok allir hlutir grimmir, svá var þat er vissi námunda Muspelli heitt ok ljóst, en Ginnungagap var svá hlætt sem lopt vindlaust. Ok þá er mœttisk hrímin ok blær hitans svá at bráðnaði ok draup, ok af þeim kvikudropum kviknaði með krapti þess er til sendi hitann, ok varð manns líkandi, ok var sá nefndr Ymir. En hrímþursar kalla hann Aurgelmi, ok eru þaðan komnar ættir hrímþursa, svá sem segir í Vǫluspá hinni skǫmmu:

And Thridi said: “Just as cold arose out of Niflheim, and all terrible things, so also all that looked toward Múspellheim became hot and glowing; but Ginnungagap was as mild as windless air, and when the breath of heat met the rime, so that it melted and dripped, life was quickened from the yeast-drops, by the power of that which sent the heat, and became a man’s form. And that man is named Ymir, but the Rime-Giants call him Aurgelimir; (18,1) and thence are come the races of the Rime-Giants, as it says in Völuspá the Less:

Da sa Tredje: «Likesom det stod kaldt av Nivlheim og alle ting der var vonde, så var alt det som kjente nærheten av Muspell hett og lyst, og i Ginnungagap var der så lunt som i vindløs luft. Og da rimet møtte pusten fra heten, smeltet det og dryppet, og av de rinnende dråpene ble det liv med hans hjelp som sendte heten. Det ble til et mannsliknelse, og han blir kalt Yme. Men rimtussene kaller ham Aurgelme, og fra ham er rimtusseættene kommet, slik som det er sagt i Voluspå korte:

Eru vǫlur allar
frá Viðólfi,
vitkar allir
frá Vilmeiði,
en seiðberendr
frá Svarthǫfða,
allir jǫtnar
frá Ymi komnir.

All the witches | spring from Witolf,
All the warlocks | are of Willharm,
And the spell-singers | spring from Swarthead;
All the ogres | of Ymir come.

Alle volver
kommer fra Vittolv, og alt trollpakk ætter fra Vilmeid,
alle seidmenn
fra Svarthovde, og alle jotner
fra Yme kommer.

En hér segir svá Vafþrúðnir jǫtunn

But concerning this says Vafthrúdnir the giant:

Og her sier Vavtrudne jotun også

hvaðan Aurgelmir kom
með jǫtna sonum
fyrst, inn fróði jǫtunn:

“Þá er ór Élivágum
stukku eitrdropar
ok óx unz ór varð jǫtunn,
þar eru órar ættir
komnar allar saman;
því er þat æ allt til atalt.”’

Out of the Ice-waves | issued venom-drops,
Waxing until | a giant was;
Thence are our kindred | come all together,--
So it is | they are savage forever.”

Fra Elivåger dryppet eiterdråper,
de vokste og vart en jotun,
der kommer alle våre ætter sammen,
og derfor er det alt så atalt.»

Þá mælir Gangleri: ‘Hvernig óxu ættir þaðan eða skapaðisk svá at fleiri menn urðu, eða trúir þú þann guð er nú sagðir þú frá?’

Then said Gangleri: “How did the races grow thence, or after what fashion was it brought to pass that more men came into being? Or do ye hold him God, of whom ye but now spake?”

Da sa Ganglere: «Hvordan vokste det ætter fram av ham, eller hvordan gikk det til at det ble flere mennesker, eller tror dere at han som du nå fortalte om, er en gud?»

Þá svarar Hár: ‘Fyr øngan mun játum vér hann guð. Hann var illr ok allir hans ættmenn. Þá kǫllum vér hrímþursa. Ok svá er sagt (11,1) at þá er hann svaf, fekk hann sveita. Þá óx undir vinstri hǫnd honum maðr ok kona, ok annarr fótr hans gat son við ǫðrum. En þaðan af kómu ættir. Þat eru hrímþursar. Hinn gamli hrímþurs, hann kǫllum vér Ymi.’

And Jafnhárr answered: “By no means do we acknowledge him God; he was evil and all his kindred: we call them Rime-Giants. Now it is said that when he slept, a sweat came upon him, and there grew under his left hand a man and a woman, and one of his feet begat a son with the other; and thus the races are come; these are the Rime-Giants. The old Rime-Giant, him we call Ymir.”

Da svarte Jamnhå: «Ikke for noen pris vil vi gå med på at han er gud, han var ond og så var alle hans ættmenn, vi kaller dem rimtusser. Men det sies at en gang han sov, fikk han slik svette, og så vokste det opp en mann og en kvinne under venstre armen på ham, og den ene foten hans fikk en sønn med den andre, og fra dem kom det ætter. Det er rimtussene. Og den gamle rimtussen, ham kaller vi Yme.»

6. Ymir

Þá mælir Gangleri: ‘Hvar bygði Ymir eða við hvat lifði hann?’

VI. Then said Gangleri: “Where dwelt Ymir, or wherein did he find sustenance?”

Nå sa Ganglere: «Hvor bodde Yme og hva levde han av?»

‘Næst var þat, þá er hrímit draup, at þar varð af kýr sú er Auðhumla hét, en fjórar mjólkár runnu ór spenum hennar, ok fœddi hon Ymi.’

Hárr answered: “Straightway after the rime dripped, there sprang from it the cow called Audumla; four streams of milk ran from her udders, and she nourished Ymir.”

Hå svarte: «Det neste som hendte da rimet dryppet, var at det ble ei ku av det. Hun heter Audumla, og av spenene hennes rant det fire mjølkelver, slik fødde hun Yme.»

Þá mælir Gangleri: ‘Við hvat fœddisk kýrin?’

Then asked Gangleri: “Wherewithal was the cow nourished?”

Så sa Ganglere: «Hva levde kua av?»

Hár segir: ‘Hon sleikti hrímsteinana, er saltir váru. Ok hinn fyrsta dag er hon sleikti steina kom ór steininum at kveldi manns hár, annan dag manns hǫfuð, þriðja dag var þar allr maðr. Sá er nefndr Búri. Hann var fagr álitum, mikill ok máttugr. Hann gat son þann er Borr hét. Hann fekk þeirar konu er Bestla hét, dóttir Bǫlþorns jǫtuns, ok fengu þau þrjá sonu. Hét einn Óðinn, annarr Vili, þriði Vé. Ok þat er mín trúa at sá Óðinn ok hans brœðr munu vera stýrandi himins ok jarðar; þat ætlum vér at hann muni svá heita. Svá heitir sá maðr er vér vitum mestan ok ágæztan, ok vel megu þér hann láta svá heita.’

And Hárr made answer: (19,1) "She licked the ice-blocks, which were salty; and the first day that she licked the blocks, there came forth from the blocks in the evening a man’s hair; the second day, a man’s head; the third day the whole man was there. He is named Búri: he was fair of feature, great and mighty. He begat a son called Borr, who wedded the woman named Bestla, daughter of Bölthorn the giant; and they had three sons: one was Odin, the second Vili, the third Vé. And this is my belief, that he, Odin, with his brothers, must be ruler of heaven and earth; we hold that he must be so called; so is that man called whom we know to be mightiest and most worthy of honor, and ye do well to let him be so called.”

Hå sier: «Hun sleikte rimsteinene som var salte. Og første dag hun sleikte steinene, kom håret på en mann fram, andre dagen kom et mannshode og tredje dagen var hele mannen der. Han kalles Bure; han var vakker å se til, stor og kraftig. Han fikk en sønn som het Bor. Bor fikk til kone en som het Bestla, datter til Boltorn jotun, og de fikk tre sønner, den ene het Odin, den andre Vilje og den tredje Ve. Og det er min tro at det er denne Odin og hans brødre som styrer himmel og jord; vi tror at han heter så, for så heter den største og gjeveste mannen vi vet om, og dere kan også godt kalle ham så.»

7. Sons of Borr slays Ymir and creates the world

Þá mælir Gangleri: ‘Hvat varð þá um þeira sætt, eða hvárir váru ríkari?’

VII. Then said Gangleri: “What covenant was between them, or which was the stronger?”

Da sa Ganglere: «Hva ble det til, holdt de fred med hverandre, eller hvem av dem ble mektigst?»

Þá svarar Hár: ‘Synir Bors drápu Ymi jǫtun. En er hann fell, þá hljóp svá mikit blóð ór sárum hans at með því drektu þeir allri ætt hrímþursa, nema einn komsk undan með sínu hýski. Þann kalla jǫtnar Bergelmi. Hann fór upp á lúðr sinn ok kona hans ok helzk þar, ok eru af þeim komnar hrímþursa ættir, svá sem hér segir:

And Hárr answered: “The sons of Borr slew Ymir the giant; lo, where he fell there gushed forth so much blood out of his wounds that with it they drowned all the race of the Rime-Giants, save that one, whom giants call Bergelmir, escaped with his household; he went upon his ship, and his wife with him, and they were safe there. And from them are come the races of the Rime-Giants, as is said here:

Da svarte Hå: «Bors sønner drepte Yme jotun, og da han falt, rant det så mye blod ut av sårene hans, at de druknet hele rimtusseætten i det. Bare en kom seg unna med sin husstand, jotnene kaller ham Bergelme. Han gikk opp på kisten sin, og konen hans var med ham, og de holdt seg der. Fra dem er alle rimtusseættene kommet, slik som det er sagt her:

Ørófi vetra
áðr væri jǫrð skǫpuð,
þá var Bergelmir borinn;
þat ek fyrst of man
er sá hinn fróði jǫtunn
á var lúðr of lagiðr.’

Untold ages | ere earth was shapen,
Then was Bergelmir born;
That first I recall, | how the famous wise giant
On the deck of the ship was laid down.”

Utall av vintrer
før jord ble skapt,
da ble Bergelme båren, det første jeg minnes
er at den frode jotun
ble lagt på kiste.»

8. Þá svarar Gangleri: ‘Hvat hǫfðusk þá at Bors synir, ef þú trúir at þeir sé guð?’

VIII. Then said Gangleri: “What was done then by Borr’s sons, if thou believe that they be gods?”

Nå sa Ganglere: «Hva utrettet så Bors sønner, siden du tror at de er guder?»

Hár segir: ‘Eigi er þar lítit af at segja. Þeir tóku Ymi ok þuttu í mitt Ginnungagap, ok gerðu af honum jǫrðina, af blóði hans sæinn ok vǫtnin. Jǫrðin var gǫr af holdinu en bjǫrgin af beinunum, grjót ok urðir gerðu þeir af tǫnnum ok jǫxlum ok af þeim beinum er brotin váru.’

Hárr replied: “In this matter there is no little to be said. They took (20,1) Ymir and bore him into the middle of the Yawning Void, and made of him the earth: of his blood the sea and the waters; the land was made of his flesh, and the crags of his bones; gravel and stones they fashioned from his teeth and his grinders and from those bones that were broken.”

Hå svarte: «Det er det ikke så lite å fortelle om. De tok Yme jotun og flyttet ham midt ut i Ginnunga gap og skapte jorden av ham; av blodet laget de sjøen og vannene, jorden ble gjort av kjøttet, og fjellene av beina, stein og urd gjorde de av tennene og jekslene og av bein som var brutt i stykker.»

Þá mælir Jafnhár: ‘Af því blóði er ór sárum rann ok laust fór, þar (12,1) af gerðu þeir sjá þann er þeir gerðu ok festu saman jǫrðina, ok lǫgðu þann sjá í hring útan um hana, ok mun þat flestum manni ófœra þykkja at komask þar yfir.’

And Jafnhárr said: “Of the blood, which ran and welled forth freely out of his wounds, they made the sea, when they had formed and made firm the earth together, and laid the sea in a ring round about her; and it may well seem a hard thing to most men to cross over it.”

Da sa Jamnhå: «Av blodet som rant ut av sårene og flømmet utover, laget de sjøen som de gjurdet og festet jorden sammen med, de la den i en ring utenom jorden, og folk flest vil nok synes det er ugjørlig å komme over den.»

Þá mælir Þriði: ‘Tóku þeir ok haus hans ok gerðu þar af himin ok settu hann upp yfir jǫrðina með fjórum skautum, ok undir hvert horn settu þeir dverg. Þeir heita svá: Austri, Vestri, Norðri, Suðri. Þá tóku þeir síur ok gneista þá er lausir fóru ok kastat hafði ór Muspellsheimi, ok settu á miðjan Ginnungahimin bæði ofan ok neðan til at lýsa himin ok jǫrð. Þeir gáfu staðar ǫllum eldingum, sumum á himni, sumar fóru lausar undir himni, ok settu þó þeim stað ok skǫpuðu gǫngu þeim. Svá er sagt í fornum vísindum at þaðan af váru dœgr greind ok áratal, svá sem segir í Vǫluspá:

Then said Thridi: “They took his skull also, and made of it the heaven, and set it up over the earth with four corners; and under each corner they set a dwarf: the names of these are East, West, North, and South. Then they took the glowing embers and sparks that burst forth and had been cast out of Múspellheim, and set them in the midst of the Yawning Void, in the heaven, both above and below, to illumine heaven and earth. They assigned places to all fires: to some in heaven, some wandered free under the heavens; nevertheless, to these also they gave a place, and shaped them courses. It is said in old songs, that from these the days were reckoned, and the tale of years told, as is said in Völuspá:

Da sa Tredje: «De tok også hausen hans og gjorde himmel av den, satte den opp over jorden med 4 hjørner, og under hvert hjørne satte de en dverg; de dvergene heter Austre, Vestre. Nordre og Søre. Så tok de sinder og gnister som hadde blitt slynget ut fra Muspellsheim, og som for løse omkring, og satte dem på Ginnunghimmelen, både øverst og nederst for å lyse over himmel og jord. De ga alle ildene hver sitt sted å være, noen stod fast på himmelen, andre gikk løse under himmelen, men de ga dem likevel hver sin plass og ordnet gangen for dem. Gammel visdom sier at på den måten ble døgnet delt opp og årene talt. Det er sagt i Voluspa:

Sól þat ne vissi
hvar hon sali átti.
Máni þat ne vissi
hvat hann megins átti.
Stjǫrnur þat ne vissu
hvar þær staði áttu.
Svá var áðr en þetta væri of jǫrð.’

The sun knew not | where she had housing;
The moon knew not | what Might he had;
The stars knew not | where stood their places.
Thus was it ere | the earth was fashioned.”

Sol visste ikke
hvor hun saler eide,
stjerner visste ikke
hvor de skulle stå
måne visste ikke
hva makt han hadde.
Slik var det før dette hendte.»

Þá mælir Gangleri: ‘Þetta eru mikil tíðindi er nú heyri ek. Furðu mikil smíð er þat ok hagliga gert. Hvernig var jǫrðin háttuð?’

Then said Gangleri: These are great tidings which I now hear; that is a wondrous great piece of craftsmanship, and cunningly made. How was the earth contrived?”

Da sa Ganglere: «Det er store ting jeg nå har fått høre; et veldig byggverk var det, og gjort med kunst. Hvordan er jorden formet?»

Þá svarar Hár: ‘Hon er kringlótt útan, ok þar útan um liggr hinn djúpi sjár, ok með þeiri sjávar strǫndu gáfu þeir lǫnd til bygðar jǫtna ættum. En fyrir innan á jǫrðunni gerðu þeir borg umhverfis heim fyrir ófriði jǫtna, en til þeirar borgar hǫfðu þeir brár Ymis jǫtuns, ok kǫlluðu þá borg Miðgarð. Þeir tóku ok heila hans ok kǫstuðu í lopt ok gerðu af skýin, svá sem hér segir:

And Hárr answered: “She is ring-shaped without, and round about (21,1) her without lieth the deep sea; and along the strand of that sea they gave lands to the races of giants for habitation. But on the inner earth they made a citadel round about the world against the hostility of the giants, and for their citadel they raised up the brows of Ymir the giant, and called that place Midgard. They took also his brain and cast it in the air, and made from it the clouds, as is here said:

Da svarte Hå: «Den er rund utvendig, og utenom den ligger den dype sjø; langs stranden av den sjøen ga de land til jotunættene. Men innenfor på jorden bygde de omkring heimen en borg mot ufred fra jotnene, til borgen brukte de øyenhårene på Yme jotun. De kalte borgen for Midgard. De tok hjernen til Yme og kastet den opp i luften og gjorde skyer av den, så som det er sagt her:

Ór Ymis holdi
var jǫrð of skǫpuð,
en ór sveita sjár,
bjǫrg ór beinum,
baðmr ór hári,
en ór hausi himinn;

Of Ymir’s flesh | the earth was fashioned,
And of his sweat the sea;
Crags of his bones, | trees of his hair,
And of his skull the sky.

Av Ymes kjøtt ble jorden skapt,
og sjøen skaptes av blodet, berg av beina,
trær av båret,
og himlen er gjort av hausen.

En ór hans brám
gerðu blíð regin
Miðgarð manna sonum,
en ór hans heila
váru þau hin harðmóðgu
ský ǫll of skǫpuð.’

Then of his brows | the blithe gods made
Midgard for sons of men;
And of his brain | the bitter-mooded
Clouds were all created.”

Og av hans bryn gjorde blide guder
Midgard for menneskesønner, og av hans hjerne
ble de hardlynte skyer alle skapte.»

(13,1)9. Men, Ask and Embla

Þá mælir Gangleri: ‘Mikit þótti mér þeir hafa þá snúit til leiðar er jǫrð ok himinn var gert ok sól ok himintungl váru sett ok skipt dœgrum — ok hvaðan kómu menninir þeir er heim byggja?’

IX. Then said Gangleri: “Much indeed they had accomplished then, methinks, when earth and heaven were made, and the sun and the constellations of heaven were fixed, and division was made of days; now whence come the men that people the world?”

Da sa Ganglere: «Jeg synes de har fått i stand mye, når de har skapt himmel og jord, og når sol og stjerner har fått sin plass og døgnet ble inndelt. Men hvorfra kom menneskene som bor i verden?»

Þá svarar Hár: ‘Þá er þeir Bors synir gengu með sævar strǫndu, fundu þeir tré tvau, ok tóku upp tréin ok skǫpuðu af menn. Gaf hinn fyrsti ǫnd ok líf, annarr vit ok hrœring, þriði ásjónu, málit ok heyrn ok sjón; gáfu þeim klæði ok nǫfn. Hét karlmaðrinn Askr, en konan Embla, ok ólusk þaðan af mannkindin þeim er bygðin var gefin undir Miðgarði. Þar næst gerðu þeir sér borg í miðjum heimi er kallaðr er Ásgarðr. Þat kǫllum vér Troja. Þar bygðu guðin ok ættir þeira ok gerðusk þaðan af mǫrg tíðindi ok greinir bæði á jǫrðunni ok í lopti. Þar er einn staðr er Hliðskjálf heitir, ok þá er Óðinn settisk þar í hásæti þá sá hann of alla heima ok hvers manns athœfi ok vissi alla hluti þá er hann sá. Kona hans hét Frigg Fjǫrgvinsdóttir, ok af þeira ætt er sú kynslóð komin er vér kǫllum Ása ættir, er bygt hafa Ásgarð hinn forna ok þau ríki er þar liggja til, ok er þat allt goðkunnig ætt. Ok fyrir því má hann heita Alfǫðr at hann er faðir allra goðanna ok manna ok alls þess er af honum ok hans krapti var fullgert. Jǫrðin var dóttir hans ok kona hans. Af henni gerði hann hinn fyrsta soninn, en þat er Ásaþórr. Honum fylgði afl ok sterkleikr. Þar af sigrar hann ǫll kvikvendi.

And Hárr answered: ‘When the sons of Borr were walking along the sea-strand, they found two trees, and took up the trees and shaped men of them: the first gave them spirit and life; the second, wit and feeling; the third, form, speech, hearing, and sight. They gave them clothing and names: the male was called Askr, and the female Embla, and of them was mankind begotten, which received a dwelling-place under Midgard. Next they made for themselves in the middle of the world a city which is called Ásgard; men call it Troy. There dwelt the gods and their kindred; and many tidings and tales of it have (22,1) come to pass both on earth and aloft. There is one abode called Hlidskjálf, and when Allfather sat in the high-seat there, he looked out over the whole world and saw every man’s acts, and knew all things which he saw. His wife was called Frigg daughter of Fjörgvinn; and of their blood is come that kindred which we call the races of the Æsir, that have peopled the Elder Ásgard, and those kingdoms which pertain to it; and that is a divine race. For this reason must he be called Allfather: because he is father of all the gods and of men, and of all that was fulfilled of him and of his might. The Earth was his daughter and his wife; on her he begot the first son, which is Ása-Thor: strength and prowess attend him, wherewith he overcometh all living things.

Da svarte Hå: «En gang da Bors-sønnene gikk langs med stranden, fant de to trær; de tok trærne opp og skapte mennesker av dem; den ene ga ånde og liv, den andre vett og rørsle, den tredje åsyn, tale, hørsel og syn. De ga dem klær og navn, kalte mannen Ask og konen Embla, og av dem er menneskeætten vokset fram, den som det ble gitt å bo innenfor Midgard. Dernest bygde de seg en borg midt i verden, den kalles Asgard, vi kaller den Troja. Der bodde gudene og deres ætt, og derfra kom det mange hendinger og vendinger, både på jorden og over den. Der er et sted som heter Lidskjalv, og når Allfar satte seg i høysetet der, da så han ut over alle verdener hva hvert menneske tok seg til, og han merket seg alt han så. Konen hans het Frigg Fjorgynsdatter, og av deres ætt er kommet det folkeslaget som vi kaller æser, og som bodde i det gamle Åsgard og de rikene som lå til det; de er alle av gudeætt. Han kan kalles Allfar for det han er far til alle guder og mennesker og alt som ble til og er skapt ved hans kraft. Jorden var både datter hans og konen hans, med henne hadde han sin første sønn, han som heter Åsa-Tor; med ham fulgte kraft og styrke, og derfor seirer han over alt levende.

10. Narve

‘Nǫrfi eða Narfi hét jǫtunn er bygði í Jǫtunheimum. Hann átti dóttur er Nótt hét. Hon var svǫrt ok døkk sem hon átti ætt til. Hon var gipt þeim manni er Naglfari hét. Þeira son hét Auðr. Því næst var hon gipt þeim er Annarr hét. Jǫrð hét þeira dóttir. Síðarst átti hana Dellingr, var hann Ása ættar. Var þeira son Dagr. Var hann ljóss ok fagr eptir faðerni sínu. Þá tók Alfǫðr Nótt ok Dag son hennar ok gaf þeim tvá hesta ok tvær kerrur ok setti þau upp á himin at þau skulu ríða á hverjum tveim dœgrum umhverfis jǫrðina. Ríðr Nótt fyrri þeim hesti er kallaðr er Hrímfaxi, ok at morni hverjum døggvir hann jǫrðina af méldropum sínum. Sá hestr er Dagr á heitir Skinfaxi, ok lýsir allt lopt ok jǫrðina af faxi hans.’

X. “Nörfi or Narfi is the name of a giant that dwelt in Jötunheim: he had a daughter called Night; she was swarthy and dark, as befitted her race. She was given to the man named Naglfari; their son was Audr. Afterward she was wedded to him that was called Annarr; Jörd was their daughter. Last of all Dayspring had her, and he was of the race of the Æsir; their son was Day: he was radiant and fair after his father. Then Allfather took Night, and Day her son, and gave to them two horses and two chariots, and sent them up into the heavens, to ride round about the earth every two half-days. Night rides before with the horse named Frosty-Mane, and on each morning he bedews the earth with the foam from his bit. The horse that Day has is called Sheen-Mane, and he illumines all the air and the earth from his mane.”

Nårve eller Narve het en jotun som bodde i Jotunheimen. Han hadde en datter som het Natt, hun var svart og mørk som den ætten hun kom av. Hun ble gift med en mann som het Naglfare, deres sønn het Aud. Dernest ble hun gift med en som het Ånar; datter deres het Jord. Sist ble hun gift med Delling, og han var av Åsa-ætt, deres sønn var Dag, og han var lys og vakker som farsætten. Nå tok Allfar Natt og sønnen hennes, Dag, og ga dem to hester og to kjerrer og sendte dem opp på himmelen for at de skulle ri rundt jorden hvert døgn. Natt rir føre på hesten Rimfakse, hver morgen dugger jorden av dråpene som faller fra bikslet hans. Den hesten Dag har, heter Skinfakse, og hele luften og jorden blir lys av fakset hans.»

11. Sun and moon

Þá mælti Gangleri: ‘Hversu stýrir hann gang sólar ok tungls?’

(23,1) XI. Then said Gangleri: “How does he govern the course of the sun or of the moon?”

Nå spurte Ganglere: «Hvordan styrer han gangen for sol og måne?»

Hár segir: ‘Sá maðr er nefndr Mundilfœri er átti tvau bǫrn. Þau váru svá fǫgr ok fríð at hann kallaði annat Mána en dóttur sína Sól, ok gipti hana þeim manni er Glenr hét. En guðin reiddusk þessu ofdrambi ok tóku þau systkin ok settu upp á himin, létu Sól keyra þá hesta er drógu kerru sólarinnar þeirar er guðin hǫfðu skapat til at lýsa heimana af þeiri síu er flaug ór Muspellsheimi. Þeir hestar (14,1) heita svá: Árvakr ok Alsviðr. En undir bógum hestanna settu goðin tvá vindbelgi at kœla þá, en í sumum frœðum er þat kallat ísarnkol. Máni stýrir gǫngu tungls ok ræðr nýjum ok niðum. Hann tók tvau bǫrn af jǫrðunni, er svá heita: Bil ok Hjúki, er þau gengu frá brunni þeim er Byrgir heitir, ok báru á ǫxlum sér sá er heitir Sœgr, en stǫngin Simul. Viðfinnr er nefndr faðir þeira. Þessi bǫrn fylgja Mána, svá sem sjá má af jǫrðu.’

Hárr answered: “A certain man was named Mundilfari, who had two children; they were so fair and comely that he called his son Moon, and his daughter Sun, and wedded her to the man called Glenr. But the gods were incensed at that insolence, and took the brother and sister, and set them up in the heavens; they caused Sun to drive those horses that drew the chariot of the sun, which the gods had fashioned, for the world’s illumination, from that glowing stuff which flew out of Múspellheim. Those horses are called thus: Early-Wake and All-Strong; and under the shoulders of the horses the gods set two wind-bags to cool them, but in some records that is called ‘iron-coolness.’ Moon steers the course of the moon, and determines its waxing and waning. He took from the earth-two children, called Bil and Hjúki, they that went from the well called Byrgir, bearing on their shoulders the cask called Sægr, and the pole Simul. Their father is named Vidfinnr. These children follow Moon, as may be seen from the earth.”

Hå sa: «Det var en mann som het Mundilføre, han hadde to barn, og de var så vakre og vene at han kalte sønnen Måne og datteren Sol, og han giftet henne bort med en mann som het Glenn. Men gudene ble harme over slikt overmod, og så tok de søskenene og satte dem opp på himmelen. De lot Sol kjøre hestene som dro kjerren for den solen gudene hadde skapt av gnistene fra Muspellsheim til å lyse over verden; de hestene heter Arvåk og Alsvinn. Men under bogen på hestene satte gudene to vindbelger for å kjøle dem, i noen lærde frasagn blir de kalt Isarnkol (jernpust). Måne styrer månens gang og rår for ny og ne; han tok fra jorden to barn som heter Bil og Juke, de gikk fra en brønn som heter Byrge og bar på akslene en så som heter Søg, stangen heter Simul. Vedfinn het far deres. Disse barna følger månen, slik som en kan se fra jorden.»

12. Arvak and Alsvinn

Þá mælir Gangleri: ‘Skjótt ferr sólin, ok nær svá sem hon sé hrædd, ok eigi mundi hon þá meir hvata gǫngunni at hon hræddisk bana sinn.’

XII. Then said Gangleri: “The sun fares swiftly, and almost as if she were afraid: she could not hasten her course any the more if she feared her destruction.”

Da sa Ganglere: «Sol går så fort, nesten som hun var redd; hun ville ikke sette større fart på om hun fryktet sin bane.»

Þá svarar Hár: ‘Eigi er þat undarligt at hon fari ákafliga, nær gengr sá er hana sœkir. Ok øngan útveg á hon nema renna undan.’ Þá mælir Gangleri: ‘Hverr er sá er henni gerir þann ómaka?’ Hár segir: ‘Þat eru tveir úlfar, ok heitir sá er eptir henni ferr Skǫll. Hann hræðisk hon ok hann mun taka hana, en sá heitir Hati Hróðvitnisson er fyrir henni hleypr, ok vill hann taka tunglit, ok svá mun verða.’

Then Hárr made answer: “It is no marvel that she hastens furiously: close cometh he that seeks her, and she has no escape save to run away.” Then said Gangleri: “Who is he that causes her this disquiet?” Hárr replied: “It is two wolves; and he that runs after her is called Skoll; she fears him, and he shall take her. But he that leaps before her is called Hati Hródvitnisson. He is eager to seize the moon; and so it must be.”

Da svarte Hå: «Det er ikke noe rart i at hun skynder seg svært, for den som jager henne er nær, og hun har ikke annen utvei enn å renne unna.» Da sa Ganglere: «Hvem er det som plager henne slik?» Hå sier: «Det er to ulver; den som løper etter henne, heter Skoll, ham er hun redd for, og han kommer også til å ta henne. Men den som løper foran henne, heter Hate Rodvirnessønn, og han vil ta månen, og så skal også skje.»

Þá mælir Gangleri: ‘Hver er ætt úlfanna?’

Then said Gangleri: “What is the race of the (24,1) wolves?”

Da sa Ganglere: «Hva ætt er ulvene av?»

Hár segir: ‘Gýgr ein býr fyrir austan Miðgarð í þeim skógi er Járnviðr heitir. Í þeim skógi byggja þær trǫllkonur er Járnviðjur heita. In gamla gýgr fœðir at sonum marga jǫtna ok alla í vargs líkjum, ok þaðan af eru komnir þessir úlfar. Ok svá er sagt at af ættinni verðr sá einn mátkastr er kallaðr er Mánagarmr. Hann fyllisk með fjǫrvi allra þeira manna er deyja, ok hann gleypir tungl ok støkkvir blóði himin ok lopt ǫll. Þaðan týnir sól skini sínu ok vindar eru þá ókyrrir ok gnýja heðan ok handan.

Hárr answered: “A witch dwells to the east of Midgard, in the forest called Ironwood: in that wood dwell the troll-women, who are known as Ironwood-Women. The old witch bears many giants for sons, and all in the shape of wolves; and from this source are these wolves sprung. The saying runs thus: from this race shall come one that shall be mightiest of all, he that is named Moon-Hound; he shall be filled with the flesh of all those men that die, and he shall swallow the moon, and sprinkle with blood the heavens and all the lair; thereof-shall the sun lose her shining, and the winds in that day shall be unquiet and roar on every side.

Hå sier: «Det bor en gyger øst for Midgard i en skog som heter Jernved, i den skogen bor noen trollkjerringer som kalles Jernvidjer. Gamle-gygra føder mange jotunsønner, alle i vargeham, og derfra kommer disse ulvene. Og det sies at en skal bli mektigere enn de andre i ætten, og han kalles Månegarm; han fyller seg med liv av alle mennesker som dør, og han sluker månen og stenker blod over himmelen og hele luften: derfor holder solen opp å skinne, og vindene blir urolige og uler fra alle kanter.

Svá segir í Vǫluspá:
Austr býr in aldna
í Járnviði
ok fœðir þar
Fenris kindir.
Verðr ór þeim ǫllum
einna nokkurr
tungls tjúgari
í trǫlls hami.

So it says in Völuspá:
Eastward dwells the Old One | in Ironwood,
And there gives birth | to Fenrir’s brethren;
There shall spring of them all | a certain one,
The moon’s taker | in troll’s likeness.

Det er sagt i Voluspå:
I øst satt den gamle i jernskogen
og fødde der Fenres unger.
Av dem alle
skal en bli
soltyven
i trolleham.

Fyllisk fjǫrvi
feigra manna,
rýðr ragna sjǫt
rauðum dreyra.
Svǫrt verða sólskin
(15,1) of sumur eptir,
veðr ǫll válynd.
Vituð ér enn eða hvat?’

He is filled with flesh | of fey men.
Reddens the gods’ seats | with ruddy blood-gouts;
Swart becomes sunshine | in summers after,
The weather all shifty. | Wit ye yet, or what?”

Han mesker seg med liv
fra døende menn,
spruter rødt blod
på guders boliger;
svart blir solskinnet
somrene etter,
alt vær er vondt.
- Vil I vire mer, eller hva?»

13. Bifrost

Þá mælir Gangleri: ‘Hver er leið til himins af jǫrðu?’

XIII. Then said Gangleri: “What is the way to heaven from earth?”

Nå sa Ganglere: «Hvor går veien til himmelen fra jorden?»

Þá svarar Hár ok hló við: ‘Eigi er nú fróðliga spurt. Er þér eigi sagt þat at guðin gerðu brú til himins af jǫrðu ok heitir Bifrǫst? Hana muntu sét hafa, kann vera at þat kallir þú regnboga. Hon er með þrim litum ok mjǫk sterk ok ger með list ok kunnáttu meiri en aðrar smíðir. Ok svá sem hon er sterk, þá mun hon brotna þá er Muspells megir fara ok ríða hana, ok svima hestar þeira yfir stórar ár. Svá koma þeir fram.’

Then Hárr answered, and laughed aloud: “Now, that is not wisely asked; has it not been told thee, that the gods made a bridge from earth, to heaven, called Bifröst? Thou must have seen it; it may be that ye call it rainbow. It is of three colors, and very strong, and made with cunning and with more magic art than other works of craftsmanship. But strong as it is, yet must it be broken, when the sons of Múspell shall go forth harrying (25,1) and ride it, and swim their horses over great rivers; thus they shall proceed.”

Da svarte Hå og lo litt: «Dette var ikke klokt spurt; har du ikke høre at gudene gjorde en bru fra jorden til himmelen, den som heter Bivrost? Den må du ha sett, kan være dere kaller den Regnbue. Den har tre farger og er svært sterk og gjort med mer kunst og flid enn andre byggverk. Men enda så sterk den er, så vil den briste når Muspellssønnene kommer og rir over den. Hestene deres svømmer over store elver, slik kommer de fram.»

Þá mælir Gangleri: ‘Eigi þótti mér goðin gera af trúnaði brúna, er hon skal brotna mega, er þau megu gera sem þau vilja.’

Then said Gangleri: “To my thinking the gods did not build the bridge honestly, seeing that it could be broken, and they able to make it as they would.”

Da sa Ganglere: «Jeg tror ikke gudene gjorde hva de kunne da de bygde denne brua, siden den skal briste, for de kan jo gjøre alt som de vil.»

Þá mælir Hár: ‘Eigi eru goðin hallmælis verð fyrir þessa smíð. Góð brú er Bifrǫst, en engi hlutr er sá í þessum heimi er sér megi treystask þá er Muspells synir herja.’

Then Hárr replied: “The gods are not deserving of reproof because of this work of skill: a good bridge is Bifröst, but nothing in this world is of such nature that it may be relied on when the sons of Múspell go a-harrying.”

Da svarte Hå: «Gudene er ikke vondord verdt for dette byggverket; Bivrost er en god bru, men det er ikke den ting i verden som en kan trøste seg til når Muspellssønnene kommer og herjer.»

14. Asgard

Þá mælti Gangleri: ‘Hvat hafðisk Alfǫðr þá at er gǫrr var Ásgarðr?’

XIV. Then said Gangleri: “What did Allfather then do when Ásgard was made?”

Nå sa Ganglere: «Hva tok Allfar seg til da Åsgard var bygd?»

Hár mælir: ‘Í upphafi setti hann stjórnarmenn ok beiddi þá at dœma með sér ørlǫg manna ok ráða um skipun borgarinnar. Þat var þar sem heitir Iðavǫllr í miðri borginni. Var þat hit fyrsta þeira verk at gera hof þat er sæti þeira standa í, tólf ǫnnur en hasætit þat er Alfǫðr á. Þat hús er bezt gert á jǫrðu ok mest. Allt er þat útan ok innan svá sem gull eitt. Í þeim stað kalla menn Glaðsheim. Annan sal gerðu þeir, þat var hǫrgr er gyðjurnar áttu, ok var hann allfagr. Þat hús kalla menn Vingólf. Þar næst gerðu þeir þat at þeir lǫgðu afla ok þar til gerðu þeir hamar ok tǫng ok steðja ok þaðan af ǫll tól ǫnnur. Ok því næst smíðuðu þeir málm ok stein ok tré, ok svá gnógliga þann málm er gull heitir at ǫll búsgǫgn ok ǫll reiðigǫgn hǫfðu þeir af gulli, ok er sú ǫld kǫlluð gullaldr, áðr en spiltisk af tilkvámu kvennanna. Þær kómu ór Jǫtunheimum. Þar næst settusk guðin upp í sæti sín ok réttu dóma sína ok mintusk hvaðan dvergar hǫfðu kviknat í moldunni ok niðri í jǫrðunni svá sem maðkar í holdi. Dvergarnir hǫfðu skipazk fyrst ok tekit kviknun í holdi Ymis ok váru þá maðkar, en af atkvæði guðanna urðu þeir vitandi mannvits ok hǫfðu manns líki ok búa þó í jǫrðu ok í steinum. Moðsognir var dvergr ok annarr Durinn.

Hárr answered: “In the beginning he established rulers, and bade them ordain fates with him, and give counsel concerning the planning of the town; that was in the place which is called Ida-field, in the midst of the town. It was their first work to make that court in which their twelve seats stand, and another, the high-seat which Allfather himself has. That house is the best-made of any on earth, and the greatest; without and within, it is all like one piece of gold; men call it Gladsheim. They made also a second hall: that was a shrine which the goddesses had, and it was a very fair house; men call it Vingólf. Next they fashioned a house, wherein they placed a forge, and made besides a hammer, tongs, and anvil, and by means of these, all other tools. After this they smithied metal and stone and wood, and wrought so abundantly that metal which is called gold, that they had all their household ware and all dishes of gold; and that time is called the Age of Gold, before it was spoiled by the coming of the Women, even those who came out of Jötunheim. Next after this, the gods enthroned themselves in their seats and held judgment, and called to mind whence the dwarves had quickened in the mould and underneath in the (26,1) earth, even as do maggots in flesh. The dwarves had first received shape and life in the flesh of Ymir, and were then maggots; but by decree of the gods had become conscious with the intelligence of men, and had human shape. And nevertheless they dwell in the earth and in stones. Módsognir was the first, and Durinn the second;

Hå sa: «Først satte han menn til å styre og bød at de skulle sitte sammen med ham og dømme om liv og død for menneskene og rå for styret i borgen; de skulle sitte der det heter ldavollen, midt i borgen. Det første de gjorde var å bygge et hov hvor det var ett sete for hver av dem, 12 foruten et høysete som Allfar har. Det er det beste og største hus som er bygd på jorden; alt både utenpå og inni er som det rene gull. Det stedet blir kalt Gladsheim. De bygde en annen sal også, det var en borg som gydjene hadde; det var et svært vakkert hus, og folk kaller det Vingolv (Vennegolv). Dernest satte de opp en smieavl, og så laget de hammer og tang og ambolt, og med dette smidde de all slags redskap; de smidde av malm og stein og tre, og det var så rikelig av slik malm som heter gull, at de hadde all slags husgeråd og alt kjøretøy og ridestell av det pure gull. Den tidsalderen blir kalt gullalderen - helt til den ble ødelagt av at kvinnene kom. De kom fra Jotunheimene. Nå satte gudene seg i rådssetene og dømte og drøftet hvorfra dvergene vel hadde fått liv i mulden og nede i jorden, likesom makk i kjøtt. Dvergene ble først til og hadde fått liv i Ymes kjøtt, og da var de makk, men ved bud fra gudene hadde de fått vett som mennesker og menneskeskikkelse. Likevel ble de boende der i jord og stein. Modsogne var den ypperste av dem, dernest kom Durin,

Svá segir í Vǫluspá:
Þá gengu regin ǫll
á rǫkstóla, (16,1) ginnheilug goð,
ok of þat gættusk
at skyldi dverga
drótt of skepja
ór brimi blóðgu
ok ór Bláins leggjum.
Þar mannlíkun
mǫrg of gerðusk,
dvergar í jǫrðu,
sem Durinn sagði.

so it says in Völuspá.
Then strode all the mighty | to the seats of judgment,
The gods most holy, | and together held counsel,
Who should of dwarves | shape the peoples
From the bloody surge | and the Blue One’s bones.
They made many in man’s likeness, Dwarves in the earth, | as Durinn said.

slik som det er sagt i Voluspå:
Da gikk de mektige
alle til tingstoler,
hellige guder
holdt nå råd,
hvem skulle skape
dvergenes skarer
av blodig hav
og Blåins legger.
Der ble mange
mannslinger gjort,
dverger i jorden,
som Durin sa.

Ok þessi segir hon nǫfn þeira dverganna:

And these, says the Sibyl, are their names:

Og volven sier at dette var navnene deres:

Nýi, Niði,
Norðri, Suðri,
Austri, Vestri,
Alþjólfr, Dvalinn,
Nár, Náinn,
Nipingr, Dáinn,
Bifurr, Báfurr,
Bǫmbǫrr, Nori,
Óri, Ónarr,
Óinn, Mǫðvitnir,
Vigr ok Gandálfr,
Vindálfr, Þorinn,
Fili, Kili,
Fundinn, Váli,
Þrór, Þróinn,
Þekkr, Litr, Vitr,
Nýr, Nýráðr,
Rekkr, Ráðsviðr.

Ny og Ne,
Oin, Mjød vitne,
Nordre og Søre
Vig og Gandalv,
øsere og Vestre.
Vindalv, Torin,
Alltyv, Dvalin,
File, Kile,
Nå, Nåin,
Fundin, Vale,
Niping, Dåin,
Tror, Troin.
Bivur, Båfur,
Tekk, Let, Vet,
Bombur, Nore,
Ny, Nyråd,
Ore, Onar,
Rekk, Rådsvinn.

En þessir eru ok dvergar ok búa í steinum, en inir fyrri í moldu:

And these also are dwarves and dwell in stones, but the first in mould:

De som nå følger er dverger som bor i stein, de forrige bor i muld:

Draupnir, Dólgþvari,
Hǫrr, Hugstari,
Hleðjólfr, Glóinn,
Dóri, Óri,
Dúfr, Andvari,
Heptifili,
Hárr, Síarr.

| Draupnir, Dólgthvari,
Hörr, Hugstari, | Hledjólfr, Glóinn;
Dóri, Óri, | Dúfr, Andvari,
Heptifíli, | Hárr, Svíarr.

Draupne, Dolgtvare,
Hårr, Hugstare,
Ledjolv, Gloin,
Dore, Ore,
Duv, Andvare,
Heftefile,
Hår, Sviar.

En þessir kómu frá Svarinshaugi til Aurvanga á Jǫruvǫllu, ok er kominn þaðan Lofarr; þessi eru nǫfn þeira:

(27,1) And these proceed from Svarinshaugr to Aurvangar on Jöruplain, and thence is Lovarr come; these are their names:

Og disse kom fra Svarinshaug til Aurvanger på Joruvollene, og derfra er Lovar kommet; dette er navnene deres:

Skirpir, Virpir,
Skafiðr, Ái, (17,1) Álfr, Ingi,
Eikinskjaldi,
Falr, Frosti,
Fiðr, Ginnarr.’

Skirfir, Virfir | Skáfidr, Ái,
Álfr, Yngvi, | Eikinskjaldi,
Falr, Frosti, | Fidr, Ginnarr.”

Skirve, Virve,
Skavin, Ae,
Alv, Inge,
Eikinskjalde,
Fal, Froste,
Finn, Ginnar.»

15. Yggdrasil

Þá mælir Gangleri: ‘Hvar er hǫfuðstaðrinn eða helgistaðrinn goðanna?’

XV. Then said Gangleri: “Where is the chief abode or holy place of the gods?”

Så sa Ganglere: «Hvor har gudene sitt hovedsete eller helligsted?»

Hár svarar: ‘Þat er at aski Yggdrasils. Þar skulu guðin eiga dóma sína hvern dag.’

Hárr answered: ‘That is at the Ash of Yggdrasill; there the gods must give judgment everyday.”

Hå svarte: «Det er ved Yggdrasils ask, der samles gudene til doms hver dag.»

Þá mælir Gangleri: ‘Hvat er at segja frá þeim stað?’

Then Gangleri asked: “What is to be said concerning that place?”

Da sa Ganglere: «Hva har du å si om det stedet?»

Þá segir Jafnhár: ‘Askrinn er allra tréa mestr ok beztr. Limar hans dreifask yfir heim allan ok standa yfir himni. Þrjár rœtr trésins halda því upp ok standa afar breitt. Ein er með Ásum, en ǫnnur með hrímþursum, þar sem forðum var Ginnungagap. In þriðja stendr yfir Niflheimi, ok undir þeiri rót er Hvergelmir, en Níðhǫggr gnagar neðan rótna. En undir þeiri rót er til hrímþursa horfir, þar er Mímis brunnr, er spekð ok mannvit er í fólgit, ok heitir sá Mímir er á brunninn. Hann er fullr af vísindum fyrir því at hann drekkr ór brunninum af horninu Gjallarhorni. Þar kom Alfǫðr ok beiddisk eins drykkjar af brunninum, en hann fekk eigi fyrr en hann lagði auga sitt at veði.

Then said Jafnhárr: “The Ash is greatest of all trees and best: its limbs spread out over all the world and stand above heaven. Three roots of the tree uphold it and stand exceeding broad: one is among the Æsir; another among the Rime-Giants, in that place where aforetime was the Yawning Void; the third stands over Niflheim, and under that root is Hvergelmir, and Nídhöggr gnaws the root from below. But under that root which turns toward the Rime-Giants is Mímir’s Well, wherein wisdom and understanding are stored; and he is called Mímir, who keeps the well. He is full of ancient lore, since he drinks of the well from the Gjallar-Horn. Thither came Allfather and craved one drink of the well; but he got it not until he had laid his eye in pledge.

Nå sier Jafnnhå: «Asken er det største og beste av alle trær. Greinene dens brer seg over hele verden og står over himmelen; treet har tre røtter som holder det oppe, og de strekker seg umåtelig vidt; en rot er hos æsene, den andre hos rimtussene, der Ginungagap var før, og den tredje står over Nivlheim. Under den roten er Hvergelme, og Nidbogg gnager nedenfra på roten. Under den roten som er hos rimtussene, der er Mimes-brønnen, som all visdom og forstand er gjemt i; han heter Mime, han som eier brønnen. Han er full av visdom, for han drikker av brønnen med hornet Gjallarhorn. Allfar kom der en gang og ba om å få en drikk av brønnen, men fikk ikke før han la øyet sitt i pant.

Svá segir í Vǫluspá:
Allt veit ek Óðinn
hvar þú auga falt,
í þeim inum mæra
Mímis brunni.
Drekkr mjǫð Mímir
morgun hverjan
af veði Valfǫðrs.
Vituð þér enn eða hvat?

So says Völuspá:
All know I, Odin, | where the eye thou hiddest,
In the wide-renowned | well of Mímir;
Mímir drinks mead | every morning
From Valfather’s wage.
| Wit ye yet, or what?

Så er det sagt i Voluspå:
Alt vet jeg, Odin,
hvor øyet do gjemte:
i den herlige
Mimes-brønnen;
mjød drikker Mime hver morgen
av Valfars pant.
-Vil I vite mer, eller hva?

Þriðja rót asksins stendr á himni, ok undir þeiri rót er brunnr sá er mjǫk er heilagr er heitir Urðar brunnr. Þar eigu guðin dómstað sinn. Hvern dag ríða Æsir þangat upp um Bifrǫst. Hon heitir ok Ásbrú. Hestar Ásanna heita svá: Sleipnir er baztr — hann á Óðinn, hann hefir átta fœtr; annarr er Glaðr, þriði Gyllir, fjórði Glær, fimti Skeiðbrimir, sétti Silfrtoppr, sjaundi Sinir, átti Gils, níundi Falhófnir, tíundi Gulltoppr, Léttfeti ellipti. Baldrs hestr var brendr með honum. En Þórr gengr til dómsins ok veðr ár þær er svá heita:

The third root of the Ash stands in heaven; and under (28,1) that root is the well which is very holy, that is called the Well of Urdr; there the gods hold their tribunal. Each day the Æsir ride thither up over Bifröst, which is also called the Æsir’s Bridge. These are the names of the Æsir’s steeds: Sleipnir is best, which Odin has; he has eight feet. The second is Gladr, the third Gyllir, the fourth Glenr, the fifth Skeidbrimir, the sixth Silfrintoppr, the seventh Sinir, the eighth Gisl, the ninth Falhófnir, the tenth. Gulltoppr, the eleventh Léttfeti. Baldr’s horse was burnt with him; and Thor walks to the judgment, and wades those rivers which are called thus:

Askens tredje rot står på himmelen, og under den roten er det en brønn som er meget hellig, den heter Urdarbrønn. Der er gudenes domssted. Hver dag rir æsene ditt opp over Bivrost, den kalles også Asbru. Æsenes hester heter så: Sleipne er best, den eier Odin og den har åtte bein; en annen heter Glad, den tredje Gylle, den fjerde Glen, den femte Skeidbrime, den sjette Sølvrentopp, den syvende Sene, den åttende Gisl, den niende Falhovne, den tiende Gulltopp, den ellevte Lettfete. Balders hest ble brent med ham, og Tor går til dommen, og han må va elver som heter slik:

Kǫrmt ok Ǫrmt
ok Kerlaugar tvær,
þær skal Þórr vaða (18,1) dag hvern
er hann dœma skal
at aski Yggdrasils,
þvíat Ásbrú
brenn ǫll loga,
heilug vǫtn hlóa.’

Körmt and Örmt | and the Kerlaugs twain,
Them shall Thor wade
Every day | when he goes to doom
At Ash Yggdrasill;
For the Æsir’s Bridge | burns all with flame,

And the holy waters howl.”

Kormt og Ormt
og Kerlauger to
vet jeg at Tor må va,
hver en dag
han til dommen går
ved asken Yggdrasil.
For hele Åsbru
brenner med lue,
hellige vann er heite.»

Norns, the Fates

Þá mælir Gangleri: ‘Brenn eldr yfir Bifrǫst?’

Then said Gangleri: “Does fire burn over Bifröst?”

Da sa Ganglere: «Brenner det ild over Bivrost?»

Hár segir: ‘Þat er þú sér rautt í boganum er eldr brennandi. Upp á himin mundu ganga hrímþursar ok bergrisar ef ǫllum væri fœrt á Bifrǫst þeim er fara vilja. Margir staðir eru á himni fagrir ok er þar allt guðlig vǫrn fyrir. Þar stendr salr einn fagr undir askinum við brunninn, ok ór þeim sal koma þrjár meyjar þær er svá heita: Urðr, Verðandi, Skuld. Þessar meyjar skapa mǫnnum aldr. Þær kǫllum vér nornir. Enn eru fleiri nornir, þær er koma til hvers manns er borinn er at skapa aldr, ok eru þessar goðkunnigar, en aðrar álfa ættar, en inar þriðju dverga ættar, svá sem hér segir:

Hárr replied: “That which thou seest to be red in the bow is burning fire; the Hill-Giants might go up to heaven, if passage on Bifröst were open to all those who would cross. There are many fair places in heaven, and over everything there a godlike watch is kept. A hall stands there, fair, under the ash by the well, and out of that hall come three maids, who are called thus: Urdr, Verdandi, Skuld; these maids determine the period of men’s lives: we call them (29,1) Norns; but there are many norns: those who come to each child that is born, to appoint his life; these are of the race of the gods, but the second are of the Elf-people, and the third are of the kindred of the dwarves, as it is said here:

Hå sier: «Det røde som du ser i regnbuen, er brennende ild: bergrisene ville snart gå til himmels om det var vei over Bivrost for alle som ville. Det er mange fagre steder i himmelen, og overalt er de vernet av gudene. Under asken ved brønnen står en vakker sal, fra den kommer det tre møyer som heter Urd, Verdande og Skuld. Disse møyene skaper liv for menneskene, vi kaller dem norner. Det er flere norner, de som kommer til hvert barn som blir født og skaper liv for det, de er av gudeætt. Men det er andre av alveætt, og noen er av dvergeætt, slik som det er sagt her:

Sundrbornar mjǫk
hygg ek at nornir sé,
eigut þær ætt saman.
Sumar eru Áskunnar,
sumar eru álfkunnar,
sumar dœtr Dvalins.’

Most sundered in birth | I say the Norns are;
They claim no common kin:
Some are of Æsir-kin, | some are of Elf-kind,
Some are Dvalinn’s daughters.”

Norner er langtfra like av herkomst,
eier ikke ætt sammen;
somme er åsbårne,
somme er alvbårne,
somme er Dvalins døtre.»

Þá mælir Gangleri: ‘Ef nornir ráða ørlǫgum manna, þá skipta þær geysi ójafnt, er sumir hafa gott líf ok ríkuligt, en sumir hafa lítit lén eða lof, sumir langt líf, sumir skamt.’

Then said Gangleri: “If the Norns determine the weirds of men, then they apportion exceeding unevenly, seeing that some have a pleasant and luxurious life, but others have little worldly goods or fame; some have long life, others short.”

Da sa Ganglere: «Om nornene rår for menneskenes lagnad, da deler de veldig ulikt, for noen får et godt liv i makt og ære, andre har lite å rutte med og liten ære, noen har langt liv og noen kort.»

Hár segir: ‘Góðar nornir ok vel ættaðar skapa góðan aldr, en þeir menn er fyrir óskǫpum verða, þá valda því illar nornir.’

Hárr said: “Good norns and of honorable race appoint good life; but those men that suffer evil fortunes are governed by evil norns.”

Hå svarte: «Gode norner av god ætt skaper god lagnad, men når folk kommer i ulykke, da er det vonde norner som har skylden.»

16. Eagle, Ratatosk, Nidhogg

Þá mælir Gangleri: ‘Hvat er fleira at segja stórmerkja frá askinum?’

XVI. Then said Gangleri: “What more mighty wonders are to be told of the Ash?”

Da sa Ganglere: «Hva mer stort og merkelig er det ved asken?»

Hár segir: ‘Mart er þar af at segja. Ǫrn einn sitr í limum asksins, ok er hann margs vitandi, en í milli augna honum sitr haukr sá er heitir Veðrfǫlnir. Íkorni sá er heitir Ratatoskr renn upp ok niðr eptir askinum ok berr ǫfundarorð milli arnarins ok Níðhǫggs. En fjórir hirtir renna í limum asksins ok bíta barr. Þeir heita svá: Dáinn, Dvalinn, Duneyrr, Duraþrór. En svá margir ormar eru í Hvergelmi með Níðhǫgg at engi tunga má telja.

Hárr replied: “Much is to be told of it. An eagle sits in the limbs of the Ash, and he has understanding of many a thing; and between his eyes sits the hawk that is called Vedrfölnir. The squirrel called Ratatöskr runs up and down the length of the Ash, bearing envious words between the eagle and Nídhöggr; and four harts run in the limbs of the Ash and bite the leaves. They are called thus: Dáinn, Dvalinn, Duneyrr, Durathrór. Moreover, so many serpents are in Hvergelmir with Nídhöggr, that no tongue can tell them,

Hå sa: «Det er mye å fortelle om den. Det sitter en ørn i greinene på asken, og den vet mange ting. Mellom øynene på den sitter en hauk som heter Vedrfolne (den værbleike). Et ekorn som heter Ratatosk, renner opp og ned etter asken og bærer avindsord mellom ørnen og Nidhogg. og fire hjorter løper omkring i greinene på asken og biter lauv, de heter Dåin, Dvalin, Dunøyr, Duratro. Og det er så mange ormer i Hvergelme sammen med Nidhogg at ingen tunge kan telle dem.

Svá segir hér:
Askr Yggdrasils
drýgir erfiði
meira en menn viti.
(19,1) Hjǫrtr bítr ofan
en á hliðu fúnar,
skerðir Níðhǫggr neðan.

as is here said:
Ash Yggdrasill | suffers anguish,
More than men know of:
(30,1) The stag bites above; | on the side it rotteth,
And Nídhöggr gnaws from below.

Så er det sagt her:
Ygdrasils ask
av arbeid tynges
mer enn mennesker vet.

Svá er sagt:
Ormar fleiri
liggja und aski Yggdrasils
en þat of hyggi hverr ósviðra afa.
Góinn ok Móinn
(þeir ró Grafvitnis synir),
Grábakr ok Grafvǫlluðr,
Ófnir ok Sváfnir
hygg ek at æ myni
meiðs kvistum má.

And it is further said:
More serpents lie | under Yggdrasill’s stock
    Than every unwise ape can think:
Góinn and Móinn | (they’re Grafvitnir’s sons),
    Grábakr and Grafvölludr;
Ófnir and Sváfnir | I think shall aye
    Tear the trunk’s twigs.

Dette er også sagt:
Flere ormer
øverst biter hjorten,
sidene råtner,
og Nidhogg gnager nede.
Gråbak og Gravvollud
, ligger under Yggdrasils ask
enn hver uklok ape tenker;
Goin og Moin,
- de er Gravvitnes sønner -
Ovne og Svåve
tror jeg alltid vil
tære på treets kvister.

Enn er þat sagt at nornir þær er byggja við Urðar brunn taka hvern dag vatn í brunninum ok með aurinn þann er liggr um brunninn, ok ausa upp yfir askinn til þess at eigi skyli limar hans tréna eða fúna. En þat vatn er svá heilagt at allir hlutir þeir sem þar koma í brunninn verða svá hvítir sem hinna sú er skjall heitir, er innan liggr við eggskurn, svá sem hér segir:

It is further said that these Norns who dwell by the Well of Urdr take water of the well every day, and with it that clay which lies about the well, and sprinkle it over the Ash, to the end that its limbs shall not wither nor rot; for that water is so holy that all things which come there into the well become as white as the film which lies within the egg-shell,--as is here said:

Det sies at de nornene som bor ved Urds brønn, tar hver dag vann fra brønnen sammen med grus som ligger omkring den og øser opp over asken for at ikke greinene skal råtne eller tørke, og det vannet er så hellig at alle ting som kommer ned i brønnen, blir så hvite som den hinnen som ligger innenfor skallet i et egg og som kalles «skjall». Så er det sagt her:

Ask veit ek ausinn,
heitir Yggdrasill,
hár baðmr, heilagr,
hvíta auri.
Þaðan koma dǫggvar
er í dali falla.
Stendr hann æ yfir grœnn
Urðar brunni.

I know an Ash standing | called Yggdrasill,
A high tree sprinkled | with snow-white clay;
Thence come the dews | in the dale that fall--
It stands ever green | above Urdr’s Well.

Jeg vet en ask,
heter Yggdrasil.
et høyt tre,
øst med hvit grus;
derfra kommer dugg
som i daler faller,
eviggrønn står den
over Urds brønn.

Sú dǫgg er þaðan af fellr á jǫrðina, þat kalla menn hunangfall, ok þar af fœðask býflugur. Fuglar tveir fœðask í Urðar brunni. Þeir heita svanir, ok af þeim fuglum hefir komit þat fugla kyn er svá heitir.’

That dew which falls from it onto the earth is called by men honey-dew, and thereon are bees nourished. Two fowls are fed in Urdr’s Well: they are called Swans, and from those fowls has come the race of birds which is so called.”

Den duggen som faller på jorden kalles for «honningfall», og den lever biene av. To fugler lever i Urds brønn, de kalles svaner, og fra de to fuglene stammer fuglearten som bærer dette navnet.»

17. Other cosmic places

Þá mælti Gangleri: ‘Mikil tíðindi kanntu at segja af himnum. Hvat er þar fleira hǫfuðstaða en at Urðar brunni?’

XVII. Then said Gangleri: “Thou knowest many tidings to tell of the heaven. What chief abodes are there more than at Urdr’s Well?”

Da sa Ganglere: «Du har store ting å fortelle om himmelen. Er det flere hovedsteder der enn det ved Urds brønn?»

Hár segir: ‘Margir staðir eru þar gǫfugligir. Sá er einn staðr þar er kallaðr er Álfheimr. Þar byggvir fólk þat er ljósálfar heita, en døkkálfar búa niðri í jǫrðu, ok eru þeir ólíkir þeim sýnum en myklu ólíkari reyndum. Ljósálfar eru fegri en sól sýnum, en døkkálfar eru svartari en bik. Þar er einn sá staðr er Breiðablik er kallaðr, ok engi er þar fegri staðr. Þar er ok sá er Glitnir heitir, ok (20,1) eru veggir hans ok steðr ok stólpar af rauðu gulli, en þak hans af silfri. Þar er enn sá staðr er Himinbjǫrg heita. Sá stendr á himins enda við brúar sporð, þar er Bifrǫst kemr til himins. Þar er enn mikill staðr er Valaskjálf heitir. Þann stað á Óðinn. Þann gerðu guðin ok þǫkðu skíru silfri, ok þar er Hliðskjálfin í þessum sal, þat hásæti er svá heitir. Ok þá er Alfǫðr sitr í því sæti þá sér hann of allan heim. Á sunnanverðum himins enda er sá salr er allra er fegrstr ok bjartari en sólin, er Gimlé heitir. Hann skal standa þá er bæði himinn ok jǫrð hefir farizk, ok byggja þann stað góðir menn ok réttlátir of allar aldir.

Hárr said: “Many places are there, (31,1) and glorious. That which is called Álfheimr is one, where dwell the peoples called Light-Elves; but the Dark-Elves dwell down in the earth, and they are unlike in appearance, but by far more unlike in nature. The Light-Elves are fairer to look upon than the sun, but the Dark-Elves are blacker than pitch. Then there is also in that place the abode called Breidablik, and there is not in heaven a fairer dwelling. There, too, is the one called Glitnir, whose walls, and all its posts and pillars, are of red gold, but its roof of silver. There is also the abode called Himinbjörg; it stands at heaven’s end by the bridge-head, in the place where Bifröst joins heaven. Another great abode is there, which is named Valaskjálf; Odin possesses that dwelling; the gods made it and thatched it with sheer silver, and in this hall is the Hlidskjálf, the high-seat so called. Whenever Allfather sits in that seat, he surveys all lands. At the southern end of heaven is that hall which is fairest of all, and brighter than the sun; it is called Gimlé. It shall stand when both heaven and earth have departed; and good men and of righteous conversation shall dwell therein:

Hå svarte: «Det er mange steder der som er gjeve. Der er et sted som heter Alvheim, der bor et folk som kalles Lysalver. Døkkalvene (mørkalvene) bor nede i jorden; disse to folkeslagene er ulike av utseende og enda mer ulike av natur. Lysalvene er fagrere enn sol, og døkkalvene er svartere enn bek. Der er også et sted som heter Breidablik, og vakrere sted finnes ikke. Der er også et sted som heter Glitne, og der er veggene og støttene og stolpene alt sammen av det røde gull, og taket er av sølv. Så er det et sted som heter Himinbjorg (Himmelberg); det ligger ved enden av himmelen, ved brufestet der Bivrost kommer til himmelen. Så er det et stort sted som heter Valaskjalv, det stedet eier Odin, det bygde gudene og tekket det med skire sølvet; der i den salen er Lidskjalv, et høysete som kalles så, og når Alfar sitter i det setet, da ser han over hele verden. Ved himmelens sørende står en sal som er den allerfagreste og mer lysende enn solen, den heter Gimle, og den skal stå når både himmel og jord må forgå, og i den salen skal gode og rettsindige mennesker bo i all evighet.

Svá segir í Vǫluspá:
Sal veit ek standa
sólu fegra
gulli betra
á Gimlé.
Þar skulu dyggvar
dróttir byggja
ok of aldrdaga
ynðis njóta.’

so it is said in Völuspá.--
A hall I know standing | than the sun fairer,
Thatched with gold | in Gimlé bright;
There shall dwell | the doers of righteousness
And ever and ever | enjoy delight.”

Så er det sagt i Voluspå:
En sal ser hun stå
fagrere enn solen,
tekket med gull
på Gimle;
der skal skyldfrie
skarer bo
og leve evig
lykkelige.»

Þá mælir Gangleri: ‘Hvat gætir þess staðar þá er Surtalogi brennir himin ok jǫrð?’

Then said Gangleri: “What shall guard this place, when the flame of Surtr shall consume heaven and earth?”

Da sa Ganglere: «Hva verner dette stedet når Surts ild brenner himmel og jord?»

Hár segir: ‘Svá er sagt at annarr himinn sé suðr ok upp frá þessum himni, ok heitir sá himinn Andlangr, en hinn þriði himinn sé enn upp frá þeim ok heitir sá Víðbláinn, ok á þeim himni hyggjum vér þenna stað vera. En ljósálfar einir hyggjum vér at nú byggvi þá staði.’

Hárr (32,1) answered: “It is sad that another heaven is to the southward and upward of this one, and it is called Andlangr; but the third heaven is yet above that, and it is called Vídbláinn, and in that heaven we think this abode is. But we believe that none but Light-Elves inhabit these mansions now.”

Hå sa: «De sier det finnes en annen himmel moe sør over denne, den heter Andlang, og opp fra den igjen er det en tredje himmel som heter Vidblåin, og der tror vi at dette stedet er. Men vi tror at bare lysalver bor på disse stedene nå.»

18. Wind

Þá mælir Gangleri: ‘Hvaðan kemr vindr? Hann er sterkr svá at hann hrœrir stór hǫf ok hann œsir eld en svá sterkr sem hann er þá má eigi sjá hann. Því er hann undarliga skapaðr.’

XVIII. Then said Gangleri: “Whence comes the wind? It is strong, so that it stirs great seas, and it swells fire; but, strong as it is, none may see it, for it is wonderfully shapen.”

Nå sa Ganglere: «Hvor kommer vinden fra? Han er så sterk at han rører store hav og han får ild til å flamme opp, men enda så sterk han er, så kan ingen se ham. Han må være underlig skapt.»

Þá segir Hár: ‘Þat kann ek vel segja þér. Á norðanverðum himins enda sitr jǫtunn sá er Hræsvelgr heitir. Hann hefir arnar ham. En er hann beinir flug þá standa vindar undan vængum honum.

Then said Hárr: “That I am well able to tell thee. At the northward end of heaven sits the giant called Hræsvelgr: he has the plumes of an eagle, and when he stretches his wings for flight, then the wind rises from under his wings, as is here said:

Da sa Hå: «Det kan jeg vel si deg. Ved himmelens nordende sitter det en jotun som heter Ræsvelg (Liksluker ). han er i ørneham, og når han løfter seg til flukt, står det vind fra vingene hans,

Hér segir svá:
Hræsvelgr heitir
er sitr á himins enda,
jǫtunn í arnar ham.
Af hans vængum
kveða vind koma
alla menn yfir.’

Hræsvelgr hight he | who sits at heaven’s ending,
Giant in eagle’s coat;
From his wings, they say, | the wind cometh
All men-folk over.”

slik som det er sagt her:
Ræsvelg heter
ved himmelens ende
en jotun i ørneham;
fra hans vinger
skal vinden komme
over alle mennesker.»

19. Summer and winter)[(21,1

Þá mælir Gangleri: ‘Hví skilr svá mikit at sumar skal vera heitt en vetr kaldr?’

XIX. Then said Gangleri: “Why is there so much difference, that summer should be hot, but winter cold?”

Da sa Ganglere: «Hva gjør at det blir så stort et skille, at sommeren blir heit og vinteren kald?»

Hár segir: ‘Eigi mundi svá fróðr maðr spyrja, þvíat þetta vitu allir at segja, en ef þú ert einn orðinn svá fávíss at eigi hefir þetta heyrt, þá vil ek þó þat vel virða at heldr spyrir þú eitt sinn ófróðliga en þú gangir lengr duliðr þess er skylt er at vita. Svásuðr heitir sá er faðir Sumars er, ok er hann sællífr svá at af hans heiti er þat kallat svásligt er blítt er. En faðir Vetrar er ýmist kallaðr Vindlóni eða Vindsvalr. Hann er Vásaðar son, ok váru þeir áttungar grimmir ok svalbrjóstaðir, ok hefir Vetr þeira skaplyndi.’

Hárr answered: “A wise man would not ask thus, seeing that all are able to tell this; but if thou alone art become-so slight of understanding as not to have heard it, then I will yet permit that thou shouldst rather ask foolishly once, than that thou shouldst be kept longer in ignorance of a thing which it is proper to know. He is called Svásudr who is father of Summer; and he is of pleasant nature, so that from his name whatsoever is pleasant is called ‘sweet.’ But the father of Winter is variously called Vindljóni or Vindsvalr; he is the son of Vásadr; and these were kinsmen grim and chilly-breasted, and Winter has their temper.”

Hå sier: «En opplyst mann ville ikke spurt om slikt, for dette vet da alle. Men er du så fåvis at du ikke har hørt det før, så liker jeg godt at du heller spør dumt en gang enn å gå omkring slik lenger, uvitende om det som alle må vite. Svåsud heter han som er far til Sommer, og han leverså sælt et liv at etter hans navn blir alt blidt kalt «svåslig» . Men Vinters far blir kalt enten Vindljome eller Vindsval; han er sønn til Våsad, og den ætten var barsk og hjertekald, og Vinter har samme lynne som de andre.»

20. Odin, twelve Æsir

Þá mælir Gangleri: ‘Hverir eru Æsir þeir er mǫnnum er skylt at trúa á?’

XX. Then said Gangleri: “Who are the Æsir, they in whom it behoves men to believe?”

Da sa Ganglere: «Hvem er de æsene menneskene er skyldige å tro på?»

Hár segir: ‘Tólf eru Æsir guðkunnigir.’

Hárr answered: “The divine Æsir are twelve.”

Hå svarte: «Det finnes tolv æser av gudeætt.»

Þá mælir Jafnhár: ‘Eigi eru Ásynjurnar óhelgari ok eigi megu þær minna.’

Then said Jafnhárr: “Not less holy are the Ásynjur, the goddesses, and they are of no less authority.”

Da sa Jafnnhå: «Åsynjene er ikke mindre hellige og ikke mindre mektige heller.»

Þá mælir Þriði: ‘Óðinn er œztr ok elztr Ásanna. Hann ræðr ǫllum hlutum, ok svá sem ǫnnur guðin eru máttug, þá þjóna honum ǫll svá sem bǫrn fǫður. En Frigg er kona hans, ok veit hon ørlǫg manna þótt hon segi eigi spár, svá sem hér er sagt at Óðinn mælir sjálfr við þann Ás er Loki heitir:

Then said Thridi: “Odin is highest and eldest of the Æsir: he rules all things, and mighty as are the other gods, they all serve him as children obey a father. Frigg is his wife, and she knows all the fates of men, though she speaks no prophecy,--as is said here, when Odin himself spake with him of the Æsir whom men call Loki:

Da sa Tredje: «Odin er den eldste og ypperste av æsene, han rår for alle ting, og så mektige de andre gudene kan være, så tjener de dog ham, likesom barn tjener sin far. Frigg er konen hans, hun kjenner alle menneskers lagnad selv om hun ikke bruker å si spådommer - etter det Odin selv sa til en ås som heter Loke:

“Œrr ertu Loki
ok ørviti,
hví ne legskaþu, Loki?
Ørlǫg Frigg
hygg ek at ǫll viti
þótt hon sjálfgi segi.”

Thou art mad now, | Loki, and reft of mind,--
Why, Loki, leav’st thou not off?
Frigg, methinks, | is wise in all fates,
Though herself say them not!

Ør er du nå, Loke,
og uvettig,
hvorfor så hastig, Lopt?
visst er at Frigg
vet alles lagnad,
om hun ikke sier den selv.

Óðinn heitir Alfǫðr, þvíat hann er faðir allra goða. Hann heitir ok Valfǫðr, þvíat hans óskasynir eru allir þeir er í val falla. Þeim skipar hann Valhǫll ok Vingólf, ok heita þeir þá einherjar. Hann heitir ok Hangaguð ok Haptaguð, Farmaguð, ok enn hefir hann nefnzk á þeiri vega, þá er hann var kominn til Geirrøðar konungs:

Odin is called Allfather because he is father of all the gods. He is also called Father of the Slain, because all those that fall in battle are the sons of his adopt on; for them he appoints Valhall and Vingólf, and they are then called Champions. He is also called God of the Hanged, God of Gods, God of Cargoes; and he has also been named in many more ways, after he had come to King Geirrödr:

Odin heter Allfar, for han er far til alle guder; han heter også Valfar, for alle de som faller på valen blir hans kjæreste sønner, dem lar han få bo i Valhall og Vingolv, og da heter de Einherjer. Han heter også Hangagud, Haptagud, Farmagud, og han kalte seg med enda flere navn den gang han var hos kong Geirrød:

“Heitumsk Grímr
ok Ganglari,
Herjan, Hjálmberi,
Þekkr, Þriði,
Þuðr, Uðr,
Helblindi, Hár,
Saðr, Svipall,
Sanngetall,
Herteitr, Hnikarr,
(22,1) Bileygr, Báleygr,
Bǫlverkr, Fjǫlnir,
Grímnir, Glapsviðr, Fjǫlsviðr,
Síðhǫttr, Síðskeggr,
Sigfǫðr, Hnikuðr,
Alfǫðr, Atríðr, Farmatýr,
Óski, Ómi,
Jafnhár, Blindi,
Gǫndlir, Hárbarðr,
Sviðurr, Sviðrir,
Jálkr, Kjalarr, Viðurr,
Þrór, Yggr, Þundr,
Vakr, Skilfingr,
Váfuðr, Hroptatýr,
Gautr, Veratýr.”’

(34,1)We were called Grímr | and Gangleri,
    Herjann, Hjálmberi;
Thekkr, Thridi, | Thudr, Udr,
    Helblindi, Hárr.
Sadr, Svipall, | Sann-getall,
    Herteitr, Hnikarr;
Bileygr, Báleygr, | Bölverkr, Fjölnir,
    Grímnir, Glapsvidr, Fjölsvidr.
Sídhöttr, Sidskeggr, | Sigfödr, Hnikudr,
    Alfödr, Atrídr, Farmatýr;
Óski, Ómi, | Jafnhárr, Biflindi,
    Göndlir, Hárbardr.
Svidurr, Svidrir, | Jálkr, Kjalarr, Vidurr,
    Thrór, Yggr, Thundr;
Vakr, Skilfingr, | Váfudr, Hroptatýr,
    Gautr, Veratýr.”

Jeg kalte meg Grim
og Ganglere,
Herjan, Hjalmbere,
Tekk, Tredje,
Tunn, Unn,
Heiblinde, Hå,
Sann, Svipal,
Sanngetal,
Nikar,Hærteit,
Biløyg, Båløyg,
Bolverk, Fjolne,
Grime, Glapsvinn, Fjolsvinn,
Sihatt, Siskjegg,
Sigfar, Nikud,
Allfar, Atrid, Farmaty,
Oske, Ome,
Jamnhå, Bivlinde,
Gondle, Hårhard,
Svidur, Svidre,
Jalk, Kjalar, Vidur,
Tror, Ygg, Tund,
Vak, Skilving,
Våvud, Roptaty,
Gaut, Veraty.»

Þá mælir Gangleri: ‘Geysi mǫrg heiti hafi þér gefit honum. Ok þat veit trúa mín at þetta mun vera mikill fróðleikr sá er hér kann skyn ok dœmi hverir atburðir hafa orðit sér til hvers þessa nafns.’

Then said Gangleri: “Exceeding many names have ye given him; and, by my faith, it must indeed be a goodly wit that knows all the lore and the examples of what chances have brought about each of these names.”

Da sa Ganglere: «Det var fælt så mange navn dere har gitt ham; det må ved gud store kunnskaper til om en skal skjønne å greie ut om hva for hendelser som har vært opphav til hvert av disse navnene.»

Þá segir Hár: ‘Mikil skynsemi er at rifja vandliga þat upp. En þó er þér þat skjótast at segja at flest heiti hafa verit gefin af þeim atburð at svá margar sem eru greinir tungnanna í verǫldunni, þá þykkjask allar þjóðir þurfa at breyta nafni hans til sinnar tungu til ákalls ok bœna fyrir sjálfum sér, en sumir atburðir til þessa heita hafa gerzk í ferðum hans ok er þat fœrt í frásagnir, ok muntu eigi mega fróðr maðr heita ef þú skalt eigi kunna segja frá þeim stórtíðindum.’

Then Hárr made answer: “It is truly a vast sum of knowledge to gather together and set forth fittingly. But it is briefest to tell thee that most of his names have been given him by reason of this chance: there being so many branches of tongues in the world, all peoples believed that it was needful for them to turn his name into their own tongue, by which they might the better invoke him and entreat him on their own (35,1) behalf. But some occasions for these names arose in his wanderings; and that matter is recorded in tales. Nor canst thou ever be called a wise man if thou shalt not be able to tell of those great events.”

Da svarte Hå: «Det er stor visdom å utrede alt dette nøyaktig, men for å si det kort, så er de fleste navnene gitt hamn av den grunn at det er så mange tungemål i verden, og så synes alle folk at de trenger å sette om navnet hans til sitt eget språk for å påkalle ham og be til ham for seg selv. Men noen av navnene har sitt opphav i slikt som har hendt på reisene hans, og det går det frasagn om, og du kan ikke kalles en lærd mann om du ikke vet å fortelle om så store hendinger.»

21. Thor

Þá mælir Gangleri: ‘Hver eru nǫfn annarra Ásanna? Eða hvat hafask þeir at? Eða hvat hafa þeir gert til frama?’

XXI. Then said Gangleri: “What are the names of the other Æsir, or what is their office, or what deeds of renown have they done?”

Nå sa Ganglere: «Hva navn har de andre æsene, og hva driver de med, og hva for storverk har de øvd?»

Hár segir: ‘Þórr er þeira framast; sá er kallaðr Ásaþórr eða Ǫkuþórr. Hann er sterkastr allra guðanna ok manna. Hann á þar ríki er Þrúðvangar heita, en hǫll hans heitir Bilskirnir. Í þeim sal eru fimm hundrað gólfa ok fjórir tigir. Þat er hús mest svá at menn hafa gert.

Hárr answered: “Thor is the foremost of them, he that is called Thor of the Æsir, or Öku-Thor; he is strongest of all the gods and men. He has his realm in the place called Thrúdvangar, and his hall is called Bilskirnir; in that hall are five hundred rooms and forty. That is the greatest house that men know of.

Hå sa: «Tor er den fremste av dem, han blir kalt ÅsaTor eller Åke-Tor (Vogn-Tor). han er den sterkeste av alle guder og mennesker. Hans rike er der det heter Trud vang, og hallen hans heter Bilskirne; i den salen er det 540 golv, det er det største huset noen kjenner.

Svá segir í Grímnismálum:
Fimm hundrað gólfa
ok um fjórum tøgum,
svá hygg ek Bilskirni með bugum.
Ranna þeira
er ek ræfr vita,
míns veit ek mest magar.

It is thus said in Grímnismál:
Five hundred floors | and more than forty,
So reckon I Bilskirnir with bending ways;
My son’s I know the most.

Så er sagt i Grimnesmål:
Fem hundre golv
og førti til.
slik er Bilskirne bygd;
blant raftede hus
jeg hørte nevne,
vet jeg min sønns er det største.

(23,1) Þórr á hafra tvá er svá heita: Tanngnjóstr ok Tanngrisnir; ok reið þá er hann ekr, en hafrarnir draga reiðna. Því er hann kallaðr Ǫkuþórr. Hann á ok þrjá kostgripi. Einn þeira er hamarrinn Mjǫllnir er hrímþursar ok bergrisar kenna þá er hann kemr á lopt, ok er þat eigi undarligt: hann hefir lamit margan haus á feðrum eða frændum þeira. Annan grip á hann beztan, megingjarðar, ok er hann spennir þeim um sik þá vex honum ásmegin hálfu. Inn þriðja hlut á hann þann er mikill gripr er í. Þat eru járnglófar. Þeira má hann eigi missa við hamars skaptit. En engi er svá fróðr at telja kunni ǫll stórvirki hans, en segja kann ek þér svá mǫrg tíðindi frá honum at dveljask munu stundirnar áðr en sagt er allt þat er ek veit.’

Thor has two he-goats, that are called Tooth-Gnasher and Tooth-Gritter, and a chariot wherein he drives, and the he-goats draw the chariot; therefore is he called Öku-Thor. He has also three things of great price: one is the hammer Mjöllnir, which the Rime-Giants and the Hill-Giants know, when it is raised on high; and that is no wonder, it has bruised many a skull among their fathers or their kinsmen. He has a second costly thing, best of all: the (36,1) girdle of might; and when he clasps it about him, then the godlike strength within him is increased by half. Yet a third thing he has, in which there is much virtue: his iron gloves; he cannot do without them when he uses his hammer-shaft. But no one is so wise that he can tell all his mighty works; yet I can tell thee so much tidings of him that the hours would be spent before all that I know were told.”

Tor har to bukker, de heter Tanngnjost og Tanngrisne, og han har en vogn som han kjører i, bukkene drar vognen. Derfor blir han kalt Ake-Tor. Han har også tre ting av sjelden verd, den ene er hammeren Mjolne, som rimtusser og bergriser kjenner igjen når de ser den løftet, og det er ikke så rart, for den har knust skallen på mange av fedrene og frendene deres. En annen gild ting er styrkebeltet: når han spenner det om seg, da vokser hans gudekraft til det dobbelte. En tredje ting har han som er vel verd å eie, det er jernhansker, som han nødig vil unnvære til hammerskaftet. Det finnes ikke den mann som er så lærd at han kan fortelle om alle hans storverk; men jeg kunne fortelle deg så mye merkelig om ham at det ville dra ut før jeg fikk fortalt alt jeg vet.»

22. Balder

Þá mælir Gangleri: ‘Spyrja vil ek tíðinda af fleiri Ásunum.’

XXII. Then said Gangleri: “I would ask tidings of more Æsir.”

Nå sa Ganglere: «Jeg vil gjerne høre om flere av æsene.»

Hár segir: ‘Annarr son Óðins er Baldr, ok er frá honum gott at segja. Hann er beztr ok hann lofa allir. Hann er svá fagr álitum ok bjartr svá at lýsir af honum, ok eitt gras er svá hvítt at jafnat er til Baldrs brár. Þat er allra grasa hvítast, ok þar eptir mátþu marka hans fegrð bæði á hár ok á líki. Hann er vitrastr Ásanna ok fegrst talaðr ok líknsamastr, en sú náttúra fylgir honum at engi má haldask dómr hans. Hann býr þar sem heitir Breiðablik. Þat er á himni. Í þeim stað má ekki vera óhreint, svá sem hér segir:

Hárr replied: “The second son of Odin is Baldr, and good things are to be said of him. He is best, and all praise him; he is so fair of feature, and so bright, that light shines from him. A certain herb is so white that it is likened to Baldr’s brow; of all grasses it is whitest, and by it thou mayest judge his fairness, both in hair and in body. He is the wisest of the Æsir, and the fairest-spoken and most gracious; and that quality attends him, that none may gainsay his judgments. He dwells in the place called Breidablik, which is in heaven; in that place may nothing unclean be, even as is said here:

Hå sa: «En annen av Odins sønner heter Balder, og om ham er det bare godt å si. Han er den beste, og ham priser alle. Han er så vakker å se på og så lys at det skinner av ham; det er en blomst som er så hvit at den blir liknet med øyenhårene til Balder (Balderbrå) og den er den hviteste av alle blomster, og så kan du skjønne hvor vakker han er, både hårfargen og legemet er slik. Han er den klokeste og mest veltalende mann. og den mest godgjørende også. Men der følger ham den egenskap at ingen dom han feller kan holdes. Han bor der det heter Breidablik, det er på himmelen. Det sted kan ikke noe urent være, etter som det er sagt her:

Breiðablik heita
þar er Baldr hefir
sér of gerva sali,
í því landi
er ek liggja veit
fæsta feiknstafi.

Breidablik ‘t is called, | where Baldr has
A hall made for himself:
In that land | where I know lie
Fewest baneful runes.

Breidablik heter det
der Balder har
bygd sine saler,
i det landet
ligger, vet jeg,
færreste fare-runer.

23. Njord

Hinn þriði Áss er sá er kallaðr er Njǫrðr. Hann býr á himni þar sem heitir Nóatún. Hann ræðr fyrir gǫngu vinds ok stillir sjá ok eld. Á hann skal heita til sæfara ok til veiða. Hann er svá auðigr ok fésæll at hann má gefa þeim auð landa eða lausafjár er á hann heita til þess. Eigi er Njǫrðr Ása ættar. Hann var upp fœddr í Vanaheimum, en Vanir gísluðu hann goðunum ok tóku í mót at Ásagíslingu þann er Hœnir heitir. Hann varð at sætt með goðunum ok Vǫnum.

XXIII. “The third among the Æsir is he that is called Njördr: he dwells in heaven, in the abode called Nóatún. He rules the course of the wind, and stills sea and fire; on him shall men call for voyages and for hunting. He is so (37,1) prosperous and abounding in wealth, that he may give them great plenty of lands or of gear; and him shall men invoke for such things. Njördr is not of the race of the Æsir: he was reared in the land of the Vanir, but the Vanir delivered him as hostage to the gods, and took for hostage in exchange him that men call Hœnir; he became an atonement between the gods and the Vanir.

En tredje av æsene heter Njord. Han bor på himmelen der det heter Noatun. han rår for vær og vind og styrer hav og ild. Ham skal en kalle på når det gjelder sjøferd og fangst; han er så rik og har så mye gods at han kan gi nok av land og løsøre, og til ham skal en be for å få det. Njord er ikke av åsaætt, han er vokset opp i Vanaheim, men vanene ga ham til gudene som gissel. og til gjengjeld fikk de som gissel en som het Høne; med ham kom det til forlik mellom guder og vaner.

‘Njǫrðr á þá konu er Skaði heitir, dóttir Þjaza jǫtuns. Skaði vill hafa bústað þann er átt hafði faðir hennar — þat er á fjǫllum nokkvorum þar sem heitir Þrymheimr — en Njǫrðr vill vera nær sæ. Þau sættusk á þat at þau skyldu vera níu nætr í Þrymheimi, en þá (24,1) aðrar níu at Nóatúnum. En er Njǫrðr kom aptr til Nóatúna af fjallinu þá kvað hann þetta:

Njördr has to wife the woman called Skadi, daughter of Thjazi the giant. Skadi would fain dwell in the abode which her father had had, which is on certain mountains, in the place called Thrymheimr; but Njördr would be near the sea. They made a compact on these terms: they should be nine nights in Thrymheimr, but the second nine at Nóatún. But when Njördr came down from the mountain back to Nóatún, he sang this lay:

Njord har en kone som heter Skade, hun er datter til Tjatse jotun. Skade vil helst bo der hennes far hadde bodd, oppe i noen fjell, der det heter Trym-heim; men Njord vil være nær sjøen. Så ble de enige om at de skulle være ni netter i Trymheim og de neste ni ved Noatun. Men da Njord kom tilbake fra fjellet til Noatun, kvad han dette:

“Leið erumk fjǫll —
varka ek lengi á,
nætr einar níu:
úlfa þytr
mér þótti illr vera
hjá sǫngvi svana.”

Loath were the hills to me, | I was not long in them,
Nights only nine;
To me the wailing of | wolves seemed ill,
After the song of swans.

Jeg er lei fjellet,
var ikke lenge der,
bare ni netter;
ulvetut
ille later
imot
sang av svaner.

Þá kvað Skaði þetta:
“Sofa ek máttigak
sævar beðjum á
fugls jarmi fyrir:
sá mik vekr
er af víði kemr
morgun hverjan: már.”

Then Skadi sang this:
Sleep could I never | on the sea-beds,
For the wailing of waterfowl;
He wakens me, | who comes from the deep--
The sea-mew every morn.

Da kvad Skade dette:
Jeg fikk ikke sove
i seng ved sjøen
for fuglenes skrik.
Måken vekker meg
hver morgen
ute fra åpne havet.

Þá fór Skaði upp á fjallit ok bygði í Þrymheimi ok ferr hon mjǫk á skíðum ok með boga ok skýtr dýr. Hon heitir ǫndurguð eða ǫndurdís.

Then Skadi went up onto the mountain, and dwelt in Thrymheimr. And she goes for the more part on snowshoes and with a bow and arrow, and shoots beasts; she is called Snowshoe-Goddess or Lady of the Snowshoes.

Så flyttet Skade opp i Trymheim og bodde der, hun går mye på ski og har bue og skyter dyr; hun kalles «ondurgud» eller «ondurdis».

Svá er sagt:
Þrymheimr heitir
er Þjazi bjó,
sá hinn ámátki jǫtunn,
en nú Skaði byggvir,
skír brúðr guða,
fornar toptir fǫður.

So it is said:
(38,1) Thrymheimr ‘t is called, | where Thjazi dwelt,
He the hideous giant;
But now Skadi abides, | pure bride of the gods,
In her father’s ancient freehold.

Så er det sagt:
Trymheim heter det
der Tjatse bodde,
den trollsterke jotun:
nå bor Skade,
guders skjære møy
i farens gamle gårder.

24. Frey, Freyja

Njǫrðr í Nóatúnum gat síðan tvau bǫrn. Hét sonr Freyr en dóttir Freyja. Þau váru fǫgr álitum ok máttug. Freyr er hinn ágætasti af Ásum. Hann ræðr fyrir regni ok skini sólar ok þar með ávexti jarðar, ok á hann er gott at heita til árs ok friðar. Hann ræðr ok fésælu manna. En Freyja er ágætust af Ásynjum. Hon á þann bœ á himni er Fólkvangar heita, ok hvar sem hon ríðr til vígs þá á hon hálfan val, en hálfan Óðinn, svá sem hér segir:

XXIV. “Njördr in Nóatún begot afterward two children the son was called Freyr, and the daughter Freyja; they were fair of face and mighty. Freyr is the most renowned of the Æsir; he rules over the rain and the shining of the sun, and therewithal the fruit of the earth; and it is good to call on him for fruitful seasons and peace. He governs also the prosperity of men. But Freyja is the most renowned of the goddesses; she has in heaven the dwelling called Fólkvangr, and wheresoever she rides to the strife, she has one-half of the kill, and Odin half, as is here said:

Njord i Noatun fikk siden to barn, en het Frøy og datteren het Frøya, de var vakre å se til og sterke. Frøy er den gjeveste av æsene, han rår for regn og solskin og dermed for jordens grøde: ham er det bra å påkalle for å få godt år og fred. Han rår også for rikdom blant menneskene. Frøya er den gjeveste av åsynjene, hun bor på himmelen i en gård som heter Folkvang, og hvor hun rir til strid, der er halve valen hennes - den andre halve eier Odin. Så er det sagt her:

Fólkvangr heitir,
en þar Freyja ræðr
sessa kostum í sal.
Hálfan val
hon kýss á hverjan dag,
en hálfan Óðinn á.

Fólkvangr ‘t is called, | where Freyja rules
Degrees of seats in the hall;
Half the kill | she keepeth each day,
And half Odin hath.

Folkvang heter det
der Frøya rår
for sess og sete i hallen,
halve valen
velger hun hver dag,
og Odin den andre halve.

(25,1) Salr hennar Sessrúmnir, hann er mikill ok fagr. En er hon ferr, þá ekr hon kǫttum tveim ok sitr í reið. Hon er nákvæmust mǫnnum til á at heita, ok af hennar nafni er þat tignarnafn er ríkiskonur eru kallaðar “fróvur”. Henni líkaði vel mansǫngr. Á hana er gott at heita til ásta.’

Her hall Sessrúmnir is great and fair. When she goes forth, she drives her cats and sits in a chariot; she is most conformable to man’s prayers, and from her name comes the name of honor, Frú, by which noblewomen are called. Songs of love are well-pleasing to her; it is good to call on her for furtherance in love.”

Salen hennes heter Sessrumne, den er stor og vakker. Når hun er ute på ferd, kjører hun med kattene sine og sitter i vogn. Hun er så nådig og god for folk å be til. Og av hennes navn kommer hedersnavnet for mektige menns koner, de som blir kalt «frue» . Hun likte godt mansang (kjærlighetsdikt), og henne er det bra å be til i elskovssaker.»

25. Tyr

Þá mælir Gangleri: ‘Miklir þykkja mér þessir fyrir sér Æsirnir, ok eigi er undarligt at mikill kraptr fylgi yðr, er þér skuluð kunna skyn goðanna ok vita hvert biðja skal hverrar bœnarinnar. Eða eru fleiri enn goðin?’

XXV. Then said Gangleri: “Great in power do these Æsir seem to me; nor is it a marvel, that much authority attends you who are said to possess understanding of the gods, and know which one men should call on for what (39,1) boon soever. Or are the gods yet more?”

Nå sa Ganglere: «De må være mektige folk, disse æsene, skjønner jeg. Og det er ikke noe rart at dere også har stor makt, når dere har så god greie på godene og vet hvem dere skal be hver en bønn til. Er det enda flere guder?»

Hár segir: ‘Sá er enn Áss er Týr heitir. Hann er djarfastr ok bezt hugaðr ok hann ræðr mjǫk sigri í orrostum. Á hann er gott at heita hreystimǫnnum. Þat er orðtak at sá er “týhraustr” er um fram er aðra menn ok ekki sésk fyrir. Hann var vitr svá at þat er mælt at sá er “týspakr” er vitr er. Þat er eitt mark um djarfleik hans, þá er Æsir lokkuðu Fenrisúlf til þess at leggja fjǫturinn á hann, Gleipni, þá trúði hann þeim eigi at þeir mundu leysa hann fyrr en þeir lǫgðu honum at veði hǫnd Týrs í munn úlfsins. En þá er Æsir vildu eigi leysa hann þá beit hann hǫndina af þar er nú heitir úlfliðr, ok er hann einhendr ok ekki kallaðr sættir manna.

Hárr said: “Yet remains that one of the Æsir who is called Týr: he is most daring, and best in stoutness of heart, and he has much authority over victory in battle; it is good for men of valor to invoke him. It is a proverb, that he is Týr-valiant, who surpasses other men and does not waver. He is wise, so that it is also said, that he that is wisest is Týr-prudent. This is one token of his daring: when the Æsir enticed Fenris-Wolf to take upon him the fetter Gleipnir, the wolf did not believe them, that they would loose him, until they laid Týr’s hand into his mouth as a pledge. But when the Æsir would not loose him, then he bit off the hand at the place now called ‘the wolf’s joint;’ and Týr is one-handed, and is not called a reconciler of men.

Hå svarte: «Det er en ås som heter Ty. Han er den djerveste og modigste av dem, og han rår mye for hvem som skal seire i strid. Ham er det bra for vågalle karer å be til. Det er et ordtak at en er «tyraost» som er mer vågal enn andre og ikke ser seg for. Han er klok også, og det blir sagt at en som er særlig klok, er «tyspak». Her er merke på hvor djerv han er: da æsene hadde lokket Fenresulven til seg for å legge lenken Gleipne på den, ville den ikke tro at de kom til å løse den igjen før de la Tys hånd i munnen på den som pant. Da æsene så ikke ville løse den, beit den hånden av. Og etter det heter det «ulvleddet» (håndleddet), og Ty er enhåndet. Han går ikke for å være av dem som forliker folk.

26. Brage, Idun

‘Bragi heitir einn. Hann er ágætr at speki ok mest at málsnild ok orðfimi. Hann kann mest af skáldskap, ok af honum er bragr kallaðr skáldskapr, ok af hans nafni er sá kallaðr bragr karla eða kvenna er orðsnild hefir framar en aðrir, kona eða karlmaðr. Kona hans er Iðunn. Hon varðveitir í eski sínu epli þau er goðin skulu á bíta þá er þau eldask, ok verða þá allir ungir, ok svá mun vera allt til ragnarøkrs.’

XXVI. “One is called Bragi: he is renowned for wisdom, and most of all for fluency of speech and skill with words. He knows most of skaldship, and after him skaldship is called bragr, and from his name that one is called bragr-man or -woman, who possesses eloquence surpassing others, of women or of men. His wife is Idunn: she guards in her chest of ash those apples which the gods must taste whensoever they grow old; and then they all become young, and so it shall be even unto the Weird of the Gods.”

En heter Brage. Han er kjent for visdom, mest når det gjelder veltalenhet og ordkunst. Han er også den som best kan skaldskap, og etter ham blir diktekunst kalt «brag» . Etter hans navn sier en også om en veltalende mann eller kvinne at han eller hun er en «brag» av en kar eller kone. Konen hans heter Idun, hun har i esken sin noen epler som gudene må bite av når de eldes; de blir da unge igjen alle sammen, og slik skal det være helt til Ragnarok.»

Þá mælir Gangleri: ‘Allmikit þykki mér goðin eiga undir gæzlu eða trúnaði Iðunnar.’

Then said Gangleri: “A very great thing, methinks, the gods entrust to the watchfulness and good faith of Idunn.”

Da sa Ganglere: «Det var sannelig mye gudene har overlatt i Iduns varetekt og til hennes troskap, synes jeg.»

Þá mælir Hár ok hló við: ‘Nær lagði þat ófœru einu sinni. Kunna mun ek þar af at segja, en þú skalt nú fyrst heyra nǫfn Ásanna fleiri.

Then said Hárr, laughing loudly: “’T was near being desperate once; I may be able to tell thee of it, but now thou shalt first hear more of the names of the Æsir.

Da sa Hå og lo: «Det holdt også på å gå galt en gang; jeg kunne fortelle deg om det. Men nå skal du høre flere gudenavn først.

27. Heimdall

‘Heimdallr heitir einn. Hann er kallaðr hvíti Áss. Hann er mikill ok heilagr. Hann báru at syni meyjar níu ok allar systr. Hann heitir ok Hallinskíði ok Gullintanni: tennr hans váru af gulli. Hestr hans heitir Gulltoppr. Hann býr þar er heitir Himinbjǫrg við Bifrǫst. Hann er vǫrðr goða ok sitr þar við himins enda at gæta brúarinnar fyrir bergrisum. Þarf hann minna svefn en fugl. Hann sér jafnt nótt sem dag hundrað rasta frá sér. Hann heyrir ok þat er gras vex á jǫrðu eða ull á sauðum ok allt þat er hæra lætr. Hann hefir lúðr þann er Gjallarhorn heitir ok heyrir blástr hans í alla (26,1) heima. Heimdalar sverð er kallat hǫfuð.

(40,1) XXVII. “Heimdallr is the name of one: he is called the White God. He is great and holy; nine maids, all sisters, bore him for a son. He is also called Hallinskídi and Gullintanni; his teeth were of gold, and his horse is called Gold-top. He dwells in the place called Himinbjörg, hard by Bifröst: he is the warder of the gods, and sits there by heaven’s end to guard the bridge from the Hill-Giants. He needs less sleep than a bird; he sees equally well night and day a hundred leagues from him, and hears how grass grows on the earth or wool on sheep, and everything that has a louder sound. He has that trumpet which is called Gjallar-Horn, and its blast is heard throughout all worlds. Heimdallr’s sword is called Head.

En heter Heimdall, han kalles den «hvite ås», og han er stor og hellig. Han er født av ni møyer, alle søstre; han heter også Hallinskide og Gullintanne, tennene hans var av gull. Hesten hans heter Gulltopp. Han bor et sted som heter Himinbjorg (Himmelberg) ved Bivrost, han er vakt for gudene og sitter der ved himmelens ende for å vokte brua mot bergrisene. Han trenger mindre søvn enn en fugl, og han ser like godt ved natt som ved dag og hundre mil fram for seg. Han kan også høre gresset gro på marken og ullen på sauene og alt som låter høyere enn det. Han har en lur som heter Gjallarhorn, og en kan høre blåsten hans over alle verdener. Heimdalls sverd blir kalt «mannshode».

Hér er svá sagt:
Himinbjǫrg heita,
en þar Heimdall kveða
valda véum.
Þar vǫrðr goða
drekkr í væru ranni
glaðr hinn góða mjǫð.

It is said further:
Himinbjörg ‘t is called, | where Heimdallr, they say,
Aye has his housing;
There the gods’ sentinel | drinks in his snug hall
Gladly good mead.

Her er det sagt:
Himinbjorg heter
hvor Heimdall sies
herske på hellige steder,
der guders vokter
i vennlig bolig
drikker glad den gode mjød.

Ok enn segir hann sjálfr í Heimdalargaldri:

And furthermore, he himself says in Heimdalar-galdr:

Og selv sier han i Heimdallsgalderen:

“Níu em ek mœðra mǫgr,
níu em ek systra sonr.”

I am of nine | mothers the offspring,
Of sisters nine | am I the son.

Ni mødres sønn er jeg,
ni søstres barn.

28. Hødd

‘Hǫðr heitir einn Ássinn. Hann er blindr. Œrit er hann styrkr. En vilja mundu goðin at þenna Ás þyrfti eigi at nefna, þvíat hans handaverk munu lengi vera hǫfð at minnum með goðum ok mǫnnum.

XXVIII. “One of the Æsir is named Hödr: he is blind. He is of sufficient strength, but the gods would desire that no occasion should rise of naming this god, for the work of his hands shall long be held in memory among gods and men.

En av æsene heter Hod, han er blind. Han er sterk nok, men gudene ville ønske at en ikke trengte å nevne denne åsen, for hans henders verk vil en minnes lenge blant guder og mennesker.

29. Vidar

‘Viðarr heitir einn, hinn þǫgli Áss. Hann hefir skó þjǫkkvan. Hann er sterkr næst því sem Þórr er. Af honum hafa goðin mikit traust í allar þrautir.

XXIX. “Vídarr is the name of one, the silent god. He has a thick shoe. He is nearly as strong as Thor; in him the gods have great trust in all struggles.

En heter Vidar, den tause ås. Han har en tykk sko, og han er nesten så sterk som Tor, og gudene har stor hjelp av ham.

30. Ali, Vali

‘Áli eða Váli heitir einn, sonr Óðins ok Rindar. Hann er djarfr í orrostum ok mjǫk happskeytr.

XXX. “One is called Áli or Váli, son of Odin and Rindr: he is daring in fights, and a most fortunate marksman.

En heter Våle eller Ale, han er sønn til Odin og Rind; han er modig i kamp og en sikker skytter.

31. Ull

‘Ullr heitir einn, sonr Sifjar, stjúpsonr Þórs. Hann er bogmaðr svá góðr ok skíðfœrr svá at engi má við hann keppask. Hann er ok fagr álitum ok hefir hermanns atgervi. Á hann er ok gott at heita í einvígi.

XXXI. “One is called Ullr, son of Sif, step-son of Thor; he is so excellent a bowman, and so swift on snowshoes, that none may contend with him. He is also fair of aspect and has the accomplishments of a warrior; it is well to call on him in single-combats.

En heter Ull, han er sønn til Siv, stesønn av Tor. Han er så god bueskytter og skiløper at ingen kan kappes med ham. Han er også vakker å se til og er rustet som en hærmann. Til ham er det bra å be foran tvekamp.

32. Forseti

‘Forseti heitir sonr Baldrs ok Nǫnnu Nepsdóttur. Hann á þann sal á himni er Glitnir heitir, en allir er til hans koma með sakarvandræði, þá fara allir sáttir á braut. Sá er dómstaðr beztr með guðum ok mǫnnum.

XXXII. “Forseti is the name of the son of Baldr and Nanna daughter of Nep: he has that hall in heaven which is called Glitnir. All that come to him with such quarrels as arise out of law-suits, all these return thence reconciled. That is the best seat of judgment among gods and men;

Forsete heter sønn til Balder og Nanna Nepsdatter. Han eier en sal på himmelen, den heter Glitne. Alle som kommer til ham med tvistemål, går forlikte bort; det er den beste domstolen blant guder og mennesker.

Svá segir hér:
Glitnir heitir salr,
hann er gulli studdr
ok silfri þakðr it sama,
en þar Forseti
byggvir flestan dag
ok svæfir allar sakar.

thus it is said here:
A hall is called Glitnir, | with gold ‘t is pillared,
And with silver thatched the same;
There Forseti bides | the full day through,
And puts to sleep all suits.

Så er sagt her:
Glitne heter en sal,
med søyler av gull,
av skire sølvet er taket,
der bor Forsete
dagen lang
og mekler i svære saker.

33. Loke and Sigyn

‘Sa er enn talðr með Ásum er sumir kalla rógbera Ásanna ok frumkveða flærðanna ok vǫmm allra goða ok manna. Sá er nefndr Loki eða Loptr, sonr Fárbauta jǫtuns. Móðir hans er Laufey eða Nál. Brœðr hans eru þeir Býleistr ok Helblindi. Loki er fríðr ok fagr sýnum, illr í skaplyndi, mjǫk fjǫlbreytinn at háttum. Hann (27,1) hafði þá speki um fram aðra menn er slœgð heitir, ok vælar til allra hluta. Hann kom Ásum jafnan í fullt vandræði ok opt leysti hann þá með vælræðum. Kona hans heitir Sigyn, sonr þeira Nari eða Narfi.

XXXIII. “Also numbered among the Æsir is he whom some call the mischief-monger of the Æsir, and the first father of falsehoods, and blemish of all gods and men: he is named Loki or Loptr, son of Fárbauti the giant; his mother was Laufey or Nál; his brothers are Býleistr and Helblindi. Loki is beautiful and comely to look upon, evil in spirit, very fickle in habit. He surpassed other men in that wisdom which is called ‘sleight,’ and had artifices for (42,1) all occasions; he would ever bring the Æsir into great hardships, and then get them out with crafty counsel. His wife was called Sigyn, their son Nari or Narfi.

Enda er det en som blir regnet med blant æsene; noen kaller ham sladderhanken blant guder og falskhets opphav og alle guders og menneskers skjensel. Han heter Loke eller Lopt, sønn til Fårbaute jotun; mor hans heter Lauvøy eller Nål, Byleist og Heiblinde er hans brødre. Loke er vakker og ven å se til, men vond av sinnelag og svært ustadig av natur; i en slags klokskap var han framfor andre, det var i sluhet, og han bruker list til allting. Han fikk stadig gudene opp i store vanskeligheter, men løste dem ut igjen med list. Konen hans heter Sigyn, og sønnen deres Nare eller Narve.

34. Loke’s children: Fenrisulf, the Midgard Serpent and Hel

Enn átti Loki fleiri bǫrn. Angrboða hét gýgr í Jǫtunheimum. Við henni gat Loki þrjú bǫrn. Eitt var Fenrisúlfr, annat Jǫrmungandr (þat er Miðgarðsormr), þriðja er Hel. En er goðin vissu til at þessi þrjú systkin fœddusk upp í Jǫtunheimum ok goðin rǫkðu til spadóma at af systkinum þessum mundi þeim mikit mein ok óhapp standa ok þótti ǫllum mikils ills af væni, fyrst af móðerni ok enn verra af faðerni.

XXXIV. Yet more children had Loki. Angrboda was the name of a certain giantess in Jötunheim, with whom Loki gat three children: one was Fenris-Wolf, the second Jörmungandr--that is the Midgard Serpent,--the third is Hel. But when the gods learned that this kindred was nourished in Jötunheim, and when the gods perceived by prophecy that from this kindred great misfortune should befall them; and since it seemed to all that there was great prospect of ill--(first from the mother’s blood, and yet worse from the father’s)

Loke hadde flere barn også. Det var en gyger i Jotunheimen som het Angerboda, med henne hadde Loke tre barn; det ene var Fenresulven, det andre Jormungand - det er Midgardsormen - og det tredje var Hel. Men da gudene fikk vite at disse tre søskenene vokste opp i Jotunheimen, tok de varsler, og så fikk de vite at de tre søskenene skulle bli til stor ulykke for dem; alle skjønte også at det var vondt å vente fra dem, først fra morsætten, men enda verre fra faren.

‘Þá sendi Alfǫðr til guðin at taka bǫrnin ok fœra sér. Ok er þau kómu til hans þá kastaði hann orminum í inn djúpa sæ er liggr um ǫll lǫnd, ok óx sá ormr svá at hann liggr í miðju hafinu of ǫll lǫnd ok bítr í sporð sér. Hel kastaði hann í Niflheim ok gaf henni vald yfir níu heimum at hon skipti ǫllum vistum með þeim er til hennar váru sendir, en þat eru sóttdauðir menn ok ellidauðir. Hon á þar mikla bólstaði ok eru garðar hennar forkunnar hávir ok grindr stórar. Eljúðnir heitir salr hennar, Hungr diskr hennar, Sultr knífr hennar, Ganglati þrællinn, Ganglǫt ambátt, Fallanda Forað þreskǫldr hennar er inn gengr, Kǫr sæing, Blíkjanda Bǫl ársali hennar. Hon er blá hálf en hálf með hǫrundar lit — því er hon auðkend — ok heldr gnúpleit ok grimlig.

-then Allfather sent gods thither to take the children and bring them to him. When they came to him, straightway he cast the serpent into the deep sea, where he lies about all the land; and this serpent grew so greatly that he lies in the midst of the ocean encompassing all the land, and bites upon his own tail. Hel he cast into Niflheim, and gave to her power over nine worlds, to apportion all abodes among those that were sent to her: that is, men dead of sickness or of old age. She has great possessions there; her walls are exceeding high and her gates great. Her hall is called Sleet-Cold; her dish, Hunger; Famine is her knife; Idler, her thrall; Sloven, her maidservant; Pit of Stumbling, her threshold, by which one enters; Disease, her bed; Gleaming Bale, her bed-hangings. She is half blue-black and half flesh-color (by which she is easily recognized), and very lowering and fierce.

Da sendte Allfar guder avsted for å hente barna og føre dem til ham. Og da de kom kastet han ormen i det dype havet som ligger omkring alle land, og den ormen vokste slik at nå ligger han midt i havet om alle land og biter seg selv i sporden. Hel kastet han i Nivlheim og ga henne makt over ni verdener, hun skulle gi bolig og opphold til alle som ble sendt til henne, og det er alle som dør av sykdom eller elde. Hun har svære bosteder, gjerdene hennes er veldig høye og grindene store. Salen hennes heter Eljudne (stormfull), fatet hennes heter Hunger, kniven hennes Sult, trælen Ganglate, trælkvinnen Ganglat, terskelen Fallendefare, sengen Kår (sykeleie), sengeomhenget Blikjende-bol (skade). Hun er halvt blå og halvt med hudfarge, derfor er hun lett å kjenne og ser nokså dyster og stygg ut.

‘Úlfinn fœddu Æsir heima, ok hafði Týr einn djarfleik til at ganga at úlfnum ok gefa honum mat. En er guðin sá hversu mikit hann óx hvern dag, ok allar spár sǫgðu at hann mundi vera lagðr til skaða þeim, þá fengu Æsir þat ráð at þeir gerðu fjǫtur allsterkan er þeir kǫlluðu Leyðing ok báru hann til úlfsins ok báðu hann reyna afl sitt við fjǫturinn. En úlfinum þótti sér þat ekki ofrefli ok lét þá fara með sem þeir vildu. It fyrsta sinn er úlfrinn spyrndi við brotnaði sá fjǫturr. Svá leystisk hann ór Leyðingi. Því næst gerðu Æsirnir annan fjǫtur hálfu sterkara er þeir kǫlluðu Dróma, ok báðu enn úlfinn reyna þann fjǫtur ok tǫlðu hann verða mundu ágætan mjǫk at afli ef slík stórsmíði mætti eigi halda honum. En úlfrinn hugsaði at þessi fjǫturr var sterkr mjǫk, ok þat með at honum hafði afl vaxit síðan er hann braut Leyðing. Kom þat í hug at hann mundi verða at leggja sik í hættu ef hann skyldi frægr verða, ok lét leggja á sik fjǫturinn. Ok er Æsir tǫlðusk búnir, þá hristi úlfrinn sik ok laust fjǫtrinum á jǫrðina ok knúðisk fast at, spyrnir við, braut fjǫturinn svá at fjarri flugu brotin. Svá drap hann sik ór Dróma. Þat er síðan haft fyrir orðtak at leysi ór Leyðingi eða (28,1) drepi ór Dróma þá er einnhverr hlutr er ákafliga sóttr. Eptir þat óttuðusk Æsirnir at þeir mundu eigi fá bundit úlfinn. Þá sendi Alfǫðr þann er Skírnir er nefndr, sendimaðr Freys, ofan í Svartálfaheim til dverga nokkurra ok lét gera fjǫtur þann er Gleipnir heitir. Hann var gjǫrr af sex hlutum: af dyn kattarins ok af skeggi konunnar ok af rótum bjargsins ok af sinum bjarnarins ok af anda fisksins ok af fogls hráka. Ok þóttu vitir eigi áðr þessi tíðindi, þá máttu nú finna skjótt hér sǫnn dœmi at eigi er logit at þér: sét muntþu hafa at konan hefir ekki skegg ok engi dynr verðr af hlaupi kattarins ok eigi eru rœtr undir bjarginu, ok þat veit trúa mín at jafnsatt er þat allt er ek hefi sagt þér þótt þeir sé sumir hlutir er þú mátt eigi reyna.’

The Wolf the Æsir brought up at home, and Týr alone dared go to him to give him meat. But when the gods saw how much he grew every day, and when all prophecies (43,1) declared that he was fated to be their destruction, then the Æsir seized upon this way of escape: they made a very strong fetter, which they called Lædingr, and brought it before the Wolf, bidding him try his strength against the fetter. The Wolf thought that no overwhelming odds, and let them do with him as they would. The first time the Wolf lashed out against it, the fetter broke; so he was loosed out of Lædingr. After this, the Æsir made a second fetter, stronger by half, which they called Drómi, and bade the Wolf try that fetter, saying he would become very famous for strength, if such huge workmanship should not suffice to hold him. But the Wolf thought that this fetter was very strong; he considered also that strength had increased in him since the time he broke Lædingr: it came into his mind, that he must expose himself to danger, if he would become famous. So he let the fetter be laid upon him. Now when the Æsir declared themselves ready, the Wolf shook himself, dashed the fetter against the earth and struggled fiercely with it, spurned against it, and broke the fetter, so that the fragments flew far. So he dashed himself out of Drómi. Since then it passes as a proverb, ‘to loose out of Lædingr,’ or ‘to dash out of Drómi,’ when anything is exceeding hard. “After that the Æsir feared that they should never be able to get the Wolf bound. Then Allfather sent him who is called Skírnir, Freyr’s messenger, down into the region of the Black Elves, to certain dwarves, and caused to be made the fetter named Gleipnir. It was made of six things: the noise a cat makes in foot-fall, the beard of a woman, the roots of a rock, the sinews of a bear, the breath of a fish, and the spittle of a bird. And though thou understand not these matters already, yet now thou mayest speedily find (44,1) certain proof herein, that no lie is told thee: thou must have seen that a woman has no beard, and no sound comes from the leap of a cat, and there are no roots under a rock; and by my troth, all that I have told thee is equally true, though there be some things which thou canst not put to the test.”

Ulven tok æsene og fødde den opp hjemme hos seg, men det var bare Ty som hadde mot til å gi ham mat. Da nå gudene så hvor mye han vokste hver dag, og da alle spådommer gikk ut på at lagnaden var at han skulle bli til ulykke for dem, da fant de på den rå at de laget en veldig sterk lenke, som de kalte Løding; den bar de bort til ulven og ba at han skulle prøve kreftene sine på den. Ulven mente at det ikke var for mye for ham, og lot dem gjøre som de ville. Og første gang ulven spente i lenken, gikk den sund. Slik «løste han seg av Løding». Etterpå gjorde æsene en annen lenke som var dobbelt så sterk, den kalte de Drome, og så ba de ulven igjen at han skulle prøve lenken; de sa at han ville få stort ry for styrke om et så svært smedstykke ikke kunne holde ham. Ulven tenkte at denne lenken var fælt sterk, men at han hadde jo vokset selv også siden han brøt Løding; han tenkte at han vel måtte våge noe for å få stort ry, og så lot han dem legge lenken på seg. Men da æsene var ferdige, ristet ulven på seg og slo lenken mot jorden, dunket hardt med den og spente i - og brøt lenken slik at stumpene føk lang vei. Slik «slo han seg av Drome». Siden er det blitt ordtak dette: «å løse av løding» og «slå av drome» når en tar i av alle krefter. Nå ble æsene redde for at de ikke skulle få bundet ulven. Så sendte Allfar en mann som het Skirne, Frøys sendebud, ned til Svartalvbeim til noen dverger og lot gjøre en lenke som het Gleipne; den var smidd av seks ting: av kattestøy, av kvinneskjegg, av bergrøtter, av bjørnesener, av fuglespytt og av fiskeånde - og skulle alt dette være nytt for deg, så kan du her se sikkert prov på at det ikke er Jøyet for deg nå: du har vel sett at kvinnen ikke har skjegg, at det ikke blir noen støy om katten løper, og at det ikke er røtter under berget. Og det er min tro like sant alt det andre jeg har fortalt deg, enda det kan være somme ting du ikke kan få prøvet.»

Þá mælir Gangleri: ‘Þetta má ek at vísu skilja at satt er. Þessa hluti má ek sjá er þú hefir nú til dœma tekit, en hvernig varð fjǫturrinn smíðaðr?’

Then said Gangleri: “This certainly I can perceive to be true: these things which thou hast taken for proof, I can see; but how was the fetter fashioned?”

Da sa Ganglere: «Dette kan jeg riktignok skjønne er sant, for jeg kan se dette som du taler om nå. Men hvordan ble den lenken de smidde?»

Hár segir: ‘Þat kann ek þér vel segja. Fjǫturrinn varð sléttr ok blautr sem silkirœma, en svá traustr ok sterkr sem nú skaltu heyra. Þá er fjǫturrinn var fœrðr Ásunum, þǫkkuðu þeir vel sendimanni sitt eyrindi. Þá fóru Æsirnir út í vatn þat er Ámsvartnir heitir, í hólm þann er Lyngvi er kallaðr, ok kǫlluðu með sér úlfinn, sýndu honum silkibandit ok báðu hann slíta ok kváðu vera nokkvoru traustara en líkindi þœtti á fyrir digrleiks sakar, ok seldi hverr ǫðrum ok treysti með handaafli, ok slitnaði eigi; en þó kváðu þeir úlfinn slíta mundu.

Hárr answered: “That I am well able to tell thee. The fetter was soft and smooth as a silken ribbon, but as sure and strong as thou shalt now hear. Then, when the fetter was brought to the Æsir, they thanked the messenger well for his errand. Then the Æsir went out upon the lake called Ámsvartnir, to the island called Lyngvi, and summoning the Wolf with them, they showed him the silken ribbon and bade him burst it, saying that it was somewhat stouter than appeared from its thickness. And each passed it to the others, and tested it with the strength of their hands and it did not snap; yet they said the Wolf could break it.

Hå sa: «Det skal jeg nok si deg. Lenken var slett og myk som en silkesnor, men sikker og sterk, slik som du nå skal få høre. Da æsene hadde fått lenken, takket de sendemannen vel for ærendet. Så dro æsene ut på et vann som heter Amsvartne og opp på en holme der som heter Lyngve, de tok med seg ulven, og nå viste de ham silkebåndet og ba ham slite det av. De sa at det var litt sterkere enn en skulle tro mulig når en så på tykkelsen, og så ga de det til hverandre og prøvde med hendene, men det ble ikke slitt over. Da svarte ulven:

Þá svarar úlfrinn:
‘“Svá lízk mér á þenna dregil sem ønga frægð munak af hljóta þótt ek slíta í sundr svá mjótt band, en ef þat er gǫrt með list ok væl, þótt þat sýnisk lítit, þá kemr þat band eigi á mína fœtr.”

Then the Wolf answered: ‘Touching this matter of the ribbon, it seems to me that I shall get no glory of it, though I snap asunder so slender a band; but if it be made with cunning and wiles, then, though it seem little, that band shall never come upon my feet.’

«Når jeg ser på denne snoren, synes jeg ikke jeg kan få stor ære av å slite over så tynt et bånd. Men er den gjort med list og trollskap, da kommer den aldri på mine føtter om den ser aldri så liten ut.»

‘Þá sǫgðu Æsirnir at hann mundi skjótt sundr slíta mjótt silkiband, er hann hafði fyrr brotit stóra járnfjǫtra, — “en ef þú fær eigi þetta band slitit þá muntu ekki hræða mega goðin, enda skulum vér þá leysa þik.”

Then the Æsir answered that he could easily snap apart a slight silken band, he who had before broken great fetters of iron,--’but if thou shalt not be able to burst this band, then thou wilt not be able to frighten the gods; and then we shall unloose thee.’

Æsene sa at han ville fort slite av et slikt smalt silkebånd, han som før hadde brutt store jernlenker -«og får du ikke slitt av dette båndet, da kan du ikke skremme gudene, og da skal vi løse deg.»

‘Úlfrinn segir: “Ef þér bindið mik svá at ek fæk eigi leyst mik þá skollið þér svá at mér mun seint verða at taka af yðr hjálp. Ófúss em ek at láta þetta band á mik leggja. En heldr en þér frýið mér hugar þá leggi einnhverr hǫnd sína í munn mér at veði at þetta sé falslaust gert.”

The Wolf said: ‘If ye bind me so that I shall not get free again, then ye will act in such a way that it will be late ere I receive help from you; I am unwilling that this band (45,1) should be laid upon me. Yet rather than that ye should impugn my courage, let some one of you lay his hand in my mouth, for a pledge that this is done in good faith.’

Ulven sa: «Om dere binder meg slik at jeg ikke får løst meg, da har dere lurt meg, og jeg får visst vente lenge på hjelp fra dere; jeg har ikke lyst til å la dette båndet bli lagt på meg. Men heller enn at dere skal si at jeg mangler mot, kan en av dere æser legge hånden sin i munnen på meg til pant på at det ikke blir brukt svik.»

‘En hverr Ásanna sá til annars ok þótti nú vera tvau vandræði ok vildi engi sína hǫnd fram selja fyrr en Týr lét fram hǫnd sína hœgri ok leggr í munn úlfinum. En er úlfrinn spyrnir, þá harðnaði bandit, ok því harðara er hann brauzk um, því skarpara var bandit. Þá (29,1) hlógu allir nema Týr. Hann lét hǫnd sína.

Each of the Æsir looked at his neighbor, and none was willing to part with his hand, until Týr stretched out his right hand and laid it in the Wolf’s mouth. But when the Wolf lashed out, the fetter became hardened; and the more he struggled against it, the tighter the band was. Then all laughed except Týr: he lost his hand.

Men da så æsene på hverandre, nå var de kommet i knipe, og ingen ville rekke hånden fram, inntil Ty strakte ut høyre hånd og la den i munnen på ulven. Da ulven nå spente til, ble båndet hardt, og dess hardere han vred på seg, dess skarpere ble båndet. Da lo alle æser - uten Ty, for han mistet hånden.

Þá er Æsirnir sá at úlfrinn var bundinn at fullu, þá tóku þeir festina er ór var fjǫtrinum er Gelgja heitir, ok drógu hana gǫgnum hellu mikla — sú heitir Gjǫll — ok festu helluna langt í jǫrð niðr. Þá tóku þeir mikinn stein ok skutu enn lengra í jǫrðina — sá heitir Þviti — ok hǫfðu þann stein fyrir festar hælinn. Úlfrinn gapði ákafliga ok feksk um mjǫk ok vildi bíta þá. Þeir skutu í munn honum sverði nokkvoru; nema hjǫltin við neðra gómi, en efra gómi blóðrefill. Þat er gómsparri hans. Hann grenjar illiliga ok slefa renn ór munni hans. Þat er á sú er Ván heitir. Þar liggr hann til ragnarøkrs.’

“When the Æsir saw that the Wolf was fully bound, they took the chain that was fast to the fetter, and which is called Gelgja, and passed it through a great rock--it is called Gjöll--and fixed the rock deep down into the earth. Then they took a great stone and drove it yet deeper into the earth--it was called Thviti--and used the stone for a fastening-pin. The Wolf gaped terribly, and thrashed about and strove to bite them; they thrust into his mouth a certain sword: the guards caught in his lower jaw, and the point in the upper; that is his gag. He howls hideously, and slaver runs out of his mouth: that is the river called Ván; there he lies till the Weird of the Gods.”

Da æsene så at ulven var skikkelig bundet, tok de festet på lenken - det heter Gelgja - og dro det gjennom en stor beile, - den heter Gjoll - og de festet hellen langt ned i jorden. Så tok de en stor stein og skjøv den enda lenger ned i jorden - den heter Tvite - og den brukte de til tjorhæl. Ulven gapte fælt og glefste om seg og ville bite dem: da stakk de et sverd i munnen på ham slik at håndtaket står i nedre gomme og odden i øvre, det er gomsperren hans. Han uler stygt, og det renner slevje ut av munnen hans, det er den elven som heter Vån. Der ligger han til Ragnarok.»

Þá mælir Gangleri: ‘Furðu illa barnaeign gat Loki, en ǫll þessi systkin eru mikil fyrir sér. En fyrir hví drápu Æsir eigi úlfinn er þeim er ills ván af honum?’

Then said Gangleri: ‘Marvellous ill children did Loki beget, but all these brethren are of great might. Yet why did not the Æsir kill the Wolf, seeing they had expectation of evil from him?”

Da sa Ganglere: «Det er fælt så stygge barn Loke har. Men noe stort er de alle sammen disse søskenene. Men hvorfor drepte ikke gudene ulven, siden de må vente seg så mye vondt av ham?»

Hár svarar: ‘Svá mikils virðu goðin vé sín ok griðastaði at eigi vildu þau saurga þá með blóði úlfsins þótt svá segi spárnar at hann muni verða at bana Óðni.’

Hárr answered: “So greatly did the gods esteem their holy place and sanctuary, that they would not stain it with the Wolf’s blood; though (so say the prophecies) he shall be the slayer of Odin.”

Hå svarte: «Så høyt satte gudene sine hellige fredede steder at de ikke ville søle dem til med ulvens blod, enda det var spådd at han skulle bli Odins bane.»

35. Goddesses

Þá mælir Gangleri: ‘Hverjar eru Ásynjurnar?’

XXXV. Then said Gangleri: “Which are the Ásynjur?

Nå sa Ganglere: «Hvem er åsynjene?»

Hár segir: ‘Frigg er œzt. Hon á þann bœ er Fensalir heita ok er hann allvegligr.

Hárr said: “Frigg is the foremost: she has that estate which is called Fensalir, and it is most glorious.

Hå sa: «Frigg er den fornemste, hun har en gård som heter Fensaler (Myrsaler), og det er en gild gård.

Ǫnnur er Sága. Hon býr á Søkkvabekk, ok er þat mikill staðr.

The second is (46,1) Sága: she dwells at Søkkvabekkr, and that is a great abode.

En annen heter Såga, hun bor på Søkkvabekk, det er også et stort sted.

Þriðja er Eir. Hon er læknir beztr.

The third is Fir: she is the best physician.

En tredje er Eir, hun er framifrå god lege.

Fjórða er Gefjun. Hon er mær, ok henni þjóna þær er meyjar andask.

The fourth is Gefjun: she is a virgin, and they that die maidens attend her.

En fjerde er Gevjon, hun er møy, og kvinner som dør som møy tjener henne.

Fimta er Fulla. Hon er enn mær ok ferr laushár ok gullband um hǫfuð. Hon berr eski Friggjar ok gætir skóklæða hennar ok veit launráð með henni.

The fifth is Fulla: she also is a maid, and goes with loose tresses and a golden band about her head; she bears the ashen coffer of Frigg, and has charge over her footgear, and knows her secret counsel.

En femte er Fulla, hun bærer esken for Frigg og passer skoene hennes, og hun kjenner alle hennes hemmeligheter.

Freyja er tignust með Frigg. Hon giptisk þeim manni er Óðr heitir. Dóttir þeira heitir Hnoss. Hon er svá fǫgr at af hennar nafni eru hnossir kallaðar þat er fagrt er ok gersemligt. Óðr fór í braut langar leiðir, en Freyja grætr eptir, en tár hennar er gull rautt. Freyja á mǫrg nǫfn, en sú er sǫk til þess at hon gaf sér ýmis heiti er hon fór með ókunnum þjóðum at leita Óðs. Hon heitir Mardǫll ok Hǫrn, Gefn, Sýr. Freyja átti Brísingamen. Hon er kǫlluð Vanadís.

Freyja is most gently born (together with Frigg): she is wedded to the man named Ódr. Their daughter is Hnoss: she is so fair, that those things which are fair and precious are called hnossir. Ódr went away on long journeys, and Freyja weeps for him, and her tears are red gold. Freyja has many names, and this is the cause thereof: that she gave herself sundry names, when she went out among unknown peoples seeking Ódr: she is called Mardöll and Hörn, Gefn, Sýr. Freyja had the necklace Brísinga-men. She is also called Lady of the Vanir.

En sjette er Frøya; hun er den fornemste nest etter Frigg; hun giftet seg med en mann som heter Od; datter deres heter Noss og hun er så vakker at etter henne blir alle slike ting som er vakre og kostbare, kalt «nosser» . Od for sin vei langt bort, og Frøya gråter etter ham, tårene hennes er det røde gull. Frøya har mange navn, og grunnen er at hun ga seg andre navn når hun for omkring blant ukjente folkeslag for å lete etter Od; hun heter Mardoll, Horn, Gevn, Syr. Frøya eide Brisingesmykket. Hun kalles også Vanadis.

Sjaunda Sjǫfn: hon gætir mjǫk til at snúa hugum manna til ásta, kvenna ok karla. Af hennar nafni er elskuginn kallaðr sjafni.

The seventh is Sjöfn: she is most diligent in turning the thoughts of men to love, both of women and of men; and from her name love-longing is called sjafni.

En syvende er Sjovn, hun passer på å snu hugen til kjærlighet både hos kvinner og karfolk, og av hennes navn blir elskhugen kalt «sjovner».

Átta Lofn: hon er svá mild ok góð til áheita at hon fær leyfi af Alfǫðr eða Frigg til manna samgangs, kvenna ok karla, þótt áðr sé bannat eða þvertekit. Fyrir því er af hennar nafni lof kallat, ok svá þat er lofat er mjǫk af mǫnnum.

The eighth is Lofn: she is so gracious and kindly to those that call upon her, that she wins Allfather’s or Frigg’s permission for the coming together of mankind in marriage, of women and of men, though it were forbidden before, or seem flatly denied; from her name such permission is called ‘leave,’ and thus also she is much ‘loved’ of men.

En åttende er Lovn; hun er så snild og god å be til, for hun får lov av Frigg og Allfar til at menn og kvinner skal få hverandre om det ellers er forbudt eller nektet tvert - etter hennes navn blir det kalt «lov» -og hun blir da også høyt lovprist av menneskene.

Níunda Vár: hon hlýðir á eiða manna ok einkamál er veita sín á milli konur ok karlar. Því heita þau mál várar. Hon hefnir ok þeim er brigða.

The ninth is Vár: she harkens to the oaths and compacts made between men and women; wherefore such covenants are called ‘vows.’ She also takes vengeance on those who perjure themselves.

En niende er Vår; hun hører på eder menn sverger hverandre og på løfter mellom menn og kvinner; derfor heter slike løfter «vårer». Hun hevner seg også på alle som bryter løfter.

Tíunda Vǫr: hon er ok vitr ok spurul, svá at engi hlut má hana leyna. Þat er orðtak at kona verði vǫr þess er hon verðr vís.

The tenth is Vör: she is wise and of searching spirit, so that none can conceal anything from her; it is a saying, that a woman becomes ‘ware’ of that of which she is informed.

En tiende er Var, hun er klok og spør seg for, slik at det ikke er mulig å skjule noe for henne. Det er ordtak at en kvinne blir «var» det hun får vite.

Ellipta (30,1) Syn: hon gætir dura í hǫllinni ok lýkr fyrir þeim er eigi skulu inn ganga, ok hon er sett til varnar á þingum fyrir þau mál er hon vill ósanna. Því er þat orðtak at syn sé fyrir sett þá er hann neitar.

The eleventh is Syn: she keeps (47,1) the door in the hall, and locks it before those who should not go in; she is also set at trials as a defence against such suits as she wishes to refute: thence is the expression, that syn is set forward, when a man denies.

En ellevte er Syn; hun vokter døren i hver hall og stenger for den som ikke skal gå inn, og på tinge er hun satt til vern mot saker som hun vil avsanne; derfor blir det sagt at det er satt «syn for saken» når en mann nekter seg skyldig.

Tólfta Hlín: hon er sett til gæzlu yfir þeim mǫnnum er Frigg vill forða við háska nokkvorum. Þaðan af er þat orðtak at sá er forðask hleinir.

The twelfth is Hlín: she is established as keeper over those men whom Frigg desires to preserve from any danger; thence comes the saying, that he who escapes ‘leans.’

En tolvte er Lin, hun er satt til å vokte dem som Frigg vil verne mot en eller annen fare; derav kommer ordtaket at en som slipper unna «leiner».

Þrettánda Snotra: hon er vitr ok látprúð. Af hennar heiti er kallat snotr kona eða karlmaðr sá er vitr maðr er.

Snotra is thirteenth: she is prudent and of gentle bearing; from her name a woman or a man who is moderate is called snotr.

En trettende er Snotra; hun er klok og veltalende; av hennes navn kommer ordtaket at en kvinne eller mann som taler høvisk blir sagt å være «snotr».

Fjórtánda Gná: hana sendir Frigg í ymsa heima at eyrindum sínum. Hon á þann hest er renn lopt ok lǫg, er heitir Hófvarfnir. Þat var eitt sinn er hon reið at Vanir nokkvorir sá reið hennar í loptinu. Þá mælti einn:

The fourteenth is Gná: her Frigg sends into divers lands on her errands; she has that horse which runs over sky and sea and is called Hoof-Tosser. Once when she was riding, certain of the Vanir saw her course in the air; then one spake:

En fjortende er Gnå; henne sender Frigg ærender i ymse verdener. hun har en hest som kan renne gjennom luft og over sjø og som heter Hovvarpne. En gang hun var ute og rei, fikk noen vaner se henne i luften; da sa en av dem:

“Hvat þar flýgr?
Hvat þar ferr
eða at lopti líðr?”

What flieth there?
| What fareth there,
Or glideth in the air?

Hvem flyger der,
hvem farer der,
Hvem rir der lukt gjennom luften?

‘Hon segir:
“Ne ek flýg
þó ek fer
ok at lopti líðk
á Hófvarfni
þeim er Hamskerpir
gat við Garðrofu.”

She made answer:
I fly not, | though I fare
And in the air glide
On Hoof-Tosser, | him that Hamskerpir
Gat with Gardrofa.

Hun svarte:
Jeg flyger ikke
om jeg så farer
og rir lukt gjennom luften
på Hovvarpne
som Hamskerpe
en gang avlet med Gardrova.

‘Af Gnár nafni er svá kallat at þat gnæfar er hátt ferr. Sól ok Bil eru talðar með Ásynjum, en sagt er fyrr frá eðli þeira.

From Gná’s name that which soars high is said to gnæfa. Sól and Bil are reckoned among the Ásynjur, but their nature has been told before.

Av Gnås navn sies at en ting «gnæver» når det går i høyden. Sol og Bil blir også regnet med blant åsynjene, men det er fortalt før om deres natur.

36. Valkyrs

Enn eru þær aðrar er þjóna skulu í Valhǫll, bera drykkju ok gæta borðbúnaðar ok ǫlgagna. Svá eru þær nefndar í Grímnismálum:

XXXVI. “There are also those others whose office it is to serve in Valhall, to bear drink and mind the table-service and ale-flagons; thus are they named in Grímnismál:

Enda er det noen andre kvinner som pleier å tjene i Valhall, bære fram drikk og sørge for borddekningen og drikkekarene; de blir nevnt slik i Grimnesmål:

Hrist ok Mist
vil ek at mér horn beri,
Skeggjǫld ok Skǫgul,
Hildr ok Þrúðr,
Hlǫkk ok Herfjǫtur,
Gǫll ok Geirahǫð,
Randgríð ok Ráðgríð
ok Reginleif.
Þær bera einherjum ǫl.

Hrist and Mist | I would have bear the horn to me,
    Skeggjöld and Skögull;
Hildr and Thrúdr, | Hlökk and Herfjötur,
    Göll and Geirahöd,
Randgrídr and Rádgrídr | and Reginleif
    These bear the Einherjar ale.

Jeg vil at Rist og Mist
skal rekke meg hornet,
Skjeggold og Skogul,
Hild og Trud,
Lokk og Hærfjotur,
Goll og Geirabod,
Randgrid og Rådgrid
og Reginleiv -
de bærer øl til Einherjer.

Þessar heita valkyrjur. Þær sendir Óðinn til hverrar orrostu. Þær kjósa feigð á menn ok ráða sigri. Guðr ok Rota ok norn in yngsta er Skuld heitir ríða jafnan at kjósa val ok ráða vígum. Jǫrð, móðir Þórs, ok Rindr, móðir Vála, eru talðar með Ásynjum.

These are called Valkyrs: them Odin sends to every battle; they determine men’s feyness and award victory. Gudr and Róta and the youngest Norn, she who is called Skuld, ride ever to take the slain and decide fights. Jörd, the mother of Thor, and Rindr, Váli’s mother, are reckoned among the Ásynjur.

De blir kalt valkyrjer. Odin sender dem til hver strid, de velger hvem som skal dø og rår forseiren. Gunn og Rota og den yngste nornen som heter Skuld, rir vanlig og kårer valen og rår for stridens utgang. Jord, mor til Tor, og Rind som er mor til Våle, blir også regnet blant åsynjene.

37. Frey

‘Gymir hét maðr, en kona hans Aurboða. Hon var bergrisa (31,1) ættar. Dóttir þeira er Gerðr er allra kvenna er fegrst. Þat var einn dag er Freyr hafði gengit í Hliðskjálf ok sá of heima alla, en er hann leit í norðrætt þá sá hann á einum bœ mikit hús ok fagrt, ok til þess húss gekk kona, ok er hon tók upp hǫndum ok lauk hurð fyrir sér þá lýsti af hǫndum hennar bæði í lopt ok á lǫg, ok allir heimar birtusk af henni. Ok svá hefndi honum þat mikla mikillæti er hann hafði sezk í þat helga sæti at hann gekk í braut fullr af harmi. Ok er hann kom heim, mælti hann ekki, hvárki svaf hann né drakk; engi þorði ok krefja hann orða. Þá lét Njǫrðr kalla til sín Skírni, skósvein Freys, ok bað hann ganga til Freys ok beiða hann orða ok spyrja hverjum hann væri svá reiðr at hann mælir ekki við menn. En Skírnir kvazk ganga mundu ok eigi fúss, ok kvað illra svara vera ván af honum. En er hann kom til Freys þá spurði hann hví Freyr var svá hnipinn ok mælti ekki við menn. Þá svarar Freyr ok sagði at hann hafði sét konu fagra ok fyrir hennar sakar var hann svá harmsfullr at eigi mundi hann lengi lifa ef hann skyldi eigi ná henni.

XXXVII. “A certain man was called Gýmir, and his wife Aurboda: she was of the stock of the Hill-Giants; their daughter was Gerdr, who was fairest of all women. It chanced one day that Freyr had gone to Hlidskjálf, and gazed over all the world; but when he looked over into the northern region, he saw on an estate a house great and fair. And toward this house went a woman; when she raised her hands and opened the door before her, brightness gleamed from her hands, both over sky and sea, and all the worlds were illumined of her. Thus his overweening pride, in having presumed to sit in that holy seat, was avenged upon him, that he went away full of sorrow. When he had come home, he spake not, he slept not, he drank not; no man dared speak to him. Then Njördr summoned to him Skírnir, Freyr’s foot-page, and bade him go to Freyr and beg speech of him and ask for whose sake he was so bitter that he would not speak with men. But Skírnir said he would go, albeit unwillingly; (49,1) and said that evil answers were to be expected of Freyr. “But when he came to Freyr, straightway he asked why Freyr was so downcast, and spake not with men. Then Freyr answered and said that he had seen a fair woman; and for her sake he was so full of grief that he would not live long if he were not to obtain her.

En mann het Gyme og konen hans het Aurboda, hun var av bergriseætt. Datteren deres var Gerd som var den vakreste av alle kvinner. Så var det en dag at Frøy hadde gått og satt seg i Lidskjalv og så ut over alle verdener. Da han så mot nord, fikk han se en gård hvor det var et stort og vakkert hus, til det huset gikk en kvinne, og da hun løftet armene og lukket opp døren for seg, lyste det av armene hennes slik at luft og vann og alle verdener ble opplyst av det. Og slik hevnet det seg at Frøy hadde være så frekk å sette seg i det hellige sete, han gikk derfra full av sorg. Da han kom hjem sa han ikke et ord; han sov ikke og han drakk ikke og ingen våget å tale til ham. Da lot Njord Skirne kalle til seg, han var skosvein hos Frøy; Njord ba ham gå til Frøy og få ham til å tale og si hvem han var så sint på at han ikke ville snakke med noen. Skirne sa han skulle gå, men ikke med glede og sa at det var bare vondord å vente der. Da han kom til Frøy. spurte han hvorfor han var så taus og ikke ville tale med noen. Da svarte Frøy; han sa at han hadde sett en så vakker kvinn e, og han var så sorgfull for hennes skyld at han ikke kom til å leve lenge om han ikke fikk henne.

‘“Ok nú skaltu fara ok biðja hennar mér til handa ok hafa hana heim hingat hvárt er faðir hennar vill eða eigi, ok skal ek þat vel launa þér.” ‘Þá svarar Skírnir, sagði svá at hann skal fara sendiferð en Freyr skal fá honum sverð sitt. Þat var svá gott sverð at sjálft vásk. En Freyr lét eigi þat til skorta ok gaf honum sverðit. Þá fór Skírnir ok bað honum konunnar ok fekk heitit hennar, ok níu nóttum síðar skyldi hon þar koma er Barey heitir ok ganga þá at brullaupinu með Frey. En er Skírnir sagði Frey sitt eyrindi þá kvað hann þetta:

‘And now thou shalt go and woo her on my behalf and have her hither, whether her father will or no. I will reward thee well for it.’ Then Skírnir answered thus: he would go on his errand, but Freyr should give him his own sword --which is so good that it fights of itself;-- and Freyr did not refuse, but gave him the sword. Then Skírnir went forth and wooed the woman for him, and received her promise; and nine nights later she was to come to the place called Barrey, and then go to the bridal with Freyr. But when Skírnir told Freyr his answer, then he sang this lay:

«Og nå skal du gå av sted og fri til henne for meg, og ta henne med hit enten far hennes vil eller ei. Jeg skal lønne deg vel for det.» Da svarte Skirne som så at han skulle påta seg sendeferden, men Frøy skulle gi ham sverdet sitt som var så godt at det svingte seg selv. Frøy lot det ikke skorte på det, men ga ham sverdet. Så dro Skirne av sted og fridde til kvinnen og fikk løfte av henne på at om ni netter skulle hun komme dit hvor det heter Barrøy, og der skulle hun holde bryllup med Frøy. Men da Skirne kom og fortalte Frøy hvordan det hadde gått ham, kvad Frøy dette:

“Lǫng er nótt,
lǫng er ǫnnur,
hvé mega ek þreyja þrjár?
Opt mér mánaðr
minni þótti
en sjá hálf hýnótt.”

Long is one night, | long is the second;
How can I wait through three?
Often a month | to me seemed less
Than this one night of waiting.

«Lang er en natt,
lengre er to,
hvordan trøyter jeg tre?
ofte måneden
mindre tyktes
enn halve den bryllupsfrist.»

Þessi sǫk er til er Freyr var svá vápnlauss er hann barðisk við Belja ok drap hann með hjartar horni.’

This was to blame for Freyr’s being so weaponless, when he fought with Beli, and slew him with the horn of a hart.”

Dette var grunnen til at Frøy var våpenløs da han sloss med Bele og drepte ham med et hjortebom.»

Þá mælir Gangleri: ‘Undr mikit er þvílíkr hǫfðingi sem Freyr er vildi gefa sverð svá at hann átti eigi annat jafngott! Geysi mikit mein var honum þat þá er hann barðisk við þann er Beli heitir. Þat veit trúa mín at þeirar gjafar mundi hann þá iðrask.’

Then said Gangleri: “‘T is much to be wondered at, that such a great chief as Freyr is would give away his sword, not having another equally good. It was a great privation to him, when he fought with him called Beli; by my faith, he must have rued that gift.”

Da sa Ganglere: «Underlig at slik en høvding som Frøy ville gi fra seg sverdet når han ikke hadde et annet som var like godt. Det var til veldig hinder for ham da han sloss med denne Bele; han fikk min tro angre den gaven da.»

Þá svarar Hár: ‘Lítit mark var þá at er þeir Beli hittusk. Drepa mátti Freyr hann með hendi sinni. Verða mun þat er Frey mun (32,1) þykkja verr við koma er hann missir sverðsins þá er Muspells synir fara ok herja.’

Then answered Hárr: “There was small matter in that, when he and Beli met; Freyr could have killed him with his hand. It shall come to pass (50,1) that Freyr will think a worse thing has come upon him, when he misses his sword on that day that the Sons of Múspell go a-harrying.”

Da svarte Hå: «Det var lite å snakke om at Frøy og Bele møttes, ham kunne Frøy drepe med bare nevene. Det kommer en rid da Frøy synes det er verre å sakne sverdet, det er når Muspellssønnene farer og herjer.»

38. Valhall

Þá mælir Gangleri: ‘Þat segir þú at allir þeir menn er í orrostu hafa fallit frá upphafi heims eru nú komnir til Óðins í Valhǫll. Hvat hefir hann at fá þeim at vistum? Ek hugða at þar skyldi vera allmikit fjǫlmenni.’

XXXVIII. Then said Gangleri: “Thou sayest that all those men who have fallen in battle from the beginning of the world are now come to Odin in Valhall. What has he to give them for food? I should think that a very great host must be there.”

Da sa Ganglere: «Du sier at alle menn som har falt i kamp siden verdens opphav nå er kommet til Odin i Valhall. Hva har han å gi dem til mat? Det må være en svær mengde folk, skulle jeg tro.»

Þá svarar Hár: ‘Satt er þat er þú segir, allmikit fjǫlmenni er þar, en myklu fleira skal enn verða, ok mun þó oflítit þykkja þá er úlfrinn kemr. En aldri er svá mikill mannfjǫlði í Valhǫll at eigi má þeim endask flesk galtar þess er Sæhrímnir heitir. Hann er soðinn hvern dag ok heill at aptni. En þessi spurning er nú spyrr þú þykki mér líkara at fáir muni svá vísir vera at hér kunni satt af at segja. Andhrímnir heitir steikarinn en Eldhrímnir ketillinn.

Then Hárr answered: “That which thou sayest is true: a very mighty multitude is there, but many more shall be, notwithstanding which it will seem all too small, in the time when the Wolf shall come. But never is so vast a multitude in Valhall that the flesh of that boar shall fail, which is called Sæhrímnir; he is boiled every day and is whole at evening. But this question which thou askest now: I think it likelier that few may be so wise as to be able to report truthfully concerning it. His name who roasts is Andhrímnir, and the kettle is Eldhrímnir;

Da svarte Hå: «Det er sant som du sier, en veldig mengde folk er det, og mange flere skal det bli. Likevel synes det alt for få når ulven kommer. Men det blir aldri så mange folk i Valhall at det ikke blir nok flesk av den galten som heter Særimne. Den blir kokt hver dag, og om kvelden er den hel igjen. Men dette spørsmålet du kom med nå, er slik at jeg tror det er få som er vise nok til å svare deg rett på det. Andrimne heter kokken, Eldrimne kjelen,

Svá er hér sagt:
Andhrímnir lætr
í Eldhrímni
Sæhrímni soðinn,
fleska bazt.
En þat fáir vitu
við hvat einherjar alask.’

so it is said here:
Andhrímnir | has in Eldhrímnir
Sæhrímnir sodden,
Best of hams; | yet how few know
With what food the champions are fed.”

som det er sagt her:
Andrimne koker
i Eldrimne
sodd på Særimne,
det beste flesk,
men få kan vite
hva Einherjer eter til mat.»

Þá mælir Gangleri: ‘Hvárt hefir Óðinn þat sama borðhald sem einherjar?’

Then said Gangleri: “Has Odin the same fare as the champions?”

Da sa Ganglere: «Får Odin samme slags mat som Einherjene?»

Hár segir: ‘Þá vist er á hans borði stendr gefr hann tveim úlfum er hann á, er svá heita: Geri ok Freki. Ok ønga vist þarf hann: vín er honum bæði drykkr ok matr.

Hárr answered: “That food which stands on his board he gives to two wolves which he has, called Geri and Freki; but no food does he need; wine is both food and drink to him;

Hå sa: «Den maten som står på hans bord, gir han til to ulver som han har, de heter Gere og Freke. Selv trenger han ingen mat, vin er både mat og drikke for ham.

Svá segir hér:
Gera ok Freka
seðr gunntamiðr
hróðigr Herjafǫðr,
en við vín eitt
vápngafigr
Óðinn æ lifir.

so it says here:
Geri and Freki | the war-mighty glutteth,
The glorious God of Hosts;
But on wine alone | the weapon-glorious
Odin aye liveth.

Så er det sagt her:
Gere og Freke
fores av stridsmannen
den herlige Hærfar;
av vin alene
den våpendjerve
Odin evig lever.

Hrafnar tveir sitja á ǫxlum honum ok segja í eyru honum ǫll tíðindi þau er þeir sjá eða heyra. Þeir heita svá: Huginn ok Muninn. Þá sendir hann í dagan at fljúgja um allan heim ok koma þeir aptr at dǫgurðarmáli. Þar af verðr hann margra tíðinda víss. Því kalla menn hann hrafna guð.

The ravens sit on his shoulders and say into his ear all the tidings which they see or hear; they are called thus: Huginn and Muninn. He sends them at day-break to fly about all the world, and they come back at undern-meal; thus he is acquainted with many tidings. Therefore men call him Raven-God,

Det sitter to ravner på akslene hans, de hvisker ham i ørene alt som hender og som de ser og hører. De heter Hugin og Munin, dem sender han ut ved hvert daggry for at de skal fly over hele verden, og de kommer tilbake ved dugurdsmål; på den måten får han vite mye som er hendt. Derfor kalles han Ravnegud,

Svá sem sagt er:
Huginn ok Muninn
fljúgja hverjan dag
jǫrmungrund yfir.
(33,1) Óumk ek Hugin
at hann aptr ne komi,
þó sjámk ek meir at Munin.’

as is said:
Huginn and Muninn hover each day
The wide earth over;
I fear for Huginn lest he fare not back,--
Yet watch I more for Muninn.”

slik som det er sagt her:
Hugin og Munin
må hver dag
fly over endeløs flate,
jeg engstes for at Hugin
ei kommer tilbake,
dog frykter jeg mer for Munin.»

39. Þá mælir Gangleri: ‘Hvat hafa einherjar at drykk þat er þeim endisk jafngnógliga sem vistin, eða er þar vatn drukkit?’

XXXIX. Then said Gangleri: “What have the champions to drink, that may suffice them as abundantly as the food? Or is water drunk there?”’

Nå sa Ganglere: «Hva har einherjene til drikk som kan strekke til like godt for dem som maten? Drikker de vann?»

Þá segir Hár: ‘Undarliga spyrðu nú at Alfǫðr mun bjóða til sín konungum eða jǫrlum eða ǫðrum ríkismǫnnum ok muni gefa þeim vatn at drekka, ok þat veit trúa mín at margr kemr sá til Valhallar er dýrt mundi þykkjask kaupa vazdrykkinn ef eigi væri betra fagnaðar þangat at vitja, sá er áðr þolir sár ok sviða til banans. Annat kann ek þér þaðan segja. Geit sú er Heiðrún heitir stendr uppi á Valhǫll ok bítr barr af limum trés þess er mjǫk er nafnfrægt er Léraðr heitir, en ór spenum hennar rennr mjǫðr sá er hon fyllir skapker hvern dag. Þat er svá mikit at allir einherjar verða fulldruknir af.’

Then said Hárr: “Now thou askest strangely; as if Allfather would invite to him kings or earls or other men of might and would give them water to drink! I know, by my faith! that many a man comes to Valhall who would think he had bought his drink of water dearly, if there were not better cheer to be had there, he who before had suffered wounds and burning pain unto death. I can tell thee a different tale of this. The she-goat, she who is called Heidrún, stands up in Valhall and bites the needles from the limb of that tree which is very famous, and is called Lærádr; and from her udders mead runs so copiously, that she fills a tun every day. That tun is so great (52,1) that all the champions become quite drunk from it.”

Da sa Hå: «Nå spør du underlig. Skulle Allfar be hjem til seg konger og jarler og andre mektige menn og så gi dem vann å drikke? Det kommer min tro mange til Valhall som ville synes de hadde kjøpt en drikk vann dyrt om det ikke var annen og bedre traktering der for den som har tålt dødens sår og smerte. Nei, jeg kan fortelle deg noe helt annet. Det står ei gjeit som heter Heidrun oppe på Valhall og biter bar av et tre som har et navn de fleste kjenner, det heter Lærad; av spenene hennes renner det mjød, og hun fyller hver dag et kar så stort at alle einherjene kan bli godt fulle av det.»

Þá mælir Gangleri: ‘Þat er þeim geysi haglig geit. Forkunnar góðr viðr mun þat vera er hon bítr af.’

Then said Gangleri: “That is a wondrous proper goat for them; it must be an exceeding good tree from which she eats.”

Da sa Ganglere: «Den gjeita har de jamen nytte av; det må være et veldig godt tre hun biter av også.»

Þá mælir Hár: ‘Enn er meira mark at of hjǫrtinn Eikþyrni er stendr á Valhǫll ok bítr af limum þess trés, en af hornum hans verðr svá mikill dropi at niðr kemr í Hvergelmi, en þaðan af falla ár þær er svá heita: Síð, Víð, Sekin, Ekin, Svǫl, Gunnþró, Fjǫrm, Fimbulþul, Gipul, Gǫpul, Gǫmul, Geirvimul; þessar falla um Ása bygðir. Þessar eru enn nefndar: Þyn, Vin, Þǫll, Bǫll, Gráð, Gunnþráin, Nyt, Nǫt, Nǫnn, Hrǫnn, Vína, Veg, Svinn, Þjóðnuma.’

Then spake Hárr: “Even more worthy of note is the hart Eikthyrni, which stands in Valhall and bites from the limbs of the tree; and from his horns distils such abundant exudation that it comes down into Hvergelmir, and from thence fall those rivers called thus: Síd, Víd, Søkin, Eikin, Svöl, Gunnthrá, Fjörm, Fimbulthul, Gípul, Göpul, Gömul, Geirvimul. Those fall about the abodes of the Æsir; these also are recorded: Thyn, Vín, Thöll, Höll, Grád, Gunnthráin, Nyt, Nöt, Nönn, Hrönn, Vína, Vegsvinn, Thjódnuma.”

Da sa Hå: «Enda merkeligere er hjorten Eikhyrne som også står på Valhall og biter av grenene på dette treet. Av hornene hans drypper det så sterkt at når dråpene faller ned i Hvergelme, renner det ut derfra elver som heter så: Sid, Vid, Søkin, Eikin, Sval, Gunntrå, Fjorm, Fimbultul, Gipul, Gamal, Geirvimul - disse elvene faller omkring æsenes boliger. Det nevnes flere: Tyn, Vin, Toll, Holl, Gråd, Gunntråen, Ny, Not, Nonn, Ronn,Vina, Vegsvinn, Tjodnuma.»

40. Þá mælir Gangleri: ‘Þetta eru undarlig tíðindi er nú sagðir þú. Geysi mikit hús mun Valhǫll vera, allþrǫngt mun þar opt vera fyrir durum.’

XL. Then said Gangleri: “These are marvellous tidings which thou now tellest. A wondrous great house Valhall must be; it must often be exceeding crowded before the doors.”

Da sa Ganglere: «Det er underlige saker du nå forteller. Valhall må være et veldig stort hus, det må lett bli svær trengsel i dørene der.»

Þá svarar Hár: ‘Hví spyrr þú eigi þess, hversu margar dyrr eru á Valhǫll eða hversu stórar? Ef þú heyrir þat sagt þá muntu segja at hitt er undarligt ef eigi má ganga út ok inn hverr er vill. En þat er með sǫnnu at segja at eigi er þrøngra at skipa hana en ganga í hana.

Then Hárr answered: “Why dost thou not ask how many doors there are in the hall, or how great? If thou hearest that told, then thou wilt say that it is strange indeed if whosoever will may not go out and in; but it may be said truly that it is no more crowded to find place therein than to enter into it;

Nå sa Hå: «Hvorfor spør du ikke heller om hvor mange dører det er i hallen eller hvor store de er? Når du hører det, da vil du si at det ville være underlig om ikke hvem som vil kan gå ut og inn. For sant å si er det ikke trangere å være der inne enn å gå inn der.

Hér máttu heyra í Grímnismálum:
Fimm hundrað dura
ok of fjórum tøgum,
svá hygg ek á Valhǫllu vera.
Átta hundruð einherja
ganga senn ór einum durum
þá er þeir fara með vitni at vega.’

here thou mayest read in Grímnismál:
Five hundred doors | and forty more
So I deem stand in Valhall;
Eight hundred champions | go out at each door
When they fare to fight with the Wolf.”

Her skal du høre fra Grimnesmål:
Fem hundre dører
og førti til
tror jeg må være i Valhall
åtte hundre einherjer
går ut av en dør
når de farer til strid mot Fenre.»

(34,1) 41. Þá mælir Gangleri: ‘Allmikill mannfjǫlði er í Valhǫll. Svá njóta trú minnar at allmikill hǫfðingi er Óðinn er hann stýrir svá miklum her. Eða hvat er skemtun einherjanna þá er þeir drekka eigi?’

XLI. Then said Gangleri: “A very mighty multitude of men is in Valhall, so that, by my faith, Odin is a very great (53,1) chieftain, since he commands so large an army. Now what is the sport of the champions, when they are not fighting?”

Da sa Ganglere: «Det er veldig mange mennesker i Valhall. Odin må min tro være en stor høvding, siden han styrer så stor en hær. Men hva morer einherjene seg med når de ikke drikker?»

Hár segir: ‘Hvern dag þá er þeir hafa klæzk þá hervæða þeir sik ok ganga út í garðinn ok berjask ok fellr hverr á annan. Þat er leikr þeira. Ok er líðr at dǫgurðarmáli þá ríða þeir heim til Valhallar ok setjask til drykkju, svá sem hér segir:

Hárr replied: “Every day, as soon as they are clothed, they straightway put on their armor and go out into the court and fight, and fell each other. That is their sport; and when the time draws near to undern-meal, they ride home to Valhall and sit down to drink, even as is said here:

Hå sa: «Hver dag når de har kledd på seg, ruster de seg med våpen og går ut i tunet og slåss og dreper hverandre -det er leiken deres. Men når det lir mot dugurdsmål, rir de hjem til Valball og setter seg til å drikke, slik som det er sagt her:

Allir einherjar
Óðins túnum í
hǫggvask hverjan dag.
Val þeir kjósa
ok ríða vígi frá,
sitja meir um sáttir saman.

All the Einherjar | in Odin’s court
Deal out blows every day;
The slain they choose | and ride from the strife,
Sit later in love together.

Alle einherjer
i Odins tun
hugges hver en dag,
de kårer val
og fra kampen rir,
og sitter så fredelig sammen.

En satt er þat er þú sagðir: mikill er Óðinn fyrir sér. Mǫrg dœmi finnask til þess. Svá er hér sagt í orðum sjálfra Ásanna:

But what thou hast said is true: Odin is of great might. Many examples are found in proof of this, as is here said in the words of the Æsir themselves:

Men det er sant som du sa at Odin er en storkar. det er mange ting som viser det. Her er det sage med æsenes egne ord:

“Askr Yggdrasils,
hann er œztr viða,
en Skíðblaðnir skipa,
Óðinn Ása,
en jóa Sleipnir,
Bifrǫst brúa,
en Bragi skálda,
Hábrók hauka,
en hunda Garmr.”’

Ash Yggdrasill’s trunk | of trees is foremost,
And Skídbladnir of ships;
Odin of Æsir, | of all steeds Sleipnir,
Bifröst of bridges, | and Bragi of skalds;
Hábrók of hawks, | and of hounds Garmr.”

Yggdrasils ask
er ypperst av trær,
Skidbladne av skip.
Odin av æser,
Sleipne av øyk,
Bivrost av bruer.
Brage av skalder,
Håbrok av hauker,
Garm den beste av hunder.»

42. Sleipnir

Þá mælir Gangleri: ‘Hverr á þann hest Sleipni? Eða hvat er frá honum at segja?’

XLII. Then said Gangleri: “Who owns that horse Sleipnir, or what is to be said of him?”

Da sa Ganglere: «Hvem eier den hesten, Sleipne? og hva er å fortelle om den?»

Hár segir: ‘Eigi kanntu deili á Sleipni ok eigi veiztu atburði af hverju hann kom! — en þat mun þér þykkja frásagnarvert. Þat var snimma í ǫndverða bygð goðanna, þá er goðin hǫfðu sett Miðgarð ok gert Valhǫll, þá kom þar smiðr nokkvorr ok bauð at gera þeim borg á þrim misserum svá góða at trú ok ørugg væri fyrir bergrisum ok hrímþursum þótt þeir komi inn um Miðgarð. En hann mælir sér þat til kaups at hann skyldi eignask Freyju, ok hafa vildi hann sól ok mána. Þá gengu Æsirnir á tal ok réðu ráðum sínum, ok var þat kaup gert við smiðinn at hann skyldi eignask þat er hann mælir til ef hann fengi gert borgina á einum vetri, en hinn fyrsta sumars dag ef nokkvorr hlutr væri ógjǫrr at borginni þá skyldi hann af kaupinu. Skyldi hann af øngum manni lið þiggja til verksins. Ok er þeir sǫgðu honum þessa kosti, þá beiddisk hann at þeir skyldu lofa (35,1) at hann hefði lið af hesti sínum er Svaðilfœri hét. En því réð Loki er þat var til lagt við hann. Hann tók til hinn fyrsta vetrar dag at gera borgina, en of nætr dró hann til grjót á hestinum. En þat þótti Ásunum mikit undr hversu stór bjǫrg sá hestr dró, ok hálfu meira þrekvirki gerði hestrinn en smiðrinn. En at kaupi þeira váru sterk vitni ok mǫrg sœri, fyrir því at jǫtnum þótti ekki trygt at vera með Ásum griðalaust ef Þórr kvæmi heim, en þá var hann farinn í Austrveg at berja trǫll.

Hárr answered: “Thou hast no knowledge of Sleipnir’s points, and thou knowest not the circumstances of his begetting; but it will seem to thee worth the telling. It was early in the first days of the gods’ dwelling here, when the gods had established the Midgard and made Valhall; there came at that time a certain wright and offered to build them a citadel in three seasons, so good that it should be staunch and proof against the Hill-Giants and the Rime-Giants, though they should (54,1) come in over Midgard. But he demanded as wages that he should have possession of Freyja, and would fain have had the sun and the moon. Then the Æsir held parley and took counsel together; and a bargain was made with the wright, that he should have that which he demanded, if he should succeed in completing the citadel in one winter. On the first day of summer, if any part of the citadel were left unfinished, he should lose his reward; and he was to receive help from no man in the work. When they told him these conditions, he asked that they would give him leave to have the help of his stallion, which was called Svadilfari; and Loki advised it, so that the wright’s petition was granted. He set to work the first day of winter to make the citadel, and by night he hauled stones with the stallion’s aid; and it seemed very marvellous to the Æsir what great rocks that horse drew, for the horse did more rough work by half than did the wright. But there were strong witnesses to their bargain, and many oaths, since it seemed unsafe to the giant to be among the Æsir without truce, if Thor should come home. But Thor had then gone away into the eastern region to fight trolls.

Hå sa: «Vet du ikke noe om Sleipne, og kjenner du ikke til hva som gikk forut for at den ble født? Det vil du sikkert synes er frasagn verdt. Det var en gang tidlig i den første tiden gudene bodde her, da de hadde satt opp Midgard og bygd Valhall, da kom det en byggmester og bød seg til å bygge en borg for dem på tre halvår; den skulle være trygg og sikker mot bergrisene, om så skulle hende at de kom innenfor Midgard. Men han sa han ville ha Frøya i byggelønn, og han ville ha sol og måne også. Da gikk æsene og talte med hverandre og holdt råd, og så gjorde de avtale med byggmesteren at han skulle få det han krevde, om han kunne bygge borgen på en vinter, men om noen del av borgen ikke var ferdig første sommerdag, da skulle han miste lønnen, og han skulle ikke ha noen mann med seg i arbeidet. Da de sa ham vilkårene, ba han om lov til å få hjelp av hesten sin som het Svadilfare, og Loke rådet til at han skulle få det. Han tok til med å bygge borgen første vinterdag, og om nettene dro han stein til bygget med hesten. Æsene syntes at hesten gjorde dobbelt så stort arbeid som mannen. Men avtalen var sluttet med sterke vitner og mange eder, for jotnen kjente det ikke trygt å være hos æsene uten å ha fått grid, om Tor skulle komme hjem - han var dradd i Austerveg for å slåss med troll.

En er á leið vetrinn, þá sóttisk mjǫk borgargerðin ok var hon svá há ok sterk at eigi mátti á þat leita. En þá er þrír dagar váru til sumars þá var komit mjǫk at borghliði. Þá settusk guðin á dómstóla sína ok leituðu ráða ok spurði hverr annan hverr því hefði ráðit at gipta Freyju í Jǫtunheima eða spilla loptinu ok himninum svá at taka þaðan sól ok tungl ok gefa jǫtnum. En þat kom ásamt með ǫllum at þessu mundi ráðit hafa sá er flestu illu ræðr, Loki Laufeyjarson, ok kváðu hann verðan ills dauða ef eigi hitti hann ráð til at smiðrinn væri af kaupinu, ok veittu Loka atgǫngu. En er hann varð hræddr þá svarði hann eiða at hann skyldi svá til haga at smiðrinn skyldi af kaupinu, hvat sem hann kostaði til.

“Now when the winter drew nigh unto its end, the building of the citadel was far advanced; and it was so high and strong that it could not be taken. When it lacked three days of summer, the work had almost reached the gate of the stronghold. Then the gods sat down in their judgment seats, and sought means of evasion, and asked one another who had advised giving Freyja into Jötunheim, or so destroying the air and the heaven as to take thence the sun and the moon and give them to the giants. The gods agreed that he must have counselled this who is wont to give evil advice, Loki Laufeyarson, and they declared (55,1) him deserving of an ill death, if he could not hit upon a way of losing the wright his wages; and they threatened Loki with violence. But when he became frightened, then he swore oaths, that he would so contrive that the wright should lose his wages, cost him what it might.

Etter som det led på vinteren, gikk det raskt framover med borgbyggingen, og borgen ble så høy og sterk at det ikke nyttet å prøve å komme over den. Da det var tre dager igjen til sommerdag, var han kommet nesten til borgleet. Da satte gudene seg i dommersete og rådslo, de spurte hverandre hvem vel hadde funnet på å gifte bort Frøya i Jotunheimene eller å ta sol og måne og gi dem til jotnen slik at både luft og himmel ble ødelagt. De ble alle enige om at bare en hadde kunnet finne på slikt, og det var han som får i stand nesten alt vondt, Loke Lauvøyssønn, og de sa at han skulle få en hard død om han ikke fant utvei til at byggmesteren sviktet avtalen. Men da ble Loke redd, og han svor en ed på at han skulle lage det slik at byggmesteren ikke holdt avtalen, hva han så skulle ofre for å få det til.

Ok it sama kveld er smiðrinn ók út eptir grjótinu með hestinn Svaðilfœra, þá hljóp ór skóginum nokkvorum merr at hestinum ok hrein við. En er hestrinn kendi hvat hrossi þetta var þá œddisk hann ok sleit sundr reipin ok hljóp til merarinnar, en hon undan til skógar ok smiðrinn eptir ok vill taka hestinn, en þessi hross hlaupa alla nótt ok dvelsk smíðin þá nótt. Ok eptir um daginn varð ekki svá smíðat sem fyrr hafði orðit. Ok þá er smiðrinn sér at eigi mun lokit verða verkinu, þá fœrisk smiðrinn í jǫtunmóð. En er Æsirnir sá þat til víss at þar var bergrisi kominn, þá varð eigi þyrmt eiðunum, ok kǫlluðu þeir á Þór, ok jafnskjótt kom hann ok því næst fór á lopt hamarrinn Mjǫllnir, galt þá smíðarkaupit ok eigi sól ok tungl, heldr synjaði hann honum at byggva í Jǫtunheimum ok laust þat hit fyrsta hǫgg er haussinn brotnaði í smán mola ok sendi hann niðr undir Niflhel. En Loki hafði þá ferð haft til Svaðilfœra at nokkvoru síðar bar hann fyl. Þat var grátt ok hafði átta fœtr, ok er sá hestr beztr með goðum ok mǫnnum.

“That same evening, when the wright drove out after stone with the stallion Svadilfari, a mare bounded forth from a certain wood and whinnied to him. The stallion, perceiving what manner of horse this was, straightway became frantic, and snapped the traces asunder, and leaped over to the mare, and she away to the wood, and the wright after, striving to seize the stallion. These horses ran all night, and the wright stopped there that night; and afterward, at day, the work was not done as it had been before. When the wright saw that the work could not be brought to an end, he fell into giant’s fury. Now that the Æsir saw surely that the hill-giant was come thither, they did not regard their oaths reverently, but called on Thor, who came as quickly. And straightway the hammer Mjöllnir was raised aloft; he paid the wright’s wage, and not with the sun and the moon. Nay, he even denied him dwelling in Jötunheim, and struck but the one first blow, so that his skull was burst into small crumbs, and sent him down bellow under Niflhel. But Loki had such dealings with Svadilfari, that somewhat later he gave birth to a foal, which was gray and had eight feet; and this horse is the best among gods and men.

Samme kvelden, da byggmesteren kjørte ut etter stein med Svadilfare, kom det ei merr løpende ut fra skogen og bort til hesten og vrinsket. Men da hingsten merket hva slags hest dette var, ble han vill, sleit sund reipene og etter mærra, hun unna til skogs og byggmesteren etter for å ta igjen hingsten. Men de to hestene løp sammen hele natten, og byggmesteren ble sinket den natten, og neste dag ble det ikke bygd slik som vanlig. Da nå byggmesteren skjønte at borgen ikke ble ferdig, rant jotunsinnet på ham. Og da æsene klart fikk se at det var bergrise de hadde bate å gjøre med, brydde de seg ikke om edene; de kalte på Tor, og han var der i samme stund. Hammeren Mjolne for opp med det samme, og den betalte byggelønnen - det ble hverken sol eller måne. Tvert om. Tor nektet ham å bo lenger i Jotunheimen, for ved første hogget brast hausen i småbiter og jotnen ble sendt ned under Nivlhel. Men Loke hadde hatt slikt samvær med Svadilfare at en tid senere fødte han et føll; det var grått og hadde åtte føtter. Og det er den beste hesten som finnes hos guder og mennesker.

Svá segir í Vǫluspá:
Þá gengu regin ǫll
á rǫkstóla,
ginnheilug goð
ok of þat gættusk,
hverr hefði lopt allt (36,1) lævi blandit
eða ætt jǫtuns
Óðs mey gefna.

So is said in Völuspá:
Then all the Powers strode | to the seats of judgment,
The most holy gods | council held together:
Who had the air all | with evil envenomed,
Or to the Ettin-race | Ódr’s maid given.

Så er det sagt i Voluspå:
Da gikk de mektige
alle til tingstoler
hellige guder
holdt nå råd:
hvem har blandet
svik i luften,
gitt Ods møy
til jotners ætt?

Á gengusk eiðar,
orð ok sœri,
mál ǫll meginlig
er á meðal fóru.
Þórr einn þat vann
þrunginn móði.
Hann sjaldan sitr
er hann slíkt of fregn.’

(56,1)Broken were oaths then, | bond and swearing,
Pledges all sacred | which passed between them;
Thor alone smote there, | swollen with anger:
He seldom sits still | when such he hears of.”

Brutt ble eder
ord og løfter,
mektig pakt
som mellom dem var.
Tor alene slo
tålmodet brast
han sitter sjelden
når slikt han spør.»

43. Skibladner

Þá mælir Gangleri: ‘Hvat er at segja frá Skíðblaðni er hann er beztr skipa? Hvárt er ekki skip jafngott sem hann er eða jafnmikit?’

XLIII. Then said Gangleri: “What is to be said of Skídbladnir, that which is best of ships? Is there no ship equally great?”

Da sa Ganglere: «Vet du noe om Skidbladne, det beste av alle skip? er det ikke noe skip som er like stort som det?»

Hár segir: ‘Skíðblaðnir er beztr skipanna ok með mestum hagleik gerr, en Naglfari er mest skip, þat er á Muspell. Dvergar nokkvorir, synir Ívalda, gerðu Skíðblaðni ok gáfu Frey skipit. Hann er svá mikill at allir Æsir megu skipa hann með vápnum ok herbúnaði, ok hefir hann byr þegar er segl er dregit, hvert er fara skal. En þá er eigi skal fara með hann á sæ þá er hann gǫrr af svá mǫrgum hlutum ok með svá mikilli list at hann má vefja saman sem dúk ok hafa í pung sínum.’

Hárr replied: “Skídbladnir is best of ships and made with most skill of craftsmanship; but Naglfar is the largest ship; Múspell has it. Certain dwarves, sons of Ívaldi, made Skídbladnir and gave the ship to Freyr. It is so great that all the Æsir may man it, with their weapons and armaments, and it has a favoring wind as soon as the sail is hoisted, whithersoever it is bound; but when there is no occasion for going to sea in it, it is made of so many things and with so much cunning that then it may be folded together like a napkin and kept in one’s pouch.”

Hå svarte: «Skidbladne er det beste av alle skip og bygd med størst kunst. Men Naglfar er større, det eier Muspell. Noen dverger, sønnene til Ivalde, bygde Skidbladne og ga skipet til Frøy; det er så stort at det har rom til alle æsene med våpen og hærbunad, og det har bør med det samme seilene er heist, hvor en så vil fare. Men om en ikke skal ut på sjøen med det, er det gjort av så mange slags emne og med så stor list at en kan rulle det sammen som en duk og ha det i pungen sin.»

44. Þá mælir Gangleri: ‘Gott skip er Skíðblaðnir, en allmikil fjǫlkyngi mun við vera hǫfð áðr svá fái gert. Hvárt hefir Þórr hvergi svá farit at hann hafi hitt fyrir sér svá ríkt eða ramt at honum hafi ofrefli í verit fyrir afls sakar eða fjǫlkyngi?’

XLIV. Then spake Gangleri: “‘A good ship is Skídbladnir, but very great magic must have been used upon it before it got to be so fashioned. Has Thor never experienced such a thing, that he has found in his path somewhat so mighty or so powerful that it has overmatched him through strength of magic?”

Nå sa Ganglere: «Skidbladne er et godt skip, de må ha brukt stor trolldomsmakt for å få bygd det slik. Har det aldri hendt at Tor har kommet ut for noe så stort eller sterkt i makt eller trolldom at det gikk over hans krefter?»

Þá mælir Hár: ‘Fár maðr vættir mik at frá því kunni segja, en mart hefir honum harðfœrt þótt. En þótt svá hafi verit at nokkvorr hlutr hafi svá verit ramr eða sterkr at Þórr hafi eigi sigr fengit á unnit, þá er eigi skylt at segja frá, fyrir því at mǫrg dœmi eru til þess, ok því eru allir skyldir at trúa, at Þórr er mátkastr.’

Then said Hárr: “Few men, I ween, are able to tell of this; yet many a thing has seemed to him hard to overcome. Though there may have been something so powerful or strong that Thor might not have succeeded in winning the victory, yet it is not necessary to speak of it; because there are many examples to prove, and because all are bound to believe, that Thor is mightiest.”

Da sa Hå: «Det er visse ikke mange som kan fortelle om slikt. Mangt har nok vært tungt for ham. Men om det kan ha hendt seg at ett eller annet var så stort eller sterkt at Tor ikke fikk vunnet på det, så er det ikke rett å fortelle noe. Vi har nok av prov for det som alle er pliktige til å tro: at Tor er den mektigste.»

Þá mælir Gangleri: ‘Svá lízk mér sem þess hlutar mun ek yðr spurt hafa er engi er til fœrr at segja.’

Then said Gangleri: “It seems to me that I must have asked you touching this matter what no one is able (57,1) to tell of.

Ganglere sa: «Jeg skjønn er jeg har spurt dere om noe som ingen kan svare på.»

Þá mælir Jafnhár: ‘Heyrt hǫfum vér sagt frá þeim atburðum er oss þykkja ótrúligir at sannir muni vera, en hér mun sjá sitja nær er vita mun sǫnn tíðindi af at segja, ok muntu því trúa at hann mun eigi ljúga nú it fyrsta sinn er aldri laug fyrr.’

Then spake Jafnhárr: “We have heard say concerning some matters which seem to us incredible, but here sits one near at hand who will know how to tell true tidings of this. Therefore thou must believe that he will not lie for the first time now, who never lied before.”

Da sa Jamnhå: «Vi har hørt om hendinger som vi knapt kan tro er sanne. Men det sitter en her i nærheten som vet hva som er sant og kan fortelle om det. Og jeg tenker du vil lite på at han ikke lyger nå - for første gang, han som aldri løy før.»

Þá mælir Gangleri: ‘Hér mun ek standa ok hlýða ef nokkvorr órlaustn fær þessa máls, en at ǫðrum kosti kalla ek yðr vera yfirkomna ef þér kunnið eigi at segja þat er ek spyr.’

Gangleri said: “Here will I stand and listen, if any answer is forthcoming to this word; but otherwise I pronounce you overcome, if ye cannot tell that which I ask you.”

Ganglere sa: «Her skal jeg stå og høre nøye etter om det blir noen greie på saken; og vet dere ikke svar på det jeg spør om, så har dere tapt mot meg.»

(37,1) Þá mælir Þriði: ‘Auðsýnt er nú at hann vill þessi tíðindi vita þótt oss þykki eigi fagrt at segja. En þér er at þegja.

Then spake Thridi: “Now it is evident that he is resolved to know this matter, though it seem not to us a pleasant thing to tell.

Da sa Tredje: «Det er tydelig nå at han vil høre disse frasagnene, enda vi synes det ikke er pent å fortelle dem.

Thor’s goats

‘Þat er upphaf þessa máls at Ǫkuþórr fór með hafra sína ok reið ok með honum sá Áss er Loki er kallaðr. Koma þeir at kveldi til eins búanda ok fá þar náttstað. En um kveldit tók Þórr hafra sína ok skar báða. Eptir þat váru þeir þegnir ok bornir til ketils. En er soðit var þá settisk Þórr til náttverðar ok þeir lagsmenn. Þórr bauð til matar með sér búandanum ok konu hans ok bǫrnum þeira. Sonr búa hét Þjálfi en Rǫskva dóttir. Þá lagði Þórr hafrstǫkurnar útar frá eldinum ok mælti at búandi ok heimamenn hans skyldu kasta á hafrstǫkurnar beinunum. Þjálfi, son búanda, helt á lærlegg hafrsins ok spretti á knífi sínum ok braut til mergjar. Þórr dvalðisk þar of nóttina, en í óttu fyrir dag stóð hann upp ok klæddi sik, tók hamarinn Mjǫllni ok brá upp ok vígði hafrstǫkurnar. Stóðu þá upp hafrarnir ok var þá annarr haltr eptra fœti. Þat fann Þórr ok talði at búandinn eða hans hjón mundi eigi skynsamliga hafa farit með beinum hafrsins. Kennir hann at brotinn var lærleggrinn. Eigi þarf langt frá því at segja, vita megu þat allir hversu hræddr búandinn mundi vera er hann sá at Þórr lét síga brýnnar ofan fyrir augun; en þat er sá augnanna, þá hugðisk hann falla mundu fyrir sjóninni einni samt. Hann herði hendrnar at hamarskaptinu svá at hvítnuðu knúarnir, en búandinn gerði sem ván var ok ǫll hjúnin, kǫlluðu ákafliga, báðu sér friðar, buðu at fyrir kvæmi allt þat er þau áttu. En er hann sá hræzlu þeira þá gekk af honum móðrinn ok sefaðisk hann ok tók af þeim í sætt bǫrn þeira Þjálfa ok Rǫsku ok gerðusk þau þá skyldir þjónustumenn Þórs ok fylgja þau honum jafnan síðan.

This is the beginning of this tale: Öku-Thor drove forth with his he-goats and chariot, and with him that Ás called Loki; they came at evening to a husbandman’s, and there received a night’s lodging. About evening, Thor took his he-goats and slaughtered them both; after that they were flayed and borne to the caldron. When the cooking was done, then Thor and his companion sat down to supper. Thor invited to meat with him the husbandman and his wife, and their children: the husbandman’s son was called Thjálfi, and the daughter Röskva. Then Thor laid the goat-hides farther away from the fire, and said that the husbandman and his servants should cast the bones on the goat-hides. Thjálfi, the husbandman’s son, was holding a thigh-bone of the goat, and split it with his knife and broke it for the marrow. “Thor tarried there overnight; and in the interval before day he rose up and clothed himself, took the hammer Mjöllnir, swung it up, and hallowed the goat-hides; straightway the he-goats rose up, and then one of them was lame in a hind leg. Thor discovered this, and declared that the husbandman or his household could not have dealt wisely with the bones of the goat: be knew that the thighbone (58,1) was broken. There is no need to make a long story of it; all may know how frightened the husbandman must have been when he saw how Thor let his brows sink down before his eyes; but when he looked at the eyes, then it seemed to him that he must fall down before their glances alone. Thor clenched his hands on the hammer-shaft so that the knuckles whitened; and the husbandman and all his household did what was to be expected: they cried out lustily, prayed for peace, offered in recompense all that they had. But when he saw their terror, then the fury departed from him, and he became appeased, and took of them in atonement their children, Thjálfi and Röskva, who then became his bond-servants; and they follow him ever since.

Det begynner slik at Vogn-Tor var ute med bukkene sine og vognen sin og hadde med seg en av æsene, det var han som heter Loke; i kveldingen kom de til en bonde og skulle få være der om natten. Tor tok og slaktet de to bukkene; etterpå ble de flådd og lagt i kjelen og kokt; og Tor og følgemannen hans satte seg og skulle ha kveldsmaten sin. Tor ba bonden og konen hans og begge barna deres ta med av maten - bonden hadde en sønn som het Tjalve og en datter som het Roskva. Tor tok bukkeskinnene og la dem et stykke fra varmen og sa at bonden og folket hans skulle kaste alle bein på skinnene. Tjalve, sønnen til bonden, satt med et lårbein, det rev han opp med kniven sin og brøt det sund og fikk ut margen. -Tor ble der om natten. I otten før dag stod han opp og kledde på seg, rok hammeren Mjolne og holdt den i været og vigde bukkeskinnene. Da stod de der igjen, begge bukkene; men den ene var halt på bakfoten. Tor merket det og sa til bonden at han eller noen av folket hans nok hadde båret seg uklokt at med knokene til bukken; han viste på lårbeinet som var brukket. Det trenges ikke mange ord om dette, det er lett å skjønne hvor redd bonden var da han så, ar Tor lot øyenbrynene sige langt ned. Enda det ble lite å se av øynene, trodde mannen det skulle bære i marken med ham, bare for blikket han fikk. Tor holdt så hardt om hammerskaftet at fingerknokene kvitnet; og bonden og alle hans bar seg at som det var å vente, de ropte i ett sett, bad om miskunn og bød seg til å bøte med alt de eide. Og da Tor så hvor skremt de var, rant harmen av ham, han roet seg tilslutt og ble forlikt med husbondsfolket om bot, han skulle få barna deres, Tjalve og Roskva, de to skulle være i tjeneste hos ham etter dette. Og siden har de støtt fulgt ham.

45. Thjalvi and Skymir

Lét hann þar eptir hafra ok byrjaði ferðina austr í Jǫtunheima ok allt til hafsins, ok þá fór hann út yfir hafit þat it djúpa. En er hann kom til lands þá gekk hann upp ok með honum Loki ok Þjálfi ok Rǫskva. Þá er þau hǫfðu litla hríð gengit varð fyrir þeim mǫrk stór. Gengu þau þann dag allan til myrks. Þjálfi var allra manna fóthvatastr. Hann bar kýl Þórs, en til vista var eigi gott. Þá er myrkt var orðit leituðu þeir sér til náttstað ar ok fundu fyrir sér skála nokkvorn mjǫk mikinn. Váru dyrr á enda ok jafnbreiðar skálanum. Þar leituðu þeir sér náttbóls. En of miðja nótt varð landskjálpti mikill, gekk jǫrðin undir þeim skykkjum ok skalf húsit. Þá stóð Þórr upp ok hét á lagsmenn sína ok leituðusk fyrir ok fundu afhús til hœgri handar í miðjum skálanum ok gengu þannig. Settisk Þórr í dyrrin en ǫnnur þau váru innar frá honum ok váru þau hrædd, en Þórr helt hamarskaptinu (38,1) ok hugði at verja sik. Þá heyrðu þau ym mikinn ok gný.

XLV. “Thereupon he left his goats behind, and began his journey eastward toward Jötunheim and clear to the sea; and then he went out over the sea, that deep one; but when he came to land, he went up, and Loki and Thjálfi and Röskva with him. Then, when they had walked a little while, there stood before them a great forest; they walked all that day till dark. Thjálfi was swiftest-footed of all men; he bore Thor’s bag, but there was nothing good for food. As soon as it had become dark, they sought themselves shelter for the night, and found before them a certain hall, very great: there was a door in the end, of equal width with the hall, wherein they took up quarters for the night. But about midnight there came a great earthquake: the earth rocked under them exceedingly, and the house trembled. Then Thor rose up and called to his companions, and they explored farther, and found in the middle of the hall a side-chamber on the right hand, and they went in (59,1) thither. Thor sat down in the doorway, but the others were farther in from him, and they were afraid; but Thor gripped his hammer-shaft and thought to defend himself. Then they heard a great humming sound, and a crashing.

Han lot bukkene stå igjen hos bonden og la i veg, det bar østover til Jotunheimene med ham og ut til sjøen. Så for han over det dype hav og inn til land; der gikk de opp, Tor og Loke og Tjalve og Roskva. Da de hadde gått en stund, kom de til en stor skog; hele den dagen gikk de, like til det ble mørkt. Tjalve var makeløs snar til å gå; han bar nisteposen for Tor - den måtte de ha med, for det var ikke godt om mat der. Da kveldsmørket falt, skulle de finne seg nattberberge og kom til et hus som var større enn stort. Døråpningen var på tverrsiden og så bred som huset var bredt; de gikk inn og la seg til å sove. Ved midnatt ble det stort jordskjelv, marken under dem gikk i bølger, og huset rystet. Tor kom seg opp og ropte på de andre, men de famlet seg inn i et sidehus de fant midt på høyre langveggen. Tor satte seg i døråpningen; de andre tre ble inne og var redde, men Tor holdt om hammerskaftet og tenkte å verge seg. Hele tiden hørte de dur og dunder.

En er kom at dagan þá gekk Þórr út ok sér hvar lá maðr skamt frá honum í skóginum ok var sá eigi lítill. Hann svaf ok hraut sterkliga. Þá þóttisk Þórr skilja hvat látum verit hafði of nóttina. Hann spennir sik megingjǫrðum ok óx honum ásmegin, en í því vaknar sá maðr ok stóð skjótt upp. En þá er sagt at Þór varð bilt einu sinni at slá hann með hamrinum, ok spurði hann at nafni. En sá nefndisk Skrýmir.

“But when it drew near dawn, then Thor went out and saw a man lying a little way from him in the wood; and that man was not small; he slept and snored mightily. Then Thor thought he could perceive what kind of noise it was which they had heard during the night. He girded himself with his belt of strength, and his divine power waxed; and on the instant the man awoke and rose up swiftly; and then, it is said, the first time Thor’s heart failed him, to strike him with the hammer. He asked him his name, and the man called himself Skrýmir,

I dagningen gikk Tor ut og fikk se en mann som lå der i skogen like ved, og det en som ikke var liten; han lå der og sov og snorket høyt. Da skjønte Tor hva det var for låt de hadde hørt om natten; han spenner styrkebeltet om seg, og åsamakten hans vokste. Men den andre våknet i det samme og spratt opp; og dette er eneste gang det er hendt - sier de - at Tor ikke kom seg til å bruke hammeren sin. Det ble bare å spørre mannen etter navnet hans. Han sa det var Skryme -

‘“En eigi þarf ek,” sagði hann, “at spyrja þik at nafni. Kenni ek at þú ert Ásaþórr. En hvárt hefir þú dregit á braut hanzka minn?”

--’but I have no need,’ he said, ‘to ask thee for thy name; I know that thou art Ása-Thor. But what? Hast thou dragged away my glove?’

«men jeg trenger ikke,» sa han, å spørre deg etter navn; du er Asa-Tor, det kan jeg skjønne. Men fortell meg, har du flyttet på hansken min?»

‘Seildisk þá Skrýmir til ok tók upp hanzka sinn. Sér Þórr þá at þat hafði hann haft of nóttina fyrir skála, en afhúsit, þat var þumlungrinn hanzkans. Skrýmir spurði ef Þórr vildi hafa fǫruneyti hans, en Þórr játti því. Þá tók Skrýmir ok leysti nestbagga sinn ok bjósk til at eta dǫgurð, en Þórr í ǫðrum stað ok hans félagar. Skrýmir bauð þá at þeir legði mǫtuneyti sitt, en Þórr játti því. Þá batt Skrýmir nest þeira allt í einn bagga ok lagði á bak sér. Hann gekk fyrir of daginn ok steig heldr stórum. En síðan at kveldi leitaði Skrýmir þeim náttstaðar undir eik nokkvorri mikilli. Þá mælir Skrýmir til Þórs at hann vill leggjask niðr at sofna, — “en þér takið nestbaggann ok búið til nótturðar yðr.”

Then Skrýmir stretched out his hand and took up the glove; and at once Thor saw that it was that which he had taken for a hall during the night; and as for the side-chamber, it was the thumb of the glove. Skrýmir asked whether Thor would have his company, and Thor assented to this. Then Skrýmir took and unloosened his provision wallet and made ready to eat his morning meal, and Thor and his fellows in another place. Skrýmir then proposed to them to lay their supply of food together, and Thor assented. Then Skrýmir bound all the food in one bag and laid it on his own back; he went before during the day, and stepped with very great strides; but late in the evening Skrýmir found them night-quarters under a certain great oak. Then Skrýmir said to Thor that he would lay him down to sleep,--’and do ye take the provision-bag and make ready for your supper.’

Skryme langet ut og tok opp hansken; og nå ser Tor at den var det han hadde hatt til herberge om natten; sidehuset, det var tommen på hansken. Skryme spurte, om han fikk slå følge med Tor; og Tor sa ja til det. Så tok Skryme nisteposen sin og fikk opp knuten og ga seg til å ete dugurd; Tor og følget hans på samme vis, men et stykke borte. Skryme slo på at de skulle ha veimat i lag; og Tor sa ja til det. Så la Skryme alt de hadde med av niste i en pose og bandt den med knuter og slengte den på ryggen. Han gikk forrest hele dagen og tok nokså svære steg. Utpå kvelden valte han natteleie til følget under en stor eik. Selv ville han legge seg å sove med det samme, sa han til Tor; «men dere kan ta nisteposen og få dere kveldsmat.»

‘Því næst sofnar Skrýmir ok hraut fast, en Þórr tók nestbaggann ok skal leysa, en svá er at segja sem ótrúligt mun þykkja, at engi knút fekk hann leyst ok engi álarendann hreyft svá at þá væri lausari en áðr. Ok er hann sér at þetta verk má eigi nýtask þá varð hann reiðr, greip þá hamarinn Mjǫllni tveim hǫndum ok steig fram ǫðrum fœti at þar er Skrýmir lá ok lýstr í hǫfuð honum. En Skrýmir vaknar ok spyrr hvárt laufsblað nakkvat felli í hǫfuð honum, eða hvárt þeir hefði þá matazk ok sé búnir til rekna. Þórr segir at þeir munu þá sofa ganga. Ganga þau þá undir aðra eik. Er þat þér satt at segja at ekki var þá óttalaust at sofa.

(60,1) “Thereupon Skrýmir slept and snored hard, and Thor took the provision-bag and set about to unloose it; but such things must be told as will seem incredible: he got no knot loosened and no thong-end stirred, so as to be looser than before. When he saw that this work might not avail, then he became angered, gripped the hammer Mjöllnir in both hands, and strode with great strides to that place where Skrýmir lay, and smote him in the head. Skrýmir awoke, and asked whether a leaf had fallen upon his head; or whether they had eaten and were ready for bed? Thor replied that they were just then about to go to sleep; then they went under another oak. It must be told thee, that there was then no fearless sleeping.

Skryme sovnet med en gang og snorket veldig, og Tor tok nisteposen og skulle knyte den opp. Og nå kommer det noe som kan høres utrolig: ikke en eneste knute fikk han opp, og ikke en eneste rem fikk han løsere, alt satt fast. Da han merket at umaken han gjorde seg var spilt, ble han harm til gagns; med begge hender grep han om hammeren Mjoine og tok et steg til den kanten Skryme lå, og ga ham et hogg i hodet. Skryme våkner og sier at det falt visst et lauv i hodet på ham; han spør om de har fått seg kveldsmat nå og skal legge seg. Tor sier det er meningen deres å sove; så går de og legger seg under en annen eik. Men sant å si: som det nå var blitt, kjentes det ikke videre trygt å sove.

‘En at miðri nótt þá heyrir Þórr at Skrýmir hrýtr ok sefr fast svá at dunar í skóginum. Þá stendr hann upp ok gengr til hans, reiðir hamarinn títt ok hart ok lýstr ofan í miðjan hvirfil honum. Hann kennir at hamars muðrinn søkkr djúpt í hǫfuðit. En í því bili vaknar Skrýmir ok mælti:

At midnight Thor heard how Skrýmir snored and slept fast, so that it thundered in the woods; then he stood up and went to him, shook his hammer eagerly and hard, and smote down upon the middle of his crown: he saw that the face of the hammer sank deep into his head. And at that moment Skrýmir awoke arid said:

Ved midnatt kan Tor høre at Skryme sover fast, han snorker så det durer i skogen. Tor reiser seg og går bort til ham, svinger hammeren med velde og gir ham et slag midt i hvirvelen; han kan se at nebbet synker dypt inn i hodet. Skryme våknet ved det.

‘“Hvat er nú? Fell akarn nokkvot í hǫfuð mér? Eða hvat er títt um þik, Þórr?”

‘What is it now? Did some acorn fall on my head? Or what is the news with thee, Thor?’

«Hva er det nå da?» sa han; «falt det en eikenøtt ihodet på meg? -Og du da, Tor! hva gjør du?»

‘En Þórr gekk aptr skyndiliga ok svarar at hann var þá nývaknaðr; sagði at þá var mið nótt ok enn væri mál at sofa.

But Thor went back speedily, and replied that he was then but new-wakened; said that it was then midnight, and there was yet time to sleep.

Tor skyndte seg tilbake til plassen sin og svarte at just nå våknet han; det var bare midnatt enda, sa han, og flust med tid til å sove.

Þá (39,1) hugsaði Þórr þat, ef hann kvæmi svá í fœri at slá hann it þriðja hǫgg, at aldri skyldi hann sjá sik síðan; liggr nú ok gætir ef Skrýmir sofnaði fast. En litlu fyrir dagan, hann heyrir þá at Skrýmir mun sofnat hafa, stendr þá upp ok hleypr at honum, reiðir þá hamarinn af ǫllu afli ok lýstr á þunnvangann þann er upp vissi. Søkkr þá hamarrinn upp at skaptinu, en Skrýmir settisk upp ok strauk of vangann ok mælir:

“Thor meditated that if he could get to strike him a third blow, never should the giant see himself again; he lay now and watched whether Skrýmir were sleeping soundly yet. A little before day, when he perceived that Skrýmir must have fallen asleep, he stood up at once and rushed over to him, brandished his hammer with all his strength, and smote upon that one of his temples which was turned up. But Skrýmir sat up and stroked his cheek, and said:

Men han tenkte at kunne han såsant få gitt ham det tredje hogget, da skulle denne karen aldri mer få se Tor. Han ligger nå og lyer etter om det blir til at Skryme sovner igjen; og litt før dag kan han høre at Skryme sover fast.Så står han opp og løper bort til ham, svinger hammeren av all makt og slår ham i tinningen som vendte opp: hammeren synker i til skaftet. Skryme reiste på seg og strøk seg over tinningen.

‘“Hvart munu foglar nokkvorir sitja í trénu yfir mér? Mik grunar er ek vaknaða at tros nokkvot af kvistunum felli í hǫfuð mér. Hvárt vakir þú Þórr? Mál mun vera upp at standa ok klæðask. En ekki eiguð þér nú langa leið fram til borgarinnar er kallat er Útgarðr. Heyrt hefi ek at þér hafið kvisat í milli yðvar at ek væra ekki lítill maðr vexti, en sjá skuluð þér þar stœrri menn ef þér komið í Útgarð. Nú mun ek ráða yðr heilræði: látið þér eigi stórliga yfir yðr. Ekki munu hirðmenn Útgarðaloka vel þola þvílíkum kǫgursveinum kǫpuryrði. En at ǫðrum kosti hverfið aptr, ok þann ætla ek yðr betra af at taka. En ef þér vilið fram fara, þá stefnið þér í austr, en ek á nú norðr leið til fjalla þessa er nú munuð þér sjá mega.”

‘Some birds must be sitting in the tree above me; I imagined, (61,1) when I awoke, that some dirt from the twigs fell upon my head. Art thou awake, Thor? It will be time to arise and clothe us; but now ye have no long journey forward to the castle called Útgardr. I have heard how ye have whispered among yourselves that I am no little man in stature; but ye shall see taller men, if ye come into Útgardr. Now I will give you wholesome advice: do not conduct yourselves boastfully, for the henchmen of Útgarda-Loki will not well endure big words from such swaddling-babes. But if not so, then turn back, and I think it were better for you to do that; but if ye will go forward, then turn to the east. As for me, I hold my way north to these hills, which ye may how see.’

«Sitter det fugler oppe i treet?» sa han. «Det kom visst noe rusk fra kvistene og ned i hodet på meg, så jeg våknet. -Og du, Tor! er du våken? Det er nok på tide å stå opp og kle på seg; men nå har dere ikke så langt igjen til borgen de kaller Utgard. Jeg har hørt dere har hvisket om, dere imellom, at jeg ikke er noen småvoksen mann; men dere får se dem som er større, om dere kommer til Utgard. Nå skal jeg gi dere et godt råd: Vokt dere for å fare med skryt - hirdmennene hos Utgarda-Loke tåler ikke store ord av slike småunger. Det beste dere kunne gjøre, var vel forresten å snu. Men vil dere fram, så gå mot øst; selv må jeg nordover nå til de fjellene dere ser.»

‘Tekr Skrýmir nestbaggann ok kastar á bak sér ok snýr þvers á braut í skóginn frá þeim, ok eigi er þess getit at Æsirnir bæði þá heila hittask.

Skrýmir took the provision-bag and cast it on his back, and turned from them across the forest; and it is not recorded that the Æsir bade him god-speed.

Skryme slengte nisteposen på ryggen og tverrsvinger inn i skogen. -Og ingen har hørt at æsene sendte noe gjensynsønske etter ham.

46. Utgarda-Loke, Thjalfe, Thor and the drinking game

‘Þórr fór fram á leið ok þeir félagar ok gekk fram til miðs dags. Þá sá þeir borg standa á vǫllum nokkvorum ok settu hnakkann á bak sér aptr áðr þeir fengu sét yfir upp, ganga til borgarinnar ok var grind fyrir borghliðinu ok lokin aptr. Þórr gekk á grindina ok fekk eigi upp lokit, en er þeir þreyttu at komask í borgina þá smugu þeir milli spalanna ok kómu svá inn, sá þá hǫll mikla ok gengu þannig. Var hurðin opin. Þá gengu þeir inn ok sá þar marga menn á tvá bekki ok flesta œrit stóra. Því næst koma þeir fyrir konunginn Útgarðaloka ok kvǫddu hann, en hann leit seint til þeira ok glotti um tǫnn ok mælti:

XLVI. “Thor turned forward on his way, and his fellows, and went onward till mid-day. Then they saw a castle standing in a certain plain, and set their necks down on their backs before they could see up over it. They went to the castle; and there was a grating in front of the castle-gate, and it was closed. Thor went up to the grating, and did not succeed in opening it; but when they struggled to make their way in, they crept between the bars and came in that way. They saw a great hall and went thither; the door was open; then they went in, and saw there many men on two benches, and most of them were big enough. Thereupon they came before the king Útgarda-Loki and saluted him; but he looked at them in his own good time, and smiled scornfully over his teeth, and said:

Tor og følget hans holder rett fram og går til midt på dagen. Da fikk de se en borg der på slettene og måtte klemme nakken godt ned i ryggen, før de klarte å se til øverst på borgen. De gikk på og kom til borgleet; det var grind for leet og godt stengt. Tor sloss med grinden en stund og kunne ikke få den opp; men de ville inn i borgen, så smatt de mellom grindspilene og kom seg inn. Nå så de en stor hall; og til den gikk de. Døren var åpen, de steg inn og fikk se en mengde menn på langbenkene - rikelig storvoksne folk, de fleste. De gikk fram til kongen der, Utgarda-Loke, og hilste. Han aktet ikke større på det, bare dro på smilen og sa:

‘“Seint er um langan veg at spyrja tíðinda. Eða er annan veg en ek hygg, at þessi sveinstauli sé Ǫkuþórr? En meiri muntu vera en mér lízk þú. Eða hvat íþrótta er þat er þér félagar þykkisk vera við búnir? Engi skal hér vera með oss sá er eigi kunni nokkurs konar list eða kunnandi um fram flesta menn.”

‘It is late to ask tidings of a long journey; or is it otherwise than I think: that this toddler is Öku-Thor? Yet thou mayest (62,1) be greater than thou appearest to me. What manner of accomplishments are those, which thou and thy fellows think to be ready for? No one shall be here with us who knows not some kind of craft or cunning surpassing most men.’

«Det går sent med nyhetene, når de har lang veg. Og dette hadde jeg aldri trodd; denne smågutten der -skal nå det være VognTor? Men kanskje du er mer tess enn du ser ut til. Fortell hva for idretter dere har å fare med, du og følget ditt; ingen får lov til å være her hos oss som ikke kan ett eller annet og kan det bedre enn alle andre.»

‘Þá segir sá er síðarst gekk, er Loki heitir: “Kann ek þá íþrótt er ek em albúinn at reyna, at engi er hér sá inni er skjótara skal eta mat sinn en ek.”

“Then spoke the one who came last, ‘Who was called Loki: ‘I know such a trick, which I am ready to try: that there is no one within here who shall eat his food more quickly than I.’

Da sa han som gikk bakerst, det var Loke: «Jeg vet en idrett jeg gjerne skal syne nå på flekken; ingen kan ete opp maten sin fortere enn jeg.»

(40,1) ‘Þá svarar Útgarðaloki: “Íþrótt er þat ef þú efnir, ok freista skal þá þessar íþróttar,” — kallaði útar á bekkinn at sá er Logi heitir skal ganga á gólf fram ok freista sín í móti Loka. Þá var tekit trog eitt ok borit inn á hallar gólfit ok fyllt af slátri. Settisk Loki at ǫðrum enda en Logi at ǫðrum, ok át hvártveggi sem tíðast ok mœttusk í miðju troginu. Hafði þá Loki etit slátr allt af beinum en Logi hafði ok etið slátr allt ok beinin með ok svá trogit, ok sýndisk nú ǫllum sem Loki hefði látit leikinn.

Then Útgarda-Loki answered: ‘That is a feat, if thou accomplish it; and this feat shall accordingly be put to the proof.’ He called to the farther end of the bench, that he who was called Logi should come forth on the floor and try his prowess against Loki. Then a trough was taken and borne in upon the hall-floor and filled with flesh; Loki sat down at the one end and Logi at the other, and each ate as fast as he could, and they met in the middle of the trough. By that time Loki had eaten all the meat from the bones, but Logi likewise had eaten all the meat, and the bones with it, and the trough too; and now it seemed to all as if Loki had lost the game.

Utgarda-Loke svarer: «En idrett er det, om du klarer deg; og det skal vi friste» - han ropte til en som satt ytterst på benken, en som het Loge, og sa han skulle gå fram på golvet og prøve seg mot Loke. Nå kom det noen inn med et traug de satte på golvet; det var fullt med slakt. Loke satte seg ved den ene enden og Loge ved den andre; så åt de det forteste de kunne og møttes midt på trauget. Da hadde Loke fått i seg alt kjøttet, inn til knokene, men Loge både kjøtt og knoker og trauget med; alle kunne se at Loke hadde tapt denne leiken.

‘Þá spyrr Útgarðaloki hvat sá hinn ungi maðr kunni leika, en Þjálfi segir at hann mun freista at renna skeið nokkvor við einhvern þann er Útgarðaloki fær til. Hann segir, Útgarðaloki, at þetta er góð íþrótt ok kallar þess meiri ván at hann sé vel at sér búinn of skjótleikinn ef hann skal þessa íþrótt inna, en þó lætr hann skjótt þessa skulu freista. Stendr þá upp Útgarðaloki ok gengr út, ok var þar gott skeið at renna eptir sléttum velli. Þá kallar Útgarðaloki til sín sveinstaula nokkvorn er nefndr er Hugi ok bað hann renna í kǫpp við Þjálfa. Þá taka þeir it fyrsta skeið, ok er Hugi því framar at hann snýsk aptr í móti honum at skeiðs enda.

“Then Útgarda-Loki asked what yonder young man could play at; and Thjálfi answered that he would undertake to run a race with whomsoever Útgarda-Loki would bring up. Then Útgarda-Loki said that that was a good accomplishment, and that there was great likelihood that he must be well endowed with fleetness if he were to perform that feat; yet he would speedily see to it that the matter should be tested. Then Útgarda-Loki arose and went out; and there was a good course to run on over the level plain. Then Útgarda-Loki called to him a certain lad, who was named Hugi, and bade him run a match against Thjálfi. Then they held the first heat; and Hugi was so much (63,1) ahead that he turned back to meet Thjálfi at the end of the course.

Nå spør Utgarda-Loke hva det er for leik han skjønner seg på, «den unge mannen der borte». Og Tjalve svarer han vil friste å kappløpe med den som Utgarda-Loke gir ham til motmann. Utgarda-Loke sier at dette er god idrett; men han tror, sier han, at Tjalve trenger å være snar tilgagns, om han skal vinne leiken; og det skulle de prøve med en eneste gang. Så reiser han seg, Utgarda-Loke, og går ut; der var det godt om flat voll å renne på. Utgarda-Loke roper nå til seg en liten en som han kalte Huge, og sa han skalle løpe om kapp med Tjalve. De leggger i veg; og Huge kommer først, men bare så mye at han snur ved målet og møter Tjalve.

Þá mælir Útgarðaloki: ‘“Þurfa muntu, Þjálfi, at leggja þik meir fram ef þú skalt vinna leikinn, en þó er þat satt at ekki hafa hér komit þeir menn er mér þykkir fóthvatari en svá.”

Then said Útgarda-Loki: ‘Thou wilt need to lay thyself forward more, Thjálfi, if thou art to win the game; but it is none the less true that never have any men come hither who seemed to me fleeter of foot than this.’

Utgarda-Loke sa: «Det trengs nok, Tjalve! at du gjør deg mer umak, om du skal vinne leiken; men sant å si, det er aldri kommet noen hit som var rappere på foten enn du!»

‘Þá taka þeir aptr annat skeið, ok þá er Hugi kemr til skeiðs enda ok hann snýsk aptr, þá var langt kólfskot til Þjálfa. Þá mælir Útgarðaloki:

Then they began another heat; and when Hugi had reached the course’s end, and was turning back, there was still a long bolt-shot to Thjálfi. Then spake Útgarda-Loki:

Nå løper de for annen gang; og når Huge kommer til målet og vender, da er det et langt kolvskott til Tjalve. Utgarda-Loke sa:

‘“Vel þykki mér Þjálfi renna skeiðit, en eigi trúi ek honum nú at hann vinni leikinn. En nú mun reyna er þeir renna it þriðja skeiðit.”

‘Thjálfi appears to me to run this course well, but I do not believe of him now that he will win the game. But it will be made manifest presently, when they run the third heat.’

«Jeg synes han er god til å renne, han Tjalve. Jeg tror nå likevel ikke han vinner; men det skal vi se, når de løper for tredje gang.»

‘Þá taka þeir enn skeið. En er Hugi er kominn til skeiðs enda ok snýsk aptr, ok er Þjálfi eigi þá kominn á mitt skeiðit. Þá segja allir at reynt er um þenna leik.

Then they began the heat; but when Hugi had come to the end of the course and turned back, Thjálfi had not yet reached mid-course. Then all said that that game had been proven.

Dermed legger de i veg igjen; men når Huge er kommet til målet og snur, er Tjalve ikke midtveis enda. -Alle sier at nå må denne leiken være prøvd grundig nok.

‘Þá spyrr Útgarðaloki Þór hvat þeira íþrótta mun vera er hann muni vilja birta fyrir þeim, svá miklar sǫgur sem menn hafa gǫrt um stórvirki hans. Þá mælir Þórr at helzt vill hann þat taka til at þreyta drykkju við einhvern mann. Útgarðaloki segir at þat má vel vera ok gengr inn í hǫllina ok kallar skutilsvein sinn, biðr at hann taki vítishorn þat er hirðmenn eru vanir at drekka af. Því næst kemr fram skutilsveinn með horninu ok fær Þór í hǫnd. Þá mælir Útgarðaloki:

“Next, Útgarda-Loki asked Thor what feats there were which he might desire to show before them: such great tales as men have made of his mighty works. Then Thor answered that he would most willingly undertake to contend with any in drinking. Útgarda-Loki said that might well be; he went into the hall and called his serving-boy, and bade him bring the sconce-horn which the henchmen were wont to drink off. Straightway the serving-lad came forward with the horn and put it into Thor’s hand. Then said Útgarda-Loki:

Utgarda-Loke spør nå Tor om ikke han vil syne dem noen idretter - så mye som folk har å fortelle om storverkene hans. Tor svarte at helst ville han kappdrikke med en eller annen. «Det kan nok bli av,» sier Utgarda-Loke; han går inn i hallen, roper på skutilsveinen sin og ber ham ta det hornet som hirdmennene bruker drikke av, når det er straffedrikking. Skutilsveinen kommer med hornet og gir det til Tor. Nå sa Utgarda-Loke:

‘“Af horni þessu þykkir þá vel drukkit ef í einum drykk gengr (41,1) af, en sumir menn drekka af í tveim drykkjum. En engi er svá lítill drykkjumaðr at eigi gangi af í þrimr.”

‘It is held that this horn is well drained if it is drunk off in one drink, but some drink it off in two; but no one is so poor a man at drinking that it fails to drain off in three.’

«Det regnes for godt drukket, om noen tømmer dette hornet i ett drag; somme tømmer det i to; og ingen er så dårlig til å drikke at han ikke tømmer det i tre.»

‘Þórr lítr á hornit, ok sýnisk ekki mikit ok er þó heldr langt. En hann er mjǫk þyrstr, tekr at drekka ok svelgr allstórum ok hyggr at eigi skal þurfa at lúta optar at sinni í hornit. En er hann þraut eyrindit ok hann laut ór horninu ok sér hvat leið drykkinum, ok lízk honum svá sem alllítill munr mun vera at nú sé lægra í horninu en áðr.

Thor looked upon the horn, and it did not seem big to him; and yet it was somewhat long. Still he was very thirsty; he took and drank, and swallowed enormously, and thought that he should not need to bend oftener to the horn. But when his breath failed, and he raised his (64,1) head from the horn and looked to see how it had gone with the drinking, it seemed to him that there was very little space by which the drink was lower now in the horn than before.

Tor ser på hornet; det er ikke stort, synes han; noe langt er det, men så skorter det heller ikke på at han er tørst, han drikker og tar store slurker og tenker han skal ikke trenge å bøye seg mot hornet oftere. Men så, da han ikke orket lenger og han løftet munnen fra hornet og skal se etter, er det nesten ikke råd å se monn på drikken, så lite har det minket i hornet.

Þá mælti Útgarðaloki:
‘“Vel er drukkit, ok eigi til mikit. Eigi mundak trúa ef mér væri sagt frá at Ásaþórr mundi eigi meira drykk drekka, en þó veit ek at þú munt vilja drekka af í ǫðrum drykk.”

Then said Útgarda-Loki: ‘It is well drunk, and not too much; I should not have believed, if it had been told me, that Ása-Thor could not drink a greater draught.

«Godt drukket!» sa Utgarda-Loke; «men det kunne ha vært mer. At Åsator ikke var bedre til å drikke enn så, det ville jeg ikke trodd, om noen hadde sagt det til meg. Men jeg skjønner det er din mening å drikke ut hornet andre gangen du drikker.»

‘Þórr svarar øngu, setr hornit á munn sér ok hyggr nú at hann skal drekka meira drykk ok þreytir á drykkjuna sem honum vansk til eyrindi, ok sér enn at stikillinn hornsins vill ekki upp svá mjǫk sem honum líkar. Ok er hann tók hornit af munni sér ok sér í, lízk honum nú svá sem minna hafi þorrit en í inu fyrra sinni. Er nú gott berandi borð á horninu.

But I know that thou wilt wish to drink it off in another draught.’ Thor answered nothing; he set the horn to his mouth, thinking now that he should drink a greater drink, and struggled with the draught until his breath gave out; and yet he saw that the tip of the horn would not come up so much as he liked. When he took the horn from his mouth and looked into it, it seemed to him then as if it had decreased less than the former time; but now there was a clearly apparent lowering in the horn.

Tor svarer ikke, han setter hornet for munnen og drikker alt det han orker, og tenker at nå skal det bli en større tår enn sist. Men han ser at andre enden av hornet ikke kommer så høyt som han ville. Og da han tok hornet fra munnen og skulle se etter i det, så han vel så liten monn som forrige gang. Men nå er det allikevel blitt en bar rand øverst, så mye at drikken ikke renner over om en går med hornet.

Þá mælti Útgarðaloki: ‘“Hvat er nú, Þórr? Muntu nú eigi sparask til eins drykkjar meira en þér mun hagr á vera? Svá lízk mér, ef þú skalt nú drekka af horninu hinn þriðja drykkinn sem þessi mun mestr ætlaðr. En ekki muntu mega hér með oss heita svá mikill maðr sem Æsir kalla þik ef þú gerir eigi meira af þér um aðra leika en mér lízk sem um þenna mun vera.”

Then said Útgarda-Loki: ‘How now, Thor? Thou wilt not shrink from one more drink than may he well for thee? If thou now drink the third draught from the horn, it seems to me as if this must he esteemed the greatest; but thou canst not be called so great a man here among us as the Æsir call thee, if thou give not a better account of thyself in the other games than it seems to me may come of this.’

«Hva mener du med dette, Tor?» sa Utgarda-Loke. «Du sparer visst på deg til en større tår enn du har godt av. Skal du nå drikke ut hornet med det tredje draget, så har du gjemt det meste til sist, kan jeg se. Og er du ikke bedre i andre leiker enn du ser ut til å være i denne, kan du aldri få så stort navn her hos oss som du har hos æsene.»

‘Þá varð Þórr reiðr, setr hornit á munn sér ok drekkr sem ákafligast má hann ok þreytir sem lengst at drykknum. En er hann sá í hornit þá hafði nú helzt nokkut munr á fengizk. Ok þá býðr hann upp hornit ok vill eigi drekka meira.

Then Thor became angry, set the horn to his mouth, and drank with all his might, and struggled with the drink as much as he could; and when he looked into the horn, at least some space had been made. Then he gave up the horn and would drink no more.

Da ble Tor harm, han setter hornet for munnen og drikker av alle livsens krefter og gir på så lenge han kan. Og da han skulle se etter i hornet, kunne han se monn, men ikke svært mye. Han gir nå hornet fra seg og vil ikke drikke mer.

Þá mælir Útgarðaloki: ‘“Auðsét er nú at máttr þinn er ekki svá mikill sem vér hugðum. En viltu freista um fleiri leika? Sjá má nú at ekki nýtir þú hér af.”

“Then said Útgarda-Loki: Now it is evident that thy prowess is not so great as we thought it to be; but wilt thou try thy hand at more games? It may readily be seen that thou gettest no advantage hereof.’

«Det er lett å se,» sa Utgarda-Loke, «at styrken din ikke er så stor som vi trodde. Vil du prøve deg med andre leiker? Denne her tjener du ikke på, det er tydelig.»

‘Þórr svarar: “Freista má ek enn of nokkura leika. En undarliga mundi mér þykkja þá er ek var heima með Ásum ef þvílíkir drykkir væri svá litlir kallaðir. En hvat leik vilið þér nú bjóða mér?”

Thor answered: “Will make trial of yet other games; but it would have (65,1) seemed wonderful to me, when I was at home with the Æsir, if such drinks had been called so little. But what game will ye now offer me?’

Tor svarer: «Jeg kan godt prøve meg i andre. Og de dragene jeg tok av drikken - hjemme hos æsene ville jeg ha syntes det var underlig, om noen hadde kalt dem små. - Men hva slags leik vil dere by meg nå?»

Lifting the cat

‘Þá mælir Útgarðaloki: “Þat gera hér ungir sveinar, er lítit mark mun at þykkja, at hefja upp af jǫrðu kǫtt minn. En eigi mundak kunna at mæla þvílíkt við Ásaþór ef ek hefða eigi sét fyrr at þú ert myklu minni fyrir þér en ek hugða.”

Then said Útgarda-Loki: ‘Young lads here are wont to do this (which is thought of small consequence): lift my cat up from the earth; but I should not have been able to speak of such a thing to Ása-Thor if I had not seen that thou hast far less in thee than I had thought.’

Utgarda-Loke svarte: «Guttungene her driver med noe som ikke er så merkverdig nettopp, de løfter katten min høyt i været. Slikt kunne jeg ikke få meg til å nevne for Åsator, om jeg ikke hadde sett at du er mye veikere enn jeg trodde.»

‘Því næst hljóp fram kǫttr einn grár á hallar gólfit ok heldr mikill. En Þórr gekk til ok tók hendi sinni niðr undir miðjan (42,1) kviðinn ok lypti upp. En kǫttrinn beygði kenginn svá sem Þórr rétti upp hǫndina. En er Þórr seildisk svá langt upp sem hann mátti lengst þá létti kǫttrinn einum fœti ok fær Þórr eigi framit þenna leik.

Thereupon there leaped forth on the hall-floor a gray cat, and a very big one; and Thor went to it and took it with his hand down under the middle of the belly and lifted up. But the cat bent into an arch just as Thor stretched up his hands; and when Thor reached up as high as he could at the very utmost, then the cat lifted up one foot, and Thor got this game no further advanced.

I det samme sprang en grå katt, en nokså stor en, fram på golvet i hallen. Tor gikk borttil, tok under magen på dyret og begynte å løfte; men katten krøket seg over hånden på Tor og hadde labbene i golvet hele tiden, den lettet på ene foten tilsist, men da hadde Tor fått hånden så høyt han kunne og måtte nå gi opp denne leiken.

Þá mælir Útgarðaloki:
‘“Svá fór þessi leikr sem mik varði: kǫttrinn er heldr mikill, en Þórr er lágr ok lítill hjá stórmenni því sem hér er með oss.”

Then said Útgarda-Loki: ‘This game went even as I had foreseen; the cat is very great, whereas Thor is low and little beside the huge men who are here with us.’

Utgarda-Loke sa:
«Det gikk som jeg tenkte; katten er nokså svær, og Tor er liten og lav mot de storvoksne folkene her hos oss.»

‘Þá mælir Þórr: “Svá lítinn sem þér kallið mik, þá gangi nú til einnhverr ok fáisk við mik! Nu em ek reiðr!”

“Then said Thor: ‘Little as ye call me, let any one come up now and wrestle with me; now I am angry.’

Da sa Tor: «Så liten dere kaller meg - kom og ta tak med meg, hvem som vil! Nå er jeg sint.»

Wrestling with an old lady

‘Þá svarar Útgarðaloki ok litask um á bekkina ok mælti: “Eigi sé ek þann mann hér inni er eigi mun lítilræði í þykkja at fásk við þik.” Ok enn mælir hann: “Sjám fyrst. Kalli mér hingat kerlinguna fóstru mína Elli, ok fáisk Þórr við hana ef hann vill. Felt hefir hon þá menn er mér hafa litizk eigi ósterkligri en Þórr er.”

Then Útgarda-Loki answered, looking about him on the benches, and spake: ‘I see no such man here within, who would not hold it a disgrace to wrestle with thee;’ and yet he said: ‘Let us see first; let the old woman my nurse be called hither, Elli, and let Thor wrestle with her if he will. She has thrown such men as have seemed to me no less strong than Thor.’

Utgarda-Loke så bortetter benkene og svarte: «Jeg ser ikke noen herinne som ikke vil synes det blir for smått å ta tak med deg. Vi skal tenke oss om! Rop på Elle, fostermor min - mot henne kan Tor prøve seg om han vil; hun har lagt i marken folk som så ut til å være sterkere enn han er.»

‘Því næst gekk í hǫllina kerling ein gǫmul. Þá mælir Útgarðaloki at hon skal taka fang við Ásaþór. Ekki er langt um at gera. Svá fór fang þat at því harðara er Þórr knúðisk at fanginu, því fastara stóð hon. Þá tók kerling at leita til bragða, ok varð Þórr þá lauss á fótum, ok váru þær sviptingar allharðar, ok eigi lengi áðr en Þórr fell á kné ǫðrum fœti. Þá gekk til Útgarðaloki, bað þau hætta fanginu, ok sagði svá at Þórr mundi eigi þurfa at bjóða fleirum mǫnnum fang í hans hǫll. Var þá ok liðit á nótt. Vísaði Útgarðaloki Þór ok þeim félǫgum til sætis ok dveljask þar náttlangt í góðum fagnaði.

Straightway there came into the hall an old woman, stricken in years. Then Útgarda-Loki said that she should grapple with Ása-Thor. There is no need to make a long matter of it: that struggle went in such wise that the harder Thor strove in gripping, the faster she stood; then the old woman essayed a hold, and then Thor became totty on his feet, and their tuggings were (66,1) very hard. Yet it was not long before Thor fell to his knee, on one foot. Then Útgarda-Loki went up and bade them cease the wrestling, saying that Thor should not need to challenge more men of his body-guard to wrestling. By then it had passed toward night; Útgarda-Loki showed Thor and his companions to a seat, and they tarried there the night long in good cheer.

Nå kom det en gammel kjerring inn i hallen. Og Utgarda-Loke sa at hun skulle ta fangtak med Asator. Resten er snart fortalt, i denne leiken gikk det slik at jo hardere Tor tok i, dess fastere stod Elle; så begynte kjerringa å bruke knep og Tor å snave, det bar hit og dit i harde kast, og det varte ikke lenge før han hadde det ene kneet i golvet. Da gikk Utgarda-Loke borttil og ba dem holde opp, og sa at nå kunne vel ikke Tor ha noen trang til å ta tak med andre der i hirden. Nå var det blitt kvelden og. UtgardaLoke viste Tor og følget hans til sæte; de ble der om natten og kunne ikke klage, stellet var det beste.

47. What it was

En at morni þegar dagaði stendr Þórr upp ok þeir félagar, klæða sik ok eru búnir braut at ganga. Þá kom þar Útgarðaloki ok lét setja þeim borð. Skorti þá eigi góðan fagnað, mat ok drykk. En er þeir hafa matazk þá snúask þeir til ferðar. Útgarðaloki fylgir þeim út, gengr með þeim braut ór borginni. En at skilnaði þá mælir Útgarðaloki til Þórs ok spyrr hvernig honum þykkir ferð sín orðin, eða hvárt hann hefir hitt ríkara mann nokkvorn en sik. Þórr segir at eigi mun hann þat segja at eigi hafi hann mikla ósœmð farit í þeira viðskiptum.

XLVII. “But at morning, as soon as it dawned, Thor and his companions arose, clothed themselves, and were ready to go away. Then came there Útgarda-Loki and caused a table to be set for them; there was no lack of good cheer, meat and drink. So soon as they had eaten, he went out from the castle with them; and at parting Útgarda-Loki spoke to Thor and asked how he thought his journey had ended, or whether he had met any man mightier than himself. Thor answered that he could not say that he had not got much shame in their dealings together.

Neste morgen ved daggry stod Tor og følget hans opp og kledde på seg og gjorde seg ferdige til å gå. Da kom Utgarda-Loke og lot dekke bord for dem - det skortet ikke på godt stell, der var både mat og drikke. Da de hadde spist, ga de seg i veg. Utgarda -Loke fulgte dem ut og gikk med dem et stykke bortover fra borgen. Da de skulle skilles, vendte Utgarda-Loke seg til Tor og spurte hvordan han var fornøyd med ferden, om han noengang hadde møtt en mektigere mann enn han. Tor sa han kunne ikke nekte for at han hadde høstet en del vanære av oppholdet hos Utgarda-Loke -

‘“En þó veit ek at þér munuð kalla mik lítinn mann fyrir mér, ok uni ek því illa.”

‘But yet I know that ye will call me a man of little might, and I am ill-content with that.’

«jeg vet dere kommer til å si at jeg duger lite, og det liker jeg ikke.»

‘Þá mælir Útgarðaloki: “Nu skal segja þér it sanna er þú ert út kominn ór borginni, at ef ek lifi ok megak ráða þá skaltu aldri optar í hana koma. Ok þat veit trúa mín at aldri hefðir þú í hana komit ef ek hefða vitat áðr at þú hefðir svá mikinn krapt með þér, ok þú hafðir svá nær haft oss mikilli ófœru. En sjónhverfingar hefi ek gert þér, svá at fyrsta sinn er ek fann þik á skóginum kom ek til fundar við yðr. Ok þá er þú skyldir leysa nestbaggann þá hafðak (43,1) bundit með grésjárni, en þú fant eigi hvar upp skyldi lúka. En því næst laust þú mik með hamrinum þrjú hǫgg, ok var it fyrsta minzt ok var þó svá mikit at mér mundi endask til bana ef á hefði komit. En þar er þú sátt hjá hǫll minni setberg, ok þar sáttu ofan í þrjá dali ferskeytta ok einn djúpastan, þar váru hamarspor þín. Setberginu brá ek fyrir hǫggin, en eigi sátt þú þat. Svá var ok of leikana er þér þreyttuð við hirðmenn mína. Þá var þat it fyrsta er Loki gerði. Hann var mjǫk soltinn ok át títt, en sá er Logi heitir, þat var villieldr ok brendi hann eigi seinna trogit en slátrit. En er Þjálfi þreytti rásina við þann er Hugi hét, þat var hugr minn, ok var Þjálfa eigi vænt at þreyta skjótfœri hans. En er þú drakt af horninu ok þótti þér seint líða — en þat veit trúa mín at þá varð þat undr er ek munda eigi trúa at vera mætti: annarr endir hornsins var út í hafi, en þat sáttu eigi, en nú er þú kemr til sjávarins þá muntu sjá mega hvern þurð þú hefir drukkit á sænum.” ‘Þat eru nú fjǫrur kallaðar.

Then said Útgardi-Loki: ‘Now I will tell thee the truth, now that thou art come out of the castle; and if I live and am able to prevail, then thou shalt never again come into it. And this I know, by my troth! that thou shouldst never have come into it, If I had known before that thou haddest so much strength in thee, and that thou shouldst so nearly have had us in great peril. But I made ready against thee eye-illusions; and I came upon you the first time in the wood, and when thou wouldst have unloosed the provision-bag, I had bound it with iron, and thou didst not find where to undo it. But next thou didst smite me three blows with the hammer; and the first was least, and was yet so great that it would have sufficed (67,1) to slay me, if it had come upon me. Where thou sawest near my hall a saddle-backed mountain, cut at the top into threesquare dales, and one the deepest, those were the marks of thy hammer. I brought the saddle-back before the blow, but thou didst not see that. So it was also with the games, in which ye did contend against my henchmen: that was the first, which Loki did; he was very hungry and ate zealously, but he who was called Logi was “wild-fire,” and he burned the trough no less swiftly than the meat. But when Thjálfi ran the race with him called Hugi, that was my “thought,” and it was not to be expected of Thjálfi that he should match swiftness with it. “Moreover, when thou didst drink from the horn, and it seemed to thee to go slowly, then, by my faith, that was a wonder which I should not have believed possible: the other end of the horn was out in the sea, but thou didst not perceive it. But now, when thou comest to the sea, thou shalt be able to mark what a diminishing thou hast drunk in the sea: this is henceforth called “ebb-tides."’

Da sa Utgarda-Loke: «Nå skal jeg si deg sannheten, for nå er du vel ute av borgen - og så sant jeg lever, skal du aldri oftere komme derinn med min gode vilje; du skulle så visst ikke ha kommet der nå heller, hadde jeg visst før at du har så store krefter. Det var nær på at du hadde ført oss opp i den verste ulykke. Jeg har synkvervet deg. Det var jeg som møtte dere første gang i skogen; da du skulle løse nisteskreppen, hadde jeg snøre den til med trolljern, derfor fant du ikke hvor du skulle åpne den. Dernest slo du meg tre hogg med hammeren; første hogget var det minste, men det var stort nok til at det hadde blitt min død om det hadde rammet meg. Men du så berget ved hallen min? i toppen av det så du tre firkantete dalsøkk, det ene dypere enn det andre: det er sporene etter hammeren din, jeg skjøv berget fram for hoggene. Men det så ikke du. Slik var det også med leikene som dere prøvde dere i med hirdmennene mine. Først den Loke var med på, han var sulten og åt bra, men den som het Loge, var ildebrann, og han brente trauet like fort som kjøttet. Tjalve løp om kapp med en som het Huge - men det var hugen min, og det var ikke ventelig at Tjalve skulle klare å renne om kapp med den. Og du drakk av hornet og syntes ikke det monn et stort - men var min tro et under som jeg aldri hadde tenkt mulig, for andre enden av hornet lå ute i havet. Det så ikke du, men når du nå kommer til sjøen, kan du se hvor mye du har drukket tørt.» - Det kalles «fjære».

Ok enn mælir hann: ‘“Eigi þótti mér hitt minna vera vert er þú lyptir upp kettinum, ok þér satt at segja þá hræddusk allir þeir er sá er þú lyptir af jǫrðu einum fœtinum. En sá kǫttr var eigi sem þér sýndisk: þat var Miðgarðsormr er liggr um lǫnd ǫll, ok vansk honum varliga lengðin til at jǫrðina tœki sporðr ok hǫfuð. Ok svá langt seildisk þú upp at skamt var þá til himins. En hitt var ok mikit undr um fangit er þú stótt svá lengi við ok fell eigi meir en á kné ǫðrum fœti er þú fekzk við Elli, fyrir því at engi hefir sá orðit, ok engi mun verða ef svá gamall er at elli bíðr, at eigi komi ellin ǫllum til falls. Ok er nú þat satt at segja at vér munum skiljask, ok mun þá betr hvárratveggju handar at þér komið eigi optar mik at hitta. Ek mun enn annat sinn verja borg mína með þvílíkum vælum eða ǫðrum svá at ekki vald munuð þér á mér fá.”

“And again he said: ‘It seemed to me not less noteworthy when thou didst lift up the cat; and to tell thee truly, then all were afraid who saw how thou didst lift one foot clear of the earth. That cat was not as it appeared to thee: it was the Midgard Serpent, which lies about all the land, and scarcely does its length suffice to encompass the earth with head and tail. So high didst thou stretch up thine arms that it was then but a little way more to heaven. It was also a great marvel concerning the wrestling-match, when thou didst withstand so long, and didst not fall more than on one knee, wrestling with Elli; since none such has ever been and none shall be, if he become so old as to abide “Old Age,” that she shall not cause him to fall. And now (68,1) it is truth to tell that we must part; and it will be better on both sides that ye never come again to seek me. Another time I will defend my castle with similar wiles or with others, so that ye shall get no power over me.’

- Og han fortsatte: «Det var ikke mindre merkelig da du løftet katten, sant å si, da du lettet den ene foten opp fra marken, ble de redde alle som så på, for den katten var ikke det du trodde -den var Midgardsormen som ligger omkring alt land, og det var bare så vidt den var lang nok til at hode og hale tok jorden; du løftet den så høyt at det ikke var langt til himmels. Brytekampen var også et stort under, at du stod så lenge og ikke falt lenger enn på det ene kneet da du brøtes med Elle (Elde), men det har aldri vært noen og blir heller ingen som ikke Elle får til å falle når han blir så gammel at alderen trykker. Men jeg får si det som det er. Når vi nå skilles, blir det best for begge parter at du ikke kommer og hilser på meg flere ganger. En annen gang vil jeg også verge borgen min med den slags kunster eller med andre, så du kommer aldri til å få noen makt over meg.»

‘En er Þórr heyrði þessa tǫlu greip hann til hamarsins ok bregðr á lopt, en er hann skal fram reiða þá sér hann þar hvergi Útgarðaloka. Ok þá snýsk hann aptr til borgarinnar ok ætlask þá fyrir at brjóta borgina. Þá sér hann þar vǫllu víða ok fagra en ønga borg. Snýsk hann þá aptr ok ferr leið sína til þess er hann kom aptr í Þrúðvanga. En þat er satt at segja at þá hafði hann ráðit fyrir sér at leita til ef saman mætti bera fundi þeira Miðgarðsorms, sem síðan varð. Nú ætla ek engan kunna þér sannara at segja frá þessi ferð Þórs.’

“When Thor had heard these sayings, he clutched his hammer and brandished it aloft; but when he was about to launch it forward, then he saw Útgarda-Loki nowhere. Then he turned back to the castle, purposing to crush it to pieces; and he saw there a wide and fair plain, but no castle. So he turned back and went his way, till he was come back again to Thrúdvangar. But it is a true tale that then he resolved to seek if he might bring about a meeting between himself and the Midgard Serpent, which after ward came to pass. Now I think no one knows how to tell thee more truly concerning this journey of Thor’s.”

Da Tor hadde hørt dette, grep han hammeren og løftet den i været, men da han ville slå til, så han ikke UtgardaLoke noen steder. Og da han snudde seg mot borgen og tenkte at da fikk han heller knuse den, da så han bare åpne, vakre sletter og ingen borg. Da snudde han og gikk hjem til Trudvang. Men da var det sant å si at han satte seg fore at han ville prøve å møtes med Midgardsormen, og det ble det da også til siden. Jeg tror ikke noen kan gi deg bedre beskjed om denne reisen som Tor gjorde.»

48. Thor fishing the Midgard Serpent with Hymir

Þá mælir Gangleri: ‘Allmikill er fyrir sér Útgarðaloki, en með vælum ok fjǫlkyngi ferr hann mjǫk. En þat má sjá at hann er mikill (44,1) fyrir sér at hann átti hirðmenn þá er mikinn mátt hafa. Eða hvárt hefir Þórr ekki þessa hefnt?’

XLVIII. Then said Gangleri: “Very mighty is Útgarda-Loki, and he deals much in wiles and in magic; and his might may be seen in that he had such henchmen as have great prowess. Now did Thor ever take vengeance for this?”

Nå sa Ganglere: «Han var svært til kar, han Utgarda-Loke, men han brukte mye kunster og trollskap. Likevel kan en skjønne han må være noe til kar når han hadde så sterke hirdmenn. Men har ikke Tor tatt hevn over dette på noen måte?»

Hár svarar: ‘Eigi er þat ókunnigt, þótt eigi sé frœðimenn, at Þórr leiðrétti þessa ferðina er nú var frá sagt, ok dvalðisk ekki lengi heima áðr hann bjósk svá skyndiliga til ferðarinnar at hann hafði eigi reið ok eigi hafrana ok ekki fǫruneyti. Gekk hann út of Miðgarð svá sem ungr drengr, ok kom einn aptan at kveldi til jǫtuns nokkurs; sá er Hymir nefndr. Þórr dvalðisk þar at gistingu of nóttina. En í dagan stóð Hymir upp ok klæddisk ok bjósk at róa á sæ til fiskjar. En Þórr spratt upp ok var skjótt búinn ok bað at Hymir skyldi hann láta róa á sæ með sér. En Hymir sagði at lítil liðsemð mundi at honum vera er hann var lítill ok ungmenni eitt.

Hárr answered: “It is not unknown, though one be not a scholar, that Thor took redress for this journey of which the tale has but now been told; and he did not tarry at home long before he made ready for his journey so hastily that he had with him no chariot and no he-goats and no retinue. He went out over Midgard in the guise of a young lad, and came one evening at twilight to a certain giant’s, who was called Hymir. Thor abode as guest there overnight; but at dawn Hymir arose and clothed himself and made ready to row to sea a-fishing. Then Thor sprang up and was speedily ready, and asked Hymir to let him row to sea with him. But Hymir said that Thor would (69,1) be of little help to him, being so small and a youth,

Hå svarte: «En trenger ikke være vismann for å vite at Tor rettet seg igjen etter den ferden jeg nå fortalte om. Han ble ikke lenge hjemme før han ga seg i veg igjen, han hadde slikt hastverk med å komme av sted at han hverken fikk vogn eller bukker med seg, og han var uten følge. Han gikk ut fra Midgard og lot som han var en ung gutt, og en dag mot kvelden kom han til en jotun som het Hyme. Tor var gjest der om natten. I dagningen stod Hyme opp og kledde på seg, gjorde seg ferdig til å ro på sjøen og fiske. Tor spratt opp og var fort ferdig han og, ba at Hyme skulle la ham få være med å ro fiske. Men Hyme sa det var liten hjelp i ham, så liten og ung som han var -

‘“Ok mun þik kala ef ek sit svá lengi ok útarliga sem ek em vanr.”

‘And thou wilt freeze, if I stay so long and so far out as I am wont.’

«du kommer til å fryse om jeg ligger så lenge og så langt ute som jeg er vant til,» sa han.

‘En Þórr sagði at hann mundi róa mega fyrir því frá landi at eigi var víst hvárt hann mundi fyrr beiðask at róa útan, ok reiddisk Þórr jǫtninum svá at þá var búit at hann mundi þegar láta hamarinn skjalla honum, en hann lét þat við berask þvíat hann hugðisk þá at reyna afl sitt í ǫðrum stað. Hann spurði Hymi hvat þeir skyldu hafa at beitum, en Hymir bað hann fá sér sjálfan beitur. Þá snerisk Þórr á braut þangat er hann sá øxna flokk nokkvorn er Hymir átti. Hann tók hinn mesta uxann, er Himinhrjótr hét, ok sleit af hǫfuðit ok fór með til sjávar. Hafði þá Hymir út skotit nǫkkvanum. Þórr gekk á skipit ok settisk í austrrúm, tók tvær árar ok røri, ok þótti Hymi skriðr verða af róðri hans. Hymir reri í halsinum fram ok sóttisk skjótt róðrinn. Sagði þá Hymir at þeir váru komnir á þær vaztir er hann var vanr at sitja ok draga flata fiska, en Þórr kvezk vilja róa myklu lengra, ok tóku þeir enn snertiróðr. Sagði Hymir þá at þeir váru komnir svá langt út at hætt var at sitja útar fyrir Miðgarðsormi. En Þórr kvezk mundu róa eina hríð ok svá gerði, en Hymir var þá allókátr. En þá er Þórr lagði upp árarnar, greiddi hann til vað heldr sterkjan ok eigi var ǫngullinn minni eða óramligri. Þar lét Þórr koma á ǫngulinn oxahǫfuðit ok kastaði fyrir borð, ok fór ǫngullinn til grunns. Ok er þá svá satt at segja at engu ginti þá Þórr minnr Miðgarðsorm en Útgarðaloki hafði spottat Þór þá er hann hóf orminn upp á hendi sér. Miðgarðsormr gein yfir oxahǫfuðit en ǫngullinn vá í góminn orminum. En er ormrinn kendi þess, brá hann við svá hart at báðir hnefar Þórs skullu út á borðinu. Þá varð Þórr reiðr ok fœrðisk í ásmegin, spyrndi við svá (45,1) fast at hann hljóp báðum fótum gǫgnum skipit ok spyrndi við grunni, dró þá orminn upp at borði. En þat má segja at engi hefir sá sét ógurligar sjónir er eigi mátti þat sjá er Þórr hvesti augun á orminn, en ormrinn starði neðan í mót ok blés eitrinu. Þá er sagt at jǫtunninn Hymir gerðisk litverpr, fǫlnaði, ok hræddisk er hann sá orminn ok þat er særinn fell út ok inn of nǫkkvann. Ok í því bili er Þórr greip hamarinn ok fœrði á lopt þá fálmaði jǫtunninn til agnsaxinu ok hjó vað Þórs af borði, en ormrinn søktisk í sæinn. En Þórr kastaði hamrinum eptir honum, ok segja menn at hann lysti af honum hǫfuðit við grunninum. En ek hygg hitt vera þér satt at segja at Miðgarðsormr lifir enn ok liggr í umsjá. En Þórr reiddi til hnefann ok setr við eyra Hymi svá at hann steyptisk fyrir borð ok sér í iljar honum. En Þórr óð til lands.’

But Thor said that he would be able to row far out from land, for the reason that it was not certain whether he would be the first to ask to row back. Thor became so enraged at the giant that he was forthwith ready to let his hammer crash against him; but he forced himself to forbear, since he purposed to try his strength in another quarter. He asked Hymir what they should have for bait, but Hymir bade him get bait for himself. Then Thor turned away thither where he, saw a certain herd of oxen, which Hymir owned; he took the largest ox, called Himinbrjotr, and cut off its head and went therewith to the sea. By that time Hymir had shoved out the boat. “Thor went aboard the skiff and sat down in the stern-seat, took two oars and rowed; and it seemed to Hymir that swift progress came of his rowing. Hymir rowed forward in the bow, and the rowing proceeded rapidly; then Hymir said that they had arrived at those fishing-banks where he was wont to anchor and angle for flat-fish. But Thor said that he desired to row much further, and they took a sharp pull; then Hymir said that they had come so far that it was perilous to abide out farther because of the Midgard Serpent. Thor replied that they would row a while yet, and so he did; but Hymir was then sore afraid. Now as soon as Thor had laid by the oars, he made ready a very strong fishing-line, and the hook was no less large and strong. Then Thor put the ox-head on the hook and cast it overboard, and the hook went to the bottom; and it is telling thee the truth to say that then Thor beguiled the Midgard Serpent no less than Útgarda-Loki had mocked (70,1) Thor, at the time when he lifted up the Serpent in his hand. “The Midgard Serpent snapped at the ox-head, and the hook caught in its jaw; but when the Serpent was aware of this, it dashed away so fiercely that both Thor’s fists crashed against the gunwale. Then Thor was angered, and took upon him his divine strength, braced his feet so strongly that he plunged through the ship with both feet, and dashed his feet against the bottom; then he drew the Serpent up to the gunwale. And it may be said that no one has seen very fearful sights who might not see that: bow Thor flashed fiery glances at the Serpent, and the Serpent in turn stared up toward him from below and blew venom. Then, it is said, the giant Hymir grew pale, became yellow, and was sore afraid, when he saw the Serpent, and how the sea rushed out and in through the boat. In the very moment when Thor clutched his hammer and raised it on high, then the giant fumbled for his fish-knife and hacked off Thor’s line at the gunwale, and the Serpent sank down into the sea. Thor hurled his hammer after it; and men say that he struck off its head against the bottom; but I think it were true to tell thee that the Midgard Serpent yet lives and lies in the encompassing sea. But ‘Thor swung his fist and brought it against Hymir’s ear, so that he plunged overboard, and Thor saw the soles of his feet. And Thor waded to land.”

Men Tor sa at han kunne gjerne ro langt fra land, det var ikke sikkert han ble den første til å ville snu, sa han. Tor var så sint på jotnen at det var bare såvidt han ikke lot hammeren smelle i hodet på ham; men han styrte seg, for han tenkte å prøve kreftene sine på noe annet denne gangen. Han spurte Hyme hva de skulle ha til agn, men Hyme sa at agn fikk han skaffe seg selv. Da snudde Tor seg og gikk bort til en flokk okser som Hyme eide, han tok den største oksen - en som het Himinrjod - og sleit hodet av den og tok det med seg ned til sjøen. Da hadde Hyme alt skjøvet båten ut. Tor gikk ombord og satte seg midtbords, tok et par årer og rodde. Hyme syntes det var fart i roingen hans. Hyme selv rodde framme, og de rodde fore. Så sa Hyme at nå var de kommet på stedet der han pleide å dra kveite. Men Tor sa han ville ro mye lenger. Så tok de en liten tørn til. Da sa Hyme at nå var de så langt ute at det ikke var verd å ro lenger for Midgardsormen. Men Tor sa han ville ro et stykke tiL og det gjorde han. Da var Hyme svært stur. Nå la Tor årene opp og stelte til et godt og sterkt snøre, og angelen var hverken mindre eller svakere enn som høvde med snøret; på angelen satte han oksehodet og slengte det over bord, og angelen for til bunns. Men jeg skal si deg at den gangen holdt Tor Midgardsormen ikke mindre for narr enn Utgarda-Loke hadde holdt gjøn med Tor da han 1øftet Midgardsormen på strak arm. Midgardsormen gapte over oksehodet, og angelen skar seg inn i gommen på ormen. Da ormen kjente det, nappet den til så hardt at begge nevene til Tor smalt mot båtripen. Da ble Tor sine og brukte åsa-makten, spente så hardt i at begge føttene hans gikk igjennom båten og spente mot sjøbunnen -og så dro han ormen opp til båtripen. Men den som ikke har sett Tor da han kvesste øyer mot ormen og ormen som stirret på ham nedenfra, han kan ikke si at han har sett et virkelig skremmelig syn. Det sies at jotnen Hyme skiftet farge, han ble bleik og redd da han fikk øye på ormen og så at sjøen gikk ut og inn av båten. Og i samme stund som Tor grep hammeren og svingte den, fikk jotnen fatt i agnkniven og hogg Tors snøre over ved båtripen. Ormen sakk i hav, men Tor slengte hammeren etter ham, og det er de som sier at han slo av ham hodet i vannskorpen. Men jeg tror nå det er sant når jeg sier at Midgardsormen lever enda og ligger i storhavet. Tor ble sint og satte neven under øret på Hyme så han stupte over bord - en kan se fotsålene på ham. Men Tor vadde i land.»

49. Balder shot by Loke

Þá mælir Gangleri: ‘Hafa nokkvor meiri tíðindi orðit með Ásunum? Allmikit þrekvirki vann Þórr í þessi ferð.’

XLIX. Then spake Gangleri: “Have any more matters of note befallen among the Æsir? A very great deed of valor did Thor achieve on that journey.”

Da sa Ganglere: «Har det hendt flere merkelige ting hos æsene? Det var noe til storverk Tor øvde på denne siste ferden.»

Hár svarar: ‘Vera mun at segja frá þeim tíðindum er meira þótti vert Ásunum. En þat er upphaf þessar sǫgu at Baldr inn góða dreymði drauma stóra ok hættliga um líf sitt. En er hann sagði Ásunum draumana þá báru þeir saman ráð sín, ok var þat gert at beiða griða Baldri fyrir alls konar háska, ok Frigg tók svardaga til þess at eira skyldu Baldri eldr ok vatn, járn ok alls konar málmr, steinar, jǫrðin, viðirnir, sóttirnar, dýrin, fuglarnir, eitr, ormar. En er þetta var gert ok vitat, þá var þat skemtun Baldrs ok Ásanna at hann skyldi standa upp á þingum en allir aðrir skyldu sumir skjóta á hann, sumir hǫggva til, sumir berja grjóti. En hvat sem at var gert, sakaði hann ekki, ok þótti þetta ǫllum mikill frami. En er þetta sá Loki Laufeyjarson þá líkaði honum illa er Baldr sakaði ekki. Hann gekk til Fensalar til Friggjar ok brá sér í konu líki. Þá spyrr Frigg ef sú kona vissi hvat Æsir hǫfðusk at á þinginu. Hon sagði at allir skutu at Baldri, ok þat at hann sakaði ekki.

Hárr made answer: “Now shall be told of those tidings which seemed of more consequence to the Æsir. The beginning of the (71,1) story is this, that Baldr the Good dreamed great and perilous dreams touching his life. When he told these dreams to the Æsir, then they took counsel together: and this was their decision: to ask safety for Baldr from all kinds of dangers. And Frigg took oaths to this purport, that fire and water should spare Baldr, likewise iron and metal of all kinds, stones, earth, trees, sicknesses, beasts, birds, venom, serpents. And when that was done and made known, then it was a diversion of Baldr’s and the Æsir, that he should stand up in the Thing, and all the others should some shoot at him, some hew at him, some beat him with stones; but whatsoever was done hurt him not at all, and that seemed to them all a very worshipful thing. “But when Loki Laufeyarson saw this, it pleased him ill that Baldr took no hurt. He went to Fensalir to Frigg, and made himself into the likeness of a woman. Then Frigg asked if that woman knew what the Æsir did at the Thing. She said that all were shooting at Baldr, and moreover, that he took no hurt.

Hå svarte: «Det kan nok være ett og annet å fortelle som hadde mer å si for æsene. Det begynte med at Balder drømte store og farlige drømmer om livet sitt. Da han fortalte drømmene for æsene, rådslo de med hverandre, og så gjorde de vedtak om at de skulle be om grid for Balder mot all slags fare. Frigg tok alle ting i ed, så at ild og vann, jern og all slags malm, steinene, jorden, trærne, sykdommene, dyrene, fuglene, eiteret og ormene -alt skulle skåne Balder. Da dette var vel vedtatt og kunngjort, moret æsene og Balder seg med at han stod fram på tinge, og alle de andre skulle noen skyte på ham, noen hogge etter ham, noen kaste stein. Men hva de så gjorde, skadet det ikke Balder, og dette syntes alle var svært så gildt. Men da Loke Lauvøyssønn så det, likte han lite at ikke noe kunne skade Balder. Han skapte seg om til en kvinne og gikk til Friggs sal. Frigg spurte denne kvinnen om hun visste hva æsene drev med på tinget. Hun svarte at alle stod og skjøt på Balder, men det gjorde ham ikke noe.

Þá mælir Frigg:
‘“Eigi munu vápn eða viðir granda Baldri.

Then said Frigg: ‘Neither weapons nor trees may hurt Baldr: I have taken oaths of them all.’

Da sa Frigg:
«Våpen og tre sårer ikke Balder,
ed har de svoret meg alle sammen.»

‘Þá spyrr konan: “Hafa allir hlutir eiða unnit at eira Baldri?”

Then the woman asked: ‘Have all things taken oaths to spare Baldr?’

Nå spurte kvinnen: «Har alle ting gitt sin ed på å skåne Balder?»

‘Þá svarar Frigg: “Vex viðarteinungr einn fyrir vestan Valhǫll. Sá er mistilteinn kallaðr. Sá þótti mér ungr at krefja eiðsins.”

and Frigg answered: ‘There grows a tree-sprout alone westward of Valhall: it is called Mistletoe; I thought it too young to ask the oath of.’

Da svarte Frigg: «Det vokser en vekst vest for Valhall, Misteltein kalles den. Jeg syntes den var for ung å ta i ed.»

‘Því næst hvarf konan á brut. En Loki tók mistiltein ok sleit upp ok gekk til þings. En Hǫðr stóð útarliga í mannhringinum þvíat hann var blindr.

Then straightway the woman turned away; but Loki took Mistletoe and pulled it up and went to the Thing. “Hödr stood outside the ring of men, because he was blind.

I det samme ble kvinnen borte. Men Loke tok mistelteinen og sleit den opp og gikk til tinget. Hod sto på tinget lange ute i manneringen, for han var blind.

Þá mælir Loki við hann: ‘“Hví skýtr þú ekki at Baldri?”

Then spake Loki to him: ‘Why dost thou not shoot at Baldr?’

Da sa Loke til ham: «Hvorfor skyter ikke du på Balder?»

(46,1) ‘Hann svarar: “Þvíat ek sé eigi hvar Baldr er, ok þat annat at ek em vápnlauss.”

He answered: ‘Because I see not where Baldr (72,1) is; and for this also, that I am weaponless.’

Han svarte: «Jeg ser ikke hvor Balder står, og dessuten er jeg våpenløs.»

‘Þá mælir Loki: “Gerðu þó í líking annarra manna ok veit Baldri sœmð sem aðrir menn. Ek mun vísa þér til hvar hann stendr. Skjót at honum vendi þessum.”

Then said Loki: ‘Do thou also after the manner of other men, and show Baldr honor as the other men do. I will direct thee where he stands; shoot at him with this wand.’

Da sa Loke: «Du får da gjøre ære på Balder du som de andre. Jeg skal vise deg hvor han står, skyt nå på ham med denne kjeppen her.»

‘Hǫðr tók mistiltein ok skaut at Baldri at tilvísun Loka. Flaug skotit í gǫgnum hann ok fell hann dauðr til jarðar, ok hefir þat mest óhapp verit unnit með goðum ok mǫnnum. Þá er Baldr var fallinn þá fellusk ǫllum Ásum orðtǫk ok svá hendr at taka til hans, ok sá hverr til annars, ok váru allir með einum hug til þess er unnit hafði verkit. En engi mátti hefna, þar var svá mikill griðastaðr. En þá er Æsirnir freistuðu at mæla þá var hitt þó fyrr at grátrinn kom upp svá at engi mátti ǫðrum segja með orðunum frá sínum harmi. En Óðinn bar þeim mun verst þenna skaða sem hann kunni mesta skyn hversu mikil aftaka ok missa Ásunum var í fráfalli Baldrs. En er goðin vitkuðusk þá mælir Frigg ok spurði hverr sá væri með Ásum er eignask vildi allar ástir hennar ok hylli ok vili hann ríða á Helveg ok freista ef hann fái fundit Baldr ok bjóða Helju útlausn ef hon vill láta fara Baldr heim í Ásgarði. En sá er nefndr Hermóðr inn hvati, sveinn Óðins, er til þeirar farar varð. Þá var tekinn Sleipnir, hestr Óðins, ok leiddr fram, ok steig Hermóðr á þann hest ok hleypti braut. En Æsirnir tóku lík Baldrs ok fluttu til sævar. Hringhorni hét skip Baldrs. Hann var allra skipa mestr. Hann vildu goðin fram setja ok gera þar á bálfǫr Baldrs. En skipit gekk hvergi fram. Þá var sent í Jǫtunheima eptir gýgi þeiri er Hyrrokkin hét. En er hon kom ok reið vargi ok hafði hǫggorm at taumum þá hljóp hon af hestinum, en Óðinn kallaði til berserki fjóra at gæta hestsins, ok fengu þeir eigi haldit nema þeir feldi hann. Þá gekk Hyrrokkin á framstafn nǫkkvans ok hratt fram í fyrsta viðbragði svá at eldr hraut ór hlunnunum ok lǫnd ǫll skulfu. Þá varð Þórr reiðr ok greip hamarinn ok myndi þá brjóta hǫfuð hennar áðr en goðin ǫll báðu henni friðar. Þá var borit út á skipit lík Baldrs, ok er þat sá kona hans Nanna Nepsdóttir þá sprakk hon af harmi ok dó. Var hon borin á bálit ok slegit í eldi. Þá stóð Þórr at ok vígði bálit með Mjǫllni. En fyrir fótum hans rann dvergr nokkurr. Sá er Litr nefndr. En Þórr spyrndi fœti sínum á hann ok hratt honum í eldinn ok brann hann.

Hödr took Mistletoe and shot at Baldr, being guided by Loki: the shaft flew through Baldr, and he fell dead to the earth; and that was the greatest mischance that has ever befallen among gods and men. “Then, when Baldr was fallen, words failed all the, Æsir, and their hands likewise to lay hold of him; each looked at the other, and all were of one mind as to him who had. wrought the work, but none might take vengeance, so great a sanctuary was in that place. But when the Æsir tried to speak, then it befell first that weeping broke out, so that none might speak to the others with words concerning his grief. But Odin bore that misfortune by so much the worst, as he had most perception of how great harm and loss for the Æsir were in the death of Baldr. “Now when the gods had come to themselves, Frigg spake, and asked who there might be among the Æsir who would fain have for his own all her love and favor: let him ride the road to Hel, and seek if he may find Baldr, and offer Hel a ransom if she will let Baldr come home to Ásgard. And he is named Hermódr the Bold, Odin’s son, who undertook that embassy. Then Sleipnir was taken, Odin’s steed, and led forward; and Hermódr mounted on that horse and galloped off. “The Æsir took the body of Baldr and brought it to the sea. Hringhorni is the name of Baldr’s ship: it was greatest of all ships; the gods would have launched it and made Baldr’s pyre thereon, but the ship stirred not forward. Then word was sent to Jötunheim after that giantess who (73,1) is called Hyrrokkin. When she had come, riding a wolf and having a viper for bridle, then she leaped off the steed; and Odin called to four berserks to tend the steed; but they were not able to hold it until they had felled it. Then Hyrrokkin went to the prow of the boat and thrust it out at the first push, so that fire burst from the rollers, and all lands trembled. Thor became angry and clutched his hammer, and would straightway have broken her head, had not the gods prayed for peace for her. “Then was the body of Baldr borne out on shipboard; and when his wife, Nanna the daughter of Nep, saw that, straightway her heart burst with grief, and she died; she was borne to the pyre, and fire was kindled. Then Thor stood by and hallowed the pyre with Mjöllnir; and before his feet ran a certain dwarf which was named Litr; Thor kicked at him with his foot and thrust him into the fire, and he burned.

Hod tok mistelteinen og skjøt, og Balder falt død til jorden. Det er den verste ulykke som har hendt hos guder og mennesker. Da Balder hadde falt, mistet æsene rent munn og mæle, de stod håndfalne og kunne ikke få seg til å røre ved ham. De så på hverandre, alle hadde samme sinn mot ham som hadde øvd udåden, men stedet de stod på, var så hellig at ingen kunne hevne. Og da æsene prøvde å si noe, ble det bare til at gråten kom opp i dem, så de kunne ikke få sagt hva sorg de følte. Ulykken gikk likevel mest innpå Odin, for han skjønte best hvor stort tap og savn det var for æsene at Balder hadde falt fra. Da gudene kom til seg selv igjen, tok Frigg til orde og spurte hvem av æsene ville eie all hennes kjærlighet og huldskap og ri Helvei og friste å finne Balder og by Hel løsepenger om hun ville la Balder få vende hjem til Åsgard. En som heter Hermod den raske, sønn til Odin, tok på seg å fare. Så tok de og leide fram Sleipne, Odins hest, og Hermod steg i salen og travet bort. Æsene tok Balders lik og flyttet det ned til stranden. Skipet til Balder het Ringhorne, det var ett av de største skip som var. Det ville gudene sette på sjøen og gjøre Balders bålferd på det. Men skipet rokket seg ikke av flekken. Så sendte de bud i Jotunheimene etter en gyger som het Hyrrokkin; hun kom riende på en varg, og til rømmer hadde hun hoggormer. Da hun sprang av hesten kalte Odin på fire berserker som skulle holde hesten for henne, men de greide ikke å holde den før de felte den. Hyrrokkin gikk fram til stavnen på skipet og rykket det på vannet i første taket, det gikk så det sprutet ild av lunnene og alt land skalv. Da ble Tor sint, han grep hammeren, og han ville ha knust hodet på henne om ikke gudene hadde bedt for henne. Så ble Balders lik båret ut på skipet, og da konen hans, Nanna Nepsdatter, så det, brast hun av sorg, og hun ble båret på bålet. Så ble det tent ild på. Nå stod Tor fram og vigde bålet med Mjolne. Det løp en dverg foran føttene på ham - en som het Let - og Tor sparket til ham med foten og slengte ham også på ilden så han brant opp.

‘En at þessi brennu sótti margs konar þjóð: fyrst at segja frá Óðni, at með honum fór Frigg ok valkyrjur ok hrafnar hans, en (47,1) Freyr ók í kerru með gelti þeim er Gullinbursti heitir eða Slíðrugtanni. En Heimdallr reið hesti þeim er Gulltoppr heitir, en Freyja kǫttum sínum. Þar kømr ok mikit fólk hrímþursa ok bergrisar. Óðinn lagði á bálit gullhring þann er Draupnir heitir. Honum fylgði síðan sú náttúra at hina níundu hverja nótt drupu af honum átta gullhringar jafnhǫfgir. Hestr Baldrs var leiddr á bálit með ǫllu reiði.

People of many races visited this burning: First is to be told of Odin, how Frigg and the Valkyrs went with him, and his ravens; but Freyr drove in his chariot with the boar called Gold-Mane, or Fearful-Tusk, and Heimdallr rode the horse called Gold-Top, and Freyja drove her cats. Thither came also much people of the Rime-Giants and the Hill-Giants. Odin laid on the pyre that gold ring which is called Draupnir; this quality attended it, that every ninth night there dropped from it eight gold rings of equal weight. Baldr’s horse was led to the bale-fire with all his trappings.

Til bålferden kom det mange slags folk. Først må nevnes Odin, og med ham fulgte Frigg og valkyriene og ravnene hans. Frøy kjørte i kjerre med en galt som heter Gullinbørste eller Slidrugtanne. Heimdal rei hesten Gulltopp, og Frøya kjørte med kattene sine. Det kom en mengde rimtusser og bergriser også. Odin la på bålet gullringen Draupne, den er slik laget at niende hver natt drypper det av den 8 ringer like store som den selv. Balders hest ble leid på bålet med ham.

Hermod wishes to fetch Balder back from Hel

En þat er at segja frá Hermóði at hann reið níu nætr døkkva dala ok djúpa svá at hann sá ekki fyrr en hann kom til árinnar Gjallar ok reið á Gjallar brúna. Hon er þǫkð lýsigulli. Móðguðr er nefnd mær sú er gætir brúarinnar. Hon spurði hann at nafni eða ætt ok sagði at hinn fyrra dag riðu um brúna fimm fylki dauðra manna,

“Now this is to be told concerning Hermódr, that he rode nine nights through dark dales and deep, so that he saw not before he was come to the river Gjöll and rode onto the Gjöll-Bridge; which bridge is thatched with glittering gold. Módgudr is the maiden called who guards the (74,1) bridge; she asked him his name and race, saying that the day before there had ridden over the bridge five companies of dead men;

Men Hermod rei ni netter gjennom mørke og dype daler, og han så ikke noe før han kom til elven Gjoll og rei over Gjallarbru, den er tekt med lysende gull. Modgunn heter en jente som vokter brua, hun spurte ham om navn og ætt. «Forrige dagen rei fem fylkinger døde menn over brua,» sa hun -

‘“En eigi dynr brúin minnr undir einum þér ok eigi hefir þú lit dauðra manna. Hví ríðr þú hér á Helveg?”

‘but the bridge thunders no less under thee alone, and thou hast not the color of dead men. Why ridest thou hither on Hel-way?’

«men brua dundrer ikke mindre under deg alene, og du har ikke farge som døde menn. Hvorfor rir du her på Helveg?»

‘Hann svarar at “ek skal ríða til Heljar at leita Baldrs. Eða hvárt hefir þú nakkvat sét Baldr á Helvegi?”

He answered: ‘I am appointed to ride to Hel to seek out Baldr. Hast thou perchance seen Baldr on Hel-way?’

Han svarte: «Jeg rir til Hel for å lete etter Balder. Har du sett noe til Balder på Helveg?»

‘En hon sagði at Baldr hafði þar riðit um Gjallar brú, “en niðr ok norðr liggr Helvegr.”

She said that Baldr had ridden there over Gjöll’s Bridge,--’but down and north lieth Hel-way.’

Hun sa at Balder hadde ridd der over Gjallarbru - «og ned og nord går Helveg».

‘Þá reið Hermóðr þar til er hann kom at Helgrindum. Þá sté hann af hestinum ok gyrði hann fast, steig upp ok keyrði hann sporum. En hestrinn hljóp svá hart ok yfir grindina at hann kom hvergi nær. Þá reið Hermóðr heim til hallarinnar ok steig af hesti, gekk inn í hǫllina, sá þar sitja í ǫndugi Baldr bróður sinn, ok dvalðisk Hermóðr þar um nóttina. En at morni þá beiddisk Hermóðr af Helju at Baldr skyldi ríða heim með honum ok sagði hversu mikill grátr var með Ásum. En Hel sagði at þat skyldi svá reyna hvárt Baldr var svá ástsæll sem sagt er,

’Then Hermódr rode on till he came to Hel-gate; he dismounted from his steed and made his girths fast, mounted and pricked him with his spurs; and the steed leaped so hard over the gate that he came nowise near to it. Then Hermódr rode home to the hall and dismounted from his steed, went into the hall, and saw sitting there in the high-seat Baldr, his brother; and Hermódr tarried there overnight. At morn Hermódr prayed Hel that Baldr might ride home with him, and told her how great weeping was among the Æsir. But Hel said that in this wise it should be put to the test, whether Baldr were so all-beloved as had been said:

Så rei Hermod til han kom til Heigrind, der steg han av hesten og spente bukgjorden godt til, steg så til hest igjen og ga den av sporene, og hesten gjorde et sprang over grinden så høyt at den ikke kom nær noe sted. Nå rei Hermod fram til hallen og steg av hesten. Han gikk inn i ballen, og der så han Balder, bror sin, sitte i høysetet. Hermod ble der natten over. Om morgenen gikk Hermod til Hel og krevde at Balder skulle få ri hjem med ham, og han fortalte hvor stor gråt det var hos æsene. Men Hel sa at det skulle nå prøves om Balder virkelig var så høyt elsket som det sies -

‘“Ok ef allir hlutir í heiminum, kykvir ok dauðir, gráta hann, þá skal hann fara til Ása aptr, en haldask með Helju ef nakkvarr mælir við eða vill eigi gráta.”

‘If all things in the world, quick and dead, weep for him, then he shall go back to the Æsir; but he shall remain with Hel if any gainsay it or will not weep.’

«hvis alle ting i verden, levende som døde, gråter over ham, da skal han få vende hjem til æsene. Men om noen sier imot eller ikke vil gråte, da skal han bli bos Hel.»

‘Þá stóð Hermóðr upp, en Baldr leiðir hann út ór hǫllinni ok tók hringinn Draupni ok sendi Óðni til minja, en Nanna sendi Frigg ripti ok enn fleiri gjafar; Fullu fingrgull. Þá reið Hermóðr aptr leið sína ok kom í Ásgarð ok sagði ǫll tíðindi þau er hann hafði sét ok heyrt.

Then Hermódr arose; but Baldr led him out of the hall, and took the ring Draupnir and sent it to Odin for a remembrance. And Nanna sent Frigg a linen smock, and yet more gifts, and to Fulla a golden finger-ring. “Then Hermódr rode his way back, and came into Ásgard, and told all those tidings which he had seen and heard.

Da stod Hermod opp, og Balder fulgte ham ut av hallen,og han tok ringen Draupne og sendte til Odin som minne. Og Nanna sendte tøy og mange andre gaver til Frigg, til Fulla sendte hun en fingerring av gull. Så rei Hermod av sted og kom til Ågard og fortalte alt som hadde hendt og som han hadde sett og hørt.

‘Því næst sendu Æsir um allan heim ørindreka at biðja at Baldr væri grátinn ór Helju. En allir gerðu þat, menninir ok kykvendin ok jǫrðin ok steinarnir ok tré ok allr málmr, svá sem þú munt sét hafa at þessir hlutir gráta þá er þeir koma ór frosti ok í hita. Þá er (48,1) sendimenn fóru heim ok hǫfðu vel rekit sín eyrindi, finna þeir í helli nokkvorum hvar gýgr sat. Hon nefndisk Þǫkk. Þeir biðja hana gráta Baldr ór Helju.

Thereupon the Æsir sent over all the world messengers to pray that Baldr be wept out of Hel; and all men did this, and quick things, and the earth, and stones, (75,1) and trees, and all metals,--even as thou must have seen that these things weep when they come out of frost and into the heat. Then, when the messengers went home, having well wrought their errand, they found, in a certain cave, where a giantess sat: she called herself Thökk. They prayed her to weep Baldr out of Hel; she answered:

Nå sendte æsene bud over hele Verden for å be at alle skulle gråte så Balder kom ut fra Hel. Og det gjorde alle, mennesker og dyr og jord og stein og tre og alle slags malm - slik som du vel har sett at disse tingene gråter når de kommer fra kulden inn i varmen. Da sendebudene hadde røktet sitt ærend vel og vendte hjem, møtte de en gammel gyger som satt i en heller, hun kalte seg Takk. De ba henne gråte Balder ut fra Hel.

Hon segir:
“Þǫkk mun gráta
Þurrum tárum
Baldrs bálfarar.
Kyks né dauðs
nautka ek karls sonar:
haldi Hel því er hefir.”

Thökk will weep | waterless tears
For Baldr’s bale-fare;
Living or dead, | I loved not the churl’s son;
Let Hel hold to that she hath!

Hun svarte:
Takk vil gråte
tørre tårer
over Balders bålferd;
karsk eller død,
min var Karls sønn aldri;
Hel kan ha det hun har.

‘En þess geta menn at þar hafi verit Loki Laufeyjarson er flest hefir illt gert með Ásum.’

And men deem that she who was there was Loki Laufeyarson, who hath wrought most ill among the Æsir.”

Men folk gjetter på at det var Loke Lauvøyssønn som var gygeren, han som har gjort æsene mest vondt.»

50. Loke is captured and punished

Þá mælir Gangleri: ‘Allmiklu kom Loki á leið er hann olli fyrst því er Baldr var veginn, ok svá því er hann varð eigi leystr frá Helju. Eða hvárt varð honum þessa nakkvat hefnt?’

L. Then said Gangleri: “Exceeding much Loki had brought to pass, when he had first been cause that Baldr was slain, and then that he was not redeemed out of Hel. Was any vengeance taken on him for this?”

Nå sa Ganglere: «Det var svært så mye Loke fikk satt i verk; først var han skyld i at Balder ble drept, og dernest i at han ikke ble løst ut fra Hel igjen. Ble ikke dette hevnet på ham?»

Hár segir: ‘Goldit var honum þetta svá at hann mun lengi kennask. Þá er guðin váru orðin honum svá reið sem ván var, hljóp hann á braut ok fal sik í fjalli nokkvoru, gerði þar hús ok fjórar dyrr at hann mátti sjá ór húsinu í allar áttir. En opt um daga brá hann sér í laxlíki ok falsk þá þar sem heitir Fránangrsfors. Þá hugsaði hann fyrir sér hverja væl Æsir mundu til finna at taka hann í forsinum. En er hann sat í húsinu tók hann língarn ok reið á ræxna svá sem net er síðan. En eldr brann fyrir honum. Þá sá hann at Æsir áttu skamt til hans ok hafði Óðinn sét ór Hliðskjálfinni hvar hann var. Hann hljóp þegar upp ok út í ána ok kastaði netinu fram á eldinn. En er Æsir koma til hússins þá gekk sá fyrst inn er allra var vitrastr, er Kvasir heitir. Ok er hann sá á eldinum fǫlskann er netit hafði brunnit þá skilði hann at þat mundi væl vera til at taka fiska, ok sagði Ásunum. Því næst tóku þeir ok gerðu sér net eptir því sem þeir sá á fǫlska at Loki hafði gert. Ok er búit var netit þá fara Æsir til árinnar ok kasta neti í forsinn. Helt Þórr enda ǫðrum ok ǫðrum heldu allir Æsir ok drógu netit. En Loki fór fyrir ok legsk niðr í milli steina tveggja. Drógu þeir netit yfir hann ok kendu at kykt var fyrir ok fara í annat sinn upp til forsins ok kasta út netinu ok binda við svá þungt at eigi skyli undir mega fara. Ferr þá Loki fyrir netinu, en er hann sér at skamt var til sævar þá hleypr hann upp yfir þinulinn ok rennir upp í forsinn. Nú sá Æsirnir hvar hann fór, fara enn upp til forsins ok skipta liðinu í tvá staði, en Þórr veðr þá eptir miðri ánni ok fara svá til sævar. En er Loki sér tvá kosti — var þat lífs háski at hlaupa á sæinn, en hitt var annarr at (49,1) hlaupa enn yfir netit — ok þat gerði hann, hljóp sem snarast yfir netþinulinn. Þórr greip eptir honum ok tók um hann ok rendi hann í hendi honum svá at staðar nam hǫndin við sporðinn. Ok er fyrir þá sǫk laxinn aptrmjór.

Hárr answered: “This thing was repaid him in such wise that he shall remember it long. When the gods had become as wroth with him as was to be looked for, he ran off and hid himself in a certain mountain; there he made a house with four doors, so that he could see out of the house in all directions. Often throughout the day he turned himself into the likeness of a salmon and hid himself in the place called Fránangr-Falls; then he would ponder what manner of wile the gods would devise to take him in the water-fall. But when he sat in the house, he took twine of linen and knitted meshes as a net is made since; but a fire burned before him. Then he saw that the Æsir were close upon him; and Odin had seen from Hlidskjálf where (76,1) he was. He leaped up at once and out into the river, but cast the net into the fire. “When the Æsir had come to the house, he went in first who was wisest of all, who is called Kvasir; and when he saw in the fire the white ash where the net had burned, then he perceived that that thing must be a device for catching fish, and told it to the Æsir. Straightway they took hold, and made themselves a net after the pattern of the one which they perceived, by the burnt-out ashes, that Loki had made. When the net was ready, then the Æsir went to the river and cast the net into the fall; Thor held one end of the net, and all of the Æsir held the other, and they drew the net. But Loki darted ahead and lay down between two stones; they drew the net over him, and perceived that something living was in front of it. A second time they went up to the fall and cast out the net, having bound it to something so heavy that nothing should be able to pass under it. Then Loki swam ahead of the net; but when he saw that it was but a short distance to the sea, then he jumped up over the net-rope and ran into the fall. Now the Æsir saw where he went, and went up again to the fall and divided the company into two parts, but Thor waded along in mid-stream; and so they went out toward the sea. Now Loki saw a choice of two courses: it was a mortal peril to dash out into the sea; but this was the second--to leap over the net again. And so he did: be leaped as swiftly as he could over the net-cord. Thor clutched at him and got hold of him, and he slipped in Thor’s hand, so that the hand stopped at the tail; and for this reason the salmon has a tapering back.

Hå sa: «Han fikk svi for det slik at han kommer til å kjenne det lenge. Da gudene var blitt så arge på ham som ventelig var, løp han sin veg og gjemte seg på et fjell; der bygde han seg et hus med fire dører på, slik at han kunne se til alle kanter fra huser. Om dagen skapte han seg ofte om til en laks og gjemte seg i en foss som heter Frånangerfossen. Så grublet han over hva for slags redskap gudene kunne finne på for å fange ham i fossen, og mens han satt i huset, tok han lingarn og knyttet knuter på det slik som en siden pleier lage nett; det brant et bål foran ham. Da fikk han se æsene ikke langt unna, Odin hadde sett fra Lidskjalv hvor han var. Han spratt straks opp og ut i elven, men først kastet han nettet på varmen foran seg. Da nå æsene kom til huset, gikk han først inn han som var den viseste av dem alle, han het Kvase. Og da han så asken i ilden der nettet hadde brent, skjønte han med en gang at det måtte være redskap til å fange fisk, og sa det til æsene. Så tok de og gjorde seg nett etter det de så i asken at Loke hadde laget, og da nettet var ferdig, gikk æsene ned til elven og kastet nettet i fossen. Tor holdt i den ene enden av nettet og alle de andre æsene holdt i den andre, og så dro de nettet. Loke svømte foran det: og la seg ned mellom to steiner. De dro nettet over ham, men kjente at det var noe levende under, og så gikk de opp til fossen en gang til. Og denne gangen bandt de noe tungt ved nettet, så ikke noe skulle slippe under det. Loke svømte foran nettet; men da han så at det ikke var langt igjen til havet, spratt han høyt opp over tennulen og smatt opp i fossen. Nå så æsene hvor han for, og de gikk enda en gang opp til fossen. Der delte de seg i to flokker, og Tor vadde midt etter elven; slik gikk det utover mot sjøen. Men nå så Loke at her var det bare to ting å velge mellom, enten å løpe på sjøen og det var livsfarlig, eller å springe over nettet en gang til - og det gjorde han, spratt som snarest over tennulen på nettet. Tor grep etter ham og fikk tak, men så glei han i hånden på Tor slik at den stanste ved sporen - og derfor er laksen smal bak.

‘Nú var Loki tekinn griðalauss ok farit með hann í helli nokkvorn. Þá tóku þeir þrjár hellur ok settu á egg ok lustu rauf á hellunni hverri. Þá váru teknir synir Loka, Váli ok Nari eða Narfi. Brugðu Æsir Vála í vargs líki ok reif hann í sundr Narfa bróður sinn. Þá tóku Æsir þarma hans ok bundu Loka með yfir þá þrjá steina — einn undir herðum, annarr undir lendum, þriði undir knésfótum — ok urðu þau bǫnd at járni. Þá tók Skaði eitrorm ok festi upp yfir hann svá at eitrit skyldi drjúpa ór orminum í andlit honum. En Sigyn kona hans stendr hjá honum ok heldr mundlaugu undir eitrdropa. En þá er full er mundlaugin þá gengr hon ok slær út eitrinu, en meðan drýpr eitrit í andlit honum. Þá kippisk hann svá hart við at jǫrð ǫll skelfr. Þat kallið þér landskjálpta. Þar liggr hann í bǫndum til ragnarøkrs.’

“Now Loki was taken truceless, and was brought with (77,1) them into a certain cave. Thereupon they took three flat stones, and set them on edge and drilled a hole in each stone. Then were taken Loki’s sons, Vili and Nari or Narfi; the Æsir changed Váli into the form of a wolf, and he tore asunder Narfi his brother. And the Æsir took his entrails and bound Loki with them over the three stones: one stands under his shoulders, the second under his loins, the third under his boughs; and those bonds were turned to iron. Then Skadi took a venomous serpent and fastened it up over him, so that the venom should drip from the serpent into his face. But Sigyn, his wife, stands near him and holds a basin under the venom-drops; and when the basin is full, she goes and pours out the venom, but in the meantime the venom drips into his face. Then he writhes against it with such force that all the earth trembles: ye call that ‘earthquakes.’ There he lies in bonds till the Weird of the Gods.”

Så var Loke tatt nådeløst, og de gikk av sted med ham til en heller. Der tok de tre hellesteiner og satte på kant, og slo et hull i hver helle. Så tok de Lokes sønner Vale og Nare eller Narve; æsene skapte Vale om til en varg, og så rev han i stykker Narve bror sin. Æsene tok tarmene av ham og bandt Loke med dem over de tre skarpe steinene, en står under herdene, den andre under lendene og den tredje under knærne, og båndene ble til jern. Da tok Skade en eiterorm og festet opp over ham slik at eiteret måtte dryppe fra ormen i ansiktet på ham. Men Sigyn, konen hans, står hos ham og holder et fat under eiterdråpene; når fatet er fullt, går hun og slår ut eiteret; men imens drypper det ned i ansiktet hans og da rykker han i så hardt at hele jorden skjelver. Der ligger han i bånd til Ragnarok.»

51. Ragnarok

Þá mælir Gangleri: ‘Hver tíðindi eru at segja frá um ragnarøkr? Þess hefi ek eigi fyrr heyrt getit.’

LI. Then said Gangleri: “What tidings are to be told concerning the Weird of the Gods? Never before have I heard aught said of this.”

Da sa Ganglere: «Hva er det som hender i Ragnarok? Det har jeg aldri hørt tale om før.»

Hár segir: ‘Mikil tíðindi eru þaðan at segja ok mǫrg. Þau in fyrstu at vetr sá kemr er kallaðr er fimbulvetr. Þá drífr snær ór ǫllum áttum. Frost eru þá mikil ok vindar hvassir. Ekki nýtr sólar. Þeir vetr fara þrír saman ok ekki sumar milli. En áðr ganga svá aðrir þrír vetr at þá er um alla verǫld orrostur miklar. Þá drepask brœðr fyrir ágirni sakar ok engi þyrmir fǫður eða syni í manndrápum eða sifjasliti.

Hárr answered: “Great tidings are to be told of it, and much. The first is this, that there shall come that winter which is called the Awful Winter: in that time snow shall drive from all quarters; frosts shall be great then, and winds sharp; there shall be no virtue in the sun. Those winters shall proceed three in succession, and no summer between; but first shall come three other winters, such that over all the world there shall be mighty battles. In that time brothers shall slay each other for greed’s sake, and none shall spare father or son in manslaughter and in incest;

Hå sa: «Det går både mange og store frasagn om det. Det første er at da kommer den vinteren som kalles Fimbulvinter, da driver snøen fra alle kanter, det er streng frost og bitende vind; det er ingen gagn i solen. Tre slike vintrer kommer etter hverandre, og det er ingen sommer imellom. Men før dem går det tre andre vintrer hvor det er storkrig over hele verden. Da dreper brødre hverandre for vinnings skyld, og far og sønn skåner hverandre ikke i manndrap eller brudd på frendebånd.

Svá segir í Vǫluspá:
Brœðr munu berjask
ok at bǫnum verðask,
munu systrungar
sifjum spilla.
Hart er með hǫlðum,
hórdómr mikill,
skeggjǫld, skálmǫld,
skildir klofnir,
vindǫld, vargǫld,
áðr verǫld steypisk.

so it says in Völuspá: (78,1)
Brothers shall strive | and slaughter each other;
Own sisters’ children | shall sin together;
Ill days among men, | many a whoredom:
An axe-age, a sword-age, | shields shall be cloven;
A wind-age, a wolf-age, | ere the world totters.

Så er det sagt i Voluspå:
Brødre skal slåss
og bli brors bane,
søstres sønner
skal bryte slektskap.
det er hardt i heimen,
hordom vokser,
øksetid, sverdtid,
skjold blir kløvd,
vindtid, vargtid
til verden stuper.

Þá verðr þat er mikil tíðindi þykkja, at úlfrinn gleypir sólna, ok þykkir mǫnnum þat mikit mein. Þá tekr annarr úlfrinn tunglit, ok gerir sá ok mikit ógagn. Stjǫrnurnar hverfa af himninum. Þá er ok þat til tíðinda at svá skelfr jǫrð ǫll ok bjǫrg at viðir losna ór jǫrðu (50,1) upp, en bjǫrgin hrynja, en fjǫtrar allir ok bǫnd brotna ok slitna. Þá verðr Fenrisúlfr lauss. Þá geysisk hafit á lǫndin fyrir því at þá snýsk Miðgarðsormr í jǫtunmóð ok sœkir upp á landit. Þá verðr ok þat at Naglfar losnar, skip þat er svá heitir. Þat er gert af nǫglum dauðra manna, ok er þat fyrir því varnanar vert ef maðr deyr með óskornum nǫglum at sá maðr eykr mikit efni til skipsins Naglfars er goðin ok menn vildi seint at gert yrði. En í þessum sævargang flýtr Naglfar. Hrymr heitir jǫtunn er stýrir Naglfara. En Fenrisúlfr ferr með gapanda munn ok er hinn efri kjǫptr við himni en hinn neðri við jǫrðu. Gapa mundi hann meira ef rúm væri til. Eldar brenna ór augum hans ok nǫsum. Miðgarðsormr blæss svá eitrinu at hann dreifir lopt ǫll ok lǫg, ok er hann allógurligr, ok er hann á aðra hlið úlfinum. Í þessum gný klofnar himinninn ok ríða þaðan Muspells synir. Surtr ríðr fyrst ok fyrir honum ok eptir bæði eldr brennandi. Sverð hans er gott mjǫk. Af því skínn bjartara en af sólu. En er þeir ríða Bifrǫst þá brotnar hon sem fyrr er sagt. Muspells megir sœkja fram á þann vǫll er Vígríðr heitir. Þar kemr ok þá Fenrisúlfr ok Miðgarðsormr. Þar er ok þá Loki kominn ok Hrymr ok með honum allir hrímþursar, en Loka fylgja allir Heljar sinnar. En Muspells synir hafa einir sér fylking; er sú bjǫrt mjǫk. Vǫllrinn Vígríðr er hundrað rasta víðr á hvern veg.

Then shall happen what seems great tidings: the Wolf shall swallow the sun; and this shall seem to men a great harm. Then the other wolf shall seize the moon, and he also shall work great ruin; the stars shall vanish from the heavens. Then shall come to pass these tidings also: all the earth shall tremble so, and the crags, that trees shall be torn up from the earth, and the crags fall to ruin; and all fetters and bonds shall be broken and rent. Then shall Fenris-Wolf get loose; then the sea shall gush forth upon the land, because the Midgard Serpent stirs in giant wrath and advances up onto the land. Then that too shall happen, that Naglfar shall be loosened, the ship which is so named. (It is made of dead men’s nails; wherefore a warning is desirable, that if a man die with unshorn nails, that man adds much material to the ship Naglfar, which gods and men were fain to have finished late.) Yet in this sea-flood Naglfar shall float. Hrymr is the name of the giant who steers Naglfar. Fenris-Wolf shall advance with gaping mouth, and his lower jaw shall be against the earth, but the upper against heaven, --he would gape yet more if there were room for it; fires blaze from his eyes and nostrils. The Midgard Serpent shall blow venom so that he shall sprinkle all the air and water; and he is very terrible, and shall be on one side of the Wolf. In this din shall the heaven be cloven, and the Sons of Múspell ride thence: Surtr shall ride first, and both before him and after him (79,1) burning fire; his sword is exceeding good: from it radiance shines brighter than from the sun; when they ride over Bifröst, then the bridge shall break, as has been told before. The Sons of Múspell shall go forth to that field which is called Vígrídr, thither shall come Fenris-Wolf also and the Midgard Serpent; then Loki and Hrymr shall come there also, and with him all the Rime-Giants. All the champions of Hel follow Loki; and the Sons of Múspell shall have a company by themselves, and it shall be very bright. The field Vígrídr is a hundred leagues wide each way.

Da skjer ting som er tunge tidender: ulven sluker solen, det blir en stor ulykke for menneskene. Så tar den andre ulven månen, og gjør dermed stor ugagn den også. - Da skal det også bli slik at jorden og alt fjell skjelver, så trærne løsner i jorden, berg raser ut, og alle lenker og bånd slites. Da kommer Fenresulven løs; da strømmer havet inn over land, for Midgardsormen velter seg i jotunsinne og vil opp på land. Da kommer også Naglfar løs - det skipet som heter så -, det er gjort av neglene på døde mennesker; derfor skal en vokte seg for å la folk dø med uskårne negler, for om en det gjør, øker en emne til Naglfar, skipet som guder og mennesker ønsker ble sent bygd. Men i denne stormfloden blir Naglfar flot. Rym heter jotnen som styrer Naglfar. Og Fenresulven kommer med gapende kjeft, nedre kjaken er ved jorden og øvre ved himmelen, han ville gapt høyere om det hadde vært rom til det. Det står brennende ild ut av øyer og nese på ham. Midgardsormen blåser eiter slik at det spruter ut over alt, både luft og vann. Han er skremmelig å se, og han går sammen med ulven. I dette braket sprekker himmelen, og derfra kommer Muspells-sønnene riende; Surt rir føre, og både for og bak har han brennende ild. Sverdet hans er godt, det skinner klarere enn sol. Og når de rir over Bivrost, da brister den, som før sagt. Muspells-sønnene trenger fram til vollen som heter Vigrid, og der kommer Fenresulven og Midgardsormen også. Loke er også der, og Rym med alle rimtussene. Loke har med seg alle folk fra Hel. men Muspells-sønnene har en fylking for seg, og den er skinnende lys. Vollen Vigrid er hundre mil bred på hver kant.

‘En er þessi tíðindi verða þá stendr upp Heimdallr ok blæss ákafliga í Gjallarhorn ok vekr upp ǫll guðin ok eiga þau þing saman. Þá ríðr Óðinn til Mímis brunns ok tekr ráð af Mími fyrir sér ok sínu liði. Þá skelfr askr Yggdrasils ok engi hlutr er þá óttalauss á himni eða jǫrðu. Æsir hervæða sik ok allir einherjar ok sœkja fram á vǫlluna. Ríðr fyrstr Óðinn með gullhjálm ok fagra brynju ok geir sinn er Gungnir heitir. Stefnir hann móti Fenrisúlf, en Þórr fram á aðra hlið honum ok má hann ekki duga honum þvíat hann hefir fullt fang at berjask við Miðgarðsorm. Freyr bersk móti Surti ok verðr harðr samgangr áðr Freyr fellr. Þat verðr hans bani er hann missir þess hins góða sverðs er hann gaf Skírni. Þá er ok lauss orðinn hundrinn Garmr er bundinn er fyrir Gnipahelli. Hann er it mesta forað. Hann á víg móti Tý ok verðr hvárr ǫðrum at bana. Þórr berr banaorð af Miðgarðsormi ok stígr þaðan braut níu fet. Þá fellr hann dauðr til jarðar fyrir eitri því er ormrinn blæss á hann. Úlfrinn gleypir Óðin. Verðr þat hans bani. En þegar eptir snýsk fram Viðarr ok stígr ǫðrum fœti í neðra keypt úlfsins. (Á þeim fœti hefir hann þann skó er allan aldr hefir verit til samnat: þat eru bjórar þeir er menn sníða ór skóm sínum fyrir tám eða hæl. Því (51,1) skal þeim bjórum braut kasta sá maðr er at því vill hyggja at koma Ásunum at liði.) Annarri hendi tekr hann inn efra keypt úlfsins ok rífr sundr gin hans ok verðr þat úlfsins bani. Loki á orrostu við Heimdall ok verðr hvárr annars bani. Því næst slyngr Surtr eldi yfir jǫrðina ok brennir allan heim.

“When these tidings come to pass, then shall Heimdallr rise up and blow mightily in the Gjallar-Horn, and awaken all the gods; and they shall hold council together. Then Odin shall ride to Mímir’s Well and take counsel of Mímir for himself and his host. Then the Ash of Yggdrasill shall tremble, and nothing then shall be without fear in heaven or in earth. Then shall the Æsir put on their war-weeds, and all the Champions, and advance to the field: Odin rides first with the gold helmet and a fair birnie, and his spear, which is called Gungnir. He shall go forth against Fenris-Wolf, and Thor stands forward on his other side, and can be of no avail to him, because he shall have his hands full to fight against the Midgard Serpent. Freyr shall contend with Surtr, and a hard encounter shall there be between them before Freyr falls: it is to be his death that he lacks that good sword of his, which he gave to Skírnir. Then shall the dog Garmr be loosed, which is bound before Gnipa’s Cave: he is the greatest monster; he shall do battle with Týr, and each become the other’s slayer. Thor shall put to death the Midgard Serpent, and shall stride away nine paces from that spot; then shall he fall dead to the earth, because of the venom which the (80,1) Snake has blown at him. The Wolf shall swallow Odin; that shall be his ending. But straight thereafter shall Vídarr stride forth and set one foot upon the lower jaw of the Wolf: on that foot he has the shoe, materials for which have been gathering throughout all time. (They are the scraps of leather which men cut out: of their shoes at toe or heel; therefore he who desires in his heart to come to the Æsir’s help should cast those scraps away.) With one hand he shall seize the Wolf’s upper jaw and tear his gullet asunder; and that is the death of the Wolf. Loki shall have battle with Heimdallr, and each be the slayer of the other. Then straightway shall Surtr cast fire over the earth and burn all the world;

Men når alt dette hender, står Heimdall opp og blåser av alle krefter i Gjallarhornet og vekker alle gudene. De samles til tingmøte. Odin rir til Mimes brønn og søker råd hos Mime for seg og sitt folk. Da skjelver Yggdrasils ask, og det finnes intet på jord eller i himmel som er uten frykt. Æsene kler seg til strid, og einherjene også, og de går fram på vollen. Odin rir først i fager brynje og med gullhjelm på, han har spydet som heter Gungne. Han stevner fram mot Fenresulven og Tor går fram ved hans side, men kan ikke hjelpe ham, for han har nok å gjøre med å kjempe mot Midgardsormen. Frøy slåss med Sure, og det blir et harde basketak før Frøy faller; det blir hans død at han sakner det gode sverdet han ga til Skirne. Nå er hunden Garm også kommet løs, den som stod bundet utfor Gnipahelleren, den er et forferdelig uhyre. Den kjemper mot Ty og de dreper hverandre. Tor vinner på Midgardsormen og dreper den, han går ni skritt bort, men så faller han død til jorden av eiteret som ormen blåser på ham. Ulven sluker Odin, og det blir hans død. Men like etter det går Vidar fram og stiger med ene foten i underkjaken på ulven; på den foten har han en sko som det har vært samlet emne til i alle tider: det er de skinnlappene folk skjærer bort for tå og hæl når en lager sko, derfor skal en kaste disse lappene om en vil tenke på å komme æsene til hjelp. Med ene hånden griper Vidar i overkjaken på ulven og river sund gapet på ham - og det blir ulvens død. Loke slåss med Heimdall, og de dreper hverandre. Dernest slynger Surt ild over jorden og brenner hele verden.

Svá er sagt í Vǫluspá:
Hátt blæss Heimdallr
horn er á lopti.
Mælir Óðinn
við Míms hǫfuð.
Skelfr Yggdrasils
askr standandi,
ymr it aldna tré
en jǫtunn losnar.

so is said in Völuspá:
High blows Heimdallr, | the horn is aloft;
Odin communes | with Mimir’s head;
Trembles Yggdrasill’s | towering Ash;
The old tree wails | when the Ettin is loosed.

Så er sagt i Voluspå:
Høyt blåser Heimdall,
løtter hornet,
Odin mæler
med Mims hode.
Da skjelver Yggdrasils
asken stående,
det gamle treet jamrer,
og jotnen blir løs.

Hvat er með Ásum?
Hvat er með álfum?
Ymr allr Jǫtunheimr.
Æsir ró á þingi.
Stynja dvergar
fyrir steindurum,
veggbergs vísir.
Vituð ér enn eða hvat?

What of the Æsir?
| What of the Elf-folk?
All Jötunheim echoes, | the Æsir are at council;
The dwarves are groaning | before their stone doors,
Wise in rock-walls; | wit ye yet, or what?

Hva er det med æser?
Hva er det med alver?
All jotunheim gnyr,
æser er på tinge;
dvergene stønner
utfor steindører,
bergveggens vise.
- Vil i vite mer eller hva?

Hrymr ekr austan
hefisk lind fyrir.
Snýsk Jǫrmungandr
í jǫtunmóði.
Ormr knýr unnir,
ǫrn mun hlakka,
slítr nái niðfǫlr,
Naglfar losnar.

Hrymr sails from the east, | the sea floods onward;
The monstrous Beast | twists in mighty wrath;
The Snake beats the waves, | the Eagle is screaming;
The gold-neb tears corpses, | Naglfar is loosed.

Rym aker østfra
retter fram skjoldet,
Jormungand snur seg
i jotunvrede;
ormen knar bølgen,
ørnen skriker,
Nidfol sliter lik,
og Naglfar løsner.

Kjóll ferr austan,
koma munu Muspells
of lǫg lýðir
en Loki stýrir.
Þar ró fíflmegir
með freka allir.
Þeim er bróðir
Býleists í fǫr.

From the east sails the keel; | come now Múspell’s folk
Over the sea-waves, | and Loki steereth;
There are the warlocks | all with the Wolf,--
With them is the brother | of Býleistr faring.

Skip seiler østfra,
der siger Muspells
hær over hav,
og Hels far styrer.
Alt tussefolket med Freke farer,
med dem er Byleists
bror på ferd.

Surtr ferr sunnan
með sviga lævi.
Skínn af sverði
sól valtíva.
(52,1) Grjótbjǫrg gnata
en gífr rata,
troða halir Helveg
en himinn klofnar.

(81,1) Surtr fares from southward | with switch-eating flame;
On his sword shimmers | the sun of the war-gods;
The rocks are falling, | and fiends are reeling,
Heroes tread Hel-way, | heaven is cloven.

Sure farer sørfra
med sviende ild,
det skinner av sverdet,
valguders sol;
fjell braker,
gygrer flakker,
menn tråkker helveg,
og himmelen kløvner.

Þá kømr Hlínar
harmr annarr fram
er Óðinn ferr
við úlf vega,
en bani Belja
bjartr at Surti:
þar mun Friggjar
falla angan.

Then to the Goddess | a second grief cometh,
When Odin fares | to fight with the Wolf,
And Beli’s slayer, | the bright god, with Surtr;
There must fall | Frigg’s beloved.

Da gråter Lin
for annen gang
når Odin går
til strid mot ulven
og Beles lyse
bane mot Surt.
Da må han falle,
Friggs glede.

Gengr Óðins son
við úlf vega,
Viðarr of veg
at valdýri.
Lætr hann megi Hveðrungs
mund of standa
hjǫr til hjarta.
Þá er hefnt fǫður.

Odin’s son goeth | to strife with the Wolf,--
Vídarr, speeding | to meet the slaughter-beast;
The sword in his hand | to the heart he thrusteth
Of the fiend’s offspring; avenged is his Father.

Odins sønn går
mot ulven i kamp,
Vidar kjemper
mot valdyret.
Sverdet setter han
i Hvedrungssønnen
helt inn til hjertet.
Og hevnet er faren.

Gengr inn mæri
mǫgr Hlǫðynjar
nepr at naðri
níðs ókvíðnum.
Munu halir allir
heimstǫð ryðja
er af móði drepr
Miðgarðs véorr.

Now goeth Hlödyn’s | glorious son
Not in flight from the Serpent, | of fear unheeding;
All the earth’s offspring | must empty the homesteads,
When furiously smiteth | Midgard’s defender.

Da går Lodyns
lysende barn
dødsens fra Ormen.
Ham ingen skal laste.
Øde blir heimen
for alle menn,
når Midgards vakt
er drept i villskap.

Sól mun sortna,
søkkr fold í mar.
Hverfa af himni
heiðar stjǫrnur.
Geisar eimi
ok aldrnari,
leikr hár hiti
við himin sjálfan.

The sun shall be darkened, | earth sinks in the sea,--
Glide from the heaven | the glittering stars;
Smoke-reek rages | and reddening fire:
The high heat licks | against heaven itself.

Sol svartner,
jord siger ihav,
fra himmelen svinner
klare stjerner;
opp velter
ild og damp,
flammene spiller
mot selve himmelen.

Hér segir enn svá:
Vígríðr heitir vǫllr
er finnask vígi at
Surtr ok in svásu guð.
(53,1) Hundrað rasta
hann er á hverjan veg.
Sá er þeim vǫllr vitaðr.’

And here it says yet so:
Vígrídr hight the field | where in fight shall meet
Surtr and the cherished gods;
An hundred leagues | it has on each side:
Unto them that field is fated.”

Her er det også sagt:
Vigrid heter vollen
der voldsomt møtes
Surt og de gode guder,
hundre mil
den måler hver vei,
den vollen som venter på dem.»

52. After Ragnarok

Þá mælir Gangleri: ‘Hvat verðr þá eptir er brendr er himinn ok jǫrð ok heimr allr ok dauð goðin ǫll ok allir einherjar ok allt mannfólk? Ok hafið þér áðr sagt at hverr maðr skal lifa í nokkvorum heimi um allar aldir?’

LII. Then said Gangleri: ‘What shall come to pass (82,1) afterward, when all the world is burned, and dead are all the gods and all the champions and all mankind? Have ye not said before, that every man shall live in some world throughout all ages?”

Da sa Ganglere: «Hva skal det bli når hele verden er brent og alle guder er døde og likedan alle einherjer og mennesker? I sa jo før at alle mennesker skal leve evig i en eller annen verden?»

Þá segir Þriði: ‘Margar eru þá vistir góðar ok margar illar. Bazt er þá at vera á Gimlé á himni, ok allgott er til góðs drykkjar þeim er þat þykkir gaman í þeim sal er Brimir heitir. Hann stendr ok á himni. Sá er ok góðr salr er stendr á Niðafjǫllum, gjǫrr af rauðu gulli. Sá heitir Sindri. Í þessum sǫlum skulu byggja góðir menn ok siðlátir. Á Nástrǫndum er mikill salr ok illr ok horfa í norðr dyrr. Hann er ok ofinn allr orma hryggjum sem vandahús, en orma hǫfuð ǫll vitu inn í húsit ok blása eitri svá at eptir salnum renna eitrár, ok vaða þær ár eiðrofar ok morðvargar, svá sem hér segir:

Then Thridi answered: “In that time the good abodes shall be many, and many the ill; then it shall be best to be in Gimlé in Heaven. Moreover, there is plenteous abundance of good drink, for them that esteem that a pleasure, in the hall which is called Brimir: it stands in Ókólnir. That too is a good hall which stands in Nida Fells, made of red gold; its name is Sindri. In these halls shall dwell good men and pure in heart. “On Nástrand is a great hall and evil, and its doors face to the north: it is all woven of serpent-backs like a wattle-house; and all the snake-heads turn into the house and blow venom, so that along the hall run rivers of venom; and they who have broken oaths, and murderers, wade those rivers, even as it says here:

Da svarte Tredje: «Det er mange gode steder å bo da - og mange vonde. Best er det å være på Gimle i himmelen, men det er rikelig med god drikk for den som er glad i det, i en sal som heter Brime, den står på Ukolne. Den salen som står på Nefjellene er også god, bygd av der røde gull, den heter Sindre. I disse salene skal gode og rettskafne mennesker bo. Men på Nåstrander (likstrander) er det en stor, fæl sal, døren vender mot nord, den er flettet av bare ormerygger, slik som en fletter hus av greiner; alle ormehodene vender inn i huset og blåser eiter, så det renner bekker av eiter gjennom salen. I disse bekkene skal menedere og mordere vasse, slik som det er sagt her:

Sal veit ek standa
sólu fjarri
Nástrǫndu á.
Norðr horfa dyrr.
Falla eitrdropar
inn of ljóra.
Sá er undinn salr
orma hryggjum.
Skulu þar vaða
þunga strauma
menn meinsvara
ok morðvargar.

En sal vet jeg står
langt fra solen
på Nå-strander;
mot nord vender døren;
eiterdråper faller
inn av ljoren,
av ormerygger
er raftet snodd.
Der skal de va
tunge strømmer
mensvorne menn
og mordvarger.

En í Hvergelmi er verst:
Þar kvelr Níðhǫggr nái framgengna.’

But it is worst in Hvergelmir:
There the cursed snake | tears dead men’s corpses.”

Men i Hvergelme er det verst: Der piner Nidhogg framfarnes lik.»

53. The Gods after Ragnarok

Þá mælir Gangleri: ‘Hvárt lifa nokkvor goðin þá? Eða er þá nokkvor jǫrð eða himinn?’

LIII. Then spake Gangleri: “Shall any of the gods live (83,1) then, or shall there be then any earth or heaven?”

Da sa Ganglere: «Skal det være noen guder da, og finnes det jord og himmel?»

Hár segir: ‘Upp skýtr jǫrðunni þá ór sænum ok er þá grœn ok fǫgr. Vaxa þá akrar ósánir. Viðarr ok Váli lifa svá at eigi hefir særinn ok Surtalogi grandat þeim, ok byggja þeir á Iðavelli, þar sem fyrr var Ásgarðr. Ok þar koma þá synir Þórs, Móði ok Magni, ok hafa þar Mjǫllni. Því næst koma þar Baldr ok Hǫðr frá Heljar. Setjask þá allir samt ok talask við ok minnask á rúnar sínar ok (54,1) rœða of tíðindi þau er fyrrum hǫfðu verit, of Miðgarðsorm ok um Fenrisúlf. Þá finna þeir í grasinu gulltǫflur þær er Æsirnir hǫfðu átt.

Hárr answered: “In that time the earth shall emerge out of the sea, and shall then be green and fair; then shall the fruits of it be brought forth unsown. Vídarr and Váli shall be living, inasmuch as neither sea nor the fire of Surtr shall have harmed them; and they shall dwell at Ida-Plain, where Ásgard was before. And then the sons of Thor, Módi and Magni, shall come there, and they shall have Mjöllnir there. After that Baldr shall come thither, and Hödr, from Hel; then all shall sit down together and hold speech with one another, and call to mind their secret wisdom, and speak of those happenings which have been before: of the Midgard Serpent and of Fenris-Wolf. Then they shall find in the grass those golden chess-pieces which the Æsir had had;

Hå sa: «Da stiger jorden opp av hav og den er grønn og deilig, åkrene vokser usådd. Vidar og Våle lever, Surts ild har ikke gjort dem noe. De bor på Idavollen, der Åsgard var en gang. Der kommer Tors sønner, Magne og Mode, også, og de skal ha Mjolne. Dernest kommer Balder og Hod fra Hel, de setter seg alle sammen og taler med hverandre og minnes sine runer og taler om det som før var, om Midgardsormen og Fenresulven. Da skal de finne i graset de gullbrikkene som æsene en gang hadde eid.

Svá er sagt:
Viðarr ok Váli
byggja vé goða
þá er sortnar Surtalogi.
Móði ok Magni
skulu Mjǫllni hafa
Vingnis at vígþroti.

thus is it said:
In the deities’ shrines | shall dwell Vídarr and Váli,
When the Fire of Surtr is slackened;
Módi and Magni | shall have Mjöllnir
At the ceasing of Thor’s strife.

Så er det sagt:
Vidar og Våle
skal være i guders hov
når Surts lue slukner;
Mode og Magne
skal eie Mjolne
når Vingne slutter striden.

En þar sem heitir Hoddmímis holt leynask menn tveir í Surtaloga er svá heita: Líf ok Leifþrasir; ok hafa morgindǫggvar fyrir mat. En af þessum mǫnnum kemr svá mikil kynslóð at byggvisk heimr allr.

In the place called Hoddmímir’s Holt there shall lie hidden during the Fire of Surtr two of mankind, who are called thus: Líf and Lífthrasir, and for food they shall have the morning-dews. From these folk shall come so numerous an offspring that all the world shall be peopled, even as is said here:

Men et sted som heter Hoddmimes holt skal to mennesker gjemme seg under Surtbrannen, de heter Liv og Livtrase. De har morgendugg til mat. Av disse to menneskene skal det komme så stor ætt at den fyller hele verden,

Svá sem hér segir:
Líf ok Leifþrasir,
en þau leynask munu
í holti Hoddmímis.
Morgindǫggvar
þau sér at mat hafa,
en þaðan af aldir alask.

Líf and Lífthrasir, | these shall lurk hidden
In the Holt of Hoddmímir;
The morning dews | their meat shall be;
Thence are gendered the generations.

slik som det er sagt her:
Liv og Livtrase
skal leve gjemt
i Hoddmimes holt.
morgenduggen
er maten deres;
av dem skal ætter ales.

Ok hitt mun þér undarligt þykkja er sólin hefir getit dóttur eigi ófegri en hon er, ok ferr sú þá stigu móður sinnar, sem hér segir:

(84,1) And it may seem wonderful to thee, that the sun shall have borne a daughter not less fair than herself; and the daughter shall then tread in the steps of her mother, as is said here:

Og dette vil du vel synes er underlig: solen har fått en datter som ikke er mindre vakker enn hun selv er, og hun skal gå i sin mors fotspor, slik som det er sagt her:

Eina dóttur
berr Alfrǫðul
áðr hana Fenrir fari.
Sú skal ríða
er regin deyja
móður braut mær.

The Elfin-beam | shall bear a daughter,
Ere Fenris drags her forth;
That maid shall go, | when the great gods die,
To ride her mother’s road.

En datter
får ‘alvehjulet’
før hun blir slukt av Fenre;
den møy skal ri
når maktene dør
sin vise moders veger.

En nú ef þú kant lengra fram at spyrja þá veit ek eigi hvaðan þér kemr þat, fyrir því at øngan mann heyrða ek lengra segja fram aldarfarit. Ok njóttu nú sem þú namt.’

But now, if thou art able to ask yet further, then indeed I know not whence answer shall come to thee, for I never heard any man tell forth at greater length the course of the world; and now avail thyself of that which thou hast heard.”

Men har du mer å spørre om nå, da skjønner jeg ikke hvor du har det fra, for jeg har aldri hørt noen fortelle lengre fram i tidene. Og nyt nå det du nemmet.»

Því næst heyrði Gangleri dyni mikla hvern veg frá sér, ok leit út á hlið sér. Ok þá er hann sésk meir um, þá stendr hann úti á sléttum velli, sér þá ønga hǫll ok ønga borg. Gengr hann þá leið sína braut ok kemr heim í ríki sitt ok segir þau tíðindi er hann hefir sét ok heyrt. Ok eptir honum sagði hverr maðr ǫðrum þessar sǫgur.

LIV. Thereupon Gangleri heard great noises on every side of him; and then, when he had looked about him more, lo, he stood out of doors on a level plain, and saw no hall there and no castle. Then he went his way forth and came home into his kingdom, and told those tidings which he had seen and heard; and after him each man told these tales to the other.

Men nå hørte Ganglere svære drøn fra alle kanter, og han så ut til siden - og da han skulle se seg mer om, stod han ute på slette vollen og det var ingen hall og ingen borg. Så gikk han sin veg og kom hjem i riket sitt og fortalte alt han hadde børt og sett. Og siden fortalte folk hverandre disse sagnene.

En Æsir setjask þá á tal ok ráða ráðum sínum ok minnask á þessar frásagnir allar er honum váru sagðar, ok gefa nǫfn þessi hin sǫmu er áðr eru nefnd mǫnnum ok stǫðum þeim er þar váru, til (55,1) þess at þá er langar stundir liði at menn skyldu ekki ifask í at allir væri einir, þeir Æsir er nú var frá sagt ok þessir er þá váru þau sǫmu nǫfn gefin. Þar var þá Þórr kallaðr — ok er sá Ásaþórr hinn gamli, sá er Ǫkuþórr — ok honum eru kend þau stórvirki er Þórr (Ector) gerði í Troju. En þat hyggja menn at Tyrkir hafi sagt frá Ulixes ok hafi þeir hann kallat Loka, þvíat Tyrkir váru hans hinir mestu óvinir.

(87,1) But the Æsir sat them down to speak together, and took counsel and recalled all these tales which had been told to him. And they gave these same names that were named before to those men and places that were there, to the end that when long ages should have passed away, men should not doubt thereof, that those Æsir that were but now spoken of, and these to whom the same names were then given, were all one. There Thor was so named, and he is the old Ása-Thor. He is Öku-Thor, and to him are ascribed those mighty works which Hector wrought in Troy. But this is the belief of men: that the Turks told of Ulysses, and called him Loki, for the Turks were his greatest foes.

Men æsene satte seg og rådslo, og så la de over seg imellom at de skulle minnes alle disse sagnene som var fortalt ham, og så ga de selvsamme navn som før var nevnt her, til mennesker og steder der hos dem, for at det skulle bli slik når lang tid hadde gått, at folk ikke skulle tro annet enn at det var samme æsene alle de det nå er fortalt om, og de som fikk navnet. Da fikk Tor navn, og han er Åsa-Tor den gamle eller Ake-Tor, og han har fått seg tilkjent alle de storverk som Hektor i Troja gjorde. Og folk tror at tyrkene har fortalt om Ulysses og at de har kalt ham Loke, for tyrkene var hans verste fiender.

SKÁLDSKAPARMÁL

(90,1) SKÁLDSKAPARMAL

SKALDSKAPARMAL
Om diktekunst.

(1,1)The banquet of the twelve gods for Ægir

Einn maðr er nefndr Ægir eða Hlér. Hann bjó í ey þeiri er nú er kǫlluð [Hlé]sey. Hann var mjǫk fjǫlkunnigr. Hann gerði ferð sína til Ásgarðs, en er Æsir vissu ferð hans var honum fagnat vel ok þó margir hlutir með sjónhverfingum. Ok um kveldit er drekka skyldi, þá lét Óðinn bera inn í hǫllina sverð, ok váru svá bjǫrt at þar af lýsti, ok var ekki haft ljós annat meðan við drykkju var setit. Þá gengu Æsir at gildi sínu ok settusk í hásæti tólf Æsir, þeir er dómendr skyldu vera ok svá váru nefndir: Þórr, Njǫrðr, Freyr, Týr, Heimdallr, Bragi, Viðarr, Váli, Ullr, Hœnir, Forseti, Loki; slíkt sama Ásynjur: Frigg, Freyja, Gefjun, Iðunn, Gerðr, Sigyn, Fulla, Nanna. Ægi þótti gǫfugligt þar um at sjásk. Veggþili ǫll váru þar tjǫlduð með fǫgrum skjǫldum. Þar var ok áfenginn mjǫðr ok mjǫk drukkit. Næsti maðr Ægi sat Bragi, ok áttusk þeir við drykkju ok orðaskipti. Sagði Bragi Ægi frá mǫrgum tíðindum þeim er Æsir hǫfðu átt.

I. A certain man was named Ægir, or Hlér. He dwelt on the island which is now called Hlér’s Isle, and was deeply versed in black magic. He took his way to Ásgard, but the Æsir had foreknowledge of his journey; he was received with good cheer, and yet many things were done by deceit, with eye-illusions. And at evening, when it was time for drinking, Odin had swords brought into the hall, so bright that light radiated from them: and other illumination was not used while they sat at drinking. Then the Æsir came in to their banquet, and in the high-seats sat them down those twelve Æsir who were appointed to be judges; these were their names: Thor, Njördr, Freyr, Týr, Heimdallr, Bragi, Vídarr, Váli, Ullr, Hœnir, Forseti, Loki; and in like manner the Ásynjur: Frigg, Freyja, Gefjun, Idunn, Gerdr, Sigyn, Fulla, Nanna. It seemed glorious to Ægir to look about him in the hall: the wainscottings there were all hung with fair shields; there was also stinging mead, copiously quaffed. The man seated next to Ægir was Bragi, and they took part together in drinking and in converse: Bragi told Ægir of many things which had come to pass among the Æsir.

Det var en mann som het Æge eller Le, han bodde på den øya som nå kalles Lesøy. Han kunne mye trolldom. Han dro av sted til Asgard, men æsene visste ar han kom; de tok godt imot ham, men brukte synkvervin ger til mangt og mye. Om kvelden da det skulle være drikkelag, lot Odin bære inn i ballen sverd som var så blan ke at det lyste av dem, og det var ikke annet lys så lenge folk satt ved drikkebordet. Æsene kom til gildet, og de tolv æsene som pleide være dommere, satte seg i høysetet, de heter så: (94,1) Tor, Njord, Frøy, Ty, Heimdall, Brage, Vidar, Våle, Ull, Høne, Forsete, Loke. Asynjene kom også, det var Frigg, Frøya, Gevjon, Idun, Sigyn, Fulla og Nanna. Æge syntes det var gildt hvor han snudde seg, alle veggene var dekket av fine skjold; det var sterk mjød der også, og det ble drukket godt. Nærmest Æge satt Brage, og de drakk og talte sammen. Brage fortalte Æge mange ting som hadde bendt æsene.

Brage’s stories for Ægir: Odin, Loke and Hœnir cooking an ox, the eagle

Hann hóf þar frásǫgn at ‘þrír Æsir fóru heiman, Óðinn ok Loki ok Hœnir, ok fóru um fjǫll ok eyðimerkr ok var ilt til matar. En er þeir koma ofan í dal nakkvarn, sjá þeir øxna flokk ok taka einn uxann ok snúa til seyðis. En er þeir hyggja at soðit mun vera, raufa þeir seyðinn ok var ekki soðit. Ok í annat sinn er þeir raufa seyðinn, þá er stund var liðin, ok var ekki soðit. Mæla þeir þá sín á milli hverju þetta mun gegna. Þá heyra þeir mál í eikina upp yfir sik at sá er þar sat kvazk ráða því er eigi soðnaði á seyðinum. Þeir litu til ok sat þar ǫrn ok eigi lítill. Þá mælti ǫrninn:

He began the story at the point where three of the Æsir, Odin and Loki and Hœnir, departed from home and were wandering over mountains and wastes, and food was hard to find. But when they came down into a certain dale, they saw a herd of oxen, took one ox, and set about cooking it. Now when they thought that it must be cooked, they broke up the fire, and it was not cooked. After a while had passed, they having scattered the fire a (90,1) second time, and it was not cooked, they took counsel together, asking each other what it might mean. Then they heard a voice speaking in the oak up above them, declaring that he who sat there confessed he had caused the lack of virtue in the fire. They looked thither, and there sat an eagle; and it was no small one. Then the eagle said:

Han begynte med å si at det var en gang tre av æsene. Odin, Loke og Høne reiste ut sammen. De for over fjell og finne, og det var smått med maten. Men så kom de ned i en dal og fikk se en flokk okser. De tok en okse og stelte til «søyde», grov den ned i gjørmen etter bålet for å steke den. Da de trodde den måtte være ferdig, åpnet de søyden; men oksen var ikke stekt enda. De ventet litt til og åpnet graven igjen, men den var enda ikke ferdig; og nå spurte de hverandre hva dette vel kunne komme av. Da hørte de en stemme oppe fra eika de satt under, og den som satt der, sa at det var han som sørget for at kjøttet ikke ble mørt. De så opp, og der satt det en ørn - og det en som ikke var liten. Denne ørnen sa:

‘“Vilið þér gefa mér fylli mína af oxanum, þá mun soðna á seyðinum.”

“If ye are willing to give me my fill of the ox, then it will cook in the fire.”

«Vil dere la meg få ete meg mett på oksen, så skal dere få mørt kjøtt.»

‘Þeir játa því. Þá lætr hann sígask ór trénu ok sezk á seyðinn ok leggr upp þegar it fyrsta lær oxans tvau ok báða bógana. Þá varð Loki reiðr ok greip upp mikla stǫng ok reiðir af ǫllu afli ok rekr á kroppinn erninum. Ǫrninn bregzk við hǫggit ok flýgr upp. Þá var fǫst stǫngin við kropp arnarins ok hendr Loka við annan enda. Ǫrninn flýgr hátt svá at fœtr taka niðr grjótit ok urðir ok viðu, [en] hendr hans hyggr hann at slitna munu ór ǫxlum.

They assented to this. Then he let himself float down from the tree and alighted by the fire, and forthwith at the very first took unto himself the two hams of the ox, and both shoulders. Then Loki was angered, snatched up a great pole, brandished it with all his strength, and drove it at the eagle’s body. The eagle plunged violently at the blow and flew up, so that the pole was fast to the eagle’s back, and Loki’s hands to the other end of the pole. The eagle flew at such a height that Loki’s feet down below knocked against stones and rock-heaps and trees, and he thought his arms would be torn from his shoulders.

Dette sa de ja til, og så lot ørnen seg falle ned fra treet. Og i første hogget la den i seg de to lårene og begge bogene på oksen. Da ble Loke sint; han tok en svær stang og svingte den av all make og slo til ørnen over ryggen. Ørnen skvatt til ved (95,1) slaget og fløy opp; men da satt stangen fast i Ørneryggen, og begge ben dene til Loke satt fast i den andre enden av stangen. Ørnen fløy av sted i nettopp slik høyde at føttene til Loke slepte ned i stein og urd og trær, og han trodde armene skulle slites av akslene på ham.

Idun and the apples

Hann kallar ok biðr allþarfliga ǫrninn friðar, en hann segir at Loki skal aldri lauss verða nema hann veiti honum svardaga at koma Iðunni út of Ásgarð með epli sín, en Loki vil þat. Verðr hann þá lauss ok ferr til lagsmanna sinna ok er eigi at sinni sǫgð fleiri tíðindi um þeira ferð áðr þeir (2,1) koma heim. En at ákveðinni stundu teygir Loki Iðunni út um Ásgarð í skóg nokkvorn ok segir at hann hefir fundit epli þau er henni munu gripir í þykkja, ok bað at hon skal hafa með sér sín epli ok bera saman ok hin. Þá kemr þar Þjazi jǫtunn í arnarham ok tekr Iðunni ok flýgr braut með ok í Þrymheim til bús síns.

He cried aloud, entreating the eagle urgently for peace; but the eagle declared that Loki should never be loosed, unless he would give him his oath to induce Idunn to come out of Ásgard with her apples. Loki assented, and being straightway loosed, went to his companions; nor for that time are any more things reported concerning their journey, until they had come home. But at the appointed time Loki lured Idunn out of Ásgard into a certain wood, saying that he had found such apples as would seem to her of great virtue, and prayed that she would have her apples with her and compare them with these. Then Thjazi the giant came there in his eagle’s plumage and took Idunn and flew away with her, off into Thrymheimr to his abode.

Han ropte opp og ba så tynt om fred, men ørnen sa at Loke skulle aldri bli løs om han ikke svor å få Idun med eplene ut av Asgard, og det lovte Loke. Så slapp han løs og gikk tilbake til de andre, og det er ikke mer å si om dem før de var hjemme igjen. Da nå stunden kom som var avtalt, lokker Loke Idun ut av Asgard og bort i en skog; han sa han hadde funnet noen epler der som hun ville like å eie, og ba henne ta med seg sine egne epler for å sammenlikne dem med de andre. Da kom Tjatse i Ørneham og tok Idun og fløy bort med henne til Trymheim der han bodde.

‘En Æsir urðu illa við hvarf Iðunnar ok gerðusk þeir brátt hárir ok gamlir. Þá áttu þeir Æsir þing ok [spyrr hverr annan] hvat síðarst vissi til Iðunnar, en þat var sét síðarst at hon gekk ór Ásgarði með Loka. Þá var Loki tekinn ok fœrðr á þingit ok var honum heitit bana eða píslum. En er hann varð hræddr þá kvazk hann mundu sœkja eptir Iðunni í Jǫtunheima ef Freyja vill ljá honum valshams er hon á. Ok er hann fær valshaminn flýgr hann norðr í Jǫtunheima ok kemr einn dag til Þjaza jǫtuns. Var hann róinn á sæ, en Iðunn var ein heima. Brá Loki henni í hnotar líki ok hafði í klóm sér ok flýgr sem mest. En er Þjazi kom heim ok saknar Iðunnar, tekr hann arnarhaminn ok flýgr eptir Loka ok dró arnsúg í flugnum. En er Æsirnir sá er valrinn flaug með hnotina ok hvar ǫrninn flaug, þá gengu þeir út undir Ásgarð ok báru þannig byrðar af lokarspánum, ok þá er valrinn flaug inn of borgina, lét hann fallask niðr við borgarvegginn. Þá slógu Æsirnir eldi í lokarspánu en ǫrninn mátti eigi stǫðva er hann misti valsins. Laust þá eldinum í fiðri arnarins ok tók þá af fluginn. Þá váru Æsirnir nær ok drápu Þjaza jǫtun fyrir innan Ásgrindr ok er þat víg allfrægt.

(91,1) But the Æsir became straitened at the disappearance of Idunn, and speedily they became hoary and old. Then those, Æsir took counsel together, and each asked the other what had last been known of Idunn; and the last that had been seen was that she had gone out of Ásgard with Loki. Thereupon Loki was seized and brought to the Thing, and was threatened with death, or tortures; when he had become well frightened, he declared that he would seek after Idunn in Jötunheim, if Freyja would lend him the hawk’s plumage which she possessed. And when he got the hawk’s plumage, he flew north into Jötunheim, and came on a certain day to the home of Thjazi the giant. Thjazi had rowed out to sea, but Idunn was at home alone: Loki turned her into the shape of a nut and grasped her in his claws and flew his utmost. Now when Thjazi came home and missed Idunn, he took his eagle’s plumage and flew after Loki, making a mighty rush of sound with his wings in his flight. But when the Æsir saw how the hawk flew with the nut, and where the eagle was flying, they went out below Ásgard and bore burdens of plane-shavings thither. As soon as the hawk flew into the citadel, he swooped down close by the castle-wall; then the Æsir struck fire to the plane-shavings. But the eagle could not stop himself when he missed the hawk: the feathers of the eagle caught fire, and straightway his flight ceased. Then the Æsir were near at hand and slew Thjazi the giant within the Gate of the Æsir, and that slaying is exceeding famous.

Men æsene var ille ute da Idun var borte, de ble fort gråhårete og gamle. Da holdt æsene ting og spurte hverandre ut om det siste noen visste om Idun, og det siste noen hadde sett av henne, var at hun gikk ut av Asga-rd sammen med Loke. Nå ble Loke tatt og ført fram på tinget, og de truet ham med død og pinsler. Da ble han redd og sa ar han skulle lete etter Idun i Jotunheimene, om Frøya ville låne ham falkehammen sin. Han fikk falkehammen, og så fløy han nord i Jotunheimene, og kom en dag fram til der Tjatse jotun bodde. Jotnen var rodd på fiske, og Idun var alene hjemme; Loke skapte henne om til en nøtt og tok henne i klørne og fløy det beste han vant. Da Tjatse kom hjem og saknet Idun, tok han ørnehammen og fløy etter Loke, og det var flukt med ørnesug i. Men da æsene så falken komme flyende med nøtten og Ørnen like etter, tok de store bører med spån og gikk utenfor Asgard med dem. Da nå falken kom innenfor borgveggen, lot han seg falle rett ned med nøtten. Og så satte æsene fyr på spånene; ørnen kunne ikke stanse for det om falken slapp fra ham, og så tok det ild i fjærene hans, og han kunne ikke fly mer. Da var æsene der og drepte Tjatse jotun innenfor åsgrinden. Det er et drap det blir snakket mye om.

‘En Skaði, dóttir Þjaza jǫtuns, tók hjálm ok brynju ok ǫll hervápn ok ferr til Ásgarðs at hefna fǫður síns. En Æsir buðu henni sætt ok yfirbœtr, ok hit fyrsta at hon skal kjósa sér mann af Ásum ok kjósa at fótum ok sjá ekki þeira af. Þá sá hon eins manns fœtr forkunnar fagra ok mælir:

Now Skadi, the daughter of the giant Thjazi, took helm and birnie and all weapons of war and proceeded to Ásgard, to avenge her father. The Æsir, however, offered her reconciliation and atonement: the first article was that she should (92,1) choose for herself a husband from among the Æsir and choose by the feet only, seeing no more of him. Then she saw the feet of one man, passing fair, and said:

Men Skade, datter til Tjatse jotun, tok hjelm og brynje og full væpning og dro av sted til Asgard for å hevne far sin. Æsene bød henne forlik og høter, først og fremst skulle hun få velge seg en mann blant æsene; men hun skulle velge etter føttene og ikke ha sett annet enn dem. Hun så et par mannsf Øtter som var uvanlig vakre, og sa:

“Þenna kýs ek, fátt mun ljótt á Baldri.”

“I choose this one: in Baldr little can be loathly.”

«Ham velger jeg, det er ikke mye som er stygt på Balder.»

‘En þat var Njǫrðr ór Nóatúnum. Þat hafði hon ok í sættargjǫrð sinni at Æsir skyldu þat gera er hon hugði at þeir skyldu eigi mega, at hlœgja hana. Þá gerði Loki þat at hann batt um skegg geitar nokkvorrar ok ǫðrum enda um hreðjar sér ok létu þau ymsi eptir ok skrækti hvárttveggja við hátt. Þá lét Loki fallask í kné Skaða ok þá hló hon. Var þá gjǫr sætt af Ásanna hendi við hana.

But that was Njördr of Nóatún. She had this article also in her bond of reconciliation: that the Æsir must do a thing she thought they would not be able to accomplish: to make her laugh. Then Loki did this: he tied a cord to the beard of a goat, the other end being about his own genitals, and each gave way in turn, and each of the two screeched loudly; then Loki let himself fall onto Skadi’s knee, and she laughed. Thereupon reconciliation was made with her on the part of the Æsir.

Men det var Njord fra Noatun. Hun fikk inn i forliket et vilkår til som hun var viss på at æsene ikke skulle klare å oppfylle: de skulle få henne til å le. Da fant Loke på å binde en snor om skjegget på ei (97,1) gjeit, andre enden av snoren bant han omkring sitt eget lem, og så ga de skiftevis etter og skrek fælt begge to. Til slutt lot Loke seg falle om i skjødet på Skade - og da lo hun. Så ble det forlik mellom henne og æsene.

‘Svá er sagt at Óðinn gerði þat til yfirbóta við hana at hann tók augu Þjaza ok kastaði upp á himin ok gerði af stjǫrnur tvær.’

It is so said, that Odin did this by way of atonement to Skadi: he took Thjazi’s eyes and cast them up into the heavens, and made of them two stars.

De sier at for å gi Skade bot tok Odin øynene av Tjatse og kastet dem opp på himmelen og gjorde to stjerner av dem.»

Þá mælir Ægir: ‘Mikill þykki mér Þjazi fyrir sér hafa verit, eða hvers kyns var hann?’

Then said Ægir: “It seems to me that Thjazi was a mighty man: now of what family was he?”

Da sa Æge: «Det må ha vært svært til kar, denne Tjatse. Hva slags folk var han av?»

(3,1) Bragi svarar: ‘Ǫlvaldi hét faðir hans, ok merki munu þér at þykkja ef ek segi þér frá honum. Hann var mjǫk gullauðigr, en er hann dó ok synir hans skyldu skipta arfi, þá hǫfðu þeir mæling at gullinu er þeir skiptu at hverr skyldi taka munnfylli sína ok allir jafnmargar. Einn þeira var Þjazi, annarr Iði, þriði Gangr. En þat hǫfum vér orðtak nú með oss at kalla gullit munntal þessa jǫtna, en vér felum í rúnum eða í skáldskap svá at vér kǫllum þat mál eða orðtak, tal þessa jǫtna.’

Bragi answered: “His father was called Ölvaldi, and if I tell thee of him, thou wilt think these things wonders. He was very rich in gold; but when he died and his sons came to divide the inheritance, they determined upon this measure for the gold which they divided: each should take as much as his mouth would hold, and all the same number of mouthfuls. One of them was Thjazi, the second Idi, the third Gangr. And we have it as a metaphor among us now, to call gold the mouth-tale of these giants; but we conceal it in secret terms or in poesy in this way, that we call it Speech, or Word, or Talk, of these giants.”

Brage svarte: «Far hans het Alvalde, og du synes vel det er rart det jeg nå skal fortelle deg om ham. Han hadde en mengde gull, og da han døde, og sønnene skulle skifte arven etter ham, målte de ut gullet på den måten at hver av dem tok sin munnfull av det, og dette skulle de gjøre like mange ganger hver. Den ene av sønnene var Tjatse, den andre Ide og den tredje Gang. Derfra har vi det ordtaket at vi kaller gull for disse jotnenes munntelling, og i runer og skaldskap taler vi dunkelt og kaller «gull» for disse Jotnenes tale eller ord eller mål.»

Þá mælir Ægir: ‘Þat þykki mér vera vel fólgit í rúnum.’

Then said Ægir: “I deem that well concealed in secret terms.”

Da sa Æge: «Det synes jeg er dunkelt, men det høver bra i runer.»

Origin of poetry

Ok enn mælir Ægir: ‘Hvaðan af hefir hafizk sú íþrótt er þér kallið skáldskap?’

And again said Ægir: “Whence did this art, which ye call poesy, derive its beginnings?”

Så sa han videre: «Hvor er den kommet fra den idretten dere kaller for skaldskap?»

Bragi svarar: ‘Þat váru upphǫf til þess at guðin hǫfðu ósætt við þat fólk er Vanir heita, en þeir lǫgðu með sér friðstefnu ok settu grið á þá lund at þeir gengu hvárirtveggju til eins kers ok spýttu í hráka sínum. En at skilnaði þá tóku goðin ok vildu eigi láta týnask þat griðamark ok skǫpuðu þar ór mann. Sá heitir Kvasir. Hann er svá vitr at engi spyrr hann þeira hluta er eigi kann hann órlausn. Hann fór víða um heim at kenna mǫnnum frœði, ok þá er hann kom at heimboði til dverga nokkvorra, Fjalars ok Galars, þá kǫlluðu þeir hann með sér á einmæli ok drápu hann, létu renna blóð hans í tvau ker ok einn ketil, ok heitir sá Óðreyrir, en kerin heita Són ok Boðn. Þeir blendu hunangi við blóðit ok varð þar af mjǫðr sá er hverr er af drekkr verðr skáld eða frœðamaðr. Dvergarnir sǫgðu Ásum at Kvasir hefði kafnat í mannviti fyrir því at engi var þar svá fróðr at spyrja kynni hann fróðleiks.

Bragi answered: “These were the beginnings thereof. The gods had a dispute (93,1) with the folk which are called Vanir, and they appointed a peace-meeting between them and established peace in this way: they each went to a vat and spat their spittle therein. Then at parting the gods took that peace-token and would not let it perish, but shaped thereof a man. This man is called Kvasir, and he was so wise that none could question him concerning anything but that he knew the solution. He went up and down the earth to give instruction to men; and when he came upon invitation to the abode of certain dwarves, Fjalar and Galarr, they called him into privy converse with them, and killed him, letting his blood run into two vats and a kettle. The kettle is named Ódrerir, and the vats Són and Bodn; they blended honey with the blood, and the outcome was that mead by the virtue of which he who drinks becomes a skald or scholar. The dwarves reported to the Æsir that Kvasir had choked on his own shrewdness, since there was none so wise there as to be able to question his wisdom.

Brage svarte: «Her skal du høre om opphavet til den: Gudene var usams med et folk som kalles van er; så satte de hverandre stevne for å slutte fred, og de styrket over(98,1)enskomsten på den måten at begge parter gikk bort til et kar og spyttet i det. Da de nå skulle skilles, ville ikke gudene at dette fredspantet skulle forkomme, og så skapte de en mann av det, han heter Kvase. Han er så vis at ingen kan spørre om noe han ikke kan svare på. Han for vidt omkring i verden og lærte fra seg visdom. En gang kom han hjem til noen dverger, Fjalar og Galar. De fikk ham med seg til samtale i enrom og drepte ham; blodet hans lot de renne i to kar og en kjel; kjelen heter Odrøre og karene heter Son og Bodn. Så blandet de blodet med honning, og av dette ble det en mjød som er slik at hver den som drikker av den, blir skald og vismann. Dvergene sa til æsene at Kvase var blitt kvalt i sitt eget vett, fordi det ikke var noen der som var klok nok til å spørre ham og høre på lærdommen hans.

Odin and Suttung’s mead

‘Þá buðu þessir dvergar til sín jǫtni þeim er Gillingr heitir ok konu hans. Þá buðu dvergarnir Gillingi at róa á sæ með sér. En er þeir fóru fyrir land fram, røru dvergarnir á boða ok hvelfði skipinu. Gillingr var ósyndr ok týndisk hann, en dvergarnir réttu skip sitt ok reru til lands. Þeir sǫgðu konu hans þenna atburð, en hon kunni illa ok grét hátt. Þá spurði Fjalarr hana ef henni mundi hugléttara ef hon sæi út á sæinn þar er hann hafði týnzk, en hon vildi þat. Þá mælti hann við Galar bróður sinn at hann skal fara upp yfir dyrrnar er hon gengi út ok láta kvernstein falla í hǫfuð henni, ok talði sér leiðask óp hennar, ok svá gerði hann. Þá er þetta spurði Suttungr bróðurson Gillings, ferr hann til ok tók dvergana ok flytr á sæ út ok setr þá í flœðarsker. Þeir biðja Suttung sér lífsgriða ok bjóða honum til sættar í fǫðurgjǫld mjǫðinn dýra, ok þat verðr at sætt með þeim. Flytr Suttungr mjǫðinn heim ok hirðir þar sem heita Hnitbjǫrg, setr (4,1) þar til gæzlu dóttur sína Gunnlǫðu. Af þessu kǫllum vér skáldskap Kvasis blóð eða dverga drekku eða fylli eða nakkvars konar lǫg Óðreris eða Boðnar eða Sónar eða farskost dverga, fyrir því at sá mjǫðr flutti þeim fjǫrlausn ór skerinu, eða Suttunga mjǫð eða Hnitbjarga lǫgr.’

“Then these dwarves invited the giant who is called Gillingr to visit them, and his wife with him. Next the dwarves invited Gillingr to row upon the sea with them; but when they had gone out from the land, the dwarves rowed into the breakers and capsized the boat. Gillingr was unable to swim, and he perished; but the dwarves righted their boat and rowed to land. They reported this accident to his wife, but she took it grievously and wept aloud. Then Fjalar asked her whether it would ease her heart if she should look out upon the sea at the spot where he had perished; and she desired it. Then he spoke softly to Galarr his brother, bidding him go up over the doorway, when she should go out, and let a mill-stone fall on her head, saying that her weeping grew wearisome to him; and even so he did. (94,1) “Now when the giant Suttungr, Gillingr’s son, learned of this, he went over and took the dwarves and carried them out to sea, and set them on a reef which was covered at high tide. They besought Suttungr to grant them respite of their lives, and as the price of reconciliation offered him the precious mead in satisfaction of his father’s death. And that became a means of reconciliation between them. Suttungr carried the mead home and concealed it in the place called Hnitbjörg, placing his daughter Gunnlöd there to watch over it. Because of this we call poesy Kvasir’s Blood or Dwarves’ Drink, or Fill, or any kind of liquid of Ódrerir, or of Bodn, or of Són, or Ferry-Boat of Dwarves--since this mead brought them life--ransom from the reef--or Suttungr’s Mead, or Liquor of Hnitbjörg.”

Senere ba disse dvergene en jotun og konen hans hjem til seg; jotnen het Gilling. Dvergene ba Gilling å bli med ut på sjøen og ro; men mens de for der langs land, rodde dvergene på en båe, og båten hvelvet. Gilling så ikke godt, og han druknet. Men dvergene fikk båten på rett kjøl igjen og rodde i land. De fortalte konen til Gilling hva som hadde hendt. Hun tok det tungt og gråt høyt. Da spurte Fjalar henne om det ville være noen trøst om hun kunne få se ut over sjøen der han hadde druknet. Det ville hun gjerne. Så sa Fjalar til bror sin at han skulle sette seg over døren og slippe en (99,1) kvernstein ned i hodet på henne når hun gikk ut; han sa at han var så lei av å høre på skrikingen hennes. Og så ble gJort. Da Suttung jotan, sønn til Gilling, fikk høre dette, kom han og tok dvergene og rodde dem at på sjøen og satte dem på ei fløe. De ba Suttung om å få beholde livet og bød ham den dyrebare mjøden i farsbøter, og dette ble de forlikte om. Suttung tok mjøden med seg hjem og gjemte den et sted som heter Nitberg; han satte sin datter Gunnlød til å passe på den. Derfor kaller vi «skaldskap» for Kvases blod eller dverg-drikk, eller for låg eller annet som Odrøre, Bodn og Son kan være fylle med, eller for dvergefarkost - for mjøden flyttet dem levende fra skjæret - eller Suttungsmjød, eller Nitbergslåg.»

Þá mælir Ægir: ‘Myrkt þykki mér þat mælt at kalla skáldskap með þessum heitum, en hvernig kómu þeir Æsir at Suttunga miði?’

Then Ægir said: “These seem to me dark sayings, to call poesy by these names. But how did ye Æsir come at Suttungr’s Mead?”

Da sa Æge: «Det er dunkel tale å kalle skaldskap med disse navnene, synes jeg. Men hvordan fikk æsene tak på Suttungsmjøden?»

Bragi svarar: ‘Sjá saga er til þess at Óðinn fór heiman ok kom þar er þrælar níu slógu hey. Hann spyrr ef þeir vili at hann brýni ljá þeira. Þeir játa því. Þá tekr hann hein af belti sér ok brýndi, en þeim þótti bíta ljárnir myklu betr ok fǫluðu heinina. En hann mat svá at sá er kaupa vildi skyldi gefa við hóf, en allir kváðusk vilja ok báðu hann sér selja, en hann kastaði heininni í lopt upp. En er allir vildu henda þá skiptusk þeir svá við at hverr brá ljánum á háls ǫðrum.

Bragi answered: “That tale runs thus: Odin departed from home and came to a certain place where nine thralls were mowing hay. He asked if they desired him to whet their scythes, and they assented. Then he took a hone from his belt and whetted the scythes; it seemed to them that the scythes cut better by far, and they asked that the hone be sold them. But he put such a value on it that whoso desired to buy must give a considerable price: nonetheless all said that they would agree, and prayed him to sell it to them. He cast the hone up into the air; but since all wished to lay their hands on it, they became so intermingled with one another that each struck with his scythe against the other’s neck.

Brage svarte: «Her er sagaen om det: Odin var ute og gikk en gang, og så kom han til et sted hvor ni træler holdt på å slå høy. Han spurte om de ville han skulle bryne ljåen for dem, og det sa de takk til. Så tok han et bryne fra beltet sitt og brynte ljåene, og nå syntes de ljåene beit mye bedre enn før. Og så ba de om å få kjøpe brynet. Han verdsatte det så høyt at den som ville kjøpe, fikk gi full pris; men alle sa at det var de villige til, og hver av dem ba ham om å selle seg brynet. Men han kastet brynet opp i været, og da nå alle ville gripe det, kom de i slagsmål og brukte ljåen på halsen på hverandre.

Óðinn sótti til náttstaðar til jǫtuns þess er Baugi hét, bróðir Suttungs. Baugi kallaði ilt fjárhald sitt ok sagði at þrælar hans níu hǫfðu drepizk, en talðisk eigi vita sér ván verkmanna. En Óðinn nefndisk fyrir honum Bǫlverkr. Hann bauð at taka upp níu manna verk fyrir Bauga, en mælir sér til kaups einn drykk af Suttunga miði. Baugi kvazk enskis ráð eiga af miðinum, sagði at Suttungr vildi einn hafa, en fara kvezk hann mundu með Bǫlverki ok freista ef þeir fengi mjǫðinn. Bǫlverkr vann um sumarit níu mannsverk fyrir Bauga, en at vetri beiddisk hann Bauga leigu sinnar. Þá fara þeir báðir til Suttungs. Baugi segir Suttungi bróður sínum kaup þeira Bǫlverks, en Suttungr synjar þverliga hvers dropa af miðinum. Þá mælir Bǫlverkr til Bauga at þeir skyldu freista véla nokkvorra, ef þeir megi ná miðinum, en Baugi lætr þat vel vera. Þá dregr Bǫlverkr fram nafar þann er Rati heitir ok mælir at Baugi skal bora bjargit ef nafarrinn bítr. Hann gerir svá. Þá segir Baugi at gǫgnum er borat bjargit, en Bǫlverkr blæss í nafars raufina ok hrjóta spænirnir upp í móti honum. Þá fann hann at Baugi vildi svíkja hann, ok bað bora gǫgnum bjargit. Baugi boraði enn. En er Bǫlverkr blés annat sinn, þá fuku inn spænirnir. Þá brásk Bǫlverkr í orms líki ok skreið í nafars raufina, en Baugi stakk eptir honum nafrinum ok misti hans. Fór Bǫlverkr þar til sem Gunnlǫð var ok lá hjá henni þrjár nætr, ok þá lofaði hon honum at drekka af miðinum þrjá drykki. Í inum fyrsta drykk drakk hann alt ór Óðreri, en í ǫðrum ór Boðn, í inum þriðja ór Són, ok hafði hann þá allan mjǫðinn. Þá brásk hann í arnarham ok flaug sem ákafast. En er Suttungr sá flug arnarins, tók hann sér (5,1) arnarham ok flaug eptir honum. En er Æsir sá hvar Óðinn flaug þá settu þeir út í garðinn ker sín, en er Óðinn kom inn of Ásgarð þá spýtti hann upp miðinum í kerin, en honum var þá svá nær komit at Suttungr mundi ná honum at hann sendi aptr suman mjǫðinn, ok var þess ekki gætt. Hafði þat hverr er vildi, ok kǫllum vér þat skáldfífla hlut. En Suttunga mjǫð gaf Óðinn Ásunum ok þeim mǫnnum er yrkja kunnu. Því kǫllum vér skáldskapinn feng Óðins ok fund ok drykk hans ok gjǫf hans ok drykk Ásanna.’

“Odin sought a night’s lodging with the giant who is called Baugi, Suttungr’s brother. Baugi bewailed his husbandry, saying that his nine thralls had killed one another, (95,1) and declared that he had no hope of workmen. Odin called himself Bölverkr in Baugi’s presence; he offered to undertake nine men’s work for Baugi, and demanded for his wages one drink of Suttungr’s Mead. Baugi declared that he had no control whatever over the mead, and said that Suttungr was determined to have it to himself, but promised to go with Bölverkr and try if they might get the mead. During the summer Bölverkr accomplished nine men’s work for Baugi, but when winter came he asked Baugi for his hire. Then they both set out for Suttungr’s. Baugi told Suttungr his brother of his bargain with Bölverkr; but Suttungr flatly refused them a single drop of the mead. Then Bölverkr made suggestion to Baugi that they try certain wiles, if perchance they might find means to get at the mead; and Baugi agreed readily. Thereupon Bölverkr drew out the auger called Rati, saying that Baugi must bore the rock, if the auger cut. He did so. At last Baugi said that the rock was bored through, but Bölverkr blew into the auger-hole, and the chips flew up at him. Then he discovered that Baugi would have deceived him, and he bade him bore through the rock. Baugi bored anew; and when Bölverkr blew a second time, then the chips were blown in by the blast. Then Bölverkr turned himself into a serpent and crawled into the auger-hole, but Baugi thrust at him from behind with the auger and missed him. Bölverkr proceeded to the place where Gunnlöd was, and lay with her three nights; and then she gave him leave to drink three draughts of the mead. In the first draught he drank every drop out of Ódrerir; and in the second, he emptied Bodn; and in the third, Són; and then he had all the mead. Then he turned himself into the shape of an eagle and flew as furiously as he could; but when Suttungr saw the eagle’s (96,1) flight, he too assumed the fashion of an eagle and flew after him. When the Æsir saw Odin flying, straightway they set out their vats in the court; and when Odin came into Ásgard, he spat up the mead into the vats. Nevertheless he came so near to being caught by Suttungr that he sent some mead backwards, and no heed was taken of this: whosoever would might have that, and we call that the poetaster’s part. But Odin gave the mead of Suttungr to the Æsir and to those men who possess the ability to compose. Therefore we call poesy Odin’s Booty and Find, and his Drink and Gift, and the Drink of the Æsir.”

Odin søkte seg nå hus for natten hos en jotun som het Bauge, bror til Suttung. Bauge sa der gikk usselt med gårdsdriften, han fortalte at nå hadde ni av trælene hans drept hverandre, og at han ikke visste hvor han skulle få arbeidsfolk fra. Odin hadde kalt seg Bolverk (vondt verk), nå bød han seg til å ta på seg ni manns verk for Bauge; men han sa at han ville ha en slurk av Suttungsmjøden for det. Bauge sa han hadde ikke noen rådighet over mjøden, Suttung ville ha den alene, sa han, men han lovte å gå med Bolverk og friste om de kunne få tak på mjøden. Bolverk gjorde ni manns arbeid for Bauge om sommeren, og da vinteren kom, krevde han lønnen av ham. Så gikk de begge to til Suttung. Bauge fortalte sin bror Suttung om avtalen med Bolverk, men Surrung nektet tvert hver dråpe av mjøden. Da sa Bolverk til Bauge at de fikk prøve en list for å få tak på mjøden, og det hadde Bauge ikke noe i mot. Så trakk Bolverk fram et bor som heter Rate, og sa at Bauge skulle bore i berget og prøve om boret beit. Han så gjorde. Så sa Bauge at nå var boret kommet gjennom berget; men Bolverk blåste i borhullet, og da sprutet spånene opp mot ham. Han skjønte da at Bauge ville svike ham, og ba ham bore helt i gjennom berget. Bauge boret en gang til, og da (101,1) nå Bolverk blåste annen gang, føk spånene innover. Så skapte Bolverk seg om til en orm, og krøp inn i borhullet - Bauge stakk boret etter ham, men nådde ham ikke. Bolverk gikk til han fant Gunnlød; han lå hoshenne tre netter, og så ga hun ham lov til å drikke tre drag av mjøden. Og i første draget drakk han alt som var i Odrøre, i det andre drakk han uc Bodn og i det tredje Son, og så hadde han all mjøden. Så skapteban seg om til en ørn og fløy så mye han orket; men da Suttung så ørnen fly, tok han også på seg Ørnebam og fløy etter. Da æsene så Odin kom me flyende, sarte de kar ut på tunet, og da Odin kom innenfor Asgard, spydde han mjøden ut i karene. Men det var så nære på at Sottung hadde nådd ham igjen, at han sendte noe av mjøden ut bakvegen, og den ble det ikke tatt vare på, så de kunne hver som ville ta - og det kaller vi skitskaldenes del. Men Suttungsmjøden skjenket Odin til æsene og til dem som kan dikte. Derfor kaller vi skaldskap for Odins funn og drikk og gave, eller æsenes drikk.»

Terms of skaldship defined

Þá mælir Ægir: ‘Hversu á marga lund breytið þér orðtǫkum skáldskapar, eða hversu mǫrg eru kyn skáldskaparins?’

Then said Ægir: “In how many ways are the terms of skaldship variously phrased, or how many are the essential elements of the skaldic art?”

Da sa Æge: «Hvor mange måter har dere til å skifte ord og uttrykk i skaldskap? Og hvor mange arter finnes det av skaldskapen ?»

Þá mælir Bragi: ‘Tvenn eru kyn þau er greina skáldskap allan.’

Then Bragi answered: “The elements into which all poesy is divided are two.”

Da sa Brage: «Det er to ting som setter skille i all slags skaldskap.»

Ægir spyrr: ‘Hver tvenn?’

Ægir asked: “What two?”

(102,1)Æge spurte: «Hvilke to?»

Bragi segir: ‘Mál ok hættir.’

Bragi said: “Metaphor and metre.”

Brage sa: «Språk og versemål.»

‘Hvert máltak er haft til skáldskapar?’

“What manner of metaphor is used for skaldic writing?”

«Hva slags språk bruker en i skaldskap? »

‘Þrenn er grein skáldskaparmáls.’

“Three are the types of skaldic metaphor.”

«Det er tre slags språk i skaldskap.»

‘Hver?’

“Which?”

«Hvilke?»

‘Svá: at nefna hvern hlut sem heitir; ǫnnur grein er sú er heitir fornǫfn; in þriðja málsgrein er kǫlluð er kenning, ok er sú grein svá sett at vér kǫllum Óðin eða Þór eða Tý eða einnhvern af Ásum eða álfum, at hverr þeira er ek nefni til, þá tek ek með heiti af eign annars Ássins eða get ek hans verka nokkvorra. Þá eignask hann nafnit en eigi hinn er nefndr var, svá sem vér kǫllum Sigtý eða Hangatý eða Farmatý, þat er þá Óðins heiti, ok kǫllum vér þat kent heiti. Svá ok at kalla Reiðartý.’

“Thus: [first], calling everything by its name; the second type is that which is called ‘substitution;’ the third type of metaphor is that which is called ‘periphrasis,’ and this type is employed in such manner: Suppose I take Odin, or Thor, or Týr, or any of the Æsir or Elves; and to any of them whom I mention, I add the name of a property of some other of the Æsir, or I record certain works of his. Thereupon he becomes owner of the name, and not the one whose name was applied to him: just as when we speak of Victory-Týr, or Týr of the Hanged, or Týr of Cargoes: that then becomes Odin’s name: and we call these periphrastic names. So also with the title Týr of the Wain.

«For det første kan en kalle hver ting ved sitt rette navn; for der andre kan en bruke «heiti» (synonymer); og for det tredje kan en bruke det vi kaller «kjenning» (omskrivning). Kjenningspråket er slik: om vi nevner Odin eller Tor eller Ty eller en av æsene eller alvene eller hvem du vil av dem ved navn, og så setter til navnet på noe som tilhører en annen ås, enten det er noe han eier eller det er verk han har utført, da blir der han som kjenningen gjelder og ikke den hvis navn først ble nevnt. Når vi til dømes sier Sig-Ty eller Hanga-Ty eller Farma-Ty, så er det Odins-navn. Slikt kaller vi «kjent heiti» (omskrevet navn). Vi kan si Vogn-Ty også (for Tor).»

En þetta er nú at segja ungum skáldum þeim er girnask at nema mál skáldskapar ok heyja sér orðfjǫlða með fornum heitum eða girnask þeir at kunna skilja þat er hulit er kveðit: þá skili hann þessa bók til fróðleiks ok skemtunar. En ekki er at gleyma eða ósanna svá þessar sǫgur at taka ór skáldskapinum fornar kenningar þær er hǫfuðskáld hafa sér líka látit. En eigi skulu kristnir menn trúa á heiðin goð ok eigi á sannyndi þessar sagnar annan veg en svá sem hér finnsk í upphafi bókar er sagt er frá atburðum þeim er mannfólkit viltisk frá réttri trú, ok þá næst frá Tyrkjum, hvernig Asiamenn þeir er Æsir eru kallaðir fǫlsuðu frásagnir þær frá þeim tíðindum er gerðusk í Troju til þess at landfólkit skyldi trúa þá guð vera. Priamus konungr í Troju var hǫfðingi mikill yfir ǫllum her Tyrkja ok hans synir váru tignastir af ǫllum her hans. Sá salr hinn ágæti er Æsir kǫlluðu Brimis sal eða bjórsal, þat var hǫll Priamus konungs. En þat er þeir gera langa frásǫgn of ragnrøkr, þat er Trojumanna (6,1) orrosta. Þat er frá sagt at Ǫkuþórr engdi oxahǫfði ok dró at borði Miðgarðsorm, en ormrinn helt svá lífinu at hann søktisk í hafit. Eptir þeim dœmum er þetta sagt er Ektor drap Volukrontem ágætan kappa at ásjánda inum mikla Akille ok teygði hann svá at sér með hǫfði hins drepna þess er þeir jǫfnuðu til oxans þess er Ǫkuþórr hafði hǫfuðit af. En er Akilleus var dreginn í þetta ófœri með sínu kappi þá var honum sú ein lífshjálpin at flýja undan banvænligu hǫggvi Hektoris ok þó sárr. Svá er ok sagt at Ektor sótti svá ákafliga orrostuna ok svá miklir váru ofrhugir hans er hann sá Akilleus at engi hlutr var svá sterkr at standask mætti fyrir honum, ok er hann misti Akilleus ok hann var flýiðr þá sefaði hann svá reiði sína at hann drap þann kappa er Roddrus hét. Svá sǫgðu Æsir at þá er Ǫkuþórr misti ormsins þá drap hann Ymi jǫtunn, en við ragnarøkr kom Miðgarðsormr váveifliga at Þór ok blés á hann eitri ok hjó hann til bana, en eigi nentu Æsir at segja svá at Ǫkuþórr hefði þí látizk at einn stigi yfir hann dauðan þótt svá hefði verit, en meir hrǫpuðu þeir frásǫgninni en satt var en þeir sǫgðu at Miðgarðsormr fengi þar bana. En þat fœrðu þeir til, þótt Akilleus bar banaorð af Ektori þá lá hann dauðr á sama velli af þeim sǫkum. Þat gerðu þeir Elenus ok Alexander. Þann Elenus kalla Æsir Ála. Þat segja þeir at hann hefndi bróður síns ok hann lifði þá er ǫll goðin váru dauð ok sloknaðr var eldrinn sá er brendr var Ásgarðr ok allar eignir goðanna. En Pirrus, honum jǫfnuðu þeir til Fenrisúlfs, hann drap Óðin, en Pirrus mátti vargr heita at þeira trú þvíat eigi þyrmði hann griðastǫðunum er hann drap konunginn í hofinu fyrir stalla Þórs. Þat kalla þeir Surtaloga er Troja brann. En Móði ok Magni synir Ǫkuþórs kvámu at krefja landa Ála eða Viðar. Hann er Eneas, hann kom braut af Troju ok vann síðan stór verk. Svá er ok sagt at synir Ektoris kómu til Frigialands ok settusk sjálfir í þat ríki, en ráku í braut Elenum.

(97,1) “But now one thing must be said to young skalds, to such as yearn to attain to the craft of poesy and to increase their store of figures with traditional metaphors; or to those who crave to acquire the faculty of discerning what is said in hidden phrase: let such an one, then, interpret this book to his instruction and pleasure. Yet one is not so to forget or discredit these traditions as to remove from poesy those ancient metaphors with which it has pleased Chief Skalds to be content; nor, on the other hand, ought Christian men to believe in heathen gods, nor in the truth of these tales otherwise than precisely as one may find here in the beginning of the book.

Og la dette være sagt de unge skalder som ønsker å lære skaldskapsspråker og samle seg en skatt av gamle ord og navn og vil prøve å tyde det som er dunkelt kvedet: de bør lære seg denne boken og høste kunnskap og underholdning av den så de ikke glemmer disse sagnene eller kaller dem løgn og på den måten tar fra skaldskapen de gamle kjenningene som hovedskaldene har funnet der rett å bruke. Men kristne mennesker må ikke tro på hedenske guder, og heller ikke på sannheten i disse sagnene anderledes enn slik en finner sagt her først i boken, der det er fortalt om hvordan menneskene for vill fra den rette tro.

Examples from various skalds

Enn skal láta heyra dœmin hvernig hǫfuðskáldin hafa látit sér sóma at yrkja eptir þessum heitum ok kenningum,

II. Now you may hear examples of the way in which Chief Skalds have held it becoming to compose, making use of these simple terms and periphrases:

svá sem segir Arnórr jarlaskáld at hann heiti Alfǫðr:
(1) Nú hykk slíðrhugaðs segja
— síð léttir mér stríða;
þýtr Alfǫður — ýtum
jarls kostu — brim hrosta.

as when Arnórr Earls’ Skald says that Odin is called Allfather:
Now I’ll tell men the virtue
Of the terrible Jarl;
Allfather’s Song-Surf streams;
Late my sorrows lighten,

Hér kallar hann ok skáldskapinn hrostabrim Alfǫður. Hávarðr halti
kvað svá:
(7,1) (2) Nú er jódraugum ægis
arnar flaug — ok bauga,
hygg ek at heimboð þiggi
Hangagoðs — of vangi.

Here, moreover, he calls poesy the Song-Surf of Allfather. Hávardr the Halt sang thus:
Now is the flight of eagles
Over the field; the sailors
Of the sea-horses hie them
To the Hanged-God’s gifts and feasting.

Svá kvað Víga-Glúmr:
(3) Lattisk herr með hǫttu
Hangatýs at ganga —
þóttit þeim at hætta
þekkiligt — fyrir brekku.

(98,1) Thus sang Viga-Glúmr:
With the Hanged-God’s helmet
The hosts have ceased from going
By the brink; not pleasant
The bravest held the venture.

Svá kvað Refr:
(4) Opt kom — jarðar leiptra
er Baldr hniginn skaldi —
hollr at helgu fulli
hrafn - Ásar mér — stafna.

Thus sang Refr:
Oft the Gracious One came to me
At the holy cup of the Raven-God;
The king of the stem-ploughed sea’s gold
From the skald in death is sundered.

Svá kvað Eyvindr skáldaspillir:
(5) Ok Sigurðr
hinn er svǫnum veitti
hróka bjór
Haddingja vals
Farmatýs —
fjǫrvi næmðu
jarðráðendr
á Ǫglói.

Thus sang Eyvindr Skald-Despoiler:
And Sigurdr,
He who sated the ravens
Of Cargo-God
With the gore of the host
Of slain Haddings
Of life was spoiled
By the earth-rulers
At Ögló.

Svá kvað Glúmr Geirason:
(6) Þar var þrafna byrjar,
þeim er stýrðu goð, Beima
sjálfr í sœkiálfi
Sigtýr Atals dýra.

Thus sang Glúmr Geirason:
There the Týr of Triumph
Himself inspired the terror
Of ships; the gods of breezes
That favor good men steered them.

Svá kvað Eyvindr enn:
(8,1) (7) Gǫndul ok Skǫgul
sendi Gautatýr
at kjósa of konunga
hverr Yngva ættar
skyldi með Óðni fara
ok í Valhǫllu vera.

Thus sang Eyvindr:
(99,1)Göndull and Skögull
Gauta-Týr sent
To choose from kings
Who of Yngvi’s kin
Should go with Odin
And be in Valhall.

Svá kvað Úlfr Uggason:
(8) Ríðr at vilgi víðu
víðfrægr (en mér líða)
Hroptatýr (of hvapta
hróðrmál) sonar báli.

Thus sang Úlfr Uggason:
Swiftly the Far-Famed rideth,
The Foretelling God, to the fire speeds,
To the wide pyre of his offspring;
Through my cheeks praise-songs are pouring.

Svá kvað Þjóðólfr inn hvinverski:
(9) Valr lá þar á sandi
vitinn inum eineygja
Friggjar faðmbyggvi.
Fǫgnuðum dáð slíkri.

Thus sang Thjódólfr of Hvin:
The slain lay there sand-strewing,
Spoil for the Single-Eyed
Dweller in Frigg’s bosom;
In such deeds we rejoiced.

Þat kvað Hallfrøðr:
(10) Sannyrðum spenr sverða
snarr þiggjandi viggjar
barrhaddaða byrjar
biðkván und sik þriðja.

Hallfredr sang thus:
The doughty ship-possessor
With sharpened words and soothfast
Lures our land, the patient,
Barley-lockèd Wife of Thridi.

Hér er þess dœmi at jǫrð er kǫlluð kona Óðins í skáldskap. Svá er
hér sagt at Eyvindr kvað:
(11) Hermóðr ok Bragi
(kvað Hroptatýr)
gangið í gǫgn grami
þvíat konungr ferr
sá er kappi þykkir
til hallar hinig.

Here is an example of this metaphor, that in poesy the earth is called the Wife of Odin. Here is told what Eyvindr sang:
Hermódr and Bragi,
Spake Hropta-Týr.
(100,1)Go ye to greet the Prince;
For a king who seemeth
A champion cometh
To the hall hither.

Svá kvað Kormakr:
(9,1)(12) Eykr með ennidúki
jarðhljótr díafjarðar
breyti hún sá er beinan
bindr. Seið Yggr til Rindar.

Thus sang Kormákr:
The Giver of Lands, who bindeth
The sail to the top, with gold-lace
Honors him who pours god’s verse-mead;
Odin wrought charms on Rindr.

Svá sagði Steinþórr:
(13) Forngervan á ek firnum
farms Gunnlaðar arma
horna fors at hrósa
hlítstyggs ok þó lítinn.

Thus sang Steinthórr:
Much have I to laud
The ancient-made (though little)
Liquor of the valiant
Load of Gunnlöd’s arm-clasp.

Svá kvað Úlfr Uggason:
(14) Þar hykk sigrunni svinnum
sylgs valkyrjur fylgja
heilags tafns ok hrafna.
Hlaut innan svá minnum.

Thus sang Úlfr Uggason:
There I think the Valkyrs follow,
And ravens, Victorious Odin
To the blood of holy Baldr.
With old tales the hall was painted.

Svá kvað Egill Skallagrímsson:
(15) Blót ek eigi af því
bróður Vílis
guð jarðar
at ek gjarna sjá.
Þó hefir Míms vinr
mér of fengit
bǫlva bœtr
er it betra telk.

Thus sang Egill Skallagrímsson:
No victims for this
To Víli’s brother,
The High-God, I offer,
Glad to behold him;
(101,1)
Yet has Mímir’s friend
On me bestowed
Amends of evil
Which I account better.

(16) Gáfumk íþrótt
úlfs ok bági
vígi vanr
vammi firða.
Hér er hann kallaðr guðjaðarr ok Míms vinr ok úlfs bági.

He has given me the art
He, the Wolf’s Opposer,
Accustomed to battle,
Of blemish blameless.
Here he is called High God, and Friend of Mímir, and Adversary of the Wolf.

Svá kvað Refr:
(17) Þér eigu vér veigar
Valgautr salar brautar
(10,1)Fals hrannvalar fannar
framr valdi tamr gjalda.

Thus sang Refr:
Swift God of Slain, that wieldeth
The snowy billow’s wave-hawks,
The ships that drive the sea-road,
To thee we owe the dwarves’ drink.

Svá kvað Einarr skálaglamm:
(18) Hljóta mun ek (ne hlítir)
Hertýs (of þat frýju)
fyrir ǫrþeysi at ausa
austr víngnoðar flausta.

Thus sang Einarr Tinkling-Scale:
’T is mine to pour the liquor
Of the Host-God’s mead-cask freely
Before the ships’ swift Speeder:
For this I win no scorning.

Svá sem Úlfr kvað Uggason:
(19) Kostigr ríðr at kesti
kynfróðs þeim er goð hlóðu
hrafnfreistaðar hesti
Heimdallr at mǫg fallinn.

Thus sang Úlfr Uggason:
His steed the lordly Heimdallr
Spurs to the pyre gods builded
For the fallen son of Odin,
The All-Wise Raven-Ruler.

Svá er sagt í Eiríksmálum:
(20) ‘Hvat er þat drauma?’ kvað Óðinn.
‘Ek hugðumk fyrir dag rísa
Valhǫll ryðja
fyrir vegnu fólki,
vekða ek einherja,
bæða ek upp rísa
bekki at strá,
bjórker leyðra,
valkyrjur vín bera
sem vísi komi.’

(102,1) This is said in Eiríksmál:
What dream is that?
quoth Odin,--
I thought to rise ere day-break
To make Valhall ready
For troops of slain;
I roused the champions,
Bade them rise swiftly
Benches to strew,
To wash beer-flagons;
The Valkyrs to pour wine,
As a Prince were coming.

Þat kvað Kormakr:
(21) Algildan bið ek aldar
allvald of mér halda
ýs bifvangi Yngva
ungr. Fór Hroptr með Gungni.

Kormákr sang this:
I pray the precious Ruler
Of Yngvi’s people, o’er me
To hold his hand, bow-shaking.
Hroptr bore with him Gungnir.

Þat kvað Þórólfr:(11,1)
(22) Sagði hitt er hugði
Hliðskjálfar gramr sjálfum
hlífar styggr þar er hǫgnir
Háreks liðar váru.

Thórálfr sang this:
The Mighty One of Hlidskjálf
Spake his mind unto them
Where the hosts of fearless
Hárekr were slaughtered.

Svá kvað Eyvindr:
(23) Hinn er Surts
ór søkkdǫlum
farmagnuðr
fljúgandi bar.

Thus sang Eyvindr:
The mead which forth
From Surtr’s sunk dales
The Strong-through-spells
Swift-flying bore.

Svá kvað Bragi:
(24) Þat erumk sent at snemma
sonr Aldafǫðrs vildi
afls við úri þafðan
jarðar reist of freista.

(103,1) So sang Bragi:‘Tis seen, on my shield’s surface,
How the Son of the Father of Peoples
Craved to try his strength full swiftly
’Gainst the rain-beat Snake earth-circling.

Svá kvað Einarr:
(25) Þvíat fjǫlkostigr flestu
flestr ræðr við son Bestlu
— tekit hefi ek morðs til mærðar —
mæringr en þú færa.

Thus sang Eínarr:
Since less with Bestla’s Offspring
Prevail most lordly princes
Than thou, my task is singing
Thy praise in songs of battle.

Svá kvað Þorvaldr blǫnduskáld:
(26) Nú hefi ek mart
í miði greipat
burar Bors
Búra arfa.

Thus sang Thorvaldr Blending-Skald:
Now have I much
In the middle grasped
Of the son of Borr,
Of Búri’s heir.

Hér skal heyra hvé skáldin hafa kent skáldskapinn eptir þessum heitum er áðr eru rituð, svá sem er at kalla Kvasis dreyra ok dverga skip, dverga mjǫð, jǫtna mjǫð, Suttunga mjǫð, Óðins mjǫð, Ása mjǫð, fǫðurgjǫld jǫtna, lǫgr Óðreris ok Boðnar ok Sónar ok fyllr, lǫgr Hnitbjarga, fengr ok fundr ok farmr ok gjǫf Óðins,

III. “Now you shall hear how the skalds have termed the art of poesy in these metaphorical phrases which have been recorded before: for example, by calling it Kvasir’s Gore and Ship of the Dwarves, Dwarves’ Mead, Mead of the Æsir, Giants’ Father-Ransom, Liquor of Ódrerir and of Bodn and of Són, and Fullness of these, Liquor of Hnitbjörg, Booty and Find and Gift of Odin,

svá sem hér er kveðit er orti Einarr skálaglamm: (12,1)
(27) Hugstóran bið ek heyra
— heyr, jarl, Kvasis dreyra —
foldar vǫrð á fyrða
fjarðleggjar brim dreggjar.

even as has been sung in these verses which Einarr Tinkling-Scale wrought:
I pray the high-souled Warder
Of earth to hear the Ocean
Of the Cliff of Dwarves, my verses:
Hear, Earl, the Gore of Kvasir.

Ok sem kvað Einarr enn skálaglamm:
(28) Ullar gengr of alla
asksǫgn þess er hvǫt magnar
byrgis bǫðvar sorgar
bergs geymilá dverga.

(104,1) And as Einarr Tinkling-Scale sang further:
The Dwarves’ Crag’s Song-wave rushes
O’er all the dauntless shield-host
Of him who speeds the fury
Of the shield-wall’s piercing sword-bane.

Svá sem kvað Ormr Steinþórsson:
(29) At væri borit bjórs
bríkar ok mitt lík
— rekkar nemi dauðs drykk
Dvalins — í einn sal.

Even as Ormr Steinthórsson sang:
The body of the dame
And my dead be borne
Into one hall; the Drink
Of Dvalinn, Franklins, hear.

Ok sem Refr kvað:
(30) Grjótaldar ték gildi
geðreinar Þorsteini.
Berg-Mœra glymr bára,
bið ek lýða† kyn hlýða.

And as Refr sang:
I reveal the Thought’s Drink
Of the Rock-Folk to Thorsteinn;
The Billow of the Dwarf-Crag
Plashes; I bid men hearken.

Svá sem kvað Egill:
(31) Buðumk hilmir lǫð,
þar á ek hróðrs of kvǫð.
Bar ek Óðins mjǫð
á Engla bjǫð.

Even as Egill sang:
The Prince requires my lore,
And bound his praise to pour,
Odin’s Mead I bore
To English shore.

Ok sem kvað Glúmr Geirason:
(32) Hlýði, hapta beiðis
hefk mildinga gildi.
Því biðjum vér þǫgnar
þegna tjón at fregnum.

And as Glúmr Geirason sang:
Let the Princely Giver hearken:
I hold the God-King’s liquor.
(105,1)Let silence, then, be granted,
While we sing the loss of thanes.

(13,1) Ok sem kvað Eyvindr:
(33) Vilja ek hljóð
at Hárs líði
meðan Gillings
gjǫldum yppik,
meðan hans ætt
í hverlegi
gálga farms
til goða teljum.

And as Eyvindr sang:
A hearing I crave
For the High One’s Liquor,
While I utter
Gillingr’s Atonement;
While his kin
In the Kettle-Brewing
Of the Gallows-Lord
To the gods I trace.

Svá sem Einarr kvað skálaglamm:
(34) Eisar vágr fyrir vísa,
verk Rǫgnis mér hagna,
þýtr Óðreris alda
aldr hafs við fles galdra.

Even as Einarr Tinkling-Scale sang:
The Wave of Odin surges;
Of Ódrerir’s Sea a billow
’Gainst the tongue’s song-glade crashes;
Aye our King’s works are goodly.

Ok enn sem hann kvað:
(35) Nú er þats Boðnar bára,
berg-Saxa, tér vaxa,
gørvi í hǫll ok hlýði
hljóð fley jǫfurs þjóðir.

And as he sang further:
Now that which Bodn’s Billow
Bodes forth will straight be uttered:
Let the War-King’s host make silence
In the hall, and hear the Dwarves’ Ship.

Ok sem kvað Eilífr Guðrúnarson:
(36) Verði þér, alls orða
oss grœr of kon mæran
á sefreinu Sónar
sáð, vingjǫfum ráða.

And as Eilífr Gudrúnarson sang:
Grant shall ye gifts of friendship,
Since grows of Són the Seedling
In our tongue’s fertile sedge-bank:
True praise of our High Lord.

Svá sem kvað Vǫlu-Steinn:
(37) Heyr Míms vinar mína
— mér er fundr gefinn Þundar —
við góma sker glymja
glaumbergs, Egill, strauma.

(106,1) Even as Völu-Steinn sang: Egill, hear the Heart-streams
Of Odin beat in cadence
’Gainst my palate’s skerry;
The God’s Spoil to me is given.

Svá kvað Ormr Steinþórsson: (14,1)
(38) Seggir þurfut ala ugg —
engu sný ek í Viðurs feng
háði, kunnum hróðrsmíð
haga — of minn brag.

Thus sang Ormr Steinthórsson:
No verse of mine men need to fear,
No mockery I intertwine
In Odin’s Spoil; my skill is sure
In forging songs of praise.

Svá kvað Úlfr Uggason:
(39) Hoddmildum ték hildar
hugreifum Óleifi —
hann vil ek at gjǫf Grímnis —
geð-Njarðar lá — kveðja.

Thus sang Úlfr Uggason:
I show to host-glad Áleifr
The Heart-Fjord’s Shoal of Odin,--
My song: him do I summon
To hear the Gift of Grímnir.

Skáldskapr er kallaðr sjár eða lǫgr dverganna, fyrir því at Kvasis blóð var lǫgr í Óðreri áðr mjǫðrinn væri gjǫrr, ok þar gerðisk hann í katlinum, ok er hann kallaðr fyrir því hverlǫgr Óðins svá sem kvað

Poesy is called Sea, or Liquid of the Dwarves, because Kvasir’s blood was liquid in Ódrerir before the mead was made, and then it was put into the kettle; wherefore it is called Odin’s Kettle-Liquor,

Eyvindr ok fyrr var ritat:
(40) Meðan hans ætt
í hverlegi
gálga farms
til goða teljum.

even as Eyvindr sang and as we have recorded before:
While his kin
In the Kettle-Brewing
Of the Gallows-Lord
To the gods I trace.

Enn er kallaðr skáldskaprinn far eða lið dverganna; líð heitir ǫl ok lið heitir skip. Svá er tekit til dœma at skáldskapr er nú kallaðr fyrir því skip dverga,

(107,1) Moreover, poesy is called Ship or Ale of the Dwarves: ale is líð, and lið is a word for ships; therefore it is held that it is for this reason that poesy is now called Ship of the Dwarves,

svá sem hér segir:
(41) Bæði á ek til brúðar
bergjarls ok skip dverga
sollinn vind at senda
seinfyrnd gǫtu eina.

even as this verse tells:
The wit of Gunnlöd’s Liquor
In swelling wind-like fullness,
And the everlasting Dwarves’ Ship
I own, to send the same road.

Thor

Hvernig skal kenna Þór? Svá at kalla hann son Óðins ok Jarðar, faðir Magna ok Móða ok Þrúðar, verr Sifjar, stjúpfaðir Ullar, stýrandi ok eigandi Mjǫllnis ok megingjarða, Bilskirnis, verjandi Ásgarðs, Miðgarðs, dólgr ok bani jǫtna ok trǫllkvinna, vegandi Hrungnis, Geirrøðar, Þrívalda, dróttinn Þjálfa ok Rǫsku, dólgr Miðgarðsorms, fóstri Vingnis ok Hlóru.

IV. “What figures should be employed to periphrase the name of Thor? Thus: one should call him Son of Odin and of Jörd, Father of Magni and Módi and Thrúdr, Husband of Sif, Stepfather of Ullr, Wielder and Possessor of Mjöllnir and of the Girdle of Strength, and of Bilskirnir; Defender of Ásgard and of Midgard, Adversary and Slaver of Giants and Troll-Women, Smiter of Hrungnir, of Geirrödr and of Thrívaldi, Master of Thjálfi and Röskva, Foe of the Midgard Serpent. Foster-father of Vingnir and Hlóra.

Svá kvað Bragi skáld:
(42) Vaðr lá Viðris arfa
vilgi slakr er rakðisk,
(15,1) á Eynæfis ǫndri,
Jǫrmungandr at sandi.

So sang Bragi the Skald:
The line of Odin’s Offspring
Lay not slack on the gunwale,
When the huge ocean-serpent
Uncoiled on the sea’s bottom.

Svá kvað Ǫlvir hnúfa:
(43) œstisk allra landa
umgjǫrð ok sonr Jarðar.

Thus sang Ölvir Cut-Nose-and-Crop-Ears:
The encírcler of all regions
And Jörd’s Son sought each other.

Svá kvað Eilífr:
(44) Reiðr stóð Rǫsku bróðir;
vá gagn faðir Magna.
Skelfra Þórs né Þjálfa
þróttar steinn við ótta.

(108,1) Thus sang Eilífr:
Wroth stood Röskva’s Brother,
And Magni’s Sire wrought bravely:
With terror Thor’s staunch heart-stone
Trembled not, nor Thjálfi’s.

Ok sem kvað Eysteinn Valdason:
(45) Leit á brattrar brautar
baug hvassligum augum,
œstisk áðr at flausti
ǫggs búð, faðir Þrúðar.

And thus sang Eysteinn Valdason:
With glowing eyes Thrúdr’s Father
Glared at the sea-road’s circler,
Ere the fishes’ watery dwelling
Flowed in, the boat confounding.

Enn kvað Eysteinn:
(46) Sín bjó Sifjar rúni
snarla fram með karli
— hornstraum getum Hrímnis
hrœra — veiðarfœri.

Eysteinn sang further:
Swiftly Sif’s Husband bouned him
To haste forth with the Giants
For his hardy fishing:
Well sing we Hrímnir’s horn-stream.

Ok enn kvað hann:
(47) Svá brá viðr at sýjur
seiðr rendi fram breiðar
jarðar; út at borði
Ulls mág[s] hnefar skullu.

Again he sang:
The earth-fish tugged so fiercely
That Ullr’s Kinsman’s clenched fists
Were pulled out past the gunwale;
The broad planks rent asunder.

Svá kvað Bragi:
(48) Hamri fórsk í hœgri
hǫnd þar er allra landa
(16,1) œgir Ǫflugbarða
endiseiðs of kendi.

Thus sang Bragi:
The strong fiend’s Terrifier
In his right hand swung his hammer,
When he saw the loathly sea-fish
That all the lands confineth.

Svá kvað Gamli:
(49) Meðan gramr hinn er svik samðit
snart Bilskirnis hjarta
grundar fisk með grandi
gljúfrskeljungs nam rjúfa.

(109,1) Thus sang Gamli:
While the Lord of high Bilskirnir,
Whose heart no falsehood fashioned,
Swiftly strove to shatter
The sea-fish with his hammer.

Svá kvað Þorbjǫrn dísarskáld:
(50) Þórr hefir Yggs með árum
Ásgarð af þrek varðan.

Thus sang Thorbjörn Lady’s-Skald:
Bravely Thor fought for Ásgard
And the followers of Odin.

Svá kvað Bragi:
(51) Ok borðróins barða
brautar hringr inn ljóti
á haussprengi Hrungnis
harðgeðr neðan starði.

Thus sang Bragi:
And the vast misshapen circler
Of the ship’s sea-path, fierce-minded,
Stared from below in anger
At the Skull-Splitter of Hrungnir.

Enn kvað Bragi:
(52) Vel hafið yðrum eykjum
aptr, Þrívalda, haldit
simbli sumbls of mærum
sundrkljúfr níu haufða.

Again sang Bragi:
Well hast Thou, Hewer-in-Sunder
Of the nine heads of Thrívaldi,
Kept thy goats
.
.
.
.

Svá kvað Eilífr:
(53) Þrøngvir gein við þungum
þangs rauðbita tangar
kveldrunninna kvinna
kunnleggs alinmunni.

Thus sang Eilífr:
The Merciless Destroyer
Of the people of the Giants
Grasped with ready fore-arms
At the heavy red-hot iron.

Svá kvað Bragi:
(54) Þjokkvǫxnum kvað þykkja
þikling firinmikla
(17,1) hafra njóts at hǫfgum
hætting megindrætti.

(110,1) Thus sang Úlfr Uggason:
Faintly the stout-framed thickling
A fearful peril called it,
At the great draught wondrous heavy
Drawn up by the Lord of he-goats.

Svá kvað Úlfr:
(55) Fullǫflugr lét fellir
fjall-Gauts hnefa skjalla
— ramt mein var þat — reyni
reyrar leggs við eyra.

Thus Úlfr sang further:
The very mighty Slayer
Of the Mountain-Man brought crashing
His fist on Hymir’s temple:
That was a hurt full deadly.

Enn kvað Úlfr:
(56) Víðgymnir laust Vimrar
vaðs af fránum naðri
hlusta grunn við hrǫnnum.
Hlaut innan svá minnum.

Yet again sang Úlfr:
Vimur’s ford’s Wide-Grappler
’Gainst the waves smote featly
The glittering Serpent’s head off.
With old tales the hall was gleaming.

Hér er hann kallaðr jǫtunn Vimrar vaðs. Á heitir Vimur, er Þórr óð þá er hann sótti til Geirrøðargarða.

Here he is called Giant of Vimur’s Ford. There is a river called Vimur, which Thor waded when he journeyed to the garth of Geirrödr.

Ok svá kvað Vetrliði:
(57) Leggi brauzt þú Leiknar,
lamðir Þrívalda,
steyptir Starkeði,
stóttu of Gjálp dauða.

Thus sang Vetrlidi the skald:
Thou didst break the leg of Leikn,
Didst cause to stoop Starkadr,
Didst bruise Thrívaldi,
Didst stand on lifeless Gjálp.

Ok svá kvað Þorbjǫrn dísarskáld:
(58) Ball í Keilu kolli,
Kjallandi brauzt þú alla,
áðr draptu Lút ok Leiða,
léztu dreyra Búseyru,
heptir þú Hengjankjǫptu,
Hyrrokkin dó fyrri,
þó var snemr hin sáma
Svívǫr numin lífi.

Thus sang Thorbjörn Lady’s-Skald:
Thou didst smite the head of Keila,
Smash Kjallandi altogether,
(111,1) Ere thou slewest Lútr and Leidi,
Didst spill the blood of Búseyra;
Didst hold back Hengjankjapta,
Hyrrokkin died before;
Yet sooner in like fashion
Svívör from life was taken.

Baldr

Hvernig skal kenna Baldr? Svá at kalla hann son Óðins ok Friggjar, ver Nǫnnu, faðir Forseta, eigandi Hringhorna ok Draupnis, dólgr Haðar, Heljar sinni, gráta guð. Úlfr Uggason hefir kveðit eptir sǫgu (18,1) Baldrs langt skeið í Húsdrápu, ok ritat er áðr dœmi til þess er Baldr er svá kendr.

V. “How should one periphrase Baldr? By calling him Son of Odin and Frigg, Husband of Nanna, Father of Forseti, Possessor of Hringhorni and Draupnir, Adversary of Hödr, Companion of Hel, God of Tears. Úlfr Uggason, following the story of Baldr, has composed a long passage in the Húsdrápa; and examples are recorded earlier to the effect that Baldr is so termed.

Njǫrð

Hvernig skal kenna Njǫrð? Svá at kalla hann vagna guð eða Vana nið eða Van ok fǫður Freys ok Freyju, gefanda guð.

VI. “How should one periphrase Njördr? By calling him God of the Vanir, or Kinsman of the Vanir, or Wane, Father of Freyr and Freyja, God of Wealth-Bestowal.

Svá segir Þórðr Sjáreksson:
(59) Varð sjálf sonar —
nama snotr una —
Kjalarr of tamði —
kváðut Hamði —
— Goðrún bani
— goðbrúðr Vani
— heldr vel mara
— hǫrleik spara.

So says Thórdr Sjáreksson:
Gudrun’s self by ill
Her sons did kill;
The wise God-bride
At the Wane’s side
Grieved; men tell
Odin tamed steeds well;
’T was not the saying
Hamdir spared sword-playing.

Hér er þess getit er Skaði gekk frá Nirði sem fyrr er ritat.

Here it is recorded that Skadi departed from Njördr, as has already been written.

Frey

Hvernig skal kenna Frey? Svá at kalla hann son Njarðar, bróður Freyju ok enn Vana guð ok Vana nið ok Vanr ok árguð ok fégjafa.

(112,1) VII. “How should one periphrase Freyr? Thus: by calling him Son of Njördr, Brother of Freyja, and also God of Vanir, and Kinsman of the Vanir, and Wane, and God of the Fertile Season, and God of Wealth-Gifts.

Svá kvað Egill Skallagrímsson:
(60) Þvíat Grjótbjǫrn
of gœddan hefr
Freyr ok Njǫrðr
at fjárafli.

Thus sang Egill Skallagrímsson:
For that Grjótbjörn
In goods and gear
Freyr and Njördr
Have fairly blessed.

Freyr er kallaðr Belja dólgr, svá sem kvað Eyvindr skáldaspillir:
(61) Þá er útrǫst
jarla bági
Belja dólgs
byggja vildi.

Freyr is called Adversary of Beli, even as Eyvindr Spoiler of Skalds sang:
When the Earl’s foe
Wished to inhabit
The outer bounds
Of Beli’s hater.

Hann er eigandi Skíðblaðnis ok galtar þess er Gullinbusti heitir, svá sem hér segir:
(62) Ívalda synir
gengu í árdaga
Skíðblaðni at skipa,
skipa bazt,
(19,1) skírum Frey,
nýtum Njarðar bur.

He is the possessor of Skídbladnir and of that boar which is called Gold-Bristle, even as it is told here:
Ívaldi’s offspring
In ancient days
Went to shape Skídbladnir,
Foremost of ships,
Fairly for Freyr,
Choicely for Njördr’s child.

Svá segir Úlfr Uggason:
(63) Ríðr á bǫrg til borgar
bǫðfróðr sonar Óðins
Freyr ok fólkum stýrir
fyrst ok gulli byrstum.

Thus speaks Úlfr Uggason:
The battle-bold Freyr rideth
First on the golden-bristled
(113,1) Barrow-boar to the bale-fire
Of Baldr, and leads the people.

Hann heitir ok Slíðrugtanni.

The boar is also called Fearful-Tusk.

Heimdall

Hvernig skal Heimdall kenna? Svá at kalla hann son níu mœðra, vǫrð guða, svá sem fyrr er ritat, eða hvíta Ás, Loka dólg, mensœkir Freyju. Heimdalar hǫfuð heitir sverð; svá er sagt at hann var lostinn manns hǫfði í gǫgnum. Um hann er kveðit í Heimdalargaldri, ok er síðan kallat hǫfuð mjǫtuðr Heimdalar; sverð heitir manns mjǫtuðr. Heimdalr er eigandi Gulltopps. Hann er ok tilsœkir Vágaskers ok Singasteins; þá deildi hann við Loka um Brísingamen. Hann heitir ok Vindlér. Úlfr Uggason kvað í Húsdrápu langa stund eptir þeiri frásǫgu; er þess þar getit er þeir váru í sela líkjum; ok sonr Óðins.

VIII. “How should one periphrase Heimdallr? By calling him Son of Nine Mothers, or Watchman of the Gods, as already has been written; or White God, Foe of Loki, Seeker of Freyja’s Necklace. A sword is called Heimdallr’s Head: for it is said that he was pierced by a man’s head. The tale thereof is told in Heimdalar-galdr; and ever since a head is called Heimdallr’s Measure; a sword is called Man’s Measure. Heimdallr is the Possessor of Gulltoppr; he is also Frequenter of Vágasker and Singasteinn, where he contended with Loki for the Necklace Brísinga-men, he is also called Vindlér. Úlfr Uggason composed a long passage in the Húsdrápa on that legend, and there it is written that they were in the form of seals. Heimdallr also is son of Odin.

Tyr

Hvernig skal kenna Tý? Svá at kalla hann einhenda Ás ok úlfs fóstra, víga guð, son Óðins.

IX. “How should one periphrase Týr? By calling him the One-handed God, and Fosterer of the Wolf, God of Battles, Son of Odin.

Brage

Hvernig skal kenna Braga? Svá at kalla hann Iðunnar ver, frumsmið bragar ok hinn síðskeggja Ás; af hans nafni er sá kallaðr skeggbragi er mikit skegg hefir; ok sonr Óðins.

X. “How should one periphrase Bragi? By calling him Husband of Idunn, First Maker of Poetry, and the Long-bearded God (after his name, a man who has a great beard is called Beard-Bragi) and Son of Odin.

Vidar

Hvernig skal kenna Viðar? Hann má kalla hinn þǫgla Ás, eiganda járnskós, dólg ok bana Fenrisúlfs, hefni-Ás goðanna, byggvi-Ás fǫðurtopta ok son Óðins, bróður Ásanna.

XI. “How should one periphrase Vídarr? He maybe called the Silent God, Possessor of the Iron Shoe, Foe and Slayer of Fenris-Wolf, Avenger of the Gods, Divine Dweller in (114,1) the Homesteads of the Fathers, Son of Odin, and Brother of the Æsir.

Vale

Hvernig skal kenna Vála? Svá at kalla hann son Óðins ok Rindar, stjúp Friggjar, bróður Ásanna, hefni-Ás Baldrs, dólg Haðar ok bana hans, byggvanda fǫðurtopta.

XII. “How should Váli be periphrased? Thus: by calling him Son of Odin and Rindr, Stepson of Frigg, Brother of the Æsir, Baldr’s Avenger, Foe and Slayer of Hödr, Dweller in the Homesteads of the Fathers.

Hod

Hvernig skal kenna Hǫð? Svá at kalla hann blinda Ás, Baldrs bana, skjótanda mistilteins, son Óðins, Heljar sinna, Vála dólg.

XIII. “How should one periphrase Hödr? Thus: by calling him the Blind God, Baldr’s Slayer, Thrower of the Mistletoe, Son of Odin, Companion of Hel, Foe of Váli.

Ull

Hvernig skal kenna Ull? Svá at kalla hann son Sifjar, stjúp Þórs, ǫndur-Ás, boga Ás, veiði-Ás, skjaldar Ás.

XIV. How should Ullr be periphrased? By calling him Son of Sif, Stepson of Thor, God of the Snowshoe, God of the Bow, Hunting-God, God of the Shield.

Hœne

Hvernig skal kenna Hœni? Svá at kalla hann sessa eða sinna eða mála Óðins ok hinn skjóta Ás ok hinn langa fót ok aurkonung.

XV. How should Hœnir be periphrased? By calling him Bench-Mate or Companion or Friend of Odin, the Swift of God, the Long-Footed, and’ King of Clay.

Loke

Hvernig skal kenna Loka? Svá at kalla son Fárbauta ok Laufeyjar, Nálar, bróður Býleists ok Helblinda, fǫður Vánargands (þat (20,1) er Fenrisúlfr) ok Jǫrmungands (þat er Miðgarðsormr) ok Heljar ok Nara, ok Ála frænda ok fǫðurbróður, sinna ok sessa Óðins ok Ása, heimsœki ok kistuskrúð Geirrøðar, þjófr jǫtna, hafrs ok Brísingamens ok Iðunnar epla, Sleipnis frænda, verr Sigynjar, goða dólgr, hárskaði Sifjar, bǫlva smiðr, hinn slœgi Áss, rœgjanda ok vélandi goðanna, ráðbani Baldrs, hinn bundni, þrætudólgr Heimdalar ok Skaða.

XVI. “How should one periphrase Loki? Thus: call him Son of Fárbauti and Laufey, or of Nil, Brother of Býleistr and of Helblindi, Father of the Monster of Ván (that is, Fenris-Wolf), and of the Vast Monster (that is, the Midgard Serpent), and of Hel, and Nari, and Áli; Kinsman and Uncle, Evil Companion and Bench-Mate of Odin and the Æsir, Visitor and Chest-Trapping of Geirrödr, Thief of the Giants, of the Goat, of Brísinga-men, and of Idunn’s Apples, Kinsman of Sleipnir, Husband of Sigyn, Foe of the Gods, Harmer of Sif’s Hair, Forger of Evil, the Sly God, (115,1) Slanderer and Cheat of the Gods, Contriver of Baldr’s Death, the Bound God, Wrangling Foe of Heimdallr and of Skadi.

Svá sem hér segir Úlfr Uggason:
(64) Ráðgegninn bregðr ragna
rein- at Singasteini
frægr við firna slœgjan
Fárbauta mǫg -vári.
Móðǫflugr ræðr mœðra
mǫgr hafnýra fǫgru
— kynni ek — áðr ok einnar
átta — mærðar þáttum.

Even as Úlfr Uggason sings here:
The famed rain-bow’s defender,
Ready in wisdom, striveth
At Singasteinn with Loki,
Fárbauti’s sin-sly offspring;
The son of mothers eight and one,
Mighty in wrath, possesses
The Stone ere Loki cometh:
I make known songs of praise.

Hér er þess getit at Heimdallr er son níu mœðra.

Here it is written that Heimdallr is the son of nine mothers.

Thor fights Hrungnir

Nú skal enn segja dœmi af hverju þær kenningar eru er nú váru ritaðar, er áðr váru eigi dœmi til sǫgð, svá sem Bragi sagði Ægi at ‘Þórr var farinn í Austrvega at berja trǫll, en Óðinn reið Sleipni í Jǫtunheima ok kom til þess jǫtuns er Hrungnir hét. Þá spyrr Hrungnir hvat manna sá er með gullhjálminn er ríðr lopt ok lǫg ok segir at hann á furðu góðan hest. Óðinn sagði at þar vill hann veðja fyrir hǫfði sínu at engi hestr skal vera jafngóðr í Jǫtunheimum. Hrungnir sagði at sá er góðr hestr, en hafa lézk hann mundu myklu stórfetaðra hest; sá heitir Gullfaxi. Hrungnir varð reiðr ok hleypr upp á hest sinn ok hleypir eptir honum ok hyggr at launa honum ofrmæli. Óðinn hleypti svá mikit at hann var á ǫðru leiti fyrir, en Hrungnir var í svá miklum jǫtunmóð at hann fann eigi fyrr en hann sótti inn of Ásgrindr. Ok er hann kom at hallardurum, buðu Æsir honum til drykkju. Hann gekk í hǫllina ok bað fá sér drykkju. Váru þá teknar þær skálir er Þórr var vanr at drekka ór, ok snerti Hrungnir ór hverri. En er hann gerðisk drukkinn þá skorti eigi stór orð. Hann lézk skyldu taka upp Valhǫll ok fœra í Jǫtunheima, en søkkva Ásgarði en drepa guð ǫll, nema Freyju ok Sif vill hann heim fœra með sér. En Freyja fór þá at skenkja honum, ok drekka lézk hann mundu alt Ása ǫl. En er Ásum leiddisk ofrefli hans þá nefna þeir Þór. Því næst kom Þórr í hǫllina ok hafði uppi á lopti hamarinn ok (21,1) var allreiðr ok spyrr hverr því ræðr er jǫtnar hundvísir skulu þar drekka, eða hverr seldi Hrungni grið at vera í Valhǫll eða hví Freyja skal skenkja honum sem at gildi Ása. Þá svarar Hrungnir ok sér ekki vinaraugum til Þórs, sagði at Óðinn bauð honum til drykkju ok hann var á hans griðum. Þá mælir Þórr at þess boðs skal Hrungnir iðrask áðr hann komi út. Hrungnir segir at Ásaþór er þat lítill frami at drepa hann vápnlausan; hitt er meiri hugraun ef hann þorir berjask við hann at landamæri á Grjótúnagǫrðum.

XVII. “Now an account shall be given of the source of those metaphors which have but now been recorded, and of which no accounts were rendered before: even such as Bragi gave to Ægir, telling how Thor had gone into the east to slay trolls, and Odin rode Sleipnir into Jötunheim and visited that giant who was named Hrungnir. Hrungnir asked what manner of man he with the golden helm might be, who rode through air and water; and said that the stranger had a wondrous good steed. Odin said he would wager his head there was no horse in Jötunheim that would prove equally good. Hrungnir answered that it was a good horse, but declared that he had a much better paced horse which was called Gold-Mane. Hrungnir had become angry, and vaulted up onto his horse and galloped after him, thinking to pay him for his boasting. Odin galloped so furiously that he was on the top of the next hill first; but Hrungnir was so filled with the giant’s frenzy (116,1) that he took no heed until he had come in beyond the gates of Ásgard. When he came to the hall-door, the Æsir invited him to drink. He went within and ordered drink to be brought to him, and then those flagons were brought in from which Thor was wont to drink; and Hrungnir swilled from each in turn. But when he had become drunken, then big words were not wanting: he boasted that he would lift up Valhall and carry it to Jötunheim, and sink Ásgard and kill all the gods, save that he would take Freyja and Sif home with him. Freyja alone dared pour for him; and he vowed that he would drink all the ale of the Æsir. But when his overbearing insolence became tiresome to the Æsir, they called on the name of Thor. “Straightway Thor came into the hall, brandishing his hammer, and he was very wroth, and asked who had advised that these dogs of giants be permitted to drink there, or who had granted Hrungnir safe-conduct to be in Valhall, or why Freyja should pour for him as at a feast of the Æsir. Then Hrungnir answered, looking at Thor with no friendly eyes, and said that Odin had invited him to drink, and he was under his safe-conduct. Thor declared that Hrungnir should repent of that invitation before he got away. Hrungnir answered that Ása-Thor would have scant renown for killing him, weaponless as he was: it were a greater trial of his courage if he dared fight with Hrungnir on the border at Grjótúnagard.

Nå skal vi fortelle de sagnene som kjenningene blir hentet fra, og som ikke er fortalt før, slik som Brage fortalte dem til Æge. Tor var ute i Austerveg for å slåss med trollene, men Odin rei på Sleipne og kom til Jotunheimene og til en jotun som het Rungne. Rungne spurte hva slags kar han var han med gullhjelmen, som rei gjennom luft og vann, og sa det var fælt så god hest han hadde. Odin sa at han sk ulle gjerne vedde hodet sitt på at det ikke fantes så god hest i Jotunheimene. Rungne sa at det var nok en god hest, men selv hadde han en hest som tok mye lengre skritt, sa han, og den het Gullfakse. Rungne ble arg på Odin og kastet seg på hesten sin og satte etter ham, mente han skulle lønne ham for skrytet hans. Odin rei så fort at han var et helt leite foran jotnen, men Rungne var i slikt jotunsinne at han ikke visste ordet av før han rei innenfor Asgrind. Da han nå var kommet utenfor døren til ballen, bød æsene ham inn til drikkelag, og han gikk inn og ville gjerne ha noe å drikke. De tok fram til ham de skålene Tor brukte (104,1) å drikke av. Og Rungne stakk dem ut den ene etter den andre. Men da han nå ble drukken, skortet det ikke på store ord, han lovte på at han skulle ta hele Valhall og bære med seg til Jotunheimene og søkke Asgard og drepe alle gudene uten Frøya og Siv-dem ville han ha med seg hjem. Ingen annen enn Frøya torde skjenke for ham, og han skrøt av at han skulle drikke opp alt ølet for æsene. Men da æsene ble lei av å høre på skrytet hans, nevnte de bare Tors navn. Og med det samme kom Tor inn i hallen og svingte hammeren høyt i været og var så sint; han spurte hvem som hadde funnet på å la hundvise jotner få lov å sitte der og drikke, og hvem som hadde gitt Rungne lov å være der og hvorfor Frøya skulle skjenke for ham som i et gilde for æser. Rungne svarte og så ikke nettopp med vennlige øyne på Tor, han sa det var Odin som hadde bedt ham inn til drikkelag, og at han var der på hans ord. Tor sa at Rungne skulle komme til å angre på gildet før han var ute igjen. Rungne mente det var liten heder for Tor å drepe ham der våpenløs, det ville være større prøve på motet hans om han torde komme og slåss med ham ved landegrensen ved Grjotungard.

‘“Ok hefir þat verit mikit fólskuverk,” sagði hann, “er ek lét eptir heima skjǫld minn ok hein. En ef ek hefða hér vápn mín þá skyldu vit nú reyna hólmgǫnguna. En at ǫðrum kosti legg ek þér við níðingsskap ef þú vill drepa mik vápnlausan.”

‘And it was a great folly,’ said he, ‘when I left my shield and hone behind at home; if I had my weapons here, then we should try single-combat. But as matters stand, I declare thee a coward if thou wilt slay me, a weaponless man.’

«Det var riktig dumt gjort av meg,» sa han, «at jeg lot skjoldet og brynesteinen min være igjen hjemme; hadde jeg hatt våpnene mine her, skulle vi prøvd holmgangen nå. Men ellers sier jeg du gjør deg skyldig i nidingskap, om du dreper meg våpenløs.»

‘Þórr vill fyrir øngan mun bila at koma til einvígis er honum var hólmr skoraðr, þvíat engi hefir honum þat fyrr veitt. Fór þá Hrungnir braut leið sína ok hleypti ákafliga þar til er hann kom í Jǫtunheima, ok var fǫr hans allfræg með jǫtnum ok þat at stefnulag var komit á með þeim Þór. Þóttusk jǫtnar hafa mikit í ábyrgð, hvárr sigr fengi; þeim var ills ván at Þór ef Hrungnir létisk fyrir því at hann var þeira sterkastr. Þá gerðu jǫtnar mann á Grjótúnagǫrðum af leiri ok var hann níu rasta hár en þriggja breiðr undir hǫnd, en ekki fengu þeir hjarta svá mikit at honum sómði fyrr en þeir tóku ór meri nokkvorri, ok varð honum þat eigi stǫðugt þá er Þórr kom. Hrungnir átti hjarta þat er frægt er, af hǫrðum steini ok tindótt með þrim hornum svá sem síðan er gert var ristubragð þat er Hrungnis hjarta heitir. Af steini var ok hǫfuð hans. Skjǫldr hans var ok steinn, víðr ok þjokkr, ok hafði hann skjǫldinn fyrir sér er hann stóð á Grjótúnagǫrð um ok beið Þórs, en hein hafði hann fyrir vápn ok reiddi of ǫxl ok var ekki dælligr. Á aðra hlið honum stóð leirjǫtunninn, er nefndr er Mǫkkurkálfi, ok var hann allhræddr. Svá er sagt at hann meig er hann sá Þór. Þórr fór til hólmstefnu ok með honum Þjálfi. Þá rann Þjálfi fram at þar er Hrungnir stóð ok mælti til hans:

Thor was by no means anxious to avoid the fight when challenged to the field, for no one had ever offered him single-combat before. (117,1) “Then Hrungnir went his way, and galloped furiously until he came to Jötunheim. The news of his journey was spread abroad among the giants, and it became noised abroad that a meeting had been arranged between him and Thor; the giants deemed that they had much at stake, who should win the victory, since they looked for ill at Thor’s hands if Hrungnir perished, he being strongest of them all. Then the giants made a man of clay at Grjótúnagard: he was nine miles high and three broad under the arm-pits; but they could get no heart big enough to fit him, until they took one from a mare. Even that was not steadfast within him, when Thor came. Hrungnir had the heart which is notorious, of hard stone and spiked with three corners, even as the written character is since formed, which men call Hrungnir’s Heart. His head also was of stone; his shield too was stone, wide and thick, and he had the shield before him when he stood at Grjótúnagard and waited for Thor. Moreover he had a hone for a weapon, and brandished it over his shoulders, and he was not a pretty sight. At one side of him stood the clay giant, which was called Mökkurkálfi: he was sore afraid, and it is said that he wet himself when he saw Thor. “Thor went to the meeting-place, and Thjálfi with him. Then Thjálfi ran forward to the spot where Hrungnir stood and said to him:

Tor ville for ingen pris la være å komme til tvekamp (105,1) når han ble utfordret til det, for ingen hadde budt ham holmgang før. Så gikk Rongne sin veg og rei det meste han orket helt hjem i Jotunheimene. Der skrøt jotnene svært av denne ferden hans og av at det var satt stevne mellom ham og Tor. Jotnene mente det stod mye på spill i denne kampen, hvem som seiret: de ventet seg ikke godt av Tor om Rongne skulle miste livet, for Rungne var den sterkeste de hadde. Derfor gjorde jotnene en mann av leir og satte ham ved Grjotungard; han var ni mil høy og tre mil brei under armene. De kunne ikke finne noe hjerte som var stort nok til å passe ham, og så tok de ett ut av ei mærr. Men det holdt seg ikke stødig da Tor kom. Rungne selv hadde et hjerte som er blitt vel kjent; det var avhard stein og takket, med tre horn, og så ut slik som en siden har laget et redskap til å riste med, det som kalles «Rungnes hjerte». Av stein var hodet hans også, og skjoldet var og av stein, og det var bredt og tykt. Han holdt skjoldet foran seg der han stod og ventet på Tor ved Grjotungard. Brynesteinen hadde han til våpen, og han holdt den løftet over akselen - han var ikke god å komme nær. Ved siden av ham stod denne leirjotnen som het Mokkurkalve; men han var helt vettskremt, de sier at han meig da han fikk se Tor. Nå kom Tor til homngangstevnet, og han hadde med seg Tjalve. Tjalve løp i forvegen dit Rungne stod og sa (107,1) til ham:

‘“Þú stendr óvarliga, jǫtunn, hefir skjǫldinn fyrir þér, en Þórr hefir sét þik ok ferr hann it neðra í jǫrðu ok mun hann koma neðan at þér.”

‘Thou standest unwarily, Giant, having the shield before thee: for Thor has seen thee, and comes hither down below the earth, and will come at thee from beneath.’

«Du er uvøren, jotun, står der med skjoldet foran deg: Tor har sett deg, han, og han går nedre vegen gjennom jorden og kommer på deg nedenfra.»

‘Þá skaut Hrungnir skildinum undir fœtr sér ok stóð á, en tvíhendi heinina. Því næst sá hann eldingar ok heyrði þrumur stórar. Sá hann þá Þór í ásmóði, fór hann ákafliga ok reiddi hamarinn ok kastaði um langa leið at Hrungni. Hrungnir fœrir upp heinina báðum hǫndum, kastar í mót. Mœtir hon hamrinum á flugi, heinin, ok brotnar sundr (22,1) heinin; fellr annarr hlutr á jǫrð ok eru þar af orðin ǫll heinberg. Annarr hlutr brast í hǫfði Þór svá at hann fell fram á jǫrð. En hamarrinn Mjǫllnir kom í mitt hǫfuð Hrungni ok lamði hausinn í smán mola ok fell hann fram yfir Þór svá at fótr hans lá of háls Þór. En Þjálfi vá at Mǫkkurkálfa, ok fell hann við lítinn orðstír. Þá gekk Þjálfi til Þórs ok skyldi taka fót Hrungnis af honum ok gat hvergi valdit. Þá gengu til Æsir allir er þeir spurðu at Þórr var fallinn ok skyldu taka fótinn af honum ok fengu hvergi komit. Þá kom til Magni, sonr Þórs ok Járnsǫxu. Hann var þá þrívetr. Hann kastaði fœti Hrungnis af Þór ok mælir:

Then Hrungnir thrust the shield under his feet and stood upon it, wielding the hone with both hands. Then speedily he saw lightnings and heard great claps of thunder; then he saw Thor in God-like anger, who came forward furiously and swung the hammer and cast it at Hrungnir (118,1) from afar off. Hrungnir lifted up the hone in both hands and cast it against him; it struck the hammer in flight, and the hone burst in sunder: one part fell to the earth, and thence are come all the flint-rocks; the other burst on Thor’s head, so that he fell forward to the earth. But the hammer Mjöllnir struck Hrungnir in the middle of the head, and smashed his skull into small crumbs, and he fell forward upon Thor, so that his foot lay over Thor’s neck. Thjálfi struck at Mökkurkálfi, and he fell with little glory. Thereupon Thjálfi went over to Thor and would have lifted Hrungnir’s foot off him, but could not find sufficient strength. Straightway all the Æsir came up, when they, learned that Thor was fallen, and would have lifted the foot from off him, and could do nothing. Then Magni came up, son of Thor and Járnsaxa: he was then three nights old; he cast the foot of Hrungnir off Thor, and spake:

Da skjøv Rungne skjoldet under føttene og stod på det; men brynet holdt han i begge hender. I det samme så han lyn og hørte en veldig torden, og så fikk han se Tor komme i åsavelde og i full fart, han svingte hammeren og kastet den mot Rungne langt borte fra. Og Rungne løftet brynet med begge hendene og kastet det mot ham; det møtte hammeren i luften, og der brast brynet i to stykker, det ene falt til jorden, og av det er alt brynesteinberg blitt til; den andre delen traff Tor i hodet slik at han falt framover på marken. Men hammeren Mjolne rammet Rungne midt på hodet og knuste hausen på ham i småbiter; han falt framover og over Tor slik at den ene foten hans ble liggende over halsen på Tor. Tjalve hadde kjempet mot Mokkurkalve, som falt med liten heder. Nå gikk Tjalve bort til Tor og ville ta vekk foten til Rungne, men han kunne ikke flytte den av flekken. Da æsene hørte at Tor var falt, kom de til alle sammen og ville ta bort Rungnes fot, men de fikk ikke rørt den av stedet. Da kom Magne, sønn til Tor og Jarnsida; han var tre netter gammel. Han kastet Rungnes fot bort fra Tor og sa:

‘“Sé þar ljótan harm, faðir, er ek kom svá síð. Ek hygg at jǫtun þenna mundak hafa lostit í Hel með hnefa mér ef ek hefða fundit hann.”

‘See how ill it is, father, that I came so late: I had struck this giant dead with my fist, methinks, if I had met with him.’

«Det var stor synd jeg kom så sent, far, for denne jot(108,1)nen tror jeg at jeg skulle ha slått ihjel med bare nevene om jeg hadde møtt ham.»

‘Þá stóð Þórr upp ok fagnaði vel syni sínum ok sagði hann mundu verða mikinn fyrir sér.

Thor arose and welcomed his son, saying that he should surely become great;

Så reiste Tor seg og hilste sønnen velkommen, sa at av ham ville det bli noe stort.

‘“Ok vil ek,” sagði hann, “gefa þér hestinn Gullfaxa, er Hrungnir hafði átt.”

‘And I will give thee,’ he said, the horse Gold-Mane, which Hrungnir possessed.’

«Jeg vil gi deg hesten Gullfakse som Rungne eide,» sa han.

‘Þá mælir Óðinn ok sagði at Þórr gerði rangt er hann gaf þann hinn góða hest gýgjarsyni en eigi fǫður sínum.

Then Odin spake and said that Thor did wrong to give the good horse to the son of a giantess, and not to his father.

Men Odin sa at Tor gjorde urett i å gi den gode hesten til en gygresønn i steden for til far sin.

‘Þórr fór heim til Þrúðvanga ok stóð heinin í hǫfði honum. Þá kom til vǫlva sú er Gróa hét, kona Aurvandils hins frœkna. Hon gól galdra sína yfir Þór til þess er heinin losnaði. En er Þórr fann þat ok þótti þá ván at braut mundi ná heininni, þá vildi hann launa Gró lækningina ok gera hana fegna, sagði henni þau tíðindi at hann hafði vaðit norðan yfir Élivága ok hafði borit í meis á baki sér Aurvandil norðan ór Jǫtunheimum, ok þat til jartegna at ein tá hans hafði staðit ór meisinum ok var sú frerin svá at Þórr braut af ok kastaði upp á himin ok gerði af stjǫrnu þá er heitir Aurvandilstá. Þórr sagði at eigi mundi langt til at Aurvandill mundi heim, en Gróa varð svá fegin at hon munði ønga galdra, ok varð heinin eigi lausari ok stendr enn í hǫfði Þór; ok er þat boðit til varnanar at kasta hein of gólf þvert, þvíat þá hrœrisk heinin í hǫfuð Þór.’

“Thor went home to Thrúdvangar, and the hone remained sticking in his head. Then came the wise woman who was called Gróa, wife of Aurvandill the Valiant: she sang her spells over Thor until the hone was loosened. But when Thor knew that, and thought that there was hope that the hone might be removed, he desired to reward Gróa for her leech-craft and make her glad, and told her these things: that he had waded from the north over Icy Stream and had borne Aurvandill in a basket on his back from the (119,1) north out of Jötunheim. And he added for a token, that one of Aurvandill’s toes had stuck out of the basket, and became frozen; wherefore Thor broke it off and cast it up into the heavens, and made thereof the star called Aurvandill’s Toe. Thor said that it would not be long ere Aurvandill came home: but Gróa was so rejoiced that she forgot her incantations, and the hone was not loosened, and stands yet in Thor’s head. Therefore it is forbidden to cast a hone across the floor, for then the hone is stirred in Thor’s head.

Tor vendte hjem til Trudvang, men brynet stod fast i bausen på ham. Så kom det en volve dit, hun het Groa og var datter til Aurvandil den frøkne. Hun gol galdrene sine over Tor helt til brynet løsnet. Da Tor merket det og fikk von om at Groa skulle få ut brynet, ville han lønne henne for kunstene hennes og glede henne, og så fortalte han henne at han hadde vadd nordfra over Elivågene, og da hadde han båret Aurvandil i meisen nordfra Jotunheimene. Til vitnesbyrd sa han at en av Aurvandils tær hadde stukket utenfor meisen, og den var frosset, så Tor brakk den av og slengte den opp på himmelen og gjorde en stjerne av den, som heter Aurvandils tå. Og Tor sa at det visst ikke var lenge til Aurvandil kom hjem. Groa ble så glad at hun glemte alle galdrene, og brynet ble ikke løsere. Det står i hodet på Tor enda. Derfor skal en ta seg i vare for å kaste et bryne tvers over golvet, for da rører brynet seg i hausen på Tor.

Eptir þessi sǫgu hefir ort Þjóðólfr hvinverski í Haustlǫng.

Thjódólfr of Hvin has made a song after this tale in the Haustlöng.

Denne sagaen har Tjodolv den kvinverske diktet om i «Haustlong».

Svá segir þar:
(65) Eðr of sér er jǫtna
ótti lét of sóttan
hellis bǫrr á hyrjar
haug Grjótúna baugi;
(23,1) ók at ísarnleiki
Jarðar sunr, en dunði
— móðr svall Meila bróður —
mána vegr und hánum.

It says there:
On the high and painted surface
Of the hollow shield, still further
One may see how the Giant’s Terror
Sought the home of Grjótún;
The angry son of Jörd drove
To the play of steel; below him
Thundered the moon-way; rage swelled
In the heart of Meili’s Brother.

Slik er det sagt der:
(109,1) Mer ser jeg på skjoldets skinnende malte bue:
Jotners skrekk hjemsøkte jotnen i hans heller.
Fram kjørte Jordens sønn til jernleiken.da dundret månens vei under guden, Meiles bror var modig.

(66) Knáttu ǫll, en Ullar
endilág fyrir mági
grund var grápi hrundin,
ginnunga vé brinna
þá er hofregin hafrar
hógreiðar fram drógu
— seðr gekk Svǫlnis ekkja
sundr — at Hrungnis fundi.

All the bright gods’ high mansions
Burned before Ullr’s kinsman;
With hail the earth was beaten
Along his course, when the he-goats
Drew the god of the smooth wain forward
To meet the grisly giant:
The Earth, the Spouse of Odin,
Straightway reft asunder.

Hele himmelen brente,
helliges hjem, og jorden
så vid den var, ble herjet av hagl fra Ulls stefar.
Bukker dro hovguden
i høvelig vogn fram til
møte med Rungne jotun.
Jorden brast i det samme.

(67) Þyrmðit Baldrs of barmi
— berg — sólgnum þar dólgi
— hristusk, bjǫrg ok brustu,
brann upphiminn — manna;
mjǫk frá ek móti hrøkkva
myrkbeins Haka reinar,
þá er vígligan, vǫgna
vátt, sinn bana þátti.

No truce made Baldr’s brother
With the bitter foe of earth-folk.
(120,1) Rocks shook, and crags were shivered;
The shining Upper Heaven
Burned; I saw the giant
Of the boat-sailed sea-reef waver
And give way fast before him,
Seeing his war-like Slayer.

Ikke skånte Balders
bror da mannefienden
fra fjellet. Berg ristet
og rapte; himlen brente.
Sagt er at ved synet
støkk fjellenes Hake,
dengang trollenes vitne
ble var sin farlige drapsmann.

(68) Brátt þó bjarga gæti
— bǫnd ollu því — randa
ímunfǫlr und iljar
íss; vildu svá dísir.
Varðat hǫggs frá hǫrðum
hraundrengr þaðan lengi
trjónu trǫlls of rúna
tíðs fjǫllama at bíða.

Swiftly the shining shield-rim
Shot ‘neath the Cliff-Ward’s shoe-soles;
That was the wise gods’ mandate,
The War-Valkyrs willed it.
The champion of the Waste-Land
Not long thereafter waited
For the speedy blow delivered
By the Friend of the snout-troll’s crusher.

Bratt fløy bleike skjoldet
- Bond voldte det -
under fjellkongens fotsåler;
- disene ville dette.
Da - tid var å drepe –
ventet drengen fra uren
ikke lenge på harde
hogg fra hammertrynet.

(69) Fjǫrspillir lét falla
fjálfrs ólágra gjálfra
bǫlverðungar Belja
bólm á randar hólmi.
Þar hné grundar gilja
gramr fyrir skǫrpum hamri
en berg-Dana bagði
brjótr við jǫrmunþrjóti.

He who of breath despoileth
Beli’s baleful hirelings
Felled on the shield rim-circled
The fiend of the roaring mountain;
The monster of the glen-field
Before the mighty hammer
Sank, when the Hill-Danes’ Breaker
Struck down the hideous caitiff.

Han som ødet Beljes
bistre følges liv, lot
fjelltoppenes konge
falle død på skjoldet.
For hogg av skarp hammer
segnet viddas hersker, da bergrisers knuser
kjempet mot uhyret.

(24,1) (70) Ok harðbrotin herju
heimþinguðar Vingnis
hvein í hjarna mœni
hein at grundar sveini,
þar svá eðr í Óðins
ólaus burar hausi
stála vikr of stokkin
stóð Eindriða blóði,

Then the hone hard-broken
Hurled by the Ogress-lover
Whirred into the brain-ridge
Of Earth’s Son, that the whetter
Of steels, sticking unloosened
In the skull of Odin’s offspring,
(121,1) Stood there all besprinkled
With Einridi’s blood.

hven ubrytelig bryne,
råkte sønn til Jorden
rett i hjerne-mønet.
så løst lå det ikke
i Odinssønnens skalle,
stål-kvesseren stod der stenket
av blod fra Eindride.

(71) áðr ór hneigihlíðum
hárs ǫl-Gefjun sára
reiðitýrs it rauða
ryðs hœlibǫl gœli.
Gǫrla lít ek á Geitis
garði þær of farðir.
Baugs þá ek bifum fáða
bifkleif at Þorleifi.

Until the wise ale-goddess,
With wondrous lays, enchanted
The vaunted woe, rust-ruddy,
From the Wain-God’s sloping temples;
Painted on its circuit
I see them clearly pictured:
The fair-bossed shield, with stories
Figured, I had from Thórlelfr."]

(110,1)Inntil sårlægen
Groa gol galdre og
løsnet den røde rust dreper
fra Rei-Tors hengende hode.
Slik kan jeg se det farget
på sjøkongens runde gardstaur.
Jeg fikk et skjold med kunstig
karvet rand av Torleiv.

Þá mælir Ægir: ‘Mikill þótti mér Hrungnir fyrir sér. Vann Þórr meira þrekvirki nokkvot þá er hann átti við trǫll?’

XVIII. Then said, Ægir: “Methinks Hrungnir was of great might. Did Thor accomplish yet more valorous deeds when he had to do with the trolls?”

Da sa Æge: «Denne Rungne var svært til kar. Har Tor øvd flere storverk når han kom ut for troll?»

Þá svarar Bragi: ‘Mikillar frásagnar er þat vert er Þórr fór til Geirrøðargarða. Þá hafði hann eigi hamarinn Mjǫllni eða megingjarðar eða járngreipr, ok olli því Loki. Hann fór með honum, þvíat Loka hafði þat hent þá er hann flaug einu sinni at skemta sér með valsham Friggjar at hann flaug fyrir forvitni sakar í Geirrøðargarða ok sá þar hǫll mikla, settisk ok sá inn of glugg. En Geirrøðr leit í móti honum ok mælir at taka skyldi fuglinn ok fœra honum. En sendimaðr komsk nauðuliga á hallar vegginn, svá var hann hár. Þat þótti Loka gott er hann sótti erfiðliga til hans ok ætlaði sér stund at fljúga eigi upp fyrr en hann hafði farit alt torleiðit. En er maðrinn sótti at honum þá beinir hann fluginn ok spyrnir við fast ok eru þá fœtrnir fastir. Var Loki tekinn þar hǫndum ok fœrðr Geirrøði jǫtni. En er hann sá augu hans þá grunaði hann at maðr mundi vera ok bað hann svara, en Loki þagði. Þá læsti Geirrøðr Loka í kistu ok svelti hann þar þrjá mánuðr. En þá er Geirrøðr tók hann upp ok beiddi hann orða, ok sagði Loki hverr hann var, ok til fjǫrlausnar vann hann Geirrøði þess eiða at hann skyldi koma Þór í Geirrøðargarða svá at hann hefði hvárki hamarinn né megingjarðar. Þórr kom til gistingar til gýgjar þeirar er Gríðr er kǫlluð. Hon var móðir Viðars hins þǫgla. (25,1) Hon sagði Þór satt frá Geirrøði at hann var jǫtunn hundvíss ok illr viðreignar. Hon léði honum megingjarða ok járngreipr er hon átti ok staf sinn er heitir Gríðarvǫlr. Þá fór Þórr til ár þeirar er Vimur heitir, allra á mest. Þá spenti hann sik megingjǫrðum ok studdi forstreymis Gríðarvǫl, en Loki helt undir megingjarðar. Ok þá er Þórr kom á miðja ána þá óx svá mjǫk áin at uppi braut á ǫxl honum.

And Bragi answered: “It is worthy to be told at length, how Thor went to Geirrödr’s dwelling. At that time he had not the hammer Mjöllnir with him, nor his Girdle of Might, nor the iron gauntlets: and that was the fault of Loki, who went with him. For once, flying in his sport with Frigg’s hawk-plumage, it had happened to Loki to fly for curiosity’s sake into Geirrödr’s court. There he saw a great hall, and alighted and looked in through the window; and Geirrödr looked up and saw him, and commanded that the bird be taken and brought to him. But he who was sent could scarce get to the top of the wall, so high was it; and it seemed pleasant to Loki to see the man striving with toil and pains to reach him, and he thought it was not yet time to fly away until the other had accomplished the perilous climb. When the man pressed hard after him, then he stretched his wings for flight, and thrust out vehemently, but now his feet were stuck fast.(122,1) So Loki was taken and brought before Geirrödr the giant; but when Geirrödr saw his eyes, he suspected that this might be a man, and bade him answer; but Loki was silent. Then Geirrödr shut Loki into a chest and starved him there three months. And now when Geirrödr took him out and commanded him to speak, Loki told who he was; and by way of ransom for his life he swore to Geirrödr with oaths that he would get Thor to come into Geirrödr’s dwelling in such a fashion that he should have neither hammer nor Girdle of Might with him. “Thor came to spend the night with that giantess who was called Grídr, mother of Vídarr the Silent. She told Thor the truth concerning Geirrödr, that he was a crafty giant and ill to deal with; and she lent him the Girdle of Might and iron gloves which she possessed, and her staff also, which was called Grídr’s Rod. Then Thor proceeded to the river named Vimur, greatest of all rivers. There he girded himself with the Girdle of Might and braced firmly downstream with Grídr’s Rod, and Loki held on behind by the Girdle of Might. When Thor came to mid-current, the river waxed so greatly that it broke high upon his shoulders.

Da svarte Brage: «Det går store frasagn om den gang Tor reiste til Geirrødsgard; da hadde han hverken hammeren Mjollne eller styrkebeltet eller jernhanskene med seg, og det var Lokes skyld. Loke fulgte med, for det hadde hendt en gang da Loke var ute og fløy for moro skyld med falkehammen han hadde lånt av Frigg, at han var nysgjerrig og fløy helt inn i Geirrødsgard. Der så han en stor hall, og så satte han seg i gluggen og så inn. Men Geirrød fikk øye på ham og sa de skulle ta fuglen og bringe den til ham. Budet han sendte hadde strev med å komme opp etter veggen på hallen, den var så høy, og Loke syntes det var stas at det var så vondt å få tak på ham og tenkte han ville gi seg tid og ikke fly opp før budet hadde hatt alt slitet med å komme opp. Da så mannen nærmet seg, løftet Loke seg til flukt og sparket godt fra - men da satt føttene hans fast. (111,1) Så ble Loke tatt til fange og ført til Geirrød jotun. Da Geirrød fikk se øynene hans skjønte han at dette måtte være et menneske og ba ham svare. Men Loke tidde. Da låste Geirrød Loke ned i en kiste og sultet ham der i tre måneder. Så tok Geirrød ham opp og ba ham tale, og nå sa Loke hvem han var, og for å redde livet ga han Geirrød sin ed på at han skulle få Tor til å komme til Geirrødgard slik at han hverken hadde hammeren eller styrkebeltet med seg. Tor tok inn hos en gyger som heter Grid, hun var mor til Vidar den tause. Hun fortalte Tor som sant var om Geirrød, at han var en hundvis jotun og lei å komme ut for. Hun lånte Tor et styrkebelte og noen jernhansker som hun eide, og så staven sin som het Gridarvol. Tor gikk til han kom til en elv som heter Vimur, det er en styggelig svær elv. Der spente han på seg styrkebeltet, støttet seg på Gridarvol og gikk mot strøm men; Loke boldt seg fast i styrkebeltet. Men da Tor var kommet midt i elven, vokste den så fælt at den brøt mot akslene hans.

Þá kvað Þórr þetta:
(72) ‘“Vaxattu nú, Vimur,
alls mik þik vaða tíðir
jǫtna garða í;
veiztu ef þú vex
at þá vex mér ásmegin
jafnhátt upp sem himinn.”

Then Thor sang this:
Wax thou not now, Vimur,
For I fain would wade thee
Into the Giants’ garth:
Know thou, if thou waxest,
Then waxeth God-strength in me
As high up as the heaven.

Da kvad Tor dette: «Voks ikke nå, Vimur
for va deg vil jeg over til jotners gårder,
vit: om du vokser da vokser min åsamakthøyt til selve himmelen.

‘Þá sér Þórr uppi í gljúfrum nokkvorum at Gjálp, dóttir Geirrøðar, stóð þar tveim megin árinnar ok gerði hon árvǫxtinn. Þá tók Þórr upp ór ánni stein mikinn ok kastaði at henni ok mælti svá: ‘“At ósi skal á stemma.”

“Then Thor saw Gjálp, daughter of Geirrödr, standing in certain ravines, one leg in each, spanning the river, (123,1) and she was causing the spate. Then Thor snatched up a great stone out of the river and cast it at her, saying these words: ‘At its source should a river be stemmed.’

Tor så opp gjennom gjuvet; der stod Gjalp, datter til Geirrød, på begge sider av elven - det var hun som fikk (112,1) den til å vokse. Da tok Tor en stor stein opp av elvebunnen og kastet den på henne og sa: «Ved osen skal elv stemmes!»

‘Eigi misti hann þar er hann kastaði til. Ok í því bili bar hann at landi ok fekk tekit reynirunn nokkvorn ok steig svá ór ánni. Því er þat orðtak haft at reynir er bjǫrg Þórs.

Nor did he miss that at which he threw. In that moment he came to the shore and took hold of a rowan-clump, and so climbed out of the river; whence comes the saying that rowan is Thor’s deliverance.

Han bommet ikke det han siktet på, og i samme stund kom han til land og fikk tak i en rognekvist, og slik steg han opp av elven. Derfra kommer det ordtaket at en sier at «rogn er berging for Tor».

‘En er Þórr kom til Geirrøðar þá var þeim félǫgum vísat fyrst í geitahús til herbergis, ok var þar einn stóll til sætis ok sat þar Þórr. Þá varð hann þess varr at stóllinn fór undir honum upp at ræfri. Hann stakk Gríðarveli upp í raptana ok lét sígask fast á stólinn. Varð þá brestr mikill ok fylgði skrækr mikill. Þar hǫfðu verit undir stólinum dœtr Geirrøðar Gjálp ok Greip, ok hafði hann brotit hrygginn í báðum.

“Now when Thor came before Geirrödr, the companions were shown first into the goat-fold for their entertainment, and there was one chair there for a seat, and Thor sat there. Then he became aware that the chair moved under him up toward the roof: he thrust Grídr’s Rod up against the rafters and pushed back hard against the chair. Then there was a great crash, and screaming followed. Under the chair had been Geirrödr’s daughters, Gjálp and Greip; and he had broken both their backs.

Da Tor kom fram til Geirrød, ble de to reisefeller først vist inn i et gjeitehus for natten; der var bare en stol å sitte på, og der satte Tor seg. Da merket han at stolen løftet seg under ham opp mot taket. Han stakk Gridarvol opp i raftet og lot seg sige tungt ned på stolen. Da hørte de et fælt brak, og så fulgte det høye skrik. Det var døtrene til Geirrød, Gjalp og Greip, som hadde ligget der under stolen, og han hadde brukket ryggen på begge to.

‘Þá lét Geirrøðr kalla Þór í hǫllina til leika. Þar váru eldar stórir eptir endilangri hǫllinni. En er Þórr kom í hǫllina gagnvart Geirrøði þá tók Geirrøðr með tǫng járnsíu glóandi ok kastar at Þór, en Þórr tók í móti með járngreipum ok fœrir á lopt síuna, en Geirrøðr hljóp undir járnsúlu at forða sér. Þórr kastaði síunni ok laust gǫgnum súluna ok gǫgnum Geirrøð ok gǫgnum vegginn ok svá fyrir útan í jǫrðina.’

Then Geirrödr had Thor called into the hall to play games. There were great fires the whole length of the hall. When Thor came up over against Geirrödr, then Geirrödr took up a glowing bar of iron with the tongs and cast it at Thor. Thor caught it with his iron gloves and raised the bar in the air, but Geirrödr leapt behind an iron pillar to save himself. Thor lifted up the bar and threw it, and it passed through the pillar and through Geirrödr and through the wall, and so on out, even into the earth.

Nå lot Geirrød Tor kalle inn i hallen til leik. Det brant store bål på åren langsetter hele salen. Og da Tor kom rett overfor Geirrød tok Geirrød med en tang et stykke gloende jern og kastet det på Tor. Men Tor tok i mot med jernhansken og løftet det gloende jernet i været, så at Geirrød løp bak en jernsøyle og gjemte seg. Tor kastet jernet, og det slog igjennom både søylen og Geirrød og videre ut gjennom veggen og ned i jorden.

Eptir þessi sǫgu hefir ort Eilífr Guðrúnarson í Þórsdrápu:

Eilífr Gudrúnarson has wrought verses on this story, in Thórsdrápa:

Om denne sagaen er det Eiliv Gudrunsson diktet i Torsdråpa.

(73) Flugstalla réð felli
fjǫrnets goða at hvetja
(26,1) — drjúgr var Loptr at ljúga —
lǫgseims faðir heiman.
Geðreynir kvað grœnar
Gauts herþrumu brautir
vilgi tryggr til veggjar
viggs Geirrøðar liggja.

[The winding sea-snake’s father
Did wile from home the slayer
(124,1) Of the life of the gods’ grim foemen;
--(Ever was Loptr a liar)--
The never faithful Searcher
Of the heart of the fearless Thunderer
Declared green ways were lying
To the walled stead of Geirrödr.

(113,1)Far til Midgardsormen
fikk lokket ut på reise
den gud som feller riser.
Loke er ram til å ljuge.
«Det går grønne veier
fram til Geirrøds bolig!»
slik talte den falske
frister for tordenguden.

(74) Geðstrangrar lét gǫngu
gammleið Þórr skǫmmu
— fýstusk þeir at þrýsta
Þorns niðjum — sik biðja,
þá er garðvenjuðr gǫrðisk
Gandvíkr Skotum ríkri
endr til Ymsa kindar
Iðja setrs frá þriðja.

No long space Thor let Loki
Lure him to the going:
They yearned to overmaster
Thorn’s offspring, when the Seeker
Of Idi’s garth, than giants
Greater in might, made ready
In ancient days, for faring
To the Giants’ Seat, from Odin’s.

Guden lot ikke Loke
be seg lenge om ferden.
Tor ville gjerne tukte
Torn jotun og hans sønner,
guden med styrkebeltet
var sterkere enn Gandviks
troll, der han for fra Odins
hjem til Ymse og Idje.

(75) Gǫrr varð í fǫr fyrri
farmr meinsvárans arma
sóknar hapts með svipti
sagna galdrs en Rǫgnir.
Þyl ek granstrauma Grímnis.
Gallmantælir halla
-ópnis ilja gaupnum
Endils á mó spendi.

Further in the faring
Forward went warlike Thjálfi
With the divine Host-Cheerer
Than the deceiving lover
Of her of enchanted singing:
--(I chant the Ale of Odin)--
The hill dame’s Mocker measured
The moor with hollow foot-soles.

Han som engang lå i
Angerbodas armer
fulgte tingmenns høvding
på ferd før galder-Rogne;
- jeg mumler Grimes munnstrøm -
de menn som ville knuse
ørneballs-folket, spente foten i elvegruset.

(76) Ok gangs vanir gengu
gunnvargs; himintǫrgu
Fríðar vers til fljóða
frumseyris kom dreyra,
þá er bǫlkveitir brjóta
bragðmildr Loka vildi
bræði vændr á brúði
bág sef-Grímnis mága.

And the war-wonted journeyed
Till the hill-women’s Waster
Came to Gangr’s blood, the Vimur;
Then Loki’s bale-repeller,
Eager in anger, lavish
Of valor, longed to struggle
(125,1) Against the maid, kinswoman
Of the sedge-cowled giant.

(114,1) Og gangvante gikk de
til grisk solulvs bolig,
Tor, den fremste dreper
av troll, hjemsøkte gygrer,
og han listigløste Lokes stygge renker;
brålynt er han, vil bryte
bruder av jotunætten.

(77) Ok vegþverrir varra
vann fetrunnar Nǫnnu
hjalts af hagli oltnar
hlaupár um ver gaupu.
Mjǫk leið ór stað støkkvir
stikleiðar veg breiðan
(27,1)
urðar þrjóts þar er eitri
œstr þjóðár fnœstu.

And the honor-lessener
Of the Lady of the Sea-Crag
Won foot-hold in the surging
Of the hail-rolled leaping hill-spate;
The rock-knave’s swift Pursuer
Passed the broad stream of his staff’s road,
Where the foam-flecked mighty rivers
Frothed with raging venom.

Tor tok beneste veien
vadde stride elver
som fløt med valkyrjehagl
over gaupens bolig,
han som skremmer jotner skred oppøst i hugen
over den steinete breie
brusende storelven.

(78) Þar í mǫrk fyrir markar
málhvettan byr settu
(ne hvélvǫlur hálar)
háf- skotnaðra (sváfu).
Knátti hreggi hǫggvin
hlymþél við mǫl glymja
en fellihryn fjalla
Feðju þaut með steðja.

There they set the staves before them
In the streaming grove of dogfish;
The wind-wood’s slippery pebbles,
Smitten to speech, slept not;
The clashing rod did rattle
’Gainst the worn rocks, and the rapid
Of the fells howled, storm-smitten,
On the river’s stony anvil.

De satte der en felle
av kvasse spyd på bunden
foran sønn til jorden,
rullestein sov ikke;
sanden slått av haglvær
skrellende smalt mot melen;
fallende foss brølte
mot Fjell-Fedjas ambolt.

(79) Harðvaxnar sér herðir
halllands of sik falla
(gatat maðr) njótr (hin neytri)
njarð- (ráð fyrir sér) -gjarðar.
Þverrir lætr nema þyrri
Þorns barna sér Mǫrnar
snerriblóð til svíra
salþaks megin vaxa.

The Weaver of the Girdle
Beheld the washing slope-stream
Fall on his hard-grown shoulders:
No help he found to save him;
The Minisher of hill-folk
Caused Might to grow within him
Even to the roof of heaven,
Till the rushing flood should ebb.

(115,1)Han lot fossens harde
herder over seg falle,
styrkebeltets bærer
kjente ikke bedre utvei;
trolldreperen mælte:
hans makt skulle nå til himmels
om Morns brusende strømmer
ikke stanste for ham.

(80) Óðu fast (en) fríðir
(flaut) eiðsvara Gauta
setrs víkingar snotrir
(svarðrunnit fen) gunnar.
Þurði hrǫnn at herði
hauðrs runkykva nauðar
jarðar skafls af aþi
áss hretviðri blásin,

The fair warriors of the Æsir,
In battle wise, fast waded,
(125,1) And the surging pool, sward-sweeping,
Streamed: the earth-drift’s billow,
Blown by the mighty tempest,
Tugged with monstrous fury
At the terrible oppressor
Of the earth-born tribe of cave-folk.

Som vikinger de vasset
hvasst mot stride st rømmen.
den fløt med sverd, og vannet
fosset dem kring akslen.
bølgen brøt mot skuldren
på bergrisenes tukter,
været fikk bræelven
voldsomt til å stige.

(81) unz með ýta sinni
(aflraun var þat) skaunar
á seil [(himinsjóla)
sjálflopta kom Þjálfi.
Háðu stáli stríðan
straum Hrekkmímis ekkjur.
Stophnísu] fór stey[pir
stríðlundr með v]ǫl Gríðar.

Till Thjálfi came uplifted
On his lord Thor’s wide shield-strap:
That was a mighty thew-test
For the Prop of Heaven; the maidens
Of the harmful giant stiffly
Held the stream stubborn against them;
The Giantess-Destroyer
With Grídr’s staff fared sternly.

Og skjoldkjempen Tjalve
løftet seg sjøl i været
- karsstykke var det - og opp på
kongens skjoldremhimmel,
det var jotunjenter som gjorde strid stålflaum,
men tussefolkets fiende
stod fast med Gridarstaven.

(28,1) (82) Ne djúpakǫrn drápu
dólgs vamms firum gl[amma
stríðkviðjun]dum stǫðvar
stall við rastar -falli.
Ógndjarfan hlaut Atli
eir[fjarðan hug] meira.
Skalfa Þórs né Þjálfa
þróttar steinn við ótta.

Nor did their hearts of rancor
Droop in the men unblemished,
Nor courage ‘gainst the headlong
Fall of the current fail them:
A fiercer-daring spirit
Flamed in the dauntless God’s breast,--
With terror Thor’s staunch heart-stone
Trembled not, nor Thjálfi’s.

(116,1) Elven flommet, men hjertet
bevet ikke i brystet
på dem solen kjempet stride
mot storjotner fra fjellet.
Muldens sønn og arving
mistet ikke motet,
Tors og Tjalves hjerter
skalv aldri av redsel.

(83) Ok sifuna síðan
sverðs liðhatar gerðu
hlífar borðs við Hǫrða
harðgleipnis dyn barða,
áðr hylriðar hæði
hrjóðendr fjǫru þjóðar
við skyld-Breta skytju
skálleik Heðins reikar.

And afterward the haters
Of the host of sword-companions,
The shatterers of bucklers,
Dinned on the shield of giants,
Ere the destroying peoples
Of the shingle-drift of monsters
(127,1) Wrought the helm-play of Hedinn
’Gainst the rock-dwelling marksmen.

De forsmådde sverdets
skinnende hjelp i kampen.
kjempet så skjold braket
en strid med skjoldjotner,
vasset gjennom hølen,
ryddet forfolk stranden,
lekte hjelmleiken
med skytende trollkvinne.

(84) Dreif með dróttar kneyfi
(dólg- Svíðjóðar kólgu,
sótti -ferð á þótta)
flesdrótt í vá nesja,
þá er funhristis fasta
(flóðrifs Danir) stóðu
(knáttu) Jólnis ættir
(útvés fyrir lúta).

The hostile folk of sea-heights
Fled before the Oppressor
Of headland tribes; the dalesmen
Of the hill-tops, imperilled,
Fled, when Odin’s kindred
Stood, enduring staunchly;
The Danes of the flood-reef’s border
Bowed down to the Flame-Shaker.

Og han knuste flokken
som sendte fiendtlig bølge,
drev dem i skjul på nesset,
skaren tok på flukten;
da stein-danene møtte
selve lynets herre,
måtte de, utmarkens ætter,
oppgi kampen mot ham.

(85) Þars í þróttar hersar
Þornrann hugum bornir,
hlymr varð hellis Kumra
hringbálkar, fram gingu.
Lista var fœrðr í fasta
(friðsein var þar) hreina
gnípu hlǫðr á greypan
(grán) hǫtt risa kvánar.

Where the chiefs, with thoughts of valor
Imbued, marched into Thorn’s house,
A mighty crash resounded
Of the cave’s ring-wall; the slayer
Of the mountain-reindeer-people
On the giant-maiden’s wide hood
Was brought in bitter peril:
There was baleful peace-talk.

(117,1) Der de modige menn gikk
fram over mektige jotners
hjem
med sverd ved siden,
- steinhulefolket larmet.
Tyneren av tusser
som tråkker reinfjellet,
ble grundig satt i klemme
av grå gygrehetter.

(86) Ok (hám) loga himni
hall-(fylvingum)-vallar
(tráðusk þær) við tróði
tungls brá salar þrungu.
(29,1)
Húfstjóri braut hváru
hreggs váfreiðar tveggja
hlátrelliða hellis
hundfornan kjǫl sprundi.

And they pressed the high head, bearing
The piercing brow-moon’s eye-flame
Against the hill-hall’s rafters;
On the high roof-tree broken
He crushed those raging women:
The swinging Storm-car’s Guider
Burst the stout, ancient back-ridge
And breast-bones of both women.

Og sine skutrygger
skjøv de opp mot himlen,
trykket seg mot raftet
i taket omkring månen;
han som styrer vognen
over stormskyers vidder
brøt ryggen på begge beistene i steinhulen.

(87) Fátíða nam frœði
(fjarðeplis) kon Jarðar
(Mœrar legs ne mýgðu
menn ǫlteiti) kenna.
Álmtaugar laust œgir
angrþjóf sega tangar
Óðins afli soðnum
áttruðr í gin Suðra.

Earth’s Son became familiar
With knowledge strange; the cave-men
(128,1) Of the land of stone o’ercame not,
Nor long with ale were merry:
The frightful elm-string’s plucker,
The friend of Sudri, hurtled
The hot bar, in the forge fused,
Into the hand of Odin’s Gladdener.

Bergkongen vil lære
Jordens sønn en lekse,
trollene unner seg mye
moro over ølet:
buespenneren slengte
sydende malm med tangen,
- slikt noe gleder Sunnre -
i gapet på Odins ættling.

(88) Svá at hraðskyndir handa
hrapmunnum svalg gunnar
lyptisylg á lopti
langvinr síu Þrǫngvar,
þá er ǫrþrasis eisa
ós Hrímnis fló drósar
til þrámóðnis Þrúðar
þjóst af greipar brjósti.

So that Gunnr’s Swift-Speeder
Seized (the Friend of Freyja),
With quick hand-gulps, the molten
High-raised draught of metal,
When the fire-brand, glowing,
Flew with maddened fury
From the giant’s gripping fingers
To the grim Sire of Thrúdr.

(89) Bifðisk hǫll þá er hǫfði
Heiðreks of kom breiðu
und fletbjarnar fornan
fótlegg Þurnis veggjar.
Ítr gulli laust Ullar
jótrs vegtaugar þrjóti
meina niðr í miðjan
mest bígyrðil nestu.

The hall of the doughty trembled
When he dashed the massy forehead
Of the hill-wight ‘gainst the bottom
Of the house-wall’s ancient column;
Ullr’s glorious step-sire
With the glowing bar of mischief
Struck with his whole strength downward
At the hill-knave’s mid-girdle.

(90) Glaums niðjum fór gǫrva
gramr með dreyrgum hamri;
of salvanið-Synjar
sigr hlaut arinbauti.
Komat tvíviðar tývi
tollur karms sá er harmi
brautarliðs of beitti
bekk-fall jǫtuns-rekka.

The God with gory hammer
Crushed utterly Glaumr’s lineage;
The Hunter of the Kindred
Of the hearth-dame was victorious;
The Plucker of the Bow-String
Lacked not his people’s valor,--
(129,1) The Chariot-God, who swiftly
Wrought grief to the Giant’s bench-thanes.

(30,1)< (91) Herblótinn vá hneitir
hógbrotningi skógar
undirfjálfrs af afli
álfheims bliku kálfa.
Ne liðfǫstum Lista
látrval-Rygjar máttu
aldrminkanda aldar
Ellu steins of bella.

He to whom hosts make offering
Hewed down the dolt-like dwellers
Of the cloud-abyss of Elf-Home,
Crushing them with the fragment
Of Grídr’s Rod: the litter
Of hawks, the race of Listi
Could not harm the help-strong
Queller of Ella’s Stone-Folk.]

Frigg

Hvernig skal kenna Frigg? Svá at kalla hana dóttur Fjǫrgyns, konu Óðins, móður Baldrs, elju Jarðar ok Rindar ok Gunnlaðar ok Gerðar, sværa Nǫnnu, drottning Ása ok Ásynja, Fullu ok valshams ok Fensala.

XIX. ”How should one periphrase Frigg? Call her Daughter of Fjörgynn, Wife of Odin, Mother of Baldr, Co-Wife of Jörd and Rindr and Gunnlöd and Grídr, Mother-in-law of Nanna, Lady of the Æsir and Ásynjur, Mistress of Fulla and of the Hawk-Plumage and of Fensalir.

Freyja

Hvernig skal Freyju kenna? Svá at kalla dóttur Njarðar, systur Freys, konu Óðs, móður Hnossar, eigandi valfalls ok Sessrúmnis ok fressa, Brísingamens, Vana goð, Vana dís, it grátfagra goð. Svá má kenna allar Ásynjur at nefna annarrar nafni ok kenna við eign eða verk sín eða ættir.

XX. “How should one periphrase Freyja? Thus: by calling her Daughter of Njördr, Sister of Freyr, Wife of Ódr, Mother of Hnoss, Possessor of the Slain, of Sessrúmnir, of the Gib-Cats, and of Brísinga-men; Goddess of the Vanir, Lady of the Vanir, Goddess Beautiful in Tears, Goddess of Love. All the goddesses may be periphrased thus: by calling them by the name of another, and naming them in terms of their possessions or their works or their kindred.

Siv

Hvernig skal kenna Sif? Svá at kalla hana konu Þórs, móður Ullar, it hárfagra goð, elja Járnsǫxu, móðir Þrúðar.

[XXI. “How should Sif be periphrased? By calling her Wife of Thor, Mother of Ullr, Fair-Haired Goddess, Co-Wife of Járnsaxa, Mother of Thrúdr.

(118,1) Tor, temmer av kvinnfolk
som troller og flyr om kvelden,
åpnet nevens gap mot
glorød munnfull fra tangen.

Slik i kampens skynding
kjempen, venn av Frøya,
svelget med glupske hender
gloen som for i luften,
da jutuljentenes hete
elsker slynget med kraftig
neve sydende malmen
mot Truds morske fader.

Hallen skalv da hamrens
herre veltet det breie
hodet på jotun kongen
under husets gamle legger.
Ulls herlige stefar slynget ildklumpen
av meste kraf t mot jotnen midt i beltestedet.

Mennesker herre knuste
jotner med blodig hammer,
Arinbaute vant seier på salens fæle kvinnfolk,
(119,1) da vognguden voldte
vondt over jotunflokken,
det ble tomt på benken hos buens gud, hos Skade.

Han som hæren bloter
hogg med stav fra skogen
løs på dem som dveler
dypt ned under jorden,
og da maktet ikke
fjellets menn å nekte
ham livet, som korter
bergekongens levned.

Vred stod bror til Vroskva.
seir vant far til Magne.
Tors og Tjalves hjerter
skalv aldri av redsel.

Idun

Hvernig skal kenna Iðunni? Kalla hana konu Braga ok gætandi eplanna, en eplin ellilyf Ásanna; hon er ok ránfengr Þjaza jǫtuns, svá sem fyrr er sagt at hann tók hana braut frá Ásum.

XXII. “How should Idunn be periphrased? Thus: by calling (130,1) her Wife of Bragi, and Keeper of the Apples; and the apples should be called Age-Elixir of the Æsir. Idunn is also called Spoil of the Giant Thjazi, according to the tale that has been told before, how he took her away from the Æsir.

«Hva skal vi kalle Idun?» «Henne skal vi kalle Brages hustru og eplenes vokter, og eplene kan vi kalle æsenes alderslindring. Hun er også Tjatse jotuns rov og bytte, etter som det er fortalt før at han røvet henne fra æsene.

Eptir þeiri sǫgu orti Þjóðólfr hinn hvinverski í Haustlǫng:
(92) Hvé skal ek gott gjǫldum
gunnveggjar b[rú leggja
. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
raddkleif] at Þo[rleifi].
Týframra sé ek tíva
trygglaust of far [þriggja
á hreingǫ]ru hlýri
hild[ar] fats ok Þjaza.

Thjódólfr of Hvin composed verses after that tale in the Haustlöng:
How shall I make voice-payment
Meetly for the shield-bridge
...
Of the war-wall Thórleifr gave me?
I survey the truceless faring
Of the three gods strife-foremost,
And Thjatsi’s, on the shining
Cheek of the shield of battle.

Om denne sagaen har Tjodolv den kvinverske diktet i Haustlong:
(120,1) Hva skal jeg gi i gjengjeld
for det gjæve skjoldet?
Hvordan vel legge kvadet
om kunstfull gave fra Torleiv?
Jeg ser de tre guders
troløse ferd mot Tjatse
er malt i rene farger
på skjoldets fagre kinner.

(93) Segjǫndum þó sagna
snótar úlfr at móti
í gemlis ham gǫmlum
glamma ó- fyr -skǫmmu.
Settisk ǫrn þar er Æsir
ár Gefnar mat báru
(31,1)
vara byrgitýr bjarga
bleyði vændr á seyði.

The Spoiler of the Lady
Swiftly flew with tumult
To meet the high god-rulers
Long hence in eagle-plumage;
The erne in old days lighted
Where the Æsir meat were bearing
To the fire-pit; the Giant
Of the rocks was called no faint-heart.

Kvinnerøveren fordum
for ikke få år siden
fløy i Ørnehammen
folkenes herre i møte.
Ørnen slo ned på søylen
da æser bar fram maten,
han som bor i berget var ikke blør og bortskjemt.

(94) Tormiðlaðr var tívum
tálhreinn meðal beina.
Hvat kvað hapta snytrir
hjálmfaldinn því valda.
Margspakr of nam mæla
már valkastar báru
— vara Hœnis vinr hánum
hollr — af fornum þolli.

The skilful god-deceiver
To the gods proved a stern sharer
Of bones: the high Instructor
Of Æsir, helmet-hooded,
Saw some power checked the seething;
The sea-mew, very crafty,
(131,1) Spake from the ancient tree-trunk;
Loki was ill-willed toward him.

Måtelig god og tungspist
ryktes oksen for æser.
«Hva er vel grunnen?» spurte
guders hjelmkledde talsmann.
Da tok Ørnen ordet oppe i gammel furu.
Hønes venn var ikke huld mot ådself uglen.

(95) Fjallgylðir bað fyllar
fet-Meila sér deila
— hlaut — af helgum skutli
— hrafn-Ásar vin blása.
Ving-Rǫgnir lét vagna
vígfrekr ofan sígask
þar er vélsparir váru
varnendr goða farnir.

The wolfish monster ordered
Meili’s Sire to deal him
Food from the holy trencher:
The friend of Him of Ravens
To blow the fire was chosen;
The Giant-King, flesh-greedy,
Sank down, where the guileless
Craft-sparing gods were gathered.

(121,1)Fjellørnen ba Fet-Meile
om full mette av hellig
gudemat. Da måtte
ravngudens venn blåse!
Juruldrotnen lot seg lysten på strid sige
ned der guders verge
godtroende hvilte.

(96) Fljótt bað foldar dróttinn
Fárbauta mǫg Várar
þekkiligr með þegnum
þrymseilar hval deila.
En af breiðu bjóði
bragðvíss at þat lagði
ósvifrandi Ása
upp þjórhluti fjóra.

The comely Lord of All Things
Commanded Loki swiftly
To part the bull’s-meat, slaughtered
By Skadi’s ringing bow-string,
Among the folk, but straightway
The cunning food-defiler
Of the Æsir filched-the quarters,
All four, from the broad table.

Kvikt ba jordens kjære
konge Fårbautesønnen
dele ut av oksen.
åsynjens hest, til folket;
og fra breie fatet
fulingen i det samme
snappet fire stykker
av stuten, æser uspurt.

(97) Ok slíðrliga síðan
svangr — var þat fyrir lǫngu —
át af eikirót[um]
okbjǫrn faðir Mǫrnar
áðr djúphugaðr dræpi
dólg ballastan vallar
hirð[i]týr meðal herða
herfangs ofan stǫngu.

And the hungry Sire of Giants
Savagely ate the yoke-beast
From the oak-tree’s sheltering branches,--
That was in ancient ages,--
Ere the wise-minded Loki,
Warder of war-spoil, smote him,
Boldest of foes of Earth-Folk,
With a pole betwixt the shoulders.

Nå åt trollpakks sultne
opphav grisk av stuten,
satt på eikeroten,
- det er lenge siden -,
inntil byttets eier
slo åkren es værste
fiende raskt med stangen
modig midt i ryggen.

(32,1) (98) Þá varð fastr við fóstra
farmr Sigynjar arma
sá er ǫll regin eygja
ǫndurguðs í bǫndum.
Loddi rá við ramman
reimuð Jǫtunheima
en holls vinar Hœnis
hendr við stangar enda.

The Arm-Burden then of Sigyn,
Whom all the gods in bonds see,
(132,1) Firmly forthwith was fastened
To the Fosterer of Skadi;
To Jötunheim’s Strong Dweller
The pole stuck, and the fingers
Of Loki too, companion
Of Hœnir, clung to the pole’s end.

(122,1) Da ble Sigyns elsker,
som alle guder ønsker
i bånd, grundig festet
til far av skigudinnen,
stokken satt fast i stygge
skrømtet fra Jotunheimen,
og Hønes-vennens hender
hang fast i andre enden.

(99) Fló með fróðgum tívi
fangsæll of veg langan
sveita nagr svá at slitna
sundr úlfs faðir mundi.
Þá varð Þórs of rúni
— þungr var Loptr of sprunginn —
málunaut hvats mátti
Miðjungs friðar biðja.

The Bird of Blood flew upward
(Blithesome in his quarry)
A long way off with Loki,
The lither God, that almost
Wolf’s Sire was rent asunder;
Thor’s friend must sue for mercy,
Such peace as he might purchase
To pray: nigh slain was Loptr.

Glad for fangsten ørnen
fløy av sted med den vise
guden, så ulvens far ble
nesten slitt i filler,
Tors venn måtte tigge
tynt om fred bosjotners
høye herre. Loke
hadde nærpå sprengt seg.

(100) Sér bað sagna hrœri
sorgœran mey fœra
þá er ellilyf Ása,
áttrunnr Hymis, kunni.
Brunnakrs of kom bekkjar
Brísings goða dísi
girðiþjófr í garða
grjót-Níðaðar síðan.

Then Hymir’s Kinsman ordered
The crafty god, pain-maddened,
To wile to him the Maiden
Who warded the Æsir’s age-cure;
Ere long the necklace-robber,
Brísinga’s thief, lured slyly
The Dame of Brunnakr’s brooklet
Into the Base One’s dwelling.

Hymes ættling ba Loke,
som var ør av smerte,
hente den møy som leger
alderdom for æser,
Brisingsmykkets røver
satte siden guders
vene møy som brud på
benk hos steinutysket.

(101) Urðut bjartra borða
byggvendr at þat hryggvir
þá var Ið - með jǫtnum
- uðr nýkomin sunnan.
Gǫrðusk allar áttir
Ingi-Freys at þingi
— váru heldr — ok hárar
— hamljót regin — gamlar,

At that the steep slope-dwellers
No sorrow felt; then Idunn
Was from the south, by giants
New-stolen, come among them.
All Ingvi-Freyr’s high kindred,
Hoary and old, to council
(133,1) Hasted; grewsome of fashion
And ugly all the gods were.

(124,1)Menn som bor i bratte
berget sørget ikke
dengang Idun sørfra
kom til Jotunheimen;
men Inge-Frøys frender
ble både gra og gamle.
Synet var ikke vakkert
av verdens guder på tinge.

(102) unz hrynsævar hræva
hund ǫl-Gefnar fundu
leiðiþír ok læv[a]
lund ǫl-Gefnar bundu.
‘Þú skalt véltr nema vélum,’
reiðr mælir svá, ‘leiðir
munstœrandi mæra
mey aptr, Loki, hapta.’

De fanget blodhunden
som førte bort sunnhetsguden,
bandt den svikefulle
som lokket sannhets guddom.
«Du skal dø, Loke,»
dette mælte den vrede,
«om du ikke bringer
Idun, vår kjære, tilbake.»

(103) Heyrðak svá þat síðan
sveik apt Ása leiku
hugreynandi Hœnis
hauks flugbjálfa aukinn,
ok lómhugaðr lagði
leikblaðs reginn fjaðrar
ern at ǫglis barni
arnsúg faðir Mǫrnar.

This heard I, that the Staunch Friend
Of Hœnir--oft thereafter
With wiles he tricked the Æsir--
Flew, in hawk-wings hidden;
And the vile Sire of Giants,
Vigorous Wing-Plume-Wielder,
Hurtled on eagle-pinion
After the hawk-shaped Loki.

venn tok falkebammen
og lurte med seg tilbake
æsers leikesøster,
Morns far fløy etter,
mørkkledd fuglekonge,
fulgte falkens bror
med ørnesug i laften.

(104) Hófu skjótt (en skófu)
skǫpt (ginnregin) brinna
en son biðils sviðnar
— sveipr varð í fǫr — Greipar.
þats of fátt á fjalla
Finns ilja brú minni.
Baugs þá ek bifum fáða
bifkleif at Þorleifi.

Swiftly the gods have kindled
A fire; and the sovereign rulers
Sustained the flame with shavings:
Scorched was the flying giant,--
He plunged down in mid-soaring:
’Tis pictured on the giant’s
Sole-bridge, the shield which, painted
With stories, Thórleifr gave me.]

(124,1)Guder skavet skafter,
flammer skjøt i været,
da ble Grips beiler
stanset brått i flukten.
Dette står på skjoldet,
bru under jotnens fotblad.
Jeg fikk et skjold med kunstig
karvet rand av Torleiv.

Ásu er svá rétt at kenna at kalla einnhvern annars nafni ok kenna við verk sín eða eign eða ættir.

“This is the correct manner of periphrasing the Æsir: To call each of them by the name of another, and to designate him in terms of his works or his possessions or his kindred.

The Sky

Hvernig skal kenna himin? Svá at kalla hann Ymis haus ok þar af jǫtuns haus ok erfiði eða byrði dverganna eða hjálm Vestra ok Austra, Suðra, Norðra, land sólar ok tungls ok himintungla, vagna ok veðra, hjálmr eða hús lopts ok jarðar ok sólar.

XXIII. “How should the heaven be periphrased? Thus: call it Skull of Ymir, and hence, Giant’s Skull; Task or Burden of the Dwarves, or Helm of Vestri and Austri, Sudri, or Nordri; Land of the Sun, of the Moon, and of the (134,1) Stars of Heaven, of the Wains and the Winds; Helm, or House, of the Air and the Earth and the Sun.

Svá kvað Arnórr jarlaskáld:
(105) Ungr skjǫldungr stígr aldri
jafnmildr á við skjaldar
— þess var grams — und gǫmlum —
gnóg rausn — Ymis hausi.

So sang Arnórr Earls’-Skald:
So large of gifts ne’er mounted
Young Lord of Shields on ship-deck
’Neath the ancient Skull of Ymir:
Splendid this Prince’s largess.

Ok enn sem hann kvað:
(106) Bjǫrt verðr sól at svartri,
søkkr fold í mar døkkvan,
(34,1)
brestr erfiði Austra,
allr glymr sjár á fjǫllum.

And as he sang again:
Bright grows the sun at dusking,
The earth sinks into the dark sea,
The Toil of Austri bursteth;
All the ocean on the fells breaks.

Ok enn sem kvað Kolli:
(107) Alls engi verðr Inga
undir sólar grundu
bǫðvar hvatr né betri
brœðr landreki œðri.

Thus sang Bödvarr the Halt:
For never ‘neath the Sun’s Plain
Shall come a nobler Land-Ward,
Keener in battle-onset,
Nor a brother of Ingi better.

Ok sem kvað Þjóðólfr inn hvinverski:
(108) Ók at isarnleiki
Jarðar sunr ok dunði
— móðr svall Meila blóða —
mána vegr und hánum.

And as Thjódólfr of Hvin sang:
Jörd’s Son drove to the steel-play
(High swelled the godlike anger
In the mind of Meili’s Brother),
And the Moon-Way ‘neath him quivered.

Svá sem kvað Ormr Barreyjaskáld:
(109) Hvégi er, Draupnis drógar
dís, ramman spyr ek vísa,
sá ræðr — valdr — fyrir veldi —
vagnbrautar mér fagnar.

Even as sang Ormr Barrey’s-Skald:
Lady of Draupnir’s gore-streak,
However great I know him,
(135,1) The wielder (by right he ruleth)
Of the Wain’s Road sees me gladly.

Svá sem kvað Bragi skáld:
(110) Hinn er varp á víða
vinda ǫndurdísar
yfir manna sjǫt margra
munnlaug fǫður augum.

Even as the skald Bragi sang:
He who threw the dead eyes
Of Thjazi, Skadi’s father,
Into the Winds’ Wide Basin
O’er the abodes of men-folk many.

Ok sem Markús kvað:
(111) Fjarri hefir at fœðisk dýrri
flotna vǫrðr á élkers botni
— háva leyfir hverr maðr ævi
hringvarpaðar — gjálfri kringðum.
Svá sem kvað Steinn Herdísarson:

And as Markús sang:
’Tis long since the dear-loved Warder
Of sea-men was born on the wave-girt earth-bottom
Of the Storm-Container; each man praises
The sublime age of the Ring-Dispenser.

(35,1)
(112) Hás kveð ek helgan ræsi
heimtjalds at brag þeima
— mærð ræzk fram — en fyrða
fyrr þvíat hann er dýrri.

Even as Steinn Herdísarson sang:
I sing the holy Ruler
Of the high World-Tent rather
Than men, for very precious
Is He: His praises tell I.

Ok sem kvað Arnórr jarlaskáld:
(113) Hjálp þú dýrr konungr dýrum
dags grundar Hermundi.

And as Arnórr Earls’-Skald sang:
Help, dear King of Heaven,
The Day’s Plain, help my Hermundr.

Ok enn sem kvað Arnórr:
(114) Saðr stillir hjálp þú snjǫllum
sóltjalda Rǫgnvaldi.

And as Arnórr sang further:
Soothfast King of the Sun-Tents,
Help stout-hearted Rögnvaldr.

Ok sem kvað Hallvarðr:
(115) Knútr verr jǫrð sem ítran
alls dróttinn sal fjalla.

(136,1) And as Hallvardr sang:
Knútr wards the land, as the Ruler
Of All wards the radiant Fell-Hall.

Sem Arnórr kvað:
(116) Míkáll vegr þat er misgert þikkir
mannvits fróðr ok alt it góða,
tiggi skiptir síðan seggjum
sólar hjálms á dœmistóli.

As Arnórr sang:
Michael, wise of understanding,
Weighs what seems done ill, and good things:
Then the Monarch of the Sun’s Helm
At the Doom-Seat parts all mortals.

The Earth

Hvernig skal jǫrð kenna? Kalla Ymis hold ok móður Þórs, dóttur Ónars, brúði Óðins, elju Friggjar ok Rindar ok Gunnlaðar, sværu Sifjar, gólf ok botn veðra hallar, sjá dýranna, dóttir Náttar, systir

XXIV. “How should one periphrase the earth? Thus: by calling her Flesh of Ymir, and Mother of Thor, Daughter of Ónarr, Odin’s Bride, Co-Wife of Frigg and Rindr and Gunnlöd, Mother-in-law of Sif, Floor and Bottom of the Storm-Hall, Sea of Beasts, Daughter of Night, Sister of Audr and of Day.

Auðs ok Dags. Svá sem kvað Eyvindr skáldaspillir:
(117) Nú er álfrǫðull elfar
jǫtna dólgs of fólginn
— ráð eru rammrar þjóðar
rík — í móður líki.

Even as Eyvindr Skald-Despoiler sang:
Now the beaming gold is hidden
In the body of the Mother
Of the Giants’ Foe; the counsels
Of a kindred strong are mighty.

Sem kvað Hallfrøðr vandræðaskáld:
(118) Ráð lukusk at sá síðan
snjallráðr konungs spjalli
(36,1) átti eingadóttur
Ónars viði gróna.

As sang Hallfredr Troublous-Skald:
In council ‘t was determined
That the King’s friend, wise in counsel,
Should wed the Land, sole Daughter
Of Ónarr, greenly wooded.

Ok enn sagði hann:
(119) Breiðleita gat brúði
Báleygs at sér teygja
stefnir stǫðvar hrafna
stála ríkismálum.
Svá sem fyrr er ritat, ‘Fjarri hefir at fœðisk dýrri . . .’ Svá sem kvað

And he said further:
(137,1) The Raven-Abode’s brave Ruler
Got the broad-faced Bride of Odin,
The Land, with kingly counsels
Of weapons, lured unto him.

Þjóðólfr:
(120) Útan bindr við enda
elgvers glǫðuðr hersa
hreins við húfi rónum
hafs botni far gotna.

Even as Thjódólfr-sang:
The Ruler, glad in Warriors,
In the rowed hull doth fasten
The ships of men to the strand’s end,
At the head of the sea keel-ridden.

Sem Hallfrøðr kvað:
(121) Því hygg fleygjanda frægjan
— ferr jǫrð und menþverri —
ítra eina láta
Auðs systur mjǫk trauðan.

As Hallfredr sang:
Full loath to let the Land slip
I hold the lordly Spear-Prince
Audr’s sister is subjected
To the splendid Treasure-Spender.

Svá kvað Þjóðólfr:
(122) Dólgljóss hefir dási
darrlatr staðit fjarri
endr þá er elju Rindar
ómynda tók skyndir.

Thus sang Thjódólfr:
Far off the dart-slow sluggard
Stood, when the Sword-Inciter
In ancient days took to him
The unripe Co-Wife of Rindr.

The Sea

Hvernig skal sæ kenna? Svá at kalla hann Ymis blóð, heimsœkir guðanna, verr Ránar, faðir Ægis dœtra þeira er svá heita: Himinglæva, Dúfa, Blóðughadda, Hefring, Uðr, Hrǫnn, Bylgja, Bára, Kólga; land Ránar ok Ægis dœtra ok skipa ok sæskips heita, kjalar, stála, súða, sýju, fiska, ísa, sækonunga leið ok brautir, eigi síðr hringr eyjanna, hús sanda ok þangs ok skerja, dorgar land og sæfogla, byrjar.

XXV. “How should one periphrase the sea? Thus: by calling it Ymir’s Blood; Visitor of the Gods; Husband of Rán; Father of Ægir’s Daughters, of them who are called Himinglæva, Dúfa, Blódughadda, Hefring, Udr, Hrönn, Bylgja, Bára, Kolga; Land of Rán and of Ægir’s Daughters, of Ships and of ships’ names, of the Keel, of Beaks, of Planks and Seams, of Fishes, of Ice; Way and Road of (138,1) Sea-Kings; likewise Encircler of Islands; House of Sands and of Kelp and of Reefs; Land of Fishing-gear, of Sea-Fowls, and of Fair Wind.

Svá sem kvað Ormr Barreyjarskáld:
(37,1)(123) Útan gnýr á eyri
Ymis blóð fara góðra.

Even as Ormr Barrey’s-Skald sang:
On the gravelly beach of good ships
Grates the Blood of Ymir.

Svá kvað Refr:
(124) Vágþrýsta berr vestan
— vætti ek lands fyrir brandi,
hvalmœni skefr — húna
hógdýr of lǫg bógu.

As Refr sang:
The mild deer of the masthead beareth
O’er the murky water from the westward
Her wave-pressed bows; the land I look for
Before the beak; the Whale-Home shallows.

Svá sem kvað Sveinn:
(125) Þá er élreifar ófu
Ægis dœtr ok teygðu
fǫls við frost of alnar
fjallgarðs rokur harðar.

Even as Steinn sang:
When the fallow fell-wall’s Whirlwinds
Wove o’er the waves full fiercely,
And Ægir’s storm-glad daughters
Tore, of grim frost begotten.

Ok sem kvað Refr:
(126) Fœrir bjǫrn, þar er bára
brestr, undinna festa
opt í Ægis kjǫpta
úrsvǫl Gymis vǫlva.

And as Refr sang:
Gymir’s wet-cold Spae-Wife
Wiles the Bear of Twisted Cables
Oft into Ægir’s wide jaws,
Where the angry billow breaketh.

Hér er sagt at alt er eitt, Ægir ok Hlér ok Gymir.

It is said here that Ægir and Gymir are both the same.

Ok enn kvað hann:
(127) En sjágnípu Sleipnir
slítr úrdrifinn hvítrar
Ránar rauðum steini
runnit brjóst ór munni.

And he sang further:
And the Sea-Peak’s Sleipnir slitteth
The stormy breast rain-driven,
(139,1) The wave, with red stain running
Out of white Rán’s mouth.

Sem kvað Einarr Skúlason:
(128) Harðr hefir ǫrt frá jǫrðu
élvindr — svana strindar
blakkr lætr í sog søkkva
snægrund — skipi hrundit.
Ok enn sem hann kvað:

As Einarr Skúlason sang:
The stern snow-wind has thrust out
With strength, the ship from landward:
The Swan-Land’s steed sees Iceland
Into the surf receding.

(38,1)
(129) Margr ríss en drífr dorgar
dynstrǫnd í svig lǫndum —
spend verða stǫg stundum —
stirðr keipr — fira greipum.

And as he sang further:
Many a stiff rowlock straineth,
And the noisy Strand of Fish-Gear,
The Sea, the lands o’ercometh:
Men’s hands oft span the stays.

Ok enn kvað hann:
(130) Grams bera gollna spánu
— gǫfug ferð er sú jǫfri;
skýtr hólmfjǫturr Heita
hrafni — snekkju stafnar.

And he sang yet further:
The gray Isle-Fetter urges
Heiti’s raven-ship onward;
Gold beaks the fleet ships carry:
Rich that faring to the Chieftain.

Enn sem hann kvað:
(131) Haustkǫld skotar héldum
hólmrǫnd varrar ǫndri.

And he sang again:
The Isle-Rim autumn chilly
Impels the dock’s cold snowshoe.

Ok enn svá:
(132) Sundr springr svalra landa
sverrigjǫrð fyrir bǫrðum.

And thus also:
The cool lands’ Surging-Girdle
Before the beaks springs asunder.

Sem Snæbjǫrn kvað:
(133) Hvatt kveða hrœra Grotta
hergrimmastan skerja
út fyrir jarðar skauti
eylúðrs níu brúðir,
þær er — lungs — fyrir lǫngu
liðmeldr — skipa hlíðar
baugskerðir rístr barði
ból — Amlóða mólu.

(140,1) As Snæbjorn sang:
They say nine brides of skerries
Swiftly move the Sea-Churn
Of Grótti’s Island-Flour-Bin
Beyond the Earth’s last outskirt,--
They who long the corny ale ground
Of Amlódí; the Giver
Of Rings now cuts with ship’s beak
The Abiding-Place of boat-sides.

Hér er kallat hafit Amlóða kvern.

Here the sea is called Amlódi’s Churn.

Enn sem kvað Einarr Skúlason:
(134) Viknar ramr í (Rakna)
reksaumr flugastraumi
— dúks hrindr bǫl — þar bleikir
bifgrund — á stag rifjum.

As Einarr Skúlason sang:
The sturdy drive-nails weaken
In the swift swirl, where paleth
Rakni’s Heaving Plain: wind
Puffs the reefs against the stays.

(39,1)The Sun)][(39,1

Hvernig skal kenna sól? Svá at kalla hana dóttur Mundilfœra, systur Mána, kona Glens, eldr himins ok lopts.

XXVI. “How should one periphrase the sun? By calling her Daughter of Mundilfari, Sister of the Moon, Wife of Glenr, Fire of Heaven and of the Air.

Svá sem kvað Skúli Þorsteinsson:
(135) Glens beðja veðr gyðju
guðblíð í vé, síðan
ljós kemr gott með geislum
gránserks ofan mána.

Even as Skúli Thorsteinsson sang:
Glenr’s god-blithe Bed-Mate wadeth
Into the Goddess’s mansion
With rays; then the good light cometh
Of gray-sarked Máni downward.

Svá kvað Einarr Skúlason:
(136) Hvargi er Beita borgar
bálgrimmustum skála
hár of hnossvin várum
heims vafrlogi sveimar.

Thus sang Einarr Skúlason:
Whereso the lofty flickering
Flame of the World’s Hall swimmeth
(141,1) O’er our loved friend, who hateth
And lavisheth the sea-gold.

Wind

Hvernig skal kenna vind? Svá at kalla hann son Fornjóts, bróður Ægis ok elds, brjót viðar, skaði ok bani eða hundr eða vargr viðar

XXVII. “How should the wind be periphrased? Thus: call it Son of Fornjótr, Brother of the Sea and of Fire, Scathe or Ruin or Hound or Wolf of the Wood or of the Sail or of the Rigging.

eða segls eða seglreiða. Svá sagði Sveinn í Norðrsetudrápu:
(137) Tóku fyrst til fjúka
Fornjóts synir ljótir.

Thus spake Sveinn in the Nordrsetu-drápa:
First began to fly
Fornjótr’s sons ill-shapen.

Fire

Hvernig skal kenna eld? Svá at kalla hann bróður vinds og Ægis, bana ok grand viðar ok húsa, Hálfs bani, sól húsanna.

XXVIII. “How should one periphrase fire? Thus: call it Brother of the Wind and the Sea, Ruin and Destruction of Wood and of Houses, Hálfr’s Bane, Sun of Houses.

Winter

Hvernig skal kenna vetr? Svá at kalla hann son Vindsvals ok bana orma, hríðmál.

XXIX. “How should winter be periphrased? Thus: call it Son of Vindsvalr, Destruction of Serpents, Tempest Season.

Svá kvað Ormr Steinþórsson:
(138) Ræð ek þenna mǫg manni
Vindsvals unað blindum.

Thus sang Ormr Steinthórsson:
To the blind man I proffer
This blessing: Vindsvalr’s Son.

Svá kvað Ásgrímr:
(139) Sigrgœðir var síðan
seimǫrr í Þrándheimi
— þjóð veit þínar íðir —
þann orms trega — sannar.

Thus sang Ásgrímr:
The warlike Spoil-Bestower,
Lavish of Wealth, that winter--
Snake’s-Woe--in Thrándheim tarried;
The folk knew thy true actions.

Summer

Hvernig skal kenna sumar? Svá at kalla son Svásaðar ok líkn ormanna, gróðr manna.

XXX. “How should one periphrase summer? Thus: call (142,1) it Son of Svásudr and Comfort of Serpents, and Growth of Men.

Svá sem kvað Egill Skallagrímsson:(40,1)
(140) Upp skulum órum sverðum,
úlfs tannlituðr, glitra;
eigum dáð at drýgja
í dalmiskunn fiska.

Even as Egill Skallagrímsson sang:
We shall wave our swords, O Dyer
Of Wolf’s Teeth, make them glitter:
A deed we have for wreaking
In the Comfort of Dale-Serpents.

Man

Hvernig skal kenna mann? Hann skal kenna við verk sín, þat er hann veitir eða þiggr eða gerir. Hann má ok kenna til eignar sinnar þeirar er hann á ok svá ef hann gaf, svá ok við ættir þær er hann kom af, svá þær er frá honum kómu.

XXXI. “How should man be periphrased? By his works, by that which he gives or receives or does; he may also be periphrased in terms of his property, those things which he possesses, and, if he be liberal, of his liberality; likewise in terms of the families from which he descended, as well as of those which have sprung from him.

«Hva skal vi kalle mannen?» «Han skal ha til kjenneord sine verk, det han tar eller gjør; han kan også ha kjenneord fra sine eiendommer, de han eier eller de han ga bort, likeså fra ættene han kommer fra eller de som kommer fra ham.»

Hvernig skal hann kenna við þessa hluti? Svá at kalla hann vinnanda eða fremjanda eða til fara sinna eða athafnar, víga eða sæfara eða veiða eða vápna eða skipa. Ok fyrir því at hann er reynir vápnanna ok viðr víganna — alt eitt ok vinnandi; viðr heitir ok tré, reynir heitir tré — af þessum heitum hafa skáldin kallat menn ask eða hlyn, lund eða ǫðrum viðar heitum karlkendum ok kent til víga eða skipa eða fjár. Mann er ok rétt at kenna til allra Ása heita. Kent er ok við jǫtna heiti, ok er þat flest háð eða lastmæli. Vel þykkir kent til álfa.

How is one to periphrase him in terms of these things? Thus, by calling him accomplisher or performer of his goings or his conduct, of his battles or sea-voyages or huntings or weapons or ships. And because he is a tester of weapons and a winner of battles,--the words for ‘winner’ and ‘wood’ being the same, as are also those for tester’ and ‘rowan,’ --therefore, from these phrases, skalds have called man Ash or Maple, Grove, or other masculine tree-names, and periphrased him in such expressions in terms of battles or ships or possessions. It is also correct to periphrase man with all the names of the Æsir; also with giant-terms, and this last is for the most part for mocking or libellous purposes. Periphrasis with the names of elves is held to be favorable.

«Hvordan skal en bruke disse kjenneordene?» «Slik at en kaller ham ‘vinner’ eller ‘fremmer’ av sine ferder eller gjøremål, av kamp, sjøferd, jakt eller våpen og skip. Og han er ‘røyner’ av våpen og ‘ved’ i kampen, likesåvel som ‘vinner’ av den; ‘ved’ er det samme som ‘tre’, og ‘røyner’ (rogn) er også tre. Ut fra disse ordene har skaldene brukt på ‘mannen’ navn som ask, lønn, lund eller andre tre-navn av hankjønn og brukt som kjenneord kamp eller skip eller gull. Det er også rett å kalle en mann med kjenneord til alle æsers navn; en bruker også jotunnavn og kjenneord til dem, men det blir mest gjort til hån eller nedsettelse. Å bruke alvenavn er bra.

Konu skal kenna til alls kvenbúnaðar, gulls ok gimsteina, ǫls eða víns eða annars drykkjar þess er hon selr eða gefr, svá ok til ǫlgagna ok til allra þeira hluta er henni samir at vinna eða veita. Rétt er at kenna hana svá at kalla hana selju eða lóg þess er hon miðlar, en selja eða lág, þat eru tré. Fyrir því er kona kǫlluð til kenningar ǫllum kvenkendum viðar heitum. En fyrir því er kona kend til gimsteina eða glersteina, þat var í forneskju kvinna búnaðr er kallat var steinasørvi er þær hǫfðu á hálsi sér. Nú er svá fœrt til kenningar at konan er nú kend við stein eða við ǫll steins heiti. Kona er ok kend við allar Ásynjur eða nornir eða dísir. Konu er ok rétt at kenna við alla athǫfn sína eða við eign sína eða ætt.

“Woman should be periphrased with reference to all female garments, gold and jewels, ale or wine or any other drink, or to that which she dispenses or gives; likewise with reference to ale-vessels, and to all those things which it becomes her to perform or to give. It is correct to periphrase (143,1) her thus: by calling her giver or user of that of which she partakes. But the words for ‘giver’ and ‘user’ are also names of trees; therefore woman is called in metaphorical speech by all feminine tree-names. Woman is periphrased with reference to jewels or agates for this reason: in heathen times what was called a ‘stone-necklace,’ which they wore about the neck, was a part of a woman’s apparel; now it is used figuratively in such a way as to periphrase woman with stones and all names of stones. Woman is also metaphorically called by the names of the Ásynjur or the Valkyrs or Norris or women of supernatural kind. It is also correct to periphrase woman in terms of all her conduct or property or family.

(125,1) En kvinne skal kjennes på alle slags kvinneklær, gull og edelsteiner, øl og vin og all slags drikk som hun gir og deler ut, likså på ølkar og på alle de ting som det sømmer seg for henne å arbeide med eller gi bort. Det er rett å kalle henne ‘selje’ eller ‘låg’ (nedfalt tre) til alt det hun deler ut, men ‘selje’ og ‘låg’, det er trær. Derfor er alle trær av hunkjønn brukt i kjenninger for kvinne. Og kvinne blir kjent med ord for edelstein og glassteiner (krystaller), for i gamle dager hadde de en kvinnebunad som het ‘steinsørve’, det hadde de om halsen. Og nå blir dette brukt slik i kjenninger at kvinnen får som kjenneord stein og alle navn på steiner. Kvinnen blir også kalt med alle åsynjenavn eller navnene på valkyrier, norner eller diser. Det er rett å gi kvinnen som kjenneord alle hennes gjøremål og eiendom og ætt.»

Gold

Hvernig skal kenna gull? Sva at kalla þat eld Ægis ok barr Glasis, haddr Sifjar, hǫfuðband Fullu, grátr Freyju, munntal ok rǫdd ok orð jǫtna, dropa Draupnis ok regn eða skúr Draupnis eða augna Freyju, otrgjǫld, slǫggjald Ásanna, sáð Fýrisvalla, haugþak Hǫlga, eldr allra vatna ok handar, grjót ok sker eða blik handar.

XXXII. “How should gold be periphrased? Thus: by calling it Ægir’s Fire, and Needles of Glasir, Hair of Sif, Snood of Fulla, Freyja’s Tears, Talk and Voice and Word of Giants, Draupnir’s Drop and Rain or Shower of Draupnir, or of Freyja’s Eyes, Otter’s Ransom, Forced Payment of the Æsir, Seed of Fýris-Plain, Cairn-Roof of Hölgi, Fire of all Waters and of the Hand, Stone and Reef or Gleam of the Hand.

«Hva skal vi kalle gull?» «Det skal vi kalle Æges ild, Glases bar, Sivs bår, Fullas bodebånd, Frøyas gråt, jotnenes tale og stemme og ord, Draupnes dråpe, regn eller skur fra Draupne eller fra Frøyas øyne, otergjeld, æsenes nødgjeld, Fyresvollenes sæd, Hølges haugtak, alle slags vanns ild, håndens ild eller stein eller skjær eller glans.»

Fyrir hví er gull kallat eldr Ægis? Þessi saga er til þess, er fyrr er getit, at Ægir sótti heimboð til Ásgarðs, en er hann var búinn til heimferðar þá bauð hann til sín Óðni ok ǫllum Ásum á þriggja mánaða fresti. Til þeirar ferðar varð fyrst Óðinn ok Njǫrðr, Freyr, Týr, Bragi, Viðarr, Loki; svá ok Ásynjur, Frigg, Freyja, Gefjun, Skaði, Iðunn, Sif.

XXXIII. Wherefore is gold called Ægir’s Fire? This tale is to the same purport as we have told before: Ægir went to Ásgard to a feast, but when he was ready to return home, he invited Odin and all the Æsir to visit him in three months’ time. First came Odin and Njördr, Freyr, Týr, Bragi, Vídarr, Loki; likewise the Ásynjur: Frigg, Freyja, Gefjun, Skadi, Idunn, Sif.

«Hvorfor heter gull Æges ild?» «Om det går denne sagaen: Æge hadde vært i gjestebud i Asgard, og da han skulle reise hjem igjen, ba han Odin og alle æsene til seg etter tre (126,1) måneders frist. De som ble med på denne ferden, var først Odin og Njord, Frøy, Ty, Brage, Vidar og Loke, og så åsynjene Frigg, Frøya, Gevjon, Skade, Idun, Siv.

Þórr var eigi þar. Hann var farinn í Austrveg at drepa trǫll. En er goðin hǫfðu sezk í sæti þá lét Ægir bera inn á hallargólf lýsigull þat er birti ok lýsti hǫllina sem eldr ok þat var (41,1) þar haft fyrir ljós at hans v[eiz]lu svá sem í Valhǫllu váru sverðin fyrir eld. Þá senti Loki þar við ǫll goð ok drap þræl Ægis þann er Fimafengr hét. Annarr þræll hans er nefndr Eldir. Rán er nefnd kona Ægis, en níu dœtr þeira, svá sem fyrr er ritat. At þeiri veizlu vannsk alt sjálft, bæði vist ok ǫl ok ǫll reiða er til veizlunnar þurfti. Þá urðu Æsir þess varir at Rán átti net þat er hon veiddi í menn alla þá er á sæ kómu. Nú er þessi saga til þess hvaðan af þat er, gull er kallat eldr eða ljós eða birti Ægis, Ránar eða Ægis dœtra. Ok af þeim kenningum er nu svá sett at gull er kallat eldr sævar ok allra hans heita, svá sem Ægir eða Rán eigu heiti við sæinn. Ok þaðan af er nú gull kallat eldr vatna eða á ok allra árheita.

Thor was not there, having gone into the eastern lands to slay trolls. When the gods had sat down in their places, straightway Ægir had bright gold (144,1) brought in onto the floor of the hall, and the gold gave forth light and illumined the hall like fire: and it was used there for lights at his banquet, even as in Valhall swords were used in place of fire. Then Loki bandied sharp words with all the gods, and slew one of Ægir’s thralls, him who was called Five-Finger; another of his thralls was named Fire-Kindler. Rán is the name of Ægir’s wife, and their daughters are nine, even as we have written before. At this feast all things were self-served, both food and ale, and all implements needful to the feast. Then the Æsir became aware that Rán had that net wherein she was wont to catch all men who go upon the sea. Now this tale is to show whence it comes that gold is called Fire or Light or Brightness of Ægir, of Rán, or of Ægir’s daughters; and now such use is made of these metaphors that gold is called Fire of the Sea, and of all names of the sea, even as Ægir or Rán had names associated with the sea. Therefore gold is now called Fire of Waters or of Rivers, and of all river names.

Tor var ikke med, han hadde fart av sted i Austerveg for å drepe troll. Da gudene hadde satt seg, lot Æge bære inn på gulvet i ballen lyse-gull (karfunkel), det skinte og lyste i hallen liksom ild, og ved hans gilde brukte de det i steden for lys, slik som de brukte sverdene i steden for ild i Valhall. Da kom Loke i trette med alle gudene og drepte en av Æges treller som het Fimafeng. En annen av trellene het Elde. Æges hustru het Rån, og de har 9 døtre, som før skrevet. Ved dette gildet kom alt av seg selv, både mat og øl og all redskap som trengtes til gjestebudet. Da fikk æsene greie på at Rån har et nett som hun fisker alle som omkom mer på sjøen med. Dette var sagaen om hvorfor gull blir kalt Æges, Råns og Ægedøtrenes ild eller lys eller skin, og av denne slags kjenninger blir det til at gull kan bli kalt sjøens ild, eller en kan ta andre navn på sjø, for Æge og sjø og Rån har samme navn. Og slik kan gull hete ‘vann-ild’ og ‘elve-ild’ og for ‘elv’ kan vi da bruke alle elvenavn.»

En þessi heiti hafa svá farit sem ǫnnur ok kenningar, at hin yngri skáld hafa ort eptir dœmum hinna gǫmlu skálda, svá sem stóð í þeira kvæðum, en sett síðan út í hálfur þær er þeim þóttu líkar við þat er fyrr var ort, svá sem vatnit er sænum en áin vatninu en lœkr ánni. Því er þat kallat nýgervingar alt er út er sett heiti lengra en fyrr finnsk, ok þykkir þat vel alt er með líkindum ferr ok eðli.

“But these names have fared just as other figures also have done: the later skalds have composed after the examples of the old skalds, even those examples which stood in their poems, but were later expanded into such forms as seemed to later poets to be like what was written before: as a lake is to the sea, or the river to the lake, or the brook to the river. Therefore all these are called new figures, when terms are expanded to greater length than what was recorded before; and all this seems well and good, so fair as it concurs with verisimilitude and nature.

Svá kvað Bragi skáld:
(141) Eld of þák af jǫfri
ǫlna bekks við drykkju
— þat gaf — Fjǫlnis fjalla —
með fulli mér stillir.

As Bragi the Skald sang:
I was given by the Battler
The fire of the Brook of Sea-Fish:
(145,1) He gave it me, with mercy,
For the Drink of the Mountain-Giant.

Hví er gull kallat barr eða lauf Glasis? Í Ásgarði fyrir durum Valhallar stendr lundr sá er Glasir er kallaðr, en lauf hans alt er gull rautt, svá sem hér er kveðit at

XXXIV. “Why is gold called the Needles, or Leaves; of Glasir? In Ásgard, before the doors of Valhall, there stands a grove which is called Glasir, and its leafage is all red gold, even as is sung here:

«Hvorfor heter gull ‘Glases lauv eller bar’?» «I Asgard foran døren til Valhall står det et tre som heter Glase, alt lauvet på det er av det røde gull, slik som det er kvedet her:

(142) Glasir stendr
með gullnu laufi
fyrir Sigtýs sǫlum.

Glasir stands
With golden leafage
Before the High God’s halls.

(127,1) Glase står
med gyllent lauv
utenfor Sigtys saler.

Sá er viðr fegrstr með goðum ok mǫnnum.

Far and wide, this tree is the fairest known among gods and men.

Det er det fagreste tre som finnes hos guder og mennesker.»

Sif’s hair

Hví er gull kallat haddr Sifjar? Loki Laufeyjarson hafði þat gert til lævísi at klippa hár alt af Sif. En er Þórr varð þess varr, tók hann Loka ok mundi lemja hvert bein í honum áðr hann svarði þess at hann skal fá af svartálfum at þeir skulu gera af gulli Sifju hadd þann er svá skal vaxa sem annat hár. Eptir þat fór Loki til þeira dverga er heita Ívalda synir, ok gerðu þeir haddinn ok Skíðblaðni ok geirinn er Óðinn átti er Gungnir heitir. Þá veðjaði Loki hǫfði sínu við þann dverg er Brokkr heitir, hvárt bróðir hans Eitri mundi gera jafngóða (42,1)gripi þrjá sem þessir váru. En er þeir kómu til smiðju, þá lagði Eitri svínskinn í aflinn ok bað blása Brokk ok létta eigi fyrr en at tœki þat ór aflinum er hann lagði í. En þegar er hann gekk ór smiðjunni en hinn blés, þá settisk fluga ein á hǫnd honum ok kroppaði, en hann blés sem áðr þar til er smiðrinn tók ór aflinum, ok var þat gǫltr ok var burstin ór gulli. Því næst lagði hann í aflinn gull ok bað hann blása ok hætta eigi fyrr blæstrinum en hann kvæmi aptr. Gekk á braut. En þá kom flugan ok settisk á háls honum ok kroppaði nú hálfu fastara, en hann blés þar til er smiðrinn tók ór aflinum gullhring þann er Draupnir heitir. Þá lagði hann járn í aflinn ok bað hann blása ok sagði at ónýtt mundi verða ef blástrinn felli. Þá settisk flugann milli augna honum ok kroppaði hvarmana, en er blóðit fell í augun svá at hann sá ekki, þá greip hann til hendinni sem skjótast meðan belgrinn lagðisk niðr ok sveipti af sér flugunni. Ok þá kom þar smiðrinn at, sagði at nú lagði nær at alt mundi ónýtask er í aflinum var. Þá tók hann ór aflinum hamar. Fekk hann þá alla gripina í hendr bróður sínum Brokk ok bað hann fara með til Ásgarðs ok leysa veðjunina. En er þeir Loki báru fram gripina, þá settusk Æsirnir á dómstóla ok skyldi þat atkvæði standask sem segði Óðinn, Þórr, Freyr. Þá gaf Loki Óðni geirinn Gungni, en Þór haddinn er Sif skyldi hafa, en Frey Skíðblaðni, ok sagði skyn á ǫllum gripum, at geirrinn nam aldri staðar í lagi, en haddrinn var holdgróinn þegar er hann kom á hǫfuð Sif, en Skíðblaðnir hafði byr þegar er segl kom á lopt, hvert er fara skyldi, en mátti vefja saman sem dúk ok hafa í pung sér ef þat vildi. Þá bar fram Brokkr sína gripi. Hann gaf Óðni hringinn ok sagði at ina níundu hverja nótt mundi drjúpa af honum átta hringar jafnhǫfgir sem hann. En Frey gaf hann gǫltinn ok sagði at hann mátti renna lopt ok lǫg nótt ok dag meira en hverr hestr, ok aldri varð svá myrkt af nótt eða í myrkheimum at eigi væri œrit ljóst þar er hann fór, svá lýsti af burstinni. Þá gaf hann Þór hamarinn ok sagði at hann mundi mega ljósta svá stórt sem hann vildi, hvat sem fyrir væri, ok eigi mundi hamarrinn bila, ok ef hann vyrpi honum til þá mundi hann aldri missa, ok aldri fljúgja svá langt at eigi mundi hann sœkja heim hǫnd. Ok ef hann vildi, þá var hann svá lítill at hafa mátti í serk sér. En þat var lýti á at forskeptit var heldr skamt. Þat var dómr þeira at hamarrinn var beztr af ǫllum gripum ok mest vǫrn í fyrir hrímþursum, ok dœmðu þeir at dvergrinn ætti veðféit. Þá bauð Loki at leysa hǫfuð sitt. Dvergrinn svarar, sagði at þess var engi ván. (43,1)‘Taktu mik þá,’ kvað Loki. En hann vildi taka hann; þá var hann víðs fjarri. Loki átti skúa er hann rann á lopt ok lǫg. Þá bað dvergrinn Þór at hann skyldi taka hann, en hann gerði svá. Þá vildi dvergrinn hǫggva af Loka hǫfuð, en Loki sagði at hann átti hǫfuð en eigi hálsinn. Þá tók dvergrinn þveng ok kníf ok vill stinga rauf á vǫrrum Loka ok vill rifa saman munninn, en knífrinn beit ekki. Þá mælti hann at betri væri þar Alr bróðir hans, en jafnskjótt sem hann nefndi hann, þá var þar alrinn ok beit hann varrarnar. Rifaði hann saman varrarnar ok reif ór æsunum. Sá þvengr er muðrinn Loka var saman rifaðr heitir Vartari.

XXXV. “Why is gold called Sif’s Hair? Loki Laufeyarson, for mischief’s sake, cut off all Sif’s hair. But when Thor learned of this, he seized Loki, and would have broken every bone in him, had he not sworn to get the Black Elves to make Sif hair of gold, such that it would grow like other hair. After that, Loki went to those dwarves who are called Ívaldi’s Sons; and they made the hair, and Skídbladnir also, and the spear which became Odin’s possession, and was called Gungnir. Then Loki wagered his head with the dwarf called Brokkr that Brokkr’s brother Sindri could not make three other precious things equal in virtue to these. Now when they came to the smithy, Sindri laid a pigskin in the hearth and bade Brokkr blow, and did not cease work until he took out of the hearth that which he had laid therein. But when he went out of the smithy, while the other dwarf was blowing, straightway a fly settled upon his hand and stung: yet he blew on (146,1) as before, until the smith took the work out of the hearth; and it was a boar, with mane and bristles of gold. Next, he laid gold in the hearth and bade Brokkr blow and cease not from his blast until he should return. He went out; but again the fly came and settled on Brokkr’s neck, and bit now half again as hard as before; yet he blew even until the smith took from the hearth that gold ring which is called Draupnir. Then Sindri laid iron in the hearth and bade him blow, saying that it would be spoiled if the blast failed. Straightway the fly settled between Brokkr’s eyes and stung his eyelid, but when the blood fell into his eyes so that he could not see, then he clutched at it with his hand as swiftly as he could,--while the bellows grew flat,--and he swept the fly from him. Then the smith came thither and said that it had come near to spoiling all that was in the hearth. Then he took from the forge a hammer, put all the precious works into the hands of Brokkr his brother, and bade him go with them to Ásgard and claim the wager. “Now when he and Loki brought forward the precious gifts, the Æsir sat down in the seats of judgment; and that verdict was to prevail which Odin, Thor, and Freyr should render. Then Loki gave Odin the spear Gungnir, and to Thor the hair which Sif was to have, and Skídbladnir to Freyr, and told the virtues of all these things: that the spear would never stop in its thrust; the hair would grow to the flesh as soon as it came upon Sif’s head; and Skídbladnir would have a favoring breeze as soon as the sail was raised, in whatsoever direction it might go, but could be folded together like a napkin and be kept in Freyr’s pouch if he so desired. Then Brokkr brought forward his gifts: he gave to Odin the ring, saying that eight (147,1) rings of the same weight would drop from it every ninth night; to Freyr he gave the boar, saying that it could run through air and water better than any horse, and it could never become so dark with night or gloom of the Murky Regions that there should not be sufficient light where be went, such was the glow from its mane and bristles. Then he gave the hammer to Thor, and said that Thor might smite as hard as he desired, whatsoever might be before him, and the hammer would not fail; and if he threw it at anything, it would never miss, and never fly so far as not to return to his hand; and if be desired, he might keep it in his sark, it was so small; but indeed it was a flaw in the hammer that the fore-haft was somewhat short. “This was their decision: that the hammer was best of all the precious works, and in it there was the greatest defence against the Rime-Giants; and they gave sentence, that the dwarf should have his wager. Then Loki offered to redeem his head, but the dwarf said that there was no chance of this. ‘Take me, then,’ quoth Loki; but when Brokkr would have laid hands on him, he was a long way off. Loki had with him those shoes with which he ran through air and over water. Then the dwarf prayed Thor to catch him, and Thor did so. Then the dwarf would have hewn off his head; but Loki said that he might have the head, but not the neck. So the dwarf took a thong and a knife, and would have bored a hole in Loki’s lips and stitched his mouth together, but the knife did not cut. Then Brokkr said that it would be better if his brother’s awl were there: and even as he named it, the awl was there, and pierced the lips. He stitched the Ups together, and Loki ripped the thong out of the edges. That thong, with which Loki’s mouth was sewn together, is called Vartari.

«Hvorfor heter gull Sivshår?» «Loke Lauvøyssønn hadde gjort en slem strek, han hadde klippet alt håret av Siv. Men da Tor fikk se det, tok han fatt på Loke og ville ha knuse hvert bein i kroppen på ham om ikke Loke hadde svoret at han skulle få svartalvene til å smi gullhår til Siv, og det skulle vokse som annet hår. Så gikk da Loke til noen dverger som het Ivaldes sønner, og de laget håret og Skidbladne og det spydet som Odin eier og som heter Gungne. Da veddet Loke med en dverg som het Brokk og satte hodet sitt i pant på at bror til Brokk, som het Eitre (eller Sindre) ikke kunne lage tre ting som var så dyrebare som disse. Da de kom til smia, la Eitre et svineskinn i avlen og ba Brokk blåse og ikke stanse før ban, Eitre, hadde tatt ut av avlen igjen det han hadde lagt der. Men da han var gått fra smia og den andre holdt på å blåse, satte det seg en flue på hånden hans og stakk ham, men han blåste videre til smeden kom og tok ut av avlen - og det var en galt, og den hadde buse av gull. (128,1) Så la han gull i avlen og ba Brokk blåse og ikke stanse blåsten før han kom igjen, og så gikk han bort. Men da kom fluen og satte seg på halsen til Brokk, og den stakk dobbelt så fælt som første gang. Men han blåste, til smeden kom og tok ut av avlen den gullringen som heter Draupne. Nå la han jern i avlen og ba Brokk blåse, men sa det ble ødelagt dersom blåsten stanset. Da kom fluen og satte seg midt mellom øynene på ham og stakk ham på øyelokkene så blodet silte ned i øynene og han kunne ikke se; da tok han med hånden opp og strøk av seg fluen som snarest mens belgen sank sammen. Men da kom smeden og sa at nå var det nære på det var ødelagt alt som var i avlen. Så tok han en hammer ut av avlen. Så ga han alle mesterstykkene til broren Brokk og sa han skulle gå til Asgard og løse pantet. Da Loke og Brokk bar fram tingene, satte æsene seg til doms, og det ble til det, at den dom som Odin og Frøy var enige om, den skulle gjelde. Loke ga spydet Gungne til Odin, og til Tor ga han håret som Siv skulle ba; Frøy fikk Skidbladne. Så lærte han dem hvordan tingene var: spydet ble aldri sittende fast i stikker, håret grodde fast med det samme det kom på hodet til Siv. og Skidbladne fikk bør straks seilene ble heist hvor det så skulle seile, og en kunne folde det samm en som en duk og ha det i pungen om en hadde lyst. Så kom Brokk med sine mesterstykker, han ga Odin (129,1) ringen og sa at hver niende natt ville det dryppe av den åtte ringer like tunge som den selv; han ga galten til Frøy og sa at den kunne renne gjennom luft og over hav både natt og dag fortere enn noen hest, og aldri var det så mørkt av natt eller mørkebeim at det ikke ble lyst nok der han kom, slik lyste det av busten på ham. Så ga han hammeren til Tor og sa at han kunne slå hva det så var og så stort han ville, hammeren ville ikke svikte. Og om han brukte å kaste med den, ville han aldri bomme, og om den fløy aldri så langt bort, kom den tilbake i hånden igjen, og hvis han ville var den så liten at han kunne ha den på seg i skjorten. Men den hadde et lyte: skaftet var for kort. Dommen ble den at hammeren var den beste av alle sakene, det var mest vern mot rimtussene i den, og derfor dømte de at dvergen hadde vunnet veddemålet. Loke tilbød å kjøpe seg fri, men dvergen sa at det kunne det ikke være tale om. «Ta meg da!» sa Loke. Og da dvergen ville ta ham, var han langt borte, for Loke hadde sko som han kunne renne gjennom luft og over hav med. Da ba dvergen Tor at han skulle ta Loke, og det gjorde ban. Så ville dvergen hugge hodet av Loke, men Loke sa at han skulle bare ta hodet, ikke halsen. Da tok dvergen en rem og en kniv og ville stikke huller i leppene på Loke og snøre sammen munnen hans, men kniven bet ikke; så sa han at sylen til bror hans ville vært bedre, og ikke før hadde han nevnt den, så var den der, og den bet leppene. Slik revet han sammen (130,1) leppene og rev Loke fra æsene. Den remmen munnen til Loke er snørt sammen med, heter Vartare.»

Hér heyrir at gull er kent til hǫfuðbands Fullu, er orti Eyvindr skáldaspillir:

(148,1) XXXVI. “One may hear how gold is metaphorically called Fulla’s Snood, in this verse which Eyvindr Skald-Despoiler wrought:

(143) Fullu skein á fjǫllum
fallsól brá vallar
Ullar kjóls of allan
aldr Hákunar skaldum.

Fulla’s shining Fillet,
The forehead’s sun at rising,
Shone on the swelling shield-hill
For skalds all Hakon’s life-days.

Tears of Freyja

Gull er kallat grátr Freyju sem fyrr er sagt.

XXXVII. “Gold is called Freyja’s Tears, as was said before.

Svá kvað Skúli Þorsteinsson:
(144) Margr of hlaut of morgin
morðelds þar er vér feldumsk
Freyju tár at fleiri
fárbjóðr. At þar várum.

So sang Skúli Thorsteinsson:
Many a fearless swordsman
Received the Tears of Freyja
The more the morn when foemen
We murdered; we were present.

Ok sem kvað Einarr Skúlason:
(145) Þar er Mardallar milli
meginhurðar liggr skurða
Gauts berum galla þrútinn
grátr dalreyðar látra.

And as Einarr Skúlason sang:
Where, mounted ‘twixt the carvings,
The Tear of Mardöll lieth,
We bear the axe shield-splitting,
Swollen with Serpent’s lair-gold.

Ok hér hefir Einarr enn kent svá Freyju at kalla hana móður Hnossar eða konu Óðs; svá segir hér:

And here Einarr has further periphrased Freyja so as to call her Mother of Hnoss, or Wife of Ódr, as standeth below:

(146) Eigi þverr fyrir augna
Óðs beðvinu Róða
ræfs — eignisk svá — regni
ramsvell — konungr elli.

The shield, tempest’s strong roof-ice,
With tear-gold is unminished,
Eye-rain of Ódr’s Bed-Mate:
His age the King so useth.

Ok enn svá: (44,1)
(147) Hróðrbarni kná ek Hǫrnar
— hlutum dýran grip — stýra,
brandr þrymr gjálfrs á grandi
gullvífiðu hlífar;

And again thus:
(149,1) Hörn’s Child, the glorious adornment,
I own, gold-wound--a jewel
Most fair--to the shield’s rim
Fast is the golden Sea-Flame:

-sáðs — berr sinnar móður —
svans unni mér gunnar
fóstr- gœðandi Fróða —
Freys nipt brá driptir.

On the gem, Freyr’s Niece, the tear-drift
Of the fore-head of her Mother
She bears; the Raven-Feeder
Gave me Fródi’s seed-gold’s fostering.

Hér getr ok þess at Freyju má svá kenna at kalla hana systur Freys. Ok enn svá:

It is also recorded here that one may periphrase Freyja by calling her Sister of Freyr.

(148) Nýt buðumk — Njarðar dóttur
(nálægt var þat skála)
vel of hrósa ek því — vísa
varn (sjávar) ǫll — barni.

And thus also:
A defence of songs full goodly
He freely gave me, neighbor
Of sea-scales: I praise gladly
Njördr’s Daughter’s golden gem-child.

Hér er hon kǫlluð dóttir Njarðar. Ok enn svá:

Here she is called Daughter of Njördr.

(149) Gaf sá er erring ofrar
ógnprúðr Vanabrúðar
þing- Váfaðar -þrøngvir
þróttǫflga mér dóttur.
Ríkr leiddi mey mækis
mótvaldr á beð skaldi
Gefnar glóðum drifna
Gautreks svana brautar.

And again thus:
The awesome Stately Urger
Of Odin, he who raises
The struggle stern, gave to me
The courage-stalwart daughter
Of the Vana-Bride, my fair axe;
The valorous sword-mote’s Ruler
Led Gefn’s girl to the Skald’s bed,
Set with the sea-flame’s gold-work.

Hér er hon kǫlluð Gefn ok Vana brúðr. Til allra heita Freyju er rétt at kenna grátinn ok kalla svá gullit, ok á marga lund er þessum kenningum breytt, kallat hagl eða regn eða él eða dropar eða skúrir eða forsar augna hennar eða kinna eða hlýra eða brá eða hvarma.

Here she is called Gefn and Bride of the Vanir. --It is proper to join ‘tears’ with all the names of Freyja, and (150,1) to call gold by such terms; and in divers ways these periphrases have been varied, so that gold is called Hail, or Rain, or Snow-Storm, or Drops, or Showers, or Water falls, of Freyja’s Eyes, or Cheeks, or Brows, or Eyelids.

Hér má þat heyra at kallat er orð eða rǫdd jǫtna gullit, svá sem fyrr er sagt.

XXXVIII. “In this place one may hear that gold is called Word, or Voice, of Giants, as we have said before;

Svá kvað Bragi skáld:
(150) Þann átta ek vin verstan
vazt-rǫdd en mér baztan
Ála -undirkúlu
óniðraðan þriðja.

thus sang Bragi the Skald:
Then had I the third friend
Fairly praised: the poorest
In the Voice of the Botched-Knob’s Áli,
But best of all to me.

(45,1) Hann kallaði stein vazta undirkúlu — steinninn — en jǫtun Álasteinsins, en gull rǫdd jǫtuns.

He called a rock Botched Knob, and a giant Áli of Rock, and gold Voice of the Giant.

Otter debt

Sú er sǫk til þess at gull er kallat otrgjǫld: svá er sagt at þá er Æsir fóru at kanna heim allan, Óðinn ok Loki ok Hœnir, þeir kómu at á nokkvorri ok gengu með ánni til fors nokkvors, ok við forsinn var otr einn ok hafði tekit lax ór forsinum ok át blundandi. Þá tók Loki upp stein ok kastaði at otrinum ok laust í hǫfuð honum. Þá hrósaði Loki veiði sinni, at hann hefði veitt í einu hǫggvi otr ok lax. Tóku þeir þá laxinn ok otrinn ok báru með sér, kómu þá at bœ nokkvorum ok gengu inn. En sá búandi er nefndr Hreiðmarr er þar bjó. Hann var mikill fyrir sér ok mjǫk fjǫlkunnigr. Beiddusk Æsir at hafa þar náttstað ok kváðusk hafa með sér vist œrna ok sýndu búandanum veiði sína. En er Hreiðmarr sá otrinn, þá kallaði hann sonu sína, Fáfni ok Regin, ok segir at Otr, bróðir þeira, var drepinn ok svá hverir þat hǫfðu gert. Nú ganga þeir feðgar at Ásunum ok taka þá hǫndum ok binda ok segja þá um otrinn at hann var sonr Hreiðmars. Æsir bjóða fyrir sik fjǫrlausn svá mikit fé sem Hreiðmarr sjálfr vill á kveða, ok varð þat at sætt með þeim ok bundit svardǫgum. Þá var otrinn fleginn. Tók Hreiðmarr otrbelginn ok mælir við þá at þeir skulu fylla belginn af rauðu gulli ok svá hylja hann allan ok svá skal þat vera at sætt þeira. Þá sendi Óðinn Loka í Svartálfaheim ok kom hann til dvergs þess er heitir Andvari. Hann var fiskr í vatni, ok tók Loki hann hǫndum ok lagði á hann fjǫrlausn alt gull þat er hann átti í steini sínum. Ok er þeir koma í steininn, þá bar dvergrinn fram alt gull þat er hann átti, ok var þat allmikit fé. Þá svipti dvergrinn undir hǫnd sér einum litlum gullbaug. Þá sá Loki ok bað hann fram láta bauginn. Dvergrinn bað hann taka eigi bauginn af sér ok lézk mega œxla sér fé af bauginum ef hann heldi. Loki kvað hann eigi skyldu hafa einn penning eptir ok tók bauginn af honum ok gekk út, en dvergrinn mælti at sá baugr skyldi vera hverjum hǫfuðsbani er átti. Loki segir at honum þótti þat vel ok sagði at þat skyldi haldask mega fyrir því, sá formáli, at hann skyldi flytja þeim til eyrna er þá tœki við. Fór hann í braut til Hreiðmars ok sýndi Óðni gullit. En er hann sá bauginn þá sýndisk honum fagr ok tók hann af fénu, en greiddi Hreiðmari gullit. Þá fyldi hann otrbelginn sem mest mátti hann ok setti upp er fullr var. Gekk þá Óðinn til ok skyldi hylja belginn með gullinu, ok þá mælir hann við Hreiðmar at hann skal sjá hvárt belgrinn er þá allr hulðr. En Hreiðmarr leit til ok hugði at vandliga ok sá eitt granahár ok bað þat hylja, en at ǫðrum kosti væri (46,1) lokit sætt þeira. Þá dró Óðinn fram bauginn ok hulði granahárit ok sagði at þá váru þeir lausir frá otrgjǫldunum. En er Óðinn hafði tekit geir sinn en Loki skúa sína ok þurftu þá ekki at óttask, þá mælti Loki at þat skyldi haldask er Andvari hafði mælt, at sá baugr ok þat gull skyldi verða þess bani er átti, ok þat helzk síðan. Nú er þat sagt af hverju gull er otrgjǫld kallat eða nauðgjald Ásanna eða rógmálmr.

XXXIX. “For what reason is gold called Otter’s Wergild? It is related that when certain of the Æsir, Odin and Loki and Hœnir, went forth to explore the earth, they came to a certain river, and proceeded along the river to a waterfall. And beside the fall was an otter, which had taken a salmon from the fall and was eating, blinking his eyes the while. Then Loki took up a stone and cast it at the otter, and struck its head. And Loki boasted in his catch, that he had got otter and salmon with one blow. Then they took up the salmon and the otter and bore them along with them, and coming to the buildings of a certain farm, they went in. Now the husbandman who dwelt there was named Hreidmarr: he was a man of much substance, and very skilled in black magic. The Æsir asked him for a night’s lodging, saying that they had sufficient food with them, and showed him (151,1) their catch. But when Hreidmarr saw the otter, straight way he called to him his sons, Fáfnir and Reginn, and told them that the otter their brother was slain, and who had done that deed. It Now father and sons went up to the Æsir, seized them, bound them, and told them about the otter, how he was Hreidmarr’s son. The Æsir offered a ransom for their lives, as much wealth as Hreidmarr himself desired to appoint; and a covenant was made between them on those terms, and confirmed with oaths. Then the otter was flayed, and Hreidmarr, taking the otter-skin, bade them fill the skin with red gold and also cover it altogether; and that should be the condition of the covenant between them. Thereupon Odin sent Loki into the Land of the Black Elves, and he came to the dwarf who is called Andvari, who was as a fish in the water. Loki caught him in his hands and required of him in ransom of his life all the gold that he had in his rock; and when they came within the rock, the dwarf brought forth all the gold he had, and it was very much wealth. Then the dwarf quickly swept under his hand one little gold ring, but Loki saw it and commanded him to give over the ring. The dwarf prayed him not to take the ring from him, saying that from this ring he could multiply wealth for himself if he might keep it. Loki answered that be should not have one penny left, and took the ring from him and went out; but the dwarf declared that that ring should be the ruin of every one who should come into possession of it. Loki replied that this seemed well enough to him, and that this condition should hold good provided that he himself brought it to the ears of them that should receive the ring and the curse. He went his way and came to Hreidmarr’s dwelling, and showed the (152,1) gold to Odin; but when Odin saw the ring, it seemed fair to him, and he took it away from the treasure, and paid the gold to Hreidmarr. Then Hreidmarr filled the otter-skin as much as he could, and set it up when it was full. Next Odin went up, having the skin to cover with gold, and he bade Hreidmarr look whether the skin were yet altogether hidden. But Hreidmarr looked at it searchingly, and saw one of the hairs of the snout, and commanded that this be covered, else their covenant should be at an end. Then Odin drew out the ring, and covered the hair, saying that they were now delivered from their debt for the slaying of the otter. But when Odin had taken his spear, and Loki his shoes, and they had no longer any need to be afraid, then Loki declared that the curse which Andvari had uttered should be fulfilled: that this ring and this gold should be the destruction of him who received it; and that was fulfilled afterward. Now it has been told wherefore gold is called Otter’s Wergild, or Forced Payment of the Æsir, or Metal of Strife.

«Hva er grunnen til at gullet blit kalt otergjeld?» «Det blir fortalt at en gang de tre æsene Odin, Loke og Høne var på ferd rundt i hele verden for å se seg om, kom de en gang til en elv; de gikk langs med elven til en foss, og der ved fossen lå det en oter, den hadde tatt en laks i fossen og nå lå den og blundet og åt. Da tok Loke opp en stein og kastet på oteren og traff den i hodet. Loke var kry av fangsten, han hadde fått både laks og oter i ett kast, og så tok de med seg både laksen og oteren. De kom til en gård, og gikk inn; bonden som bodde der, het Reidmar, han var storkar og kunne mye trolldom. Æsene ba om rom for natten, sa de hadde mat nok med seg og viste bonden fangsten. Men da Reidmar fikk se oteren, ropte han på sønnene sine, Fåvne og Regin, og sa at Oter, broren deres, var drept, og sa hvem som hadde gjort det også. Så gikk de løs på æsene både faren og sønnene og tok dem og band t dem og fortalte at oteren var sønn til Reidmar. Æsene bød løsepenger for seg, så mye som Reidmar selv ville kreve, og det ble til et forlik som de svor ed på å holde. Så ble oteren flådd; Reidmar tok oterbelgen og sa at de skulle fylle den med rød t gull og dekke den helt utvendig med det også, og det gikk de med på. Så sendte Odin Loke til Svartalvheimen. Han kom til en dverg som het Andvare, (131,1) han var som fisk i et vann; Loke fanget ham og i løsepenger krevde han a ham alt det gull han eide i steinen sin. Da de kom til steinen, bar dvergen fram alt det gall han eide, og det var en svær mengde. Men så nappet dvergen anna en liten gullring og gjemte den i hånden. Loke så det og sa at han skalle komme fram med ringen. Dvergen ba at han ikke skalle ta fra ham denne ringen, og sa at han kunne skaffe seg rikdom med den om han fikk ha den. Men Loke sa at han skulle ikke få ha en skilling igjen og tok ringen fra ham og gikk ut. Men dvergen sa at den ringen skulle koste hodet for hver den som eide den. Loke svarte at det kunne han like, han sa at den forbannelsen skulle få holde seg, for han skulle sørge for at den som fikk ringen fikk høre den. Så gikk han sin veg og kom til Reidmars gård og viste Odin gullet. Da Odin fikk se ringen, syntes han den var så vakker at han tok den til side; resten av gullet ga han til Reidmar, som fylte oterbelgen så mye han kunne, og da den var full stilte han den opp. Så kom Odin og skulle kle belgen med gull, og han ba Reidmar å se etter at hele belgen var dekket. Men Reidmar så nøye på den og tenkte seg godt om, og da så han et skjegghår og sa at Odin skulle dekke det også, ellers var det slutt med forliket. Da trakk Odin fram ringen og dekket med den båret, og så hadde æsene fridd seg fra otergjelden. Men da Odin hadde fått igjen spydet og Loke skoene så de ikke hadde noe å være (132,1) redd for lenger, da sa Loke at det skulle stå ved makt der som Andvare hadde sagt om ringen: Det gullet skulle bringe død over hver den som eide det. Og slik er det også gått siden. Nå er det sagt hvorf or gull kalles ‘otergjeld ‘ eller ‘æsenes nødgjeld’ eller ‘stridsmalm’.»

Hvat er fleira at segja frá gullinu? Hreiðmarr tók þá gullit at sonargjǫldum, en Fáfnir ok Reginn beiddusk af nokkvors í bróðurgjǫld. Hreiðmarr unni þeim enskis pennings af gullinu. Þat varð óráð þeira brœðra at þeir drápu fǫður sinn til gullsins. Þá beiddisk Reginn at Fáfnir skyldi skipta gullinu í helminga með þeim. Fáfnir svarar svá at lítil ván var at hann mundi miðla gullit við bróður sinn er hann drap fǫður sinn til gullsins ok bað Regin fara braut, en at ǫðrum kosti mundi hann fara sem Hreiðmarr. Fáfnir hafði þá tekit hjálm er Hreiðmarr hafði átt ok setti á hǫfuð sér er kallaðr var œgishjálmr er ǫll kvikvendi hræðask er sjá, ok sverð þat er Hrotti heitir. Reginn hafði þat sverð er Refill er kallaðr. Flýði hann þá braut, en Fáfnir fór upp á Gnitaheiði ok gerði sér þar ból ok brásk í orms líki ok lagðisk á gullit.

XL. “What more is to be said of the gold? Hreidmarr took the gold for his son’s wergild, but Fáfnir and Reginn claimed some part of their brother’s blood-money for themselves. Hreidmarr would not grant them one penny of the gold. This was the wicked purpose of those brethren: they slew their father for the gold. Then Reginn demanded that Fáfnir share the gold with him, half for half. Fáfnir answered that there was little chance of his sharing it with his brother, seeing that he had slain his father for its sake; and he bade Reginn go hence, else he should fare even as Hreidmarr. Fáfnir had taken the helmet which Hreidmarr had possessed, and set it upon his head (this helmet was (153,1) called the Helm of Terror, of which all living creatures that see it are afraid), and the sword called Hrotti. Reginn had that sword which was named Refill. So he fled away, and Fáfnir went up to Gnita Heath, and made himself a lair, and turned himself into a serpent, and laid him down upon the gold.

«Er der noe mer å fortelle om gullet?» «Reidmar tok i mot gullet i sønnebøter, men Fåvne og Regin krevde å få noe av det i brorbøter. Reidmar ga dem ikke en skilling av gullet. Da gjorde brødrene en stygg ugjerning, de drepte far sin for å få gullet. Nå krevde Regin at Fåvne skulle dele gullet likt mellom dem. Men Fåvne svarte at der var ikke å vente at han skulle dele gullet med sin bror, når han hadde drept sin far for å få fatt på det, og han sa Regin skulle pakke seg bort, for ellers ville det gå ham som det hadde gått Reidmar. Da hadde Fåvne tatt en hjelm som Reidmar hadde eid og satt på hodet, den kalles Øgeshjelm, og alt levende ble redd ved synet av den. Han hadde tatt sverdet Rotte også. Regin hadde et sverd som het Revil. Regin flyktet nå bort, men Fåvne gikk opp på Gnitahei og gjorde seg et bol der og skapte seg om til en orm og la seg på gullet.

The Niflungs

Reginn fór þá til Hjálpreks konungs á Þjóði ok gerðisk þar smiðr hans. Þá tók hann þar til fóstrs Sigurð, son Sigmundar, sonar Vǫlsungs, ok son Hjǫrdísar, dóttur Eylima. Sigurðr var ágætastr allra herkonunga af ætt ok afli ok hug. Reginn sagði honum til hvar Fáfnir lá á gullinu ok eggjaði hann at sœkja gullit. Þá gerði Reginn sverð þat er Gramr heitir at svá hvast var at Sigurðr brá niðr í rennanda vatn ok tók í sundr ullarlagð er rak fyrir strauminum at sverðs egginni. Því næst klauf Sigurðr steðja Regins ofan í stokkinn með sverðinu. Eptir þat fóru þeir Sigurðr ok Reginn á Gnitaheiði. Þá gróf Sigurðr grǫf á veg Fáfnis ok settisk þar í. En er Fáfnir skreið til vatns ok hann kom yfir grǫfna, þá lagði Sigurðr sverðinu í gǫgnum hann ok var þat hans bani. Kom þá Reginn at ok sagði at hann hefði drepit bróður hans ok bauð honum þat at sætt at hann skyldi taka hjarta Fáfnis ok steikja við eld. En Reginn lagðisk niðr ok drakk blóð Fáfnis ok lagðisk at sofa. En er Sigurðr steikti hjartat ok hann hugði at fullsteikt mundi ok tók á fingrinum hvé hart var, en er frauðit rann ór hjartanu á fingrinn þá brann hann ok drap fingrinum í munn sér. En er hjartablóðit kom á tunguna þá kunni hann fugls rǫdd ok skilði hvat igðurnar sǫgðu er sátu í viðnum.

“Then Reginn went to King Hjálprekr at Thjód, and there he became his smith; and he took into his fostering Sigurdr, son of Sigmundr, Völsungr’s son, and of Hjördís, daughter of Eylimi. Sigurdr was most illustrious of all Host-Kings in race, in prowess, and in mind. Reginn declared to him where Fáfnir lay on the gold, and incited him to seek the gold. Then Reginn fashioned the sword Gramr, which was so sharp that Sigurdr, bringing it down into running water, cut asunder a flock of wool which drifted down-stream onto the sword’s edge. Next Sigurdr clove Reginn’s anvil down to the stock with the sword. After that they went, Sigurdr and Reginn, to Gnita Heath, and there Sigurdr dug a pit in Fáfnr’s way and laid him self in ambush therein. And when Fáfnir glided toward the water and came above the pit, Sigurdr straightway thrust his sword through him, and that was his end. “Then Reginn came forward, saying that Sigurdr had slain his brother, and demanded as a condition of reconciliation that he take Fáfnir’s heart and roast it with fire; and Reginn laid him down and drank the blood of Fáfnir, and settled himself to sleep. But when Sigurdr was roasting the heart, and thought that it must be quite roasted, he touched it with his finger to see how hard it was; and then the juice ran out from the heart onto his finger, so that he was burned and put his finger to his mouth. As soon as the heart’s blood came upon his tongue, straightway he knew the speech (154,1) of birds, and he understood what the nuthatches were saying which were sitting in the trees.

Regin gikk til kong Hjalprek på Tjod og ble smed hos ham. Der tok han i lære Sigurd, sønn til Sigmund Volsungssønn og Hjørdis Øylimesdatter. Sigurd var den gje(133,1)veste av alle hærkonger, både av ætt og mot og styrke. Regin fortalte ham om Fåvne som lå på gullet, og egget ham til å hente det. Så smidde Regin et sverd som heter Gram, det var så kvasst at da Sigurd tok og holdt det i rennende vann, da skar det over en ulldott som fløt med strømmen mot sverdseggen. Like etter kløvde Sigurd ambolten til Regin helt ned i stokken med det sverdet. Etter dette gikk Sigurd og Regin opp på Gnitahei. Der grov Sigurd en grav i vegen for Fåvne og satte seg i den. Da nå Fåvne krøp ut etter vann, kom han over graven, og da stakk Sigurd sverdet i gjennom ham så han døde. Men så kom Regin og sa han hadde drept bror hans; han bød forlik mot at Sigurd skar hjertet ut av Fåvne og stekte det på varmen, selv la han seg ned og drakk blodet av Fåvne og la seg til å sove. Sigurd stekte hjertet, og da han 1nen te det var ferdigstekt, tok han bor t på det med fingeren og kjente om det var hardt; men da rant det saft ut av hjertet på fingeren og han brente seg. Han stakk fingeren i munnen; men da hjerteblodet kom på tungen hans, skjønte han fuglestemmer og hørte hva småfuglene sa som satt i treet.

Þá mælti ein: (47,1)
(151) þar sitr Sigurðr
sveita stokkinn,
Fáfnis hjarta
við funa steikir.
Spakr þœtti mér
spillir bauga
ef fjǫrsega
fránan æti.

Then one spake:
There sits Sigurdr
Blood-besprinkled,
Fáfnir’s heart
With flame he roasteth:
Wise seemed to me
The Spoiler of Rings
If the gleaming
Life-fibre he ate.

Den ene sa:
«Der sitter Sigurd,
sølet av blod,
Fåvnes hjerte
han steker i flammen,
klok ville jeg kalle rikmannen
om han åt det lysende
livskjøttet.»

(152) þar liggr Reginn (kvað ǫnnur),
ræðr um við sik,
vill tæla mǫg
þann er trúir hánum,
berr af reiði
rǫng orð saman,
vill bǫlvasmiðr
bróður hefna.

There lies Reginn--sang another--
Rede he ponders,
Would betray the youth
Who trusteth in him:
In his wrath he plots
Wrong accusation;
The smith of bale
Would avenge his brother.

(134,1)Den andre kvad:
«Der ligger Regin
lurer på råd,
vil svike mannen
som stoler på ham,
i vrede samler han vrange ord,

hatefull søker han
hevn for broren.»

Þá gekk Sigurðr til Regins ok drap hann, en síðan til hests síns er Grani heitir, ok reið til þess er hann kom til bóls Fáfnis, tók þá upp gullit ok batt í klyfjar ok lagði upp á bak Grana ok steig upp sjálfr ok reið þá leið sína. Nú er þat sagt hver saga til er þess, gullit er kallat ból eða bygð Fáfnis eða málmr Gnitaheiðar eða byrðr Grana.

Then Sigurdr went over to Reginn and slew him, and thence to his horse, which was named Grani, and rode till he came to Fáfnir’s lair. He took up the gold, trussed it up in his saddle-bags, laid it upon Grani’s back, mounted up himself, and then rode his ways. Now the tale is told why gold is called Lair or Abode of Fáfnir, or Metal of Gnita Heath, or Grani’s Burden.

Da gikk Sigurd bort til Regin og drepte ham. Så tok han hesten sin som het Grane, og rei til han kom til Fåvnes bol; der tok han gullet og bandt det i kløver og la det på ryggen til Grane, steg så selv til hest og rei derfra. Nå er det fortalt hvorfor gull blir kalt Fåvnes bol eller Gnitahei-malm eller Granes bør.

Þá reið Sigurðr til þess er hann fann á fjallinu hús. Þar svaf inni ein kona ok hafði sú hjálm ok brynju. Hann brá sverðinu ok reist brynjuna af henni. Þá vaknaði hon ok nefndisk Hildr. Hon er kǫlluð Brynhildr ok var valkyrja. Sigurðr reið þaðan ok kom til þess konungs er Gjúki hét. Kona hans er nefnd Grímhildr. Bǫrn þeira váru þau Gunnarr, Hǫgni, Guðrún, Guðný. Gothormr var stjúpsonr Gjúka. Þar dvalðisk Sigurðr langa hríð. Þá fekk hann Guðrúnar Gjúkadóttur, en Gunnarr ok Hǫgni sórusk í brœðralag við Sigurð. Því næst fóru þeir Sigurðr ok Gjúkasynir at biðja Gunnari konu til Atla Buðlasonar, Brynhildar, systur hans. Hon sat á Hindafjalli ok var um sal hennar vafrlogi, en hon hafði þess heit strengt at eiga þann einn mann er þorði at ríða vafrlogann. Þá riðu þeir Sigurðr ok Gjúkungar (þeir eru ok kallaðir Niflungar) upp á fjallit ok skyldi þá Gunnarr ríða vafrlogann. Hann átti hest þann er Goti heitir, en sá hestr þorði eigi at hlaupa í eldinn. Þá skiptu þeir litum Sigurðr ok Gunnarr ok svá nǫfnum, þvíat Grani vildi undir øngum manni ganga nema Sigurði. Þá hljóp (48,1) Sigurðr á Grana ok reið vafrlogann. Þat kveld gekk hann at brúðlaupi með Brynhildi. En er þau kvámu í sæing þá dró hann sverðit Gram ór slíðrum ok lagði í milli þeira. En at morni þá er hann stóð upp ok klæddi sik, þá gaf hann Brynhildi at línfé gullbauginn þann er Loki hafði tekit af Andvara, en tók af henni annan baug til minja. Sigurðr hljóp þá á hest sinn ok reið til félaga sinna. Skipta þeir Gunnarr þá aptr litum ok fóru aptr til Gjúka með Brynhildi. Sigurðr átti tvau bǫrn með Guðrúnu, Sigmund ok Svanhildi.

XLI. “Then Sigurdr rode on till he found a house on the mountain, wherein a woman in helm and birnie lay sleeping. He drew his sword and cut the birnie from her: she (155,1) awoke then, and gave her name as Hildr: she is called Brynhildr, and was a Valkyr. Sigurdr rode away and came to the king who was named Gjúki, whose wife was Grímhildr; their children were Gunnarr, Högni, Gudrún, Gudný; Gotthormr was Gjúki’s stepson. Sigurdr tarried there a long time, and then he obtained the hand of Gudrún, daughter of Gjúki, and Gunnarr and Högni swore oaths of blood brotherhood with Sigurdr. Thereafter Sigurdr and the sons of Gjúki went unto Atli, Budli’s son, to sue for the hand of Brynhildr his sister in marriage to Gunnarr. Brynhildr abode on Hinda-Fell, and about her hall there was a flaring fire; and she had made a solemn vow to take none but that man who should dare to ride through the flaring fire. “Then Sigurdr and the sons of Gjúki (who were also called Niflungs) rode up onto the mountain, and Gunnarr should have ridden through the flaring fire: but he had the horse named Goti, and that horse dared not leap into the fire. So they exchanged shapes, Sigurdr and Gunnarr, and names likewise; for Grani would go under no man but Sigurdr. Then Sigurdr leapt onto Grani, and rode through the flaring fire. That eve he was wedded with Brynhildr. But when they came to bed, he drew the Sword Gramr from its sheath and laid it between them. In the morning when he arose and clothed himself, he gave Brynhildr as linen-fee the same gold ring which Loki had taken from Andvari, and took another ring from her hand for remembrance. Then Sigurdr mounted his horse and rode to his fellows, and he and Gunnarr changed shapes again and went home to Gjúki with Brynhildr. Sigurdr and Gudrún had two children, Sigmundr and Svanhildr.

Så rei Sigurd til han kom til et hus innpå fjellet; der inne lå det en kvinne og sov, hun hadde hjelm og brynje på. Han trakk sverdet og skar av henne brynjen. Da våknet hun, sa hun het Hild - hun blir kalt Brynhild og var en valkyrje. Sigurd rei derfra og kom til en konge som het Gjuke, hans kone het Grimbild og barna deres var Gunnar, Hogne, Gudrun og Gudny; stesønn til Gjuke het Guttorm. Der ble Sigurd lenge, han fikk Gudrun Gjukesdatter til kone, og Gunnar og Hogne svor seg i brødrelag med Sigurd. Senere dro Sigurd og Gjukesønnene til Atle Budlessønn for å fri for Gunnar til Brynhild, søster til Atle. Hun satt på Hindafjell, og omkring salen hennes flammet en ild, og (135,1) hun hadde svoret at hun ikke ville ha noen annen til mann enn han som torde ri gjennom flammene. Sigurd og Gjukungene (de er også kalt Nivlunger) rei opp på fjellet, og så skulle Gunnar ri flammene. Han hadde en hest som het Gote, men den hesten torde ikke løpe inn i ilden. Da byttet de utseende, Sigurd og Gunnar, og navn også; for Grane ville ikke gå under noen annen mann enn Sigurd. Og så sprang Sigurd opp på Grane og rei flammene. Samme kvelden holdt han bryllupp med Brynhild; men da de var kommet i seng, trakk han sverdet Gram av sliren og la det mellom dem. Om morgenen da han stod opp og kledde seg, ga han Brynhild i morgengave den gullringen Loke hadde tatt fra Andvare, og han fikk en annen ring av henne til minne. Sigurd steg nå til hest og rei tilbake til de andre, han og Gunnar byttet utseende igjen, og så tok de Brynhild med og vendte tilbake til Gjuke. Sigurd hadde to barn med Gudrun, det var Sigmund og Svanhild.

Þat var eitt sinn at Brynhildr ok Guðrún gengu til vatns at bleikja hadda sína. Þá er þær kómu til árinnar þá óð Brynhildr út á ána frá landi ok mælir at hon vildi eigi bera í hǫfuð sér þat vatn er rynni ór hári Guðrúnu, þvíat hon átti búanda hugaðan betr. Þá gekk Guðrún á ána eptir henni ok sagði at hon mátti fyrir því þvá ofar sinn hadd í ánni at hon átti þann mann er eigi Gunnarr ok engi annarr í verǫldu var jafnfrœkn, þvíat hann vá Fáfni ok Regin ok tók arf eptir báða þá. Þá svarar Brynhildr:

“It befell on a time that Brynhildr and Gudrún went to the water to wash their hair. And when they came to the (156,1) river, Brynhildr waded out from the bank well into the river, saying that she would not touch to her head the water which ran out of the hair of Gudrún, since herself had the more valorous husband. Then Gudrún went into the river after her and said that it was her right to wash her hair higher upstream, for the reason that she had to husband such a man as neither Gunnarr nor any other in the world matched in valor, seeing that he had slain Fáfnir and Reginn and succeeded to the heritage of both. And Brynhildr made answer:

Det var en gang at Brynhild og Gudrun hadde gått til elven for å bleke håret sitt. Da de kom til elven, vadde Brynhild fra bredden og ut i elven og sa at hun ville ikke ha i hodet sitt det vannet som hadde rent fra Håret til Gudrun, for hennes husbond var den modigste, sa hun. Men da gikk Gudrun ut i elven etter henne og sa at det var hun, Gudrun, som skulle vaske håret sitt høyere oppe i elven, for hun hadde en m nn som hverken Gunnar eller noen (136,1) annen kunne måle seg med, for han hadde drept Fåvne og Regin og tatt arv etter dem begge. Da svarte Brynhild :

‘Meira var þat vert er Gunnarr reið vafrlogann, en Sigurðr þorði eigi.’

‘It was a matter of greater worth that Gunnarr rode through the flaring fire and Sigurdr durst not.’

«Det var en større dåd at Gunnar rei flammene, det torde ikke Sigurd.»

Þá hló Guðrún ok mælti: ‘Ætlar þú at Gunnarr riði vafrlogann? Sá ætla ek at gengi í rekkju hjá þér er mér gaf gullbaug þenna, en sá gullbaugr er þú hefir á hendi ok þú þátt at línfé, hann er kallaðr Andvaranautr, ok ætlak at eigi sótti Gunnarr hann á Gnitaheiði.’

Then Gudrún laughed, and said: ‘Dost thou think that Gunnarr rode through the flaring fire? Now I think that he who went into the bride-bed with thee was the same that gave me this gold ring; and the gold ring which thou bearest on thine hand and didst receive for linen-fee is called Andvari’s Yield, and I believe that it was not Gunnarr who got that ring on Gnita Heath.’

Da lo Gudrun og sa: «Tror du Gunnar rei flammene? Jeg tror heller at han som gikk i seng med deg, det var den samme som ga meg denne ringen. Og den gullringen du bar på hånden og som du fikk i morgengave, den heter Andvaranaut, og jeg skulle tro at det ikke var Gunnar som hentet den på Gnitaheien.»

Þá þagnaði Brynhildr ok gekk heim.

Then Brynhildr was silent, and went home.

Da ble Brynhild stille og gikk hjem.

Eptir þat eggjaði hon Gunnar ok Hǫgna at drepa Sigurð, en fyrir því at þeir váru eiðsvarar Sigurðar þá eggjuðu þeir til Gothorm, bróður sinn, at drepa Sigurð. Hann lagði Sigurð sverði í gǫgnum sofanda, en er hann fekk sárit þá kastaði hann sverðinu Gram eptir honum svá at sundr sneið í miðju manninn. Þar fell Sigurðr ok sonr hans þrévetr er Sigmundr hét er þeir drápu. Eptir þat lagði Brynhildr sik sverði ok var hon brend með Sigurði, en Gunnarr ok Hǫgni tóku þá Fáfnis arf ok Andvaranaut ok réðu þá lǫndum.

“After that she egged on Gunnarr and Högni to slay Sigurdr; but because they were Sigurdr’s sworn blood-brothers, they stirred up Gotthormr their brother to slay him. He thrust his sword through Sigurdr as he slept; but when Sigurdr felt the wound, he hurled his sword Gramr after Gotthormr, so that it cut the man asunder at the middle. There fell Sigurdr and Sigmundr, his son of three winters, whom they slew. Then Brynhildr stabbed herself with a sword, and she was burned with Sigurdr; but Gunnarr and Högni took Fáfnir’s heritage and Andvari’s Yield, and ruled the lands thereafter.

Etter dette egget hun Gunnar og Hogne til å drepe Sigurd. Men ettersom de hadde svoret brorskap med Sigurd, egget de broren Guttorm til å drepe ham. Guttorm stakk sverdet gjennom Sigurd mens han sov. Men da Sigurd fikk såret, kastet han sverd et Gram etter Guttorm så det skar mannen tvert av på midten. Der falt Sigurd og hans treårsgamle sønn som het Sigmund, som de også drepte. Etter dette stakk Brynhild seg med et sverd, og hun ble brent sammen med Sigurd. Gunnar og Hogne tok Fåvnesarven og Andvaranaut og rådde land og rike.

Atli konungr Buðlason, bróðir Brynhildar, fekk þá Guðrúnar er Sigurðr hafði átta, ok áttu þau bǫrn. Atli konungr bauð til sín Gunnari ok Hǫgna, en þeir fóru at heimboðinu. En áðr þeir fóru heiman þá fálu þeir gullit Fáfnis arf í Rín, ok hefir þat gull aldri síðan fundizk. En Atli konungr hafði þar lið fyrir ok barðisk við Gunnar ok Hǫgna ok urðu þeir handteknir. Lét Atli konungr skera hjarta ór Hǫgna kykvum. Var þat hans bani. Gunnari lét hann kasta í ormgarð, en honum var fengin leyniliga harpa ok sló hann með (49,1) tánum þvíat hendr hans váru bundnar, svá at allir ormarnir sofnuðu nema sú naðra er rendi at honum ok hjó svá fyrir flagbrjóskat at hon steypti hǫfðinu inn í holit ok hangði hon á lifrinni þar til er hann dó. Gunnarr ok Hǫgni eru kallaðir Niflungar ok Gjúkungar. Fyrir því er gull kallat Niflunga skattr eða arfr.

“King Atli, Budli’s son, and brother of Brynhildr, then wedded Gudrún, whom Sigurdr had had to wife; and they (157,1) had children. King Atli invited to him Gunnarr and Högni, and they came at his invitation. Yet before they departed from their land, they hid the gold, Fáfnir’s heritage, in the Rhine, and that gold has never since been found. Now King Atli had a host in readiness, and fought with Gunnarr and Högni; and they were made captive. King Atli bade the heart be cut out of Högni alive, and that was his end. Gunnarr he caused to be cast into a den of serpents. But a harp was brought secretly to Gunnarr, and he struck it with his toes, his hands being bound; he played the harp so that all the serpents fell asleep, saving only one adder, which glided over to him, and gnawed into the cartilage of his breast-bone so far that her head sank within the wound, and she clove to his liver till he died. Gunnarr and Högni were called Niflungs and Gjúkungs, for which reason gold is called Treasure, or Heritage, of the Niflungs.

Kong Atle Budlessønn, bror til Brynhild, fikk nå til ekte Gudrun som hadde vært gift med Sigurd, og de fikk barn sammen. Kong Atle ba til seg Gunnar og Hogne, og de kom til gjestebudet. Men før de dro hjemmefra, gjemte (137,1) de gullet Favnesarv i Rinen, og det gullet har aldri noen funnet siden. Men kong Atle hadde samlet hær mot dem, og han kjempet mot Gunnar og Hogne og tok dem til fange. Kong Atle lot hjertet skjære ut av Hogne mens han levde, og slik døde han. Gunnar lot han kaste i ormegården, men det ble lurt inn til ham en harpe, og den slo han med tærne - hendene hans var bundet. Og han spilte slik på harpen at alle ormene sovnet, uten en hoggorm, den rente på ham og hogg ham slik i bringesporden at den kjørte hodet inn i bukhulen og hengte seg fast i leveren så han døde. Gunnar og Hogne kalles Nivlunger og Gjukunger; derfor blir gull kalt ‘Nivlungeskatt’ eller ‘Nivlungearv’.

Litlu síðar drap Guðrún tvá sonu sína ok lét gera með gulli ok silfri borðker af hausum þeira, ok þá var gert erfi Niflunga. At þeiri veizlu lét Guðrún skenkja Atla konungi með þeim borðkerum mjǫð ok var blandit við blóði sveinanna, en hjǫrtu þeira lét hon steikja ok fá konungi at eta. En er þat var gert þá sagði hon honum sjálfum með mǫrgum ófǫgrum orðum. Eigi skorti þar áfenginn mjǫð svá at flest fólk sofnaði þar sem sat. Á þeiri nótt gekk hon til konungs er hann svaf ok með henni sonr Hǫgna ok vágu at honum. Þat var hans bani. Þá skutu þau eldi á hǫllina ok brann þat fólk er þar var inni. Eptir þat fór hon til sjóvar ok hljóp á sæinn ok vildi týna sér, en hana rak yfir fjǫrðinn, kom þá á þat land er átti Jónakr konungr. En er hann sá hana tók hann hana til sín ok fekk hennar. Áttu þau þrjá sonu er svá hétu: Sǫrli, Hamðir, Erpr. Þeir váru allir svartir sem hrafn á hárslit sem Gunnarr ok Hǫgni ok aðrir Niflungar. Þar fœddisk upp Svanhildr, dóttir Sigurðar sveins. Hon var allra kvinna fegrst. Þat spurði Jǫrmunrekkr konungr hinn ríki. Hann sendi son sinn Randvé at biðja hennar sér til handa. En er hann kom til Jónakrs þá var Svanhildr seld honum í hendr. Skyldi hann fœra hana Jǫrmunrekk. Þá sagði Bikki at þat var betr fallit at Randvér ætti Svanhildi, er hann var ungr ok bæði þau en Jǫrmunrekkr var gamall. Þetta ráð líkaði þeim vel inum ungum mǫnnum. Því næst sagði Bikki þetta konungi. Þá lét Jǫrmunrekkr konungr taka son sinn ok leiða til gálga. Þá tók Randvér hauk sinn ok plokkaði af fjaðrarnar ok bað senda feðr sínum. Þá var hann hengðr. En er Jǫrmunrekkr konungr sá haukinn þá kom honum í hug at svá sem haukrinn var ófleygr ok fjaðrlauss, ok svá var ríki hans ófœrt er hann var gamall ok sonlauss.

["A little while after, Gudrún slew her two sons, and caused flagons to be made of their skulls, set with gold and silver. Then the funeral-feast was held for the Niflungs; and at this feast Gudrún had mead poured into the flagons for King Atli, and the mead was mixed with the blood of the boys. Moreover, she caused their hearts to be roasted and set before the king, that he might eat of them. And when he had eaten, then she herself told him what she had done, with many scathing words. There was no lack of strong drink there, so that most of the company had fallen asleep where they sat. That night she went to the king while he slept, and Högni’s son with her; they smote the king, and that was the death of him. Then they set fire to the hall, and burned the folk that were within. After that she went to the shore and leaped into the sea, desiring to make (158,1) an end of herself; but she was tossed by the billows over the firth, and was borne to King Jónakr’s land. And when he saw her, he took her to him and wedded her, and they had three sons, called Sörli, Hamdir, and Erpr: they were all raven-black of hair, like Gunnarr and Högni and the other Niflungs. There Svanhildr, daughter of the youth Sigurdr, was reared, and of all women she was fairest. King Jörmunrekkr the Mighty learned of her beauty, and sent his son Randvér to woo her and bring her to be his wife. When Randvér had come to the court of Jónakr, Svanhildr was given into his hands, and he should have! brought her to King Jörmunrekkr. But Earl Bikki said that it was a better thing for Randvér to wed Svandhildr, since he and she were both young, whereas Jörmunrekkr was old. This counsel pleased the young folk well. Thereupon Bikki reported the matter to the king. Straightway, King Jörmunrekkr commanded that his son be seized and led to the gallows. Then Randvér took his hawk and plucked off ins feathers, and bade that it be sent so to his father; after which he was hanged. But when King Jörmunrekkr saw the hawk, suddenly it came home to him that even as the hawk was featherless and powerless to fly, so was his kingdom shorn of its might, since he was old and childless.

Litt senere drepte Gudrun de to sønnene sine og av hausene deres lot hun smi med gull og med sølv to drikkeboller; det ble da drukket arveøl etter Nivlungene. Ved det gjestebudet lot Gudrun skjenke for kong Atle i disse bollene en mjød som var blandet med blod fra guttene, og hjertene deres lot hun steke og sette fram til mat for kongen. Og da det var gjort, sa hun det selv til kong Atle og brukte mange stygge ord. Det manglet ikke sterke drikker der, så de fleste sovnet der de satt. Samme natt gikk hun til kongen der han sov, og Hognessønn var med henne, og så hogg de ham ned. Det ble hans død. Så stakk de ild på hallen, og alle brente som var der inne. Etter dette gikk hun til havet, og hun sprang på sjøen og (138,1) ville drepe seg. Men hun drev over fjorden og kom til landet som kong Jonakr eide. Da han så henne, tok han henne til seg og giftet seg med henne. De hadde tre sønner som het Hamde, Sorle og Erp; de hadde ravnsvart hår alle sammen liksom Gunnar og Hogne og andre Nivlunger. Der vokste også Svanhild opp, Sigurd sveins datter. Hun var den vakreste kvinne en kunne se. Dette fikk kong Jormunrek den mektige vite. Han sendte sin sønn Randve for å fri til henne for seg. Og da Randve kom til Jonakr, fikk han Svanhild med seg, han skulle føre henne til kong Jormunrek. Men Bikke jarl sa at det høvde bedre om Randve fikk Svanhild, for han var ung og det var de begge to, men Jormun rek var gammel. Det var et råd de likte, de to unge menneskene. Men så gikk Bikke til kongen og fortalte dette, og så lot Jormunrek sønnen gripe og føre til galgen. Da tok Randve hauken sin og plukket fjærene av den og sendte den til sin far. Så ble han hengt. Men da Jormunrek så hauken, kom han i hug at liksom hauken var fjærløs og ikke kunne fly, så var også hans rike uført når han var gammel og sønneløs.

Þá lét Jǫrmunrekkr konungr, er hann reið ór skógi frá veiðum með hirð sína, en Svanhildr drottning sat at haddbliki, þá riðu þeir á hana ok tráðu hana undir hesta fótum til bana. En er þetta spurði Guðrún þá eggjaði hon sonu sína til hefndar eptir Svanhildi. En er þeir bjoggusk til ferðar þá fekk hon þeim brynjur ok hjálma svá sterka at eigi mundi járn á festa. Hon lagði ráð fyrir þá at þá er þeir kvæmi til Jǫrmunrekks konungs, at þeir skyldu ganga of nótt at honum sofanda. Skyldi Sǫrli ok Hamðir hǫggva af honum hendr ok fœtr en Erpr hǫfuðit. En er þeir kómu á (50,1) leið þá spurðu þeir Erp hver liðsemð þeim mundi at honum ef þeir hitti Jǫrmunrekk konung. Hann svarar at hann mundi veita þeim þvílíkt sem hǫnd fœti. Þeir segja at þat var alls ekki at fótr styddisk við hǫnd. Þeir váru svá reiðir móður sinni er hon hafði leitt þá út með heiptyrðum, ok þeir vildu gera þat er henni þœtti verst ok drápu Erp, þvíat hon unni honum mest. Litlu síðar er Sǫrli gekk skriðnaði hann ǫðrum fœti, studdi sik með hendinni. Þá mælir hann:

Then King Jörmunrekkr, riding out of the wood where he had been hunting, beheld Svanhildr as she sat washing her hair: they rode upon her and trod her to death under their horses’ feet. “But when Gudrún learned of this, she urged on her sons to take vengeance for Svanhildr. When they were preparing for their journey, she gave them birnies and helmets so strong that iron could not bite into them. She laid these instructions upon them: that, when they were come to King Jörmunrekkr, they should go up to him by night as he slept: (159,1) Sörli and Hamdir should hew off his hands and feet, and Erpr his head. But when they were on their way, they asked Erpr what help they might expect from him, if they met King Jörmunrekkr. He answered that he would render them such aid as the hand affords the foot. They said that that help which the foot received from the hand was altogether nothing. They were so wroth with their mother that she had sent them away with angry words, and they desired so eagerly to do what would seem worst to her, that they slew Erpr, because she loved him most of all. A little later, while Sörli was walking, one of his feet slipped, and he supported himself on his hand; and he said:

Og en gang kong Jorrnunrek kom fra jakt i skogen, så han Svanhild, hun satt ute og bleket håret, og så rei de på henne og tråkket henne ihjel under hesteføtter. Da Gudrun fikk høre dette, egget hun sønnene sine til å hevne Svanhild. Hun ga dem brynjer og hjelmer så sterke at jern ikke bet på dem. Så ga hun dem råd når de kom til (139,1) Jormanrek, skulle de gå på ham om natten mens han sov, Sorle og Hamde skulle hogge av ham føtter og hender, og Erp skulle ta hodet. Men da de var kommet på veien,spurte de Erp hva hjelp de ville få av ham om de kom til kong Jormunrek; han svarte at han skulle hjelpe dem som hånden hjelper foten. De sa at det var ikke noe det, den støtte foten hadde av hånden. De var så arge på mor sin for hun hadde fulgt dem ut med ord som egget til hat, og de ville gjøre det som gjorde henne mest vondt, og så drepte de Erp, for ham elsket hun mest. Litt etter gled Sorle med den ene foten der han gikk, og tok seg for med hånden. Da sa han:

‘Veitti nú hǫndin fœtinum. Betr væri nú at Erpr lifði.’

‘Now the hand assists the foot indeed; it were better now that Erpr were living.’

«Nå hjalp hånden foten! Det hadde vært bedre om Erp hadde levd.»

En er þeir kómu til Jǫrmunrekks konungs of nótt þar sem hann svaf, ok hjoggu af honum hendr ok fœtr, svá vaknaði hann ok kallaði á menn sína, bað þá vaka. Þá mælir Hamðir:

Now when they came to King Jörmunrekkr by night, where he was sleeping, and hewed hands and feet off him, he awoke and called upon his men, and bade them arise. And then Hamdir spake, saying:

De kom til kong Jormunrek, om natten mens han lå og sov og hogg av ham hender og føtter. Men da våknet han og ropte på sine menn, sa de måtte våkne. Da sa Hamde:

‘Af mundi nú hǫfuðit ef Erpr lifði.’

‘The head had been off by now, if Erpr lived.’

«Hodet hadde vært av nå om Erp hadde levd!»

Þá stóðu upp hirðmenninir ok sóttu þá ok fengu eigi sótt þá með vápnum. Þá kallaði Jǫrmunrekkr at þá skal berja grjóti. Var svá gert. Þar fellu þeir Sǫrli ok Hamðir. Þá var ok dauð ǫll ætt ok afkvæmi Gjúka.

Then the henchmen rose up and attacked them, but could not overmaster them with weapons; and Jörmunrekkr called out to them to beat them with stones, and it was done. There Sörli and Hamdir fell, and now all the house and offspring of Gjúki were dead.

Nå stod hirdmennene opp og gikk løs på dem, men kunne ikke få våpnene til å bite. Da ropte Jormunrek at de skulle bruke stein og slå med, og så ble gjort. Da falt Hamde og Sorle. Og nå var all ætt og avkom etter Gjuke død.

Av dette blir brynje kalt Hamdes eller Sorles klær eller tøy·

Eptir Sigurð svein lifði dóttir er Áslaug hét er fœdd var at Heimis í Hlymdǫlum, ok eru þaðan ættir komnar stórar. Svá er sagt at Sigmundr Vǫlsungsson var svá máttugr at hann drakk eitr ok sakaði ekki, en Simfjǫtli, sonr hans, ok Sigurðr váru svá harðir á húðna at þá sakaði ekki eitr at útan kvæmi á þá bera.

A daughter named Áslaug lived after young Sigurdr; she was reared with Heimir in Hlymdalir, and great houses are sprung from her. It is said that Sigmundr, Völsungr’s son, was so strong that he could drink venom and receive no hurt; and Sinfjötli his son and Sigurdr were so hard-skinned that no venom from without could harm them:

(140,1) Etter Sigurd levde det en datter som het Aslaug, hun vokste opp hos Heime i Lymdalene, og fra henne er det kommet store ætter. Det blir sagt at Sigmund Volsungssønn var så kraftig at han kunne drikke eiter uten å ta skade av det, og sønn hans, Sinfjotle og Sigurd var så harde i huden at eiter ikke gjorde dem noe om det kom utvortes på dem.

Því hefir Bragi skáld svá kveðit:
(153) Þá er forns Litar flotna
á fangboða ǫngli
hrøkkviáll of hrokkinn
hekk Vǫlsunga drekku.

wherefore Bragi the Skald has sung thus:
When the wriggling Serpent
Of the Völsung’s Drink hung writhing
(160,1) On the hook of the Foeman
Of Hill-Giants’ kindred.

Derfor har Brage skald kvedet slik:
«da volsungedrikkens
vridde ål seg krympet
på kroken til farlig fiende
av flokken kring gamlejotnen.»

Eptir þessum sǫgum hafa flest skáld ort ok tekit ymsa þáttu. Bragi hinn gamli orti um fall Sǫrla ok Hamðis í drápu þeiri er hann orti um Ragnar loðbrók:

Most skalds have made verses and divers short tales from these sagas. Bragi the Old wrote of the fall of Sörli and Hamdir in that song of praise which he composed on Ragnarr Lodbrók:

Etter disse sagnene har de fleste skalder diktet og tatt ymse tåtter. Brage den gamle diktet om Sorles og Hamdes fall i den dråpa han diktet om Ragnar Lodbrok:

(154) Knátti eðr við illan
Jǫrmunrekkr at vakna
með dreyrfár dróttir
draum í sverða flaumi.
Rósta varð í ranni
Randvés hǫfuðniðja
þá er hrafnbláir hefndu
harma Erps of barmar.

Once Jörmunrekkr awakened
To an dream, ‘mid the princes
Blood-stained, while swords were swirling:
A brawl burst in the dwelling
Of Randvér’s royal kinsman,
When the raven-swarthy
Brothers of Erpr took vengeance
For all the bitter sorrows.

Jormunrek fikk våkne
som av vonde drømmer,
selv i blod badet
blant blodstenkte hirdmenn,
larm lød høyt i hallen
hos hodet for Randves ætt, da
Erps ravnsvarte brødre
sin urett ville hevne.

(51,1) (155) Flaut of set við sveita
sóknar álfs á gólfi
hræva dǫgg þars hǫggnar
hendr sem fœtr of kendu.
Fell í blóði blandinn
brunn ǫlskakki runna
— þat er á Leifa landa
laufi fátt — at haufði.

The bloody dew of corpses,
O’er the king’s couch streaming,
Fell on the floor where, severed,
Feet and hands blood-dripping
Were seen; in the ale-cups’ fountain
He fell headlong, gore-blended:
On the Shield, Leaf of the Bushes
Of Leifi’s Land, ‘t is painted.

(141,1)Blod og likdugg strømmet
fra stridsmann over setet,
hender og føtter så de
hoggne lå på gulvet;
ølskjenkeren stupte
hodekuls i strømmen
av drikk med blod blandet.
Det ser jeg malt på skjoldet.

(156) Þar svá at gerðu gyrðan
gólfhǫlkvis sá fylkis
segls naglfara siglur
saums annvanar standa.
Urðu snemst ok Sǫrli
samráða þeir Hamðir
hǫrðum herðimýlum
Hergauts vinu barðir.

There stood the shielded swordsmen,
Steel biting not, surrounding
The king’s couch; and the brethren
Hamdir and Sörli quickly
To the earth were beaten
By the prince’s order,
(161,1) To the Bride of Odin
With hard stones were battered.

Der så kongen stridsmenn
stå som master rundt ham,
høysetet ble gjordet
med gjurd av skjold og kjemper,
snart ble både Hamde og Sorle, de to venner,
steinet og slått med harde
stein fra Odins kvinne.

(157) Mjǫk lét stála støkkvir
styðja Gjúka niðja
flaums þá er fjǫrvi næma
Foglhildar mun vildu,
ok bláserkjar birkis
ballfǫgr gátu allir
ennihǫgg ok eggjar
Jónakrs sonum launa.

The swirling weapons’ Urger
Bade Gjúki’s race be smitten
Sore, who from life were eager
To ravish Svanhildr’s lover;
And all pay Jónakr’s offspring
With the fair-piercing weapon,
The render of blue birnies,
With bitter thrusts and edges.

Stålsvinger lot stikke
stadig Gjukes sønner,
da de ville drepe
den som elsket Svanhild,
alle ønsket å lønne
Jonakrs sønner for vonde
pannehogg og sverdspor,
sår så fagert røde.

(158) Þat segik fall á fǫgrum
flotna randar botni.
Ræs gáfumk reiðar mána
Ragnarr ok fjǫlð sagna.

I see the heroes’ slaughter
On the fair shield-rim’s surface;
Ragnarr gave me the Ship-Moon
With many tales marked on it.]

(142,1)Det fall ser jeg malet
på fager rand om skjolder.
Ragnar gav meg skjoldet
rikt på sagn og bilder.»

Frode’s meal

Hví er gull kallat mjǫl Fróða? Til þess er saga sjá at Skjǫldr hét sonr Óðins er Skjǫldungar eru frá komnir. Hann hafði atsetu ok réð lǫndum þar sem nú er kǫlluð Danmǫrk en þá var kallat Gotland. Skjǫldr átti þann son er Friðleifr hét er lǫndum réð eptir hann. Sonr Friðleifs hét Fróði. Hann tók konungdóm eptir fǫður sinn í þann tíð er Augustus keisari lagði frið of heim allan. Þá var Kristr borinn. En fyrir því at Fróði var allra konunga ríkastr á Norðrlǫndum þá var (52,1) honum kendr friðrinn um alla Danska tungu, ok kalla Norðmenn þat Fróða frið. Engi maðr grandaði ǫðrum þótt hann hitti fyrir sér fǫðurbana eða bróðurbana lausan eða bundinn. Þá var ok engi þjófr eða ránsmaðr, svá at gullhringr einn lá á Jalangrsheiði lengi. Fróði konungr sótti heimboð í Svíþjóð til þess konungs er Fjǫlnir er nefndr. Þá keypti hann ambáttir tvær er hétu Fenja ok Menja. Þær váru miklar ok sterkar. Í þann tíma fannsk í Danmǫrk kvernsteinar tveir svá miklir at engi var svá sterkr at dregit gæti. En sú náttúra fylgði kvernunum at þat mólsk á kverninni sem sá mælir fyrir er mól. Sú kvern hét Grotti. Hengikjǫptr er sá nefndr er Fróða konungi gaf kvernina. Fróði konungr lét leiða ambáttirnar til kvernarinnar ok bað þær mala gull ok frið ok sælu Fróða. Þá gaf hann þeim eigi lengri hvíld eða svefn en gaukrinn þagði eða hljóð mátti kveða. Þá er sagt at þær kvæði ljóð þau er kallat er Grottasǫngr. Ok áðr létti kvæðinu mólu þær her at Fróða svá at á þeiri nótt kom þar sá sækonungr er Mýsingr hét ok drap Fróða, tók þar herfang mikit. Þá lagðisk Fróða friðr. Mýsingr hafði með sér Grotta ok svá Fenju ok Menju ok bað þær mala salt. Ok at miðri nótt spurðu þær ef eigi leiddisk Mýsingi salt. Hann bað þær mala lengr. Þær mólu litla hríð áðr niðr sukku skipin ok var þar eptir svelgr í hafinu er særinn fellr í kvernaraugat. Þá varð sær saltr.

XLII. “Why is gold called Fródi’s Meal? This is the tale thereof: One of Odin’s sons, named Skjöldr,--from whom the Skjöldungs are come, --had his abode and ruled in the realm which now is called Denmark, but then was known as Gotland. Skjöldr’s son, who ruled the land after him, was named Fridleifr. Fridleifr’s son was Fródi: he succeeded to the kingdom after his father, in the time when Augustus Caesar imposed peace on all the world; at that time Christ was born. But because Fródi was mightiest of all kings in the Northern lands, the peace was called by his name wherever the Danish tongue was spoken; and men call it the Peace of Fródi. No man injured any other, even though he met face to face his father’s slayer or his brother’s, loose or bound. Neither was there any thief nor robber then, so that a gold ring lay long on Jalangr’s Heath. King Fródi (162,1) went to a feast in Sweden at the court of the king who was called Fjölnir, and there he bought two maid-servants, Fenja and Menja: they were huge and strong. In that time two mill-stones were found in Denmark, so great that no one was so strong that he could turn them: the nature of the mill was such that whatsoever he who turned asked for, was ground out by the mill-stones. This mill was called Grótti. He who gave King Fródi the mill was named Hengikjöptr. King Fródi had the maid-servants led to the mill, and bade them grind gold; and they did so. First they ground gold and, peace and happiness for Fródi; then he would grant them rest or sleep no longer than the cuckoo held its peace or a song might be sung. It is said that they sang the song which is called the Lay of Grótti, and this is its beginning:¹ And before they ceased their singing, they ground out a host against Fródi, so that the sea-king called Mýsingr came there that same night and slew Fródi, taking much plunder. Then the Peace of Fródi was ended. Mýsingr took Grótti with him, and Fenja and Menja also, and bade them grind salt. And at midnight they asked whether Mýsingr were not weary of salt. He bade them grind longer. They had ground but a little while, when down sank the ship; and from that (163,1) time there has been a whirlpool the sea where the water falls through the hole in the mill-stone. It was then that the sea became salt.

1. In the English version the verse is given here. In our version we have moved it down to the collection of verses below so as to correspond with the nor and norw.

«Hvorfor blir gull kalt Frodes mel?» «Om det går denne sagaen: Skjold het en av Odins sønner, fra ham er skjoldungene kommet. Han hadde sete og rådde land og rike der det nå heter Danmark, men dengang het det Gotland. Skjold hadde en sønn som het Fridleiv og som styrte landet etter ham; Fridleivs sønn het Frode, han tok kongedømme etter faren på den tid da keiser Augustus la fred over hele verden. Da ble Krist født. Og fordi Frode var den mektigste kongen i nordlandene, fikk freden navn etter ham overalt hvor det er dansk tungemål, og nordmenn kaller den Frodefreden. Ingen mann gjorde en annen vondt, om han så hadde for seg sin fars eller brors drapsmann, løs eller bundet. Det fantes ingen tyv eller ransmann, så at en gullring lå på Jalangsheien i lang tid. Kong Frode reiste til gjestebud i Svitjod hos en konge som het Fjolne. Der kjøpte han to trellkvinner som het Fenja og Menja, de var store og sterke. På den eiden fantes det i Danmark to kvernsteiner som var så store at ingen var sterk nok til å dra dem; men kvernen var slik laget at det han som malte, sa fore, det ble malt på kvernen. Denne (143,1) kvernen het Grotte; og han som ga kvernen til kong Frode het Hengekjeft. Kong Frode lot de to trellkvinnene føre til kvernen og ba dem male gull. Og de så gjorde, malte gull og fred og lykke for Frode. Men så ga han dem ikke lengre hvil enn gauken eiet eller de kunne kvede en vise. Det sies at da kvad de en vise som heter Grottesangen. Men før de var ferdige med å kvede hadde de malt en hær mot Frode, så samme natten kom det en sjøkonge som het Mysing og drepte Frode og tok et veldig bytte. Da var det slutt på Frode-freden. Mysing rok med seg Grotte og Fenja og Menja og ba dem male salt. Midt på natten spurte de om ikke Mysing var lei av salt nå. Han ba dem male mer. De malte en liten stund til. Så sank skipet og det ble et svelg i havet etter det der sjøen faller inn i kvernøyet. Da ble sjøen salt.

(159) ‘Nú erum komnar
til konungs húsa
framvísar tvær
Fenja ok Menja.’
Þær ró at Fróða
Friðleifssonar
máttkar meyjar
at mani hafðar.

Now are we come
To the king’s house,
The two fore-knowing,
Fenja and Menja:
These are with Fródi
Son of Fridleifr,
The Mighty Maidens,
As maid-thralls held.

Nå er kommet
til kongens hus
framsynte to,
Fenja og Menja;
de er hos Frode
Fridleivs sønn,
mektige møyer
i mødig trelldom.

(160) Þær at lúðri
leiddar váru
ok grjóts grjá
gangs of beiddu.
Hét hann hvárigri
hvíld né ynði
áðr hann heyrði
hljóm ambátta.

["The lay of Grótti:
They to the flour-mill
Were led, those maidens,
And bidden tirelessly
To turn the gray mill-stone:
He promised to neither
Peace nor surcease
Till he had heard
The handmaids’ singing.

De ble leidd
til kvernluren,
satte i gang
den grå steinen.
Han lovte dem hverken
hvil eller glede
før han hørte
høy trellesang.

(53,1) (161) Þær þyt þulu
þǫgnhorfinnar.
‘Leggjum lúðra,
léttum steinum.’
Bað hann enn meyjar
at þær mala skyldu.

They chanted the song
Of the ceaseless mill-stone:
’Lay we the bins right,
Lift we the stones!’
He urged the maidens
To grind on ever.

(144,1) De tutet oppsangen,
tiet ikke lenger.
«Så legger vi lurer,
så letter vi steiner!»
Men han ba møyene
male mer.

(162) Sungu ok slungu
snúðgasteini
svá at Fróða man
flest sofnaði.
Þá kvað þat Menja
(var til meldrs komin):

They sung and slung
The whirling stone
Till the men of Fródi
For the most part slept;
Then spake Menja,
To the mill coming:

De sang og de slang
svirrende steiner,
så folk flest
hos Frode sovnet.
Da kvad Menja,
hun sto og mol:

(163) ‘Auð mǫlum Fróða,
mǫlum alsælan,
mǫlum fjǫlð fjár
á feginslúðri.
Siti hann á auði,
sofi hann á dúni,
vaki hann at vilja,
þá er vel malit.

’Wealth grind we for Fródi,
We grind it in plenty,
(164,1) Fullness of fee
At the mill of fortune:
Let him sit on riches
And sleep on down;
Let him wake in weal:
Then well ‘t is ground.

«Vi maler gull til Frode,
maler ham fullnøgd,
maler masser av gods
på gledeskvernen!
Han sitte på rikdom!
Han sove på dun!
Han våkne til vellyst!
da er vel malt.

(164) ‘Hér skyli engi
ǫðrum granda,
til bǫls búa
né til bana orka,
né hǫggva því
hvǫssu sverði
þó at bana bróður
bundinn finni.’

Here may no one
Harm another,
Contrive evil,
Nor cast wiles for slaying,
Nor slaughter any
With sword well sharpened,
Though his brother’s slayer
In bonds he find.’

Ingen skal her
skade andre.
tenke ut vondt
eller volde drap,
ei heller hogge
med kvasst sverd
fant han så brors
banemann bunden.»

(165) En hann kvað ekki
orð it fyrra:
‘Sofið eigi þit
né of sal gaukar
eða lengr en svá
ljóð eitt kveðak.’

But he spake no word
Save only this:
’Sleep ye no longer
Than the hall-cuckoo’s silence,
Nor longer than so,
While one song is sung.’

Men dette var første
ordet han talte:
«Sov ikke mer
enn gauk over salen,
eller lenger enn jeg
synger en sang!»

(54,1) (166) ‘Varattu, Fróði,
fullspakr of þik,
málvinr manna,
er þú man keyptir.
Kauss þú at afli
ok at álitum,
en at ætterni
ekki spurðir.

’Thou wast not, Fródi,
Full in wisdom,
Thou friend of men,
When thou boughtest the maidens:
Didst choose for strength
And outward seeming;
But of their kindred
Didst not inquire.

«Frode, du var ikke
fullvis dengang
du kjøpte deg jenter,
du gjeve blant menn!
Du valte etter kraft
og vent andlet,
men etter ætten spurte du ikke.

(167) ‘Harðr var Hrungnir
ok hans faðir,
þó var Þjazi
þeim ǫflgari,
Iði ok Aurnir,
okkrir niðjar,
brœðr bergrisa:
þeim erum bornar.

(164,1) ’Hardy was Hrungnir,
And his father;
Yet was Thjazi
Than they more mighty:
Idi and Aurnir
Of us twain are kinsmen,--
Brothers of Hill-Giants,
Of them were we born.

Hard var Rungne
og hans far,
men Tjatse var
to ganger så sterk.
[145,1)]
Ide og Orne er av vår ætt,
bergrisers brødre.
Slike er vi barn av!

(168) ‘Kœmia Grotti
ór grjá fjalli
né sá hinn harði
hallr ór jǫrðu
né mœli svá
mær bergrisa
ef vissi vit
vætr til hennar.

Grótti had not come
From the gray mountain,
Nor the hard boulder
From the earth’s bosom,
Nor thus would grind
The Hill-Giants’ maiden,
If any had known
The news of her.

Grotte kom ikke
fra gråe fjellet
ei heller den harde
heller fra jorden,
og ikke malte
jutulmøyer slik,
om vi ikke kjente
kvernen fra før.

(169) ‘Vér vetr níu
várum leikur,
ǫflgar, alnar
fyrir jǫrð neðan.
Stóðu meyjar
at meginverkum,
fœrðum sjálfar
setberg ór stað.

’We nine winters
Were playmates together,
Mighty of stature,
’Neath the earth’s surface,
The maids had part
In mighty works:
Ourselves we moved
Mighty rocks from their place.

I vintre ni
var vi to sammen,
sterke, alet opp
under jorden,
vi møyer stod
for store arbeid,
selv flyttet vi
fjell av sted.

(170) ‘Veltum grjóti
of garð risa
svá at fold fyrir
fór skjálfandi.
(55,1) Svá sløngðum vit
snúðgasteini
hǫfgahalli,
at halir tóku.

’We rolled the rock
O’er the Giants’ roof-stead,
So that the ground,
Quaking, gave before us;
(166,1) So slung we
The whirling stone,
The mighty boulder,
Till men took it.

Vi ramlet stein
over rise-gården,
så jorden støkk
skjelvende sammen;
vi slengte dit
den rundslipte stein,
en tung beile,
der menn tok den.

(171) ‘En vit síðan
á Svíþjóðu
framvísar tvær
í fólk stigum.
Beiddum bjǫrnu
en brutum skjǫldu,
gengum í gegnum
gráserkjat lið.

’And soon after
In Sweden’s realm,
We twain fore-knowing
Strode to the fighting;
Bears we hunted,
And shields we broke;
We strode through
The gray-mailed spear-host.

Og siden vi to
i Svitjod,
framvise to,
fulgte hæren;
vi stakk bjørn,
vi brøt skjold,
vi gikk igjennom
grå-brynjer hær.

(172) ‘Steyptum stilli,
studdum annan,
veittum góðum
Gothormi lið.
Vara kyrrseta
áðr Knúi felli.

We cast down a king,
We crowned another;
To Gotthormr good
We gave assistance;
No quiet was there
Ere Knúi fell.

Vi styrtet en konge,
støttet en annen,
hjalp den gode
Guttorm i strid,
kuret ikke hjemme
da Knut falt.

(173) ‘Fram heldum því
þau misseri
at vit at kǫppum
kendar várum.
Þar skorðu vit
skǫrpum geirum
blóð ór benjum
ok brand ruðum.

’This course we held
Those years continuous,
That we were known
For warriors mighty;
There with sharp spears
Wounds we scored,
Let blood from wounds,
And reddened the brand.

Slik holdt vi fram
det halvåret,
og som kjemper
ble vi kjent nok;
(146,1)
der skar vi
med skarpe spyd
blødende sår
og sverd ble røde.

(174) ‘Nú erum komnar
til konungs húsa
miskunnlausar
ok at mani hafðar.
Aurr etr iljar
en ofan kulði,
drǫgum dólgs sjǫtul.
Daprt er at Fróða.

’Now are we come
To the king’s abode
(167,1) Of mercy bereft
And held as bond-maids;
Clay eats our foot-soles,
Cold chills us above;
We turn the Peace-Grinder:
’T is gloomy at Fródi’s.

Nå er vi kommet
til kongens hus,
miskunnløse
møyer i trelldom,
sand eter sålen
og kulden skjærer,
vi drar trollkvernen,
det er tungt hos Frode.

(56,1) (175) ‘Hendr skulu hvílask,
hallr standa mun,
malit hefi ek fyrir mik,
mitt of létti.
Nú muna hǫndum
hvíld vel gefa
áðr fullmalit
Fróða þykki.

’Hands must rest,
The stone must halt;
Enough have I turned,
My toil ceases:
Now may the hands
Have no remission
Till Fródi hold
The meal ground fully.

Hånden skal hvile,
hellen skal stå.
Jeg har malt
min del av melet.»
«Nei, hvil ikke
nå dine hender
ikke før Frode
har fått fullmalt!

(176) ‘Hendr skulu hǫlða
harðar trjónur,
vápn valdreyrug.
Vaki þú Fróði!
Vaki þú Fróði
ef þú hlýða vill
sǫngum okkrum
ok sǫgum fornum.

’The hands should hold
The hard shafts,
The weapons gore-stained,--
Wake thou, Fródi!
Wake thou, Fródi,
If thou wouldst hearken
To the songs of us twain
And to ancient stories.

Hender skal holde
harde økser,
blodige våpen;
Våke, du Frode!
Våke du Frode!
hvis du vil lytte til
sangene våre
og gamle sagn.

(177) ‘Eld sé ek brenna
fyrir austan borg
— vígspjǫll vaka —
þat mun viti kallaðr.
Mun herr koma
hinig af bragði
ok brenna bœ
fyrir buðlungi.

’Fire I see burning
East of the burg,
War-tidings waken,
A beacon of warning:
A host shall come
Hither, with swiftness,
(168,1) And fire the dwellings
Above King Fródi.

Jeg ser ild brenne
øst for borgen,
gi bud om krig, baune kalles den.
En hær skal komme
her før dagen,
og brenne gården
for Budlungen.

(178) ‘Munat þú halda
Hleiðrar stóli,
rauðum hringum
né regingrjóti.
Tǫkum á mǫndli,
mær, skarpara,
eruma valmar
í valdreyra.

’Thou shalt not hold
The stead of Hleidr,
The red gold rings
Nor the gods’ holy altar;
We grasp the handle,
Maiden, more hardly,--
We were not warmer
In the wound-gore of corpses.

Leires kongestol
skal du miste,
røde ringer
og den ramme stein!
Ta kraftig tak, jente,
om kvernstangen!
vi er ikke enda
ute i blodstrømmen.

(179) ‘Mól míns fǫður
mær ramliga
þvíat hon feigð fira
fjǫlmargra sá.
(57,1) Stukku stórar
steðr frá lúðri,
járni varðar.
Mǫlum enn framar!

’My father’s maid
Mightily ground
For she saw the feyness
Of men full many;
The sturdy posts
From the flour-box started,
Made staunch with iron.
Grind we yet swifter.

Min fars datter.
du malte sterkt!»
(147,1)Da så hun mange
menn i døden.
De store stolper
støkk unda luren,
jernslått var de.
«Vi maler enda mer!

(180) ‘Mǫlum enn framar!
Mun Yrsu sonr
við Hálfdana
hefna Fróða.
Sá mun hennar
heitinn verða
burr ok bróðir.
Vitum báðar þat.’

’Grind we yet swifter!
The son of Yrsa,
Hálfdanr’s kinsman,
Shall come with vengeance
On Fródi’s head:
Him shall men call
Yrsa’s son and brother.
We both know that.’

Vi maler enda mer!
Sønn til Yrsa,
Halvdans ættling,
skal hevne Frode;
Ja, både sønn
og bror til Yrsa
skal han være.
Vi to vet det.»

(181) Mólu meyjar,
megins kostuðu.
Váru ungar
í jǫtunmóði.
Skulfu skapttré,
skauzk lúðr ofan,
hraut hinn hǫfgi
hallr sundr í tvau.

The maidens ground,
Their might they tested,
(169,1) Young and fresh
In giant-frenzy:
The bin-poles trembled,
And burst the flour-box;
In sunder burst
The heavy boulder.

Møyene malte
av all sin maKt,
unge var de,
og Jotner
i sinn.
Stengene skalv,
luren styrtet ned,
den tunge steinen
røk i to.

(182) En bergrisa
brúðr orð um kvað:
‘Malit hǫfum, Fróði,
sem munum hætta.
Hafa fullstaðit
fljóð at meldri.’

And the sturdy bride
Of Hill-Giants spake:
’We have ground, O Fródi!
Soon we cease from grinding;
The women have labored
O’er long at the grist.’

Men bergrisers
brud sa dette:
«Vi malte, Frode,
så fint vi kunne:
Nå har vi stått
vår stund ved kvernen.»

Einarr Skúlason kvað svá:
(183) Frá ek at Fróða meyjar
fullgóliga mólu
— lætr stillir grið gulli —
Grafvitnis beð — slitna.
Mjúks — bera minnar øxar
meldr þann við hlyn feldrar —
konungs dýrkar fé — Fenju
fǫgr hlýr — bragar stýri.

Thus sang Einarr Skúlason:
I have heard that Fródi’s hand-maids
Ground in the mill full gladly
The Serpent’s Couch; with gold-meal
The king lets peace be broken:
The fair cheeks of my axe-head,
Fitted with maple, show forth
Fenja’s Grist; exalted
Is the skald with the good king’s riches.

(58,1) Svá kvað Egill:
(184) Glaðar flotna fjǫlð
við Fróða mjǫl.

So sang Egill:
Glad are full many men
In Fródi’s meal.]

Rolf Kraki and the golden ring taken up by Adil

XLIII. “Why is gold called Kraki’s Seed?

«Hvorfor blir gull kalt Krakes såkorn?»

Konungr einn í Danmǫrk er nefndr Hrólfr kraki. Hann er ágætastr fornkonunga fyrst af mildi ok frœknleik ok lítillæti. Þat er eitt mark um lítillæti hans er mjǫk er fœrt í frásagnir at einn lítill sveinn ok fátœkr er nefndr Vǫggr. Hann kom í hǫll Hrólfs konungs. Þá var konungrinn ungr at aldri ok grannligr á vǫxt. Þá gekk Vǫggr fyrir hann ok sá upp á hann.

In Denmark there was a king called Hrólfr Kraki: he was most renowned (170,1) of all ancient kings for munificence, valor, and graciousness. One evidence of his graciousness which is often brought into stories is this: A little lad and poor, Vöggr by name, came into the hall of King Hrólfr. At that time the king was young, and of slender stature. Vöggr came into his presence and looked up at him;

«Det var en konge i Danmark som het Rolv Krake. Han var den gjeveste av kongene i gammel tid, både gavmild, djerv og godmodig. Det er noe som ofte blir fortalt som tegn på hvor godmodig han var: Det var en liten fattiggutt som het Vogg som kom inn i hallen til kong Rolv; det var mens kongen var ung og smekker i veksten. Vogg gikk fram foran ham og så opp på ham.

Þá mælir konungrinn: ‘Hvat viltu mæla, sveinn, er þú sér á mik?’

and the king said: ‘What wouldst thou say, lad, for thou lookest at me?’

Kongen sa: «Hva er det du vil, gutt, siden du ser så på meg?»

Vǫggr segir: ‘Þá er ek var heima, heyrðak sagt at Hrólfr konungr at Hleiðru var mestr maðr á Norðrlǫndum, en nú sitr hér í hásæti kraki einn lítill ok kallið þér hann konung sinn.’

Vöggr answered: ‘When I was at home, I heard say that Hrólfr the king at Hleidr was the greatest man in the northern lands; but now there sitteth in the high seat a little pole, and he is called King.’

(148,1) Vogg sa: «Da jeg var hjemme hørte jeg de sa at kong Rolv i Leire var den største mann i nordlandene, og nå sitter det en liten krake her i høysetet. Og slikt kaller dere konge!»

Þá svarar konungrinn: ‘Þú, sveinn, hefir gefit mér nafn, at ek skal heita Hrólfr kraki, en þat er títt at gjǫf skal fylgja nafnfesti. Nú sé ek þik enga gjǫf hafa til at gefa mér at nafnfesti þá er mér sé þægilig. Nú skal sá gefa ǫðrum er til hefir,’ tók gullhring af hendi sér ok gaf honum.

Then the king made answer: ‘Thou, boy, hast given me a name, so that I shall be called Hrólfr the Pole (Kraki); and it is the custom that the giving of a name be accompanied by a gift. Now I see that with the name which thou has fastened on me, thou hast no gift such as would be acceptable to me, wherefore he that has wherewith to give shall give to the other.’ And he took from his hand a gold ring and gave it to him.

Da svarte kongen: «Du har gitt meg navn, du gutt! Jeg skal hete Rolv Krake. Men det er skikk at gave skal følge navnefeste. Nå ser jeg at du ikke har noen gave å gi meg i navnefeste som jeg kan ta i mot, og så får den gi som har.» Og så tok han en gullring av armen og ga ham den.

Þá mælir Vǫggr: ‘Gef þú allra konunga heilastr, ok þess strengi ek heit at verða þess manns bani er þinn banamaðr verðr.’

Then Vöggr said: ‘Above all kings be thou most blessed of givers! Now I swear an oath that I shall be that man’s slayer who slays thee.’

Da sa Vogg: «Held og lykke følge deg for gaven, konge! og det sverger jeg, at jeg skal bli den manns bane som blir din banemann.»

Þá mælir konungr ok hló við: ‘Litlu verðr Vǫggr feginn.’

Then spake the king, laughing loudly: ‘Vöggr is pleased with a small thing.’

Da lo kongen og sa: «Vogg blir glad for lite!»

Annat mark var þat sagt frá Hrólfi kraka um frœknleik hans at sá konungr réð fyrir Uppsǫlum er Aðils hét. Hann átti Yrsu, móður Hrólfs kraka. Hann hafði ósætt við þann konung er réð fyrir Nóregi er Áli hét. Þeir stefndu orrostu milli sín á ísi vatns þess er Væni heitir. Aðils konungr sendi boð Hrólfi kraka, mági sínum, at hann kvæmi til liðveizlu við hann ok hét mála ǫllum her hans meðan þeir væri í ferðinni, en konungr sjálfr skyldi eignask þrjá kostgripi þá er hann kaus ór Svíþjóð. Hrólfr konungr mátti eigi fara fyrir ófriði þeim er hann átti við Saxa, en þó sendi hann Aðilsi berserki sína tólf. Þar var einn Bǫðvarr bjarki ok Hjalti hugprúði, Hvítserkr hvati, Vǫttr, Véseti, þeir brœðr Svipdagr ok Beiguðr. Í þeiri orrostu fell Áli konungr ok mikill hluti liðs hans. Þá tók Aðils konungr af honum dauðum hjálminn Hildisvín ok hest hans Hrafn. Þá beiddusk þeir berserkir Hrólfs kraka at taka mála sinn, þrjú pund gulls hverr þeira, ok um fram beiddusk þeir at flytja Hrólfi kraka kostgripi þá er þeir kuru til handa honum. Þat var hjálmrinn Hildigǫltr ok brynjan (59,1) Finnsleif er hvergi festi vápn á ok gullhringr sá er kallaðr var Svíagríss er átt hǫfðu langfeðgar Aðils. En konungr varnaði allra gripanna ok eigi heldr galt hann málann. Fóru berserkirnir braut ok unðu illa sínum hlut, sǫgðu svá búit Hrólfi kraka ok jafnskjótt byrjaði hann ferð sína til Uppsala. Ok er hann kom skipum sínum í ána Fýri þá reið hann til Uppsala ok með honum tólf berserkir hans, allir griðalausir. Yrsa, móðir hans, fagnaði honum ok fylgði honum til herbergis ok eigi til konungs hallar. Váru þá gervir eldar stórir fyrir þeim ok gefit ǫl at drekka. Þá kómu menn Aðils konungs inn ok báru skíðin á eldinn ok gerðu svá mikinn at klæði brunnu af þeim Hrólfi ok mæltu:

“Another example is the tale told concerning the valor of Hrólfr Kraki: That king whom men call Adils ruled over Uppsala; he had to wife Yrsa, mother of Hrólfr Kraki. He was at strife with the king who ruled over Norway, whose name was Ali; the two joined battle on the ice of the lake called Vaeni. King Adils sent an embassy to Hrólfr Kraki, his stepson, praying him to come to his aid, and promised wages to all his host so long as they should be away; King Hrólfr himself should have three precious gifts, whatsoever three he might choose from all Sweden. (171,1) King Hrólfr could not make the journey in person, owing to the strife in which he was engaged with the Saxons; but he sent to Adils his twelve berserks: Bödvar-Bjarki was there for one, and Hjalti the Stout-Hearted, Hvítserkr the Stern, Vöttr Véseti, and the brethren Svipdagr and Beigudr. In that battle King Áli fell, and the great part of his host with him; and King Adils took from him in death the helm Battle-Swine and his horse Raven. Then the berserks of Hrólfr Kraki demanded for their hire three pounds of gold for each man of them; and in addition they required that they might bear to Hrólfr Kraki those gifts of price which they had chosen for him: which were the Helm Battle-Boar and the birnie Finn’s Heritage,--on neither of which iron would take hold,--and the gold ring which was called Pig of the Swedes, which Adils’ forefathers had had. But the king denied them all these things, nor did he so much as pay their hire: the berserks went away ill-pleased with their share, and told the state of things to Hrólfr Kraki. “Straightway he begin his journey to Uppsala; and when he had brought his ships into the river Fýri, he rode at once to Uppsala, and his twelve berserks with him, all without safe-conduct. Yrsa, his mother, welcomed him and led him to lodgings, but not to the king’s hall: fires were made there before them, and ale was given them to drink. Then men of King Adils came in and heaped firewood onto the fire, and made it so great that the clothes were burnt off Hrólfr and his men. And the fellows spake:

Noe annet blir fortalt som tegn på hvor modig han var. Det var en konge som rådde i Uppsala, han het Adils. Han var gift med Yrsa, mor til Rolv Krake. Han lå i strid med kongen som rådde for Norge og som het Ale. De satte hverandre stevne til kamp på isen på det vannet som kalles Veneren. Kong Adils sendte bud til sin stesønn Rolv Krake at han skulle komme og hjelpe ham, han lovte sold til hele hæren hans så lenge ferden varte, og kongen selv skulle få tre kostbarheter som han selv skulle få velge seg i Svitjod. Kong Rolv kunne ikke bli med selv, for han hadde ufred med sakserne, men han sendte 12 av berserkene sine til kong Adils, det var først Bodvar Bjarke, så Hjalte den hugprude, Kvitserk kvasse, Vått, Vesete og brødrene Svip(149,1)dag og Beigud. I det slaget falt kong Ale og en stor del av hæren hans. Kong Adils tok fra den døde kong Ale hjelmen Hildesvin og hesten hans som het Ravn. Nå krevde Rolv Krakes berserker å få sin lønn, tre pund gull hver, og dessuten krevde de å få ta med til Rolv Krake tre kostbarheter som de valte for ham, det var hjelmen Hildegalt og brynjen Finnsleiv som jern ikke beit på, og så den gullringen som kaltes Sviagris og som forfedrene til Adils hadde eid. Men kongen nektet dem alle kostbarhetene, og ikke ville han ut med lønnen heller. Berserkene reiste sin veg, men de var lite nøgd med dette, og fortalte Rolv Krake alt sammen. Han dro av sted til Uppsala med en gang. Da han var kommet opp i Fyreså med skipene, rei han til Uppsala, de 12 berserkene var med ham, alle kom uten fred. Yrsa, mor hans, hilste ham velkommen og fulgte ham til et herberge, men ikke til kongehallen. Det ble gjort opp stor varme for dem, og de fikk øl å drikke. Da kom kong Adils menn inn og la mer ved på varmen, og den vokste slik at klærne tok til å brenne på Rolv og hans menn. Adils menn sa:

‘Er þat satt at Hrólfr kraki ok berserkir hans flýja hvárki eld né járn?’

‘Is it true that Hrólfr Kraki and his berserks shun neither fire nor iron?’

«Er det sant at Rolv Krake og berserkene hans flyr hverken for ild eller jern ?»

Þá hljóp Hrólfr kraki upp ok allir þeir. Þá mælti hann:

Then Hrólfr Kraki leapt up, and all they that were with him; and he said:

Da spratt Rolv Krake og hele følget hans opp, og han sa :

‘Aukum enn elda at Aðils húsum!’

(172,1) ’Add we to the fire
In Adils’ dwelling!’

«Øke skal ilden
i Adils hus!»

— tók skjǫld sinn ok kastaði á eldinn ok hljóp yfir eldinn meðan skjǫldrinn brann ok mælti enn:

took his shield and cast it onto the fire, and leapt over the flames, while the shield burnt; and he spake again:

(150,1) Og så tok han skjoldet sitt og kastet det på varmen og sprang over ilden mens skjoldet brant, og han sa så:

‘Flýra sá elda er yfir hleypr.’

’He flees not the flames
Who o’er the fire leapeth!’

«Den flyr ei ild
som springer over!»

Svá fór hverr at ǫðrum hans manna, tóku þá er eldinn hǫfðu aukit ok kǫstuðu þeim á eldinn. Þá kom Yrsa ok fekk Hrólfi kraka dýrshorn fult af gulli ok þar með hringinn Svíagrís ok bað þá braut ríða til liðsins. Þeir hljópu á hesta sína ok ríða ofan á Fýrisvǫllu. Þá sá þeir at Aðils konungr reið eptir þeim með her sinn alvápnaðan ok vill drepa þá. Tók Hrólfr kraki hœgri hendi gullit ofan í hornit ok søri alt um gǫtuna. En er Svíar sjá þat, hlaupa þeir ór sǫðlunum ok tók hverr slíkt er fekk, en Aðils konungr bað þá ríða ok reið sjálfr ákafliga. Slungnir hét hestr hans, allra hesta skjótastr. Þá sá Hrólfr kraki at Aðils konungr reið nær honum, tók þá hringinn Svíagrís ok kastaði til hans ok bað hann þiggja at gjǫf. Aðils konungr reið at hringinum ok tók til með spjótsoddinum ok rendi upp á falinn. Þá veyk Hrólfr kraki aptr ok sá er hann laut niðr. Þá mælir hann:

Even so did his men, one after another; and they laid hands on those fellows who had heaped up the fire, and cast them into the flames. Then Yrsa came and gave Hrólfr Kraki a deer’s horn full of gold, the ring Pig of the Swedes being with the gold; and she bade them ride away to the host. They vaulted onto their horses and rode down into the Plain of the Fýri; and soon they saw King Adils riding after them with his host all in armor, hoping to slay them. Then Hrólfr Kraki plunged his right hand down into the horn, grasped the gold, and strewed it all about the road. When the Swedes saw that, they leapt down out of their saddles, and each took up as much as he could lay hold of; but King Adils bade them ride on, and himself rode furiously. His horse was called Slöngvir, swiftest of all horses. Then Hrólfr Kraki saw that King Adils was drawing close up to him, took the ring, Pig of the Swedes, and threw it toward him, and bade him receive it as a gift. King Adils rode at the ring and thrust at it with his spear-point, and let it slide down over the shaft-socket. Then Hrólfr Kraki turned back and saw how he bent down, and spake:

Det samme gjorde hans menn, den ene etter den andre. Og da ilden hadde vokset, tok de og kastet de andre på varmen. Da kom Yrsa og ga Rolv Krake et dyreborn fullt av gull og dertil ringen Sviagris og ba ham ri bort og til hæren sin. De kastet seg på hestene og rei ned på Fyresvollene, da så de kong Adils komme ridende etter dem med sin hær, han var fullt væpnet og ville drepe dem. Rolv Krake stakk da høyre hånd ned i hornet og tok gull og sådde det hele vegen etter seg. Men da svearne fikk se det, sprang de av salen og hver tok det han kunne få fatt på. Kong Adils sa de skulle ri etter, og han rei selv så hardt han kunne. Da Rolv Krake så at Kong Adils dro inn på ham, tok han ringen Sviagris og kastet den til ham og ba ham ta den som gave. Kong Adils rei bort til ringen, tok den opp med spydodden og lot den gli opp over skaftet. Rolv Krake så seg tilbake og så at Adils bøyde seg ned; da sa han:

‘Svínbeygt hefi ek nú þann er ríkastr er með Svíum.’

‘Now I have made him who is mightiest of Swedes stoop as a swine stoops.’

«Nå svinebøyde jeg den mektigste av svearne!»

Svá skilðusk þeir. Af þessi sǫk er gull kallat sáð Kraka eða Fýrisvalla.

Thus they parted. For this cause gold is called Seed of Kraki or of Fýri’s Plain.

Så skiltes de. Av denne grunn blir gull kalt Krakes eller Fyresvollenes sæd.

Svá kvað Eyvindr skáldaspillir:(185) Bárum, Ullr, of alla,
ímunlauks, á hauka
fjǫllum Fýrisvalla
fræ Hákunar ævi.

Thus sang Eyvindr Skald-Despoiler:
(173,1) God of the blade of battle,
We bear through Hákon’s life-days
The Seed of Fýri’s valley
On our arms, where sits the falcon.

Så kvad Øyvind Skaldaspiller:
(151,1)Hele Håkons alder
på haukefjellet har vi
frø fra Fyresvollen,
fremste sverdbærer!

(60,1)Svá sem Þjóðólfr kvað:
(186) Ǫrð sær Yrsu burðar
inndrótt jǫfurr sinni
bjartplógaðan bauga
brattakr vǫluspakra.
Eyss landreki ljósulastvarr Kraka barri
á hlémildar holdi
hauks kálfur mér sjálfum.

Even as Thjódólfr sang:
The king sows the bright seed-corn
Of knuckle-splendid gold rings,
With the crop of Yrsa’s offspring,
In his company’s glad hand-grasp;
The guileless ‘Land-Director
With Kraki’s gleaming barley
Sprinkles my arms, the flesh-grown
Seat of the hooded falcon.

Svá er sagt at konungr sá er Hǫlgi er kallaðr, er Hálogaland er við nefnt, var faðir Þorgerðar Hǫlgabrúðar. Þau váru bæði blótuð ok var haugr Hǫlga kastaðr, ǫnnur þó af gulli eða silfri (þat var blótféit) en ǫnnur þó af moldu ok grjóti.

XLIV.“It is said that the king called Hölgi, from whom Hálogaland is named, was the father of Thorgerdr Hölgabrúdr; sacrifice was made to both of them, and a cairn was raised over Hölgi: one layer of gold or silver (that was the sacrificial money), and another layer of mould and stones.

Der blir sagt at den kongen het Holge og som Hålogaland er oppkalt etter, var far til Torgerd Holgabrud. De ble blotet begge to, og haugen Etter Holge ble kastet slik at det var ett lag av gull og ett av sølv, det var blotpengene, og ett av muld og stein.

Svá kvað Skúli Þorsteinsson:
(187) Þá er ræfrvita Reifnis
rauð ek fyrir Svǫlð til auðar,
herfylgins bar ek Hǫlga
haugþǫk saman baugum.

Thus sang Skúli Thorsteinsson:
When I reddened Reifnir’s Roof-Bane,
The ravening sword, for wealth’s sake
At Svöldr, I heaped with gold rings
Warlike Hölgi’s cairn-thatch.

Í Bjarkamálum inum fornum eru tǫlð mǫrg gulls heiti. Svá segir þar:

In the ancient Bjarkamál many terms for gold are told: it says there:

I det gamle Bjarkemål er det regnet opp mange gullnavn. Det er slik:

(188) Gramr hinn gjǫflasti
gœddi hirð sína
Fenju forverki,
Fáfnis miðgarði,
Glasis glóbarri,
Grana fagrbyrði,
Draupnis dýrsveita,
dúni Grafvitnis.

The king most gift-gracious
His guardsmen enriched
(174,1) With Fenja’s Labor,
With Fáfnir’s Midgard,
Glasir’s bright Needles,
Grani’s fair Burden,
Draupnir’s dear dripping,
Down of Grafvitnir.

Kongen den gavmildeste
gledet hirden sin
med Fenjas trelleverk,
Fåvnes Midgard,
Glases globar,
Granes fagerbyrde
Draupnes dyrsvette,
dunen til Gravvitne.

(189) Ýtti ǫrr hilmir,
aldir við tóku,
Sifjar svarðfestum,
svelli dalnauðar,
tregum Otrs gjǫldum,
tárum Mardallar,(61,1)
eldi Órunar,
Iðja glysmálum.

The free-handed Lord gave,
The heroes accepted,
Sif’s firm-grown tresses,
Ice of the bow-force,
Otter-gild unwilling,
Weeping of Mardöll,
Fire-flame of Órun,
Idi’s fine Speeches.

Raus fyrste flidde
folket gaver.
Sivs hårfeste
håndens issvuller,
treg otergjeld,
tårer fra Mardall,
ild fra Orun-elv,
Ides glansmalm.

(190) Gladdi gunnveitir
— gengum fagrbúnir —
Þjaza þingskilum
þjóðir hermargar
Rínar rauðmálmi,
rógi Niflunga,
vísi hinn vígdjarfi.
Varði hann Baldr þǫgli.

The warrior rejoiced;
We walked in fair garments,
In Thjazi’s counsels
The people’s host-countless,
In the Rhine’s red metal,
Wrangling of Niflungs,
The leader war-daring,
Warded Baldr not.

Krigsherren frydet
- fagerkledd går vi -
tjenende hærer
med Tjatses tingsnakk.
Rinens rødmalm,
Nivlungers kiv.
Kampdjerv konge verger ikke Balder.

Gull er kallat í kenningum eldr handar eða liðs eða leggjar þvíat þat er rautt, en silfr snær eða svell eða héla þvíat þat er hvítt. Með sama hætti skal ok kenna gull eða silfr til sjóðs eða diguls eða lauðar. En hvárttveggja silfr ok gull má vera grjót handar eða hálsgjǫrð nokkvors þess manns er títt var at hafa men, ok hringar eru bæði silfr ok gull ef eigi er annan veg greint, sem kvað Þorleifr fagri:

XLV. Gold is metaphorically termed Fire of the Hand, or of the Limb, or of the Leg, because it is red; but silver is called Snow, or Ice, or Hoar-Frost, because it is white. In like manner, gold or silver may be periphrased in metaphors of purse, or crucible, or lather, and both silver and gold may be called Hand-Stone, or Necklace, of any man who was (175,1) wont to have a necklace. Necklaces and rings are both silver and gold, if no other distinction is raised.

(152,1)Gull blir i kjenninger kalt håndens ild for det er rødt, men sølv blir kalt snø eller issvulleller rim, for det er hvitt. På samme måte skal en også bruke pung eller digel eller smelteovn som kjenneord for gull og sølv. Både gull og sølv kan være håndens stein, eller halspynt for den som pleier bruke halsringer. Halsringer og ringer er både gull og sølv, om ikke annet er sagt.

(191) Kastar gramr á glæstar
gegn valstǫðvar þegnum
— ungr vísir gefr eisu
armleggs — digulfarmi.

As Thorleikr the Fair sang:
The kindly Prince the Load casts
Of Crucibles on the Hawk-Seats
Of thanes, the wrists embellished,--
Gives Embers of the Arm-joint.

Ok sem kvað Einarr skálaglamm:
(192) Liðbrǫndum kná Lundar
landfrœkn jǫfurr granda.
Hykka ek ræsis rekka
Rínar grjót of þrjóti.

And as Einarr Tinkling-Scale sang:
The land-strong King of Lurid
Breaks the golden Limb-Brands;
I think the Prince of Warriors
Lacks not the Rhine’s bright Pebbles.

Svá kvað Einarr Skúlason:
(193) Blóðeisu liggr bæði
bjargs tveim megin geima
sjóðs — á ek søkkva stríði —
snær ok eldr — at mæra.

Thus sang Einarr Skúlason:
The Purse-Snow and the Sea-Fire
Lie on both sides of the axe-head
Blood-spilling; ‘t is my office
To praise our foemen’s Scather.

Ok enn sem hann kvað:(62,1)
(194) Dœgr þrymr hvert — [en hjarta
hlýrskildir ræðr mildu
Heita blakks — of hvítum
hafleygr digulskaf]li.
Aldri má fyrir eldi
áls hrynbrautar skála
— ǫll viðr fólka [fellir
framræði — snæ] bræða.

And as he sang further:
The Sea-Glow each day standeth
O’er the Crucible’s white Snow-Drift,
And the shield, ships’ cheeks protecting,
Shelters a heart most lavish;
Ne’er can one melt the silver
Flagon-Snow in the Fire-Flame
Of the Eel’s Stream-Road; the Feller
Of Hosts all feats performeth.

Hér er gull kallat snær skálanna.

(176) Here gold is called Fire of the Eel’s Stream-Road; and silver, Snow of Flagons.

Svá kvað Þórðr mauraskáld:
(195) [Sér á sei]ma rýri
sigðis látrs ok átti
hrauns glaðsendir handa
Hermóðr fǫður góðan.

Thus sang Thórdr Mæri’s Skald:
The glad Giver of the Hand-Waste
Of the Gold-Minisher perceiveth
That the Hermódr of the Snake’s Lair
Hath had a lordly father.

Maðr er kallaðr brjótr gullsins, svá sem kvað Óttarr svarti:
(196) Góðmennis þarf ek gunnar
gulls brjótanda at njóta.
Hér er alnennin inni
inndrótt með gram svinnum.

XLVI. “Man is called Breaker of Gold, even as Óttarr the Swarthy sang:
I needs must use the Breaker
Of the Battle-Glow of good men;
Here is the watch war-doughty
Of the Wise King assembled.

Eða gullsendir, sem kvað Einarr skálaglamm:
(197) Gullsendir lætr grundar —
glaðar þengill herdrengi,
hans mæti kná ek hljóta —
hljót Yggs mjaðar njóta.

Or Gold-Sender, as Einarr Tinkling-Scale sang:
The Sender of Gold permitteth
The silent earth to hearken
To song; his gifts I gather:
The prince his young men gladdens.

Gullvǫrpuðr, sem kvað Þorleikr:
(198) Hirð viðr grams með gerðum
gullvǫrpuðr sér holla.

Gold-Caster, as Thorleikr sang:
Gold-Caster makes loyal to him
His guard with kingly armor.

Gullstríðir, sem kvað Þorvaldr blǫnduskáld:
(199) Gullstríðir verpr glóðum —
gefr auð konungr rauðan;
(63,1) óþjóðar bregðr eyðir —
armleggs — Grana farmi.

Gold’s Adversary, as sang Thorvaldr Blending-Skald:
The gold’s foe Hot Coals casteth
Of the Arm; the king gives red wealth;
(177,1)
The vile folk’s Desolator
Dispenseth the Freight of Grani.

Gullskati, sem hér er:
(200) Gat ek gullskata.
Gǫr er leygs of bǫr
gǫtu gunnvita
gráps tøgdrápa.

Gold-Towerer, as is written here:
The Gold-Towerer in friendship
I got, and of the Warrior,
Son of the glowing War-Blade,
I make a song of praise.

Kona er kend til gulls, kǫlluð selja gulls,

Woman is periphrased in metaphors of gold, being called Willow or Giver of Gold,

sem kvað Hallar-Steinn:
(201) Svalteigar mun selju
salts Viðblinda galtar
rafkastandi rastar
reyrþvengs muna lengi.

as Hallarsteinn sang:
He who casts the Amber
Of Vidblindi’s Boar’s cool, salt Drink,
Long will recall the Willow
Of the Reed-Snake’s golden River.

Hér er kallat hvalir Viðblinda geltir. Hann var jǫtunn ok dró hvali í hafi út sem fiska. Teigr hvala er sær, rǫf sævar er gull. Kona er selja gulls þess er hon gefr ok samheiti við selju er tré, sem fyrr er ritat at kona er kend við alls konar trjáheiti kvenkend. Hon er ok lóg kǫlluð þess er hon gefr. Lág heitir ok tré þat er fellr í skógi.

Here the whale is called Boar of Vidblindi; this Vidblindi was a giant who drew whales out of the sea like fishes. The Drink of Whales is the sea; Amber of the Sea is gold; woman is the Willow, or Dealer, of that gold which she gives; and the willow is a tree. Therefore, as is already shown, woman is periphrased with all manner of feminine tree-names: she is also called User of that which she gives; and the word for ‘user’ also signifies a log, the tree which falls in the forest.

Svá kvað Gunnlaugr ormstunga:
(202) Alin var rýgr at rógi —
runnr olli því gunnar,
lág var ek auðs at eiga
óðgjarn — fira bǫrnum.

Thus sang Gunnlaugr Serpent’s-Tongue:
That dame was born to stir strife
Among the sons of men-folk;
The War-Bush caused that; madly
I yearned to have the Wealth-Log.

Kona kallask mǫrk. Svá kvað Hallar-Steinn:
(203) Ek hefi óðar lokri
ǫlstafna Bil skafna,
væn mǫrk skála, verki
vandr, stefknarrar branda.

(178,1) Woman is called Forest; so sang Hallarsteinn:
With the well-trained Plane of Singing,
The tongue, I have planed, my Lady,
Dame of the First Song’s ale-vats,
Forest fair of Flagons.

Tróða, enn sem kvað Steinn:
(204) Þú munt fúrs sem fleiri
flóðs hirði-Sif tróður
(64,1) grǫnn við gæfu þinni
grjóts Hjaðninga brjótask.

Fagot, as Steinn sang:
Thou shalt, O fresh Sif-Tender
Of the Flood’s gold Fire, like other
Fagots of Hjadnings’ gravel,
Break with thy good fortune.

Skorða; svá kvað Ormr Steinþórsson:
(205) Skorða var í fǫt fœrð
fjarðbeins afar hrein.
Nýri slǫng nadd-Freyr
nisting of mjaðar Hrist.

Prop, as Ormr Steinthórsson sang:
The Prop of Stone was clothèd
In garments clean and seemly:
A new cloak did the hero
Cast o’er the Mead’s bright Valkyr.

Stoð, sem Steinarr kvað:
(206) Mens hafa mildrar Synjar
mjúkstalls logit allir
— sjá hǫfumk veltistoð stiltan
straumtungls — at mér draumar.

Post, as Steinarr sang:
All my dreams of the gracious Goddess
Of the bracelet-girded soft arms
Have lied to me; the Stream-Moon’s
Unsteadfast Prop beguiled me.

Bjǫrk, enn sem Ormr kvað:
(207) Þvíat hols hrynbáls
hramma þats ek berk fram
Billings á burar full
bjarkar hefi ek lagit mark.

Birch, as Ormr sang:
For a mark of the Birch
Of the bright hollow ring,
The palm-flame, I laid
On the dwarf-flagon, my song.

Eik, svá sem hér er:
(208) Aura stendr fyrir órum
eik fagrbúin leiki.

(179,1) Oak, even as stands here:
The fair shaped Oak of Riches
Stands, our mirth forestalling.

Lind, svá sem hér er:
(209) Ógnrakkr skalat okkur
álmr dynskúrar málma
— svá bauð lind — í landi
— líns — hugrekki dvína.

Linden, even as is written here:
O dreadful, towering Elm-Tree
Of the dinning shower of weapons,
Our courage shall not lessen:
So bade the Linen’s Linden.

Maðr er kendr til viða sem fyrr er ritað, kallaðr reynir vápna eða víga, ferða ok athafnar, skipa ok alls þess er hann ræðr ok reynir.

Man is periphrased in tree-metaphors, as we have written before; he is called Rowan, or Tester, of Weapons, or of Combats, of Expeditions and of Deeds, of Ships, and of all that which he wields and tests;

Svá kvað Úlfr Uggason: (65,1)
(210) En stirðþinull starði
storðar leggs [fyrir borði
fr]óns á fólka reyni
fránleitr ok blés eitri.

thus sang Úlfr Uggason:
But the flashing-eyed stiff Edge-Rope
Of the Earth stared past the gunwale
At the Rowan-Tree of the people
Of Stone, the Giant-Tester.

Viðr ok meiðr, sem [kvað Korma]kr:
(211) Meiðr er mǫrgum œðri
morðteins í dyn fleina.
Hjǫrr fær hildibǫrrum
hjarl Sigurði jarli.

Tree and Beam, as Kormákr sang:
The Beam of the murdering Sword-Twig
Is taller than are many
In the Din of Darts; the sword wins.
The land for dauntless Sigurdr.

Lundr; svá kvað Hallfrøðr vandræðaskáld:
(212) Askþollum stendr Ullar
austr at miklu trausti
rœkilundr hinn ríki
randfárs brumaðr hári.

Grove, as sang Hallfredr Troublous-Skald:
The Mighty Grove and Faithful
Of the Shield-Murderer, budded
(180,1) With hair, stands in the Eastlands
Safe with Ullr’s Ash-Warriors.

Hér er ok þollr nefndr.

Here he is also called Ash.

Búss; svá kvað Arnórr:
(213) Røkr ǫndurt bað randir
reggbúss saman leggja
— rógskýja helt — Rygja —
regni haustnótt gegnum.

Box, as Arnórr sang:
The Box of Ships bade the Rygir
Bring the shields together
At early dusk; through the spear-rain
Of strife-clouds held the autumn night.

Askr, sem Refr kvað:
(214) Gekk í gulli stokkna
gjǫfrífr — Hárs drífu
askr viðr œrinn þroska —
as-Freyr sæing meyjar.

Ash, as Refr sang:
The Strife-Lord, gracious Giver,
Sought the Maid’s bed gold-sprinkled;
The Ash of Odin’s War-Sleet
Won the estate of manhood.

Hlynr:
(215) Heill kom þú, handar svella
hlynr! Kvaddi svá brynja.

Maple, as here:
Hail, Maple of the Ice-Lumps
Of the Hand!’ So spake the Birnie.

Bǫrr, sem Refr kvað: (66,1)
(216) Alls bǫðgœðis bjóða
— bǫrr ræðr til þess hjǫrva —
ógnstǫðvar hefi ek ægi
einráðit Þorsteini.

Tree, as Refr sang:
Since I have appointed
To proffer Odin’s Breast-Sea,
The War-God’s Verse, to Thorsteinn;
The Tree of Swords so wills it.

Stafr, sem Óttarr kvað:
(217) Heltu þar er hrafn ne svalta
— hvatráðr ertu — láði
ógnar stafr fyr jǫfrum
ýgr tveimr — við kyn beima.

Staff, as Óttarr sang:
Thou, fierce War-Staff, maintainedst
Maugre two kings, thy borders
(181,1) With heroes’ kin, where the ravens
Starved not; keen-hearted art thou.

Þorn, sem Arnórr kvað:
(218) Hlóð — en hála téðu
hirðmenn arngrenni —
auðar þorn fyrir ǫrnu
ungr valkǫstu þunga.

Thorn, as Arnórr sang:
He gathered, the young Wealth-Thorn,
Many great heaps of corpses
For the eagles, and his henchmen
Guided and helped the hero.

Battle

Hvernig skal kenna orrostu? Svá at kalla veðr vápna eða hlífa eða Óðins eða valkyrju eða herkonunga eða gný eða glym.

XLVII. “How should battle be periphrased? By calling it Storm of Weapons or of Sheltering Shields, or of Odin or the Valkyrs, or of Host-Kings; and Din and Clashing.

Svá kvað Hornklofi:
(219) Háði gramr, þar er gnúðu,
geira hregg við seggi,
— rauð fnýstu ben blóði —
bengǫgl at dyn Skǫglar.

Thus sang Hornklofi:
The king hath held a Spear-Storm
With heroes, where the eagles
Screamed at the Din of Skögul;
The red wounds spat out blood.

Svá kvað Eyvindr:
(220) Ok sá halr
at Hárs veðri
hǫsvan serk
hrísgrísnis bar.

Thus sang Eyvindr:
And that hero
At Háar’s Tempest
Wore a sark
Of gray wolf-skin.

Svá kvað Bersi:
(221) Þótta ek þá er œri
ár — sagt er þat — várum
hœfr at Hlakkar drífu
hyrrunnum vel Gunnar.

Thus sang Bersi:
In earlier days I seemed not
To Gunn’s War-Bushes useful
In the Sleet of Hlökk, when younger
We were: so ‘t is said.

(67,1) Svá kvað Einarr:
(222) Glymvindi lætr Gǫndlar
— gnestr hjǫrr — taka mestum
Hildar segl þar er hagli,
hraustr þengill, drífr strengjar.

(182,1) Thus sang Einarr:
The stark prince lets Hildr’s Shield-Sails
Take the sternest crashing Storm-Wind
Of the Valkyr, where hail of bow-strings
Drives; the sword-blade hammers.

Sem kvað Einarr skálaglamm:
(223) Ne sigbjarka serkir
sómmiðjungum rómu
Hárs við Hǫgna skúrir
hléðut fast of séðir.

As Einarr Tinkling-Scale sang:
The mail-sarks of the warriors,
Firm-woven, did not shelter
The seemly youths ‘gainst Högni’s
Showers of Hákon’s onset.

Svá sem hér:
(224) Odda gnýs við œsi
oddnets þinul setja.

Even as here:
They set the Point-Net’s edge-band
Against the Point-Crash-Urger.

Ok enn þetta:
(225) Hnigu fjándr at glym Gǫndlar
grams und arnar hramma.

And again:
’Neath eagles’ claws the king’s foes
Sank at the Clash of Göndul.

Vápn ok herklæði skal kenna til orrostu ok til Óðins ok valmeyja ok herkonunga, kalla hjálma hjálm, hǫtt eða fald, en brynju serk eða skyrtu, en skjǫld tjald, ok skjaldborgin er kǫlluð hǫll ok ræfr, veggr ok gólf. Skildir eru kallaðir — ok kendir við herskip — sól eða tungl eða lauf eða blik eða garðr skipsins. Skjǫldr er ok kallaðr skip Ullar eða kent til fóta Hrungnis er hann stóð á skildi. Á fornum skjǫldum var títt at skrifa rǫnd þá er baugr var kallaðr, ok er við þann baug skildir kendir. Hǫggvápn, øxar eða sverð, er kallat eldar blóðs eða benja. Sverð heita Óðins eldar en øxar kalla menn trǫllkvinna heitum ok kenna við blóð eða benjar eða skóg eða við. Lagvápn eru vel kend til orma eða fiska. Skotvápn eru mjǫk kend til hagls eða drífu eða rotu. Ǫllum þessum kenningum er marga lund breytt þvíat þat er flest ort í lofkvæðum er þessar kenningar þarf við.

XLVIII. “Weapons and armor should be periphrased in figures of battle, and with reference to Odin and the Valkyrs and host-kings: one should call a helmet Cowl, or Hood; a birnie, Sark, or Kirtle; a shield, Tent; and a shield-wall is termed Hall and Roof, Wall and Floor. Shields, periphrased in figures of warships, are called Sun, or Moon, or Leaf, or Sheen, or Garth, of the Ship; the shield is also called Ship of Ullr, or periphrased in terms of Hrungnir’s feet, since he stood upon his shield. On ancient shields it (183,1) was customary to paint a circle, which was called the ‘ring,’ and shields are called in metaphors of that ring. Hewing weapons, axes or swords, are called Fires of Blood, or of Wounds; swords are called Odin’s Fires; but men call axes by the names of troll-women, and periphrase them in terms of blood or wounds or a forest or wood. Thrusting weapons are properly periphrased by calling them by names of serpents or fishes. Missile weapons are often metaphorically termed hail or sleet or storm. Variants of all these figures have been made in many ways, for they are used chiefly in poems of praise, where there is need of such metaphors.

(226) Lattisk herr með hǫttu
Hangatýs at ganga (68,1)
— þóttit þeim at hætta
þekkiligt — fyrir brekku.

So sang Víga-Glúmr:
With the Hanged-God’s helmet
The hosts have ceased from going
By the brink; not pleasant
The bravest held the venture.

Svá kvað Einarr skálaglamm:
(227) Hjálmfaldinn bauð hildi
hjaldrǫrr ok Sigvaldi,
hinn er fór í gný Gunnar,
gunndjarfr Búi, sunnan.

Thus sang Einarr Tinkling-Scale:
Helm-folded strife-bold Búi,--
Who from the south went forth
Into Gunn’s Crash,--and din-swift
Sigvaldi offered battle.

Róða serkr, sem Tindr kvað:
(228) Þá er hringfám Hanga
hrynserk — viðum brynju
hruðusk riðmarar Róða
rastar — varð at kasta.

Sark of Ródi, as Tindr sang:
When came the birnied Hákon
To cast away the ring-rent
Streaming Sark of Odin,
Ródi’s rocking sea-steeds were cleared.

Hamðis skyrta, sem Hallfrøðr kvað:
(229) Ólítit brestr úti
unndýrs sumum runnum
hart á Hamðis skyrtum
hryngráp Egils vápna.

(184,1) Hamdir’s Kirtle, as Hallfredr sang:
The war-sleet hard and streaming
Of Egill’s weapons breaketh
Fiercely on Hamdir’s Kirtles
Of the foremost wave-deer’s warriors.

Sǫrla fǫt, enn sem hann kvað:
(230) Þaðan verða fǫt fyrða
— fregn ek gerla þat — Sǫrla
rjóðask bjǫrt í blóði
benfúr méilskúrum.

Sörli’s Garments, as he sang further:
Thence the bright Weeds of Sörli
In men’s blood must be reddened;
I hear it clearly: Wound-Fire
In cutting showers of iron.

Sem Grettir kvað:
(231) Heldu Hlakkar tjalda
hefjendr saman nefjum
Hildar veggs ok hjoggusk
hregg-Nirðir til skeggjum.
Róða ræfr, sem Einarr kvað:

Shields are called Tents of Hlökk, as Grettír sang:
Hlökk’s Tent-Raisers held their noses
Together, and the heroes
Of the Rain-Storm of Hildr’s Shield-Wall
Hewed at each other’s beards.

(69,1)
(232) Eigi þverr fyrir augna
Óðs beðvinu Róða
ræfrs — eignisk sá — regni
ramsvell — konungr elli.

Ródi’s Roof, as Einarr sang:
Ródi’s Roof’s great Ice-Lump
For the Rain of Freyja’s Eyelids
Grows not less, my fair axe-head;
His age my lord so useth.

Hildar veggr, sem kvað Grettir ok áðr er ritat.

Wall of Hildr, as Grettír sang, and as we have written before.

Skipsól, sem Einarr kvað:
(233) Leyg rýðr ætt á ægi
Óláfs skipa sólar.

Ship-Sun, as Einarr sang:

In the sea Ólafr’s Kinsman
Reddens the flame of the Ship-Sun.

Hlýrtungl, sem Refr kvað:
(234) Dagr var fríðr sá er fǫgru
fleygjendr alinleygjar
í hangferil hringa
hlýrtungli mér þrungu.

(185,1) Moon of the Ship’s Cheek, as Refr sang:
Fair was the day, when Scatterers
Of Arm-Fire thrust the clear Moon
Of the Cheek into my hand-clasp,
The coiling track of red rings.

Garðr skips, sem hér er:
(235) Svá skaut gegn í gǫgnum
garð steinfarinn barða
— sá var gnýstœrir geira
gunnar æfr — sem næfrar.

Ship’s Garth, as here:
The swift Sweller of the Spear-Crash
Shot through the stain-dyed Prow-Garth
As it were birch-bark; truly
He was a bitter battler.

Askr Ullar, sem hér er:
(236) Ganga él of yngva
Ullar skips með fullu
þar er samnagla siglur
slíðrdúkaðar ríða.

Ash of Ullr, as here:
The Snow-Gusts of Ullr’s Ash-Ship
Grimly o’er our Prince shoot
With fullness, where are tossing
The fearsome covered spike-spars.

Ilja blað Hrungnis, sem Bragi kvað:
(237) Vilið, Hrafnketill, heyra
hvé hreingróit steini
Þrúðar skal ek ok þengil
Þjófs ilja blað leyfa?

Blade of Hrungnir’s Foot-Soles, as Bragi sang:
Wilt hear, O Hrafnketill,
How I shall praise the Sole-Blade
Of Thrúdr’s thief, stain-covered
With skill, and praise my king.

Bragi skáld kvað þetta um bauginn á skildinum:
(70,1)
(238) Nema svá at góð ins gjalla
gjǫld baugnafaðs vildi
meyjar hjóls inn mæri
mǫgr Sigurðar Hǫgna.

Bragi the Skald sang this concerning the ring on the shield:
Unless it be, that Sigurdr’s
Renowned Son would have payment
In good kind for the ring-nave
Of the Ringing Wheel of Hildr.

Hann kallaði skjǫldinn Hildar hjól, en bauginn nǫf hjólsins. Baugjǫrð, sem Hallvarðr kvað:

(186,1) He called the shield Wheel of Hildr, and the ring the Nave of the Wheel.

(239) Rauðljósa sér ræsir
— rít brestr sundr hin hvíta —
baugjǫrð brodda ferðar
— bjúgrend — í tvau fljúga.

Ring-Earth, as Hallvardr sang:
The Chief of ranks of Combat
Sees the red-gleaming Ring-Earth
Fly in two parts; the white disk,
The pictured, bursts in sunder.

Svá er enn kveðit:
(240) Baugr er á beru sœmstr
en á boga ǫrvar.

It is also sung:
A ring befits the shield best;
Arrows befit the bow.

Sverð er Óðins eldr, sem Kormakr kvað:
(241) Svall þá er gekk með gjallan
Gauts eld hinn er styr beldi
glaðfœðandi Gríðar
gunnr. Komsk Urðr ór brunni.

A sword is Odin’s Fire, as Kormákr sang:
The fight swelled, when the Warrior,
The Wolf’s blithe Feeder, in tumult
Fared with Odin’s ringing Fire-Flame;
Urdr came forth from the Well.

Hjálms eldr, sem kvað Úlfr Uggason:
(242) Fullǫflug lét fjalla
fram haf-Sleipni þramma
Hildr, en Hropts of gildar
hjálmelda mar feldu.

Fire of the Helm, as Úlfr Uggason sang:
The very mighty Maiden
Of the Mountain made the Sea-Horse
Roll forward, but the Champions
Of Odin’s Helm-Fire felled her Wolf-Steed.

Brynju eldr, sem kvað Glúmr Geirason:
(243) Heinþyntan lét hvína
hryneld at þat brynju
foldar vǫrðr sá er fyrðum
fjǫrnharðan sik varði.

Fire of the Birnie, as Glúmr Geirason sang:
At that the Land-Protector
Let the Birnie’s Streaming Fire whine,
Hone-whetted, he who warded
Him strongly ‘gainst the warriors.

Randar íss ok grand hlífar, sem Einarr kvað: (71,1)
(244) Ráðvǫndum þá ek rauðra
randa ís at vísa
— grand berum hjálms í hendi —
hvarmþey drifinn Freyju.

(187,1) Ice of the Rim, and Hurt of Sheltering Weapons, as Einarr sang:
I received the Ice of Wed Rims,
With Freyja’s golden Eye-Thaw,
From the upright prince high-hearted;
We bear in hand the Helm’s Hurt.

Øx heitir trǫllkona hlífa, sem Einarr kvað:
(245) Sjá megu rétt hvé Ræfils
ríðendr við brá Gríðar
fjǫrnis fagrt of skornir
foldviggs drekar liggja.

An axe is called Troll-Woman of Sheltering Weapons, as Einarr sang:
Ræfill’s Sea-Steed’s Riders
May see how, richly carven,
The dragons close are brooding
’Gainst the brow of the Helm-Ogress.

Spjót er ormr kallat, sem Refr kvað:
(246) Kná myrkdreki marka
minn þar er ýtar finnask
æfr á aldar lófum
eikinn borðs at leika.

A spear is called Serpent, as Refr sang:
My angry Murky Serpent
Of the markings of the Shield-Board
Savagely doth sport, in
My palms, where men in strife meet.

Ǫrvar eru kallaðar hagl boga eða strengjar eða hlífa eða orrostu, sem Einarr kvað skálaglamm:

Arrows are called Hail of the Bow or Bowstring, or of the Shelters, or of Battle, as Einarr Tinkling-Scale sang:

(247) Brak-Rǫgnir skók bogna
— barg óþyrmir varga —
hagl ór Hlakkar seglum
hjǫrs — rakkliga fjǫrvi.

The hammering King of Swords shook
From the Sails of Hlökk the Bow-Hail:
Bravely the Wolf’s Supporter
Warded his life in battle.

Ok Hallfrøðr:
(248) Ok geirrotu gǫtvar
gagls við strengjar hagli
hungreyðundum Hanga
hléðut járni séðar.

And Hallfredr:
And the armor of the Spear-Sleet,
Knitted with iron, saved not
(188,1) The saters of hungry ravens
From the Shaft-Hail of the Bowstring.

Ok Eyvindr skáldaspillir:
(249) Lítt kváðu þik láta
landvǫrðr er brast Hǫrða
brynju hagl í benjum
— bugusk álmar — geð fálma.

And Eyvindr Skald-Despoiler:
They said, O Hörds’ Land-Warder,
Thy spirit little faltered,
When the Birnie’s Hail in the wound burst;
Bent were the stringèd elm-bows.

(72,1) Orrosta er kǫlluð Hjaðninga veðr eða él ok vápn Hjaðninga eldar eða vendir, en saga er til þess. Konungr sá er Hǫgni er nefndr átti dóttur er Hildr hét. Hana tók at herfangi konungr sá er Heðinn hét Hjarrandason. Þá var Hǫgni konungr farinn í konunga stefnu. En er hann spurði at herjat var í ríki hans ok dóttir hans var í braut tekin þá fór hann með sínu liði at leita Heðins ok spurði til hans at Heðinn hafði siglt norðr með landi. Þá er Hǫgni konungr kom í Nóreg spurði hann at Heðinn hafði siglt vestr of haf.

XLIX. “Battle is called Storm or Snow-Shower of the Hjadnings, and weapons are termed Fire or Wands of Hjadnings; and this is the tale thereof: that king who was called Högni had a daughter named Hildr: her King Hedinn, son of Hjarrandi, took as the spoils of war, while King Högni attended an assembly of kings. But when he learned that there had been raiding in his realm and his daughter had been borne off, he departed with his host to seek Hedinn, and heard tidings of him, that he was proceeding northward along the land. When Högni had come into Norway, he learned that Hedinn had sailed westward over the sea.

Þá siglir Hǫgni eptir honum alt til Orkneyja, ok er hann kom þar sem heitir Háey þá var þar fyrir Heðinn með lið sitt. Þá fór Hildr á fund fǫður síns ok bauð honum men at sætt af hendi Heðins, en í ǫðru orði sagði hon at Heðinn væri búinn at berjask ok ætti Hǫgni af honum øngrar vægðar ván.

Then Högni sailed after him, even to the Orkneys; and when he landed at the place called Hoy, Hedinn was already there before him with his host. Then Hildr went to meet her father, and offered him a necklace on Hedinn’s behalf, for reconciliation and peace; but if it were not accepted, she said, Hedinn was ready to fight, and Högni might hope for no mercy at his hands.

Hǫgni svarar stirt dóttur sinni, en er hon hitti Heðin sagði hon honum at Hǫgni vildi ønga sætt ok bað hann búask til orrostu. Ok svá gera þeir hvárirtveggju, ganga upp á eyna ok fylkja liðinu. Þá kallar Heðinn á Hǫgna mág sinn ok bauð honum sætt ok mikit gull at bótum.

“Högni answered his daughter harshly; and when she returned to Hedinn, she told him that Högni desired no reconciliation, and she bade him make ready for battle. So did both parties: they went to the island and marshalled (189,1) their hosts. Then Hedinn called to Högni his father-in-law, offering him reconciliation and much gold in compensation.

Þá svarar Hǫgni: ‘Of síð bauðtu þetta ef þú vill sættask, þvíat nú hefi ek dregit Dáinsleif er dvergarnir gerðu, er manns bani skal verða hvert sinn er bert er ok aldri bilar í hǫggvi ok ekki sár grœr ef þar skeinisk af.’

But Högni answered: ‘Thou hast made this offer over-late, if thou wouldst make peace: for now I have drawn Dáinsleif, which the dwarves made, and which must cause a man’s death every time it is bared, nor ever fails in its stroke; moreover, the wound heals not if one be scratched with it.’

Þá segir Heðinn: ‘Sverði hœlir þú þar en eigi sigri. Þat kalla ek gott hvert er dróttinholt er.’

Then said Hedinn: ‘Thou dost boast in the sword, but not in the victory; I call any sword good which is faithful to its lord.’

Þá hófu þeir orrostu þá er Hjaðningavíg er kallat ok bǫrðusk þann dag allan ok at kveldi fóru konungar til skipa. En Hildr gekk of nóttina til valsins ok vakði upp með fjǫlkyngi alla þá er dauðir váru. Ok annan dag gengu konungarnir á vígvǫllinn ok bǫrðusk ok svá allir þeir er fellu hinn fyrra daginn. Fór svá sú orrosta hvern dag eptir annan at allir þeir er fellu ok ǫll vápn þau er lágu á vígvelli ok svá hlífar urðu at grjóti. En er dagaði stóðu upp allir dauðir menn ok bǫrðusk ok ǫll vápn váru þá nýt. Svá er sagt í kvæðum at Hjaðningar skulu svá bíða ragnarøkrs. Eptir þessi sǫgu orti Bragi skáld í Ragnars drápu loðbrókar:

Then they began that famous battle which is called the Hjadnings’ Strife, and they fought all that day, but at evening the kings went to their ships. Now Hildr went to the slain by night, and with magic quickened all those that were dead. The next day the kings went to the battlefield and fought, and so did all those that had fallen on the day before. So the fight went one day after the other: all who fell, and all those weapons which lay on the field, and the shields also, were turned to stone; but when day dawned, up rose all the dead men and fought, and all weapons were renewed. It is said in songs that in this fashion the Hjadnings shall continue unto the Weird of the Gods. Bragi the Skald composed verses after this tale in Ragnarr Lodbrók’s Song of Praise:

(250) Ok ofþerris æða
ósk-Rán at þat sínum
til fárhuga fœri
feðr veðr boga hugði,
þá er hristi-Sif hringa
háls in bǫls of fylda
(73,1) bar til byrjar drǫsla
baug ørlygis draugi.

And the belovèd Maiden
Of the veins’ blood-letting
Purposed to bring, for wrath’s sake,
The bow-storm to her father:
When the ring-wearing lady,
The woman full of evil,
Bore the neck-ring of War-Doom
To the Battler of the Wind’s Steeds.

(251) Bauða sú til bleyði
bœti-firúðr at móti
málma mætum hilmi
men dreyrugra benja.
Svá lét ey þótt etti
sem orrostu letti
jǫfrum úlfs at sinna
með algífris lifru.

(190,1) That gory Wound-Amender
To the glorious Monarch offered
The necklace not for fear’s sake,
At the mote of fatal weapons:
Ever as restraining battle
She seemed, although she goaded
Warriors to walk the death-road
With the ravening Wolf’s dire Sister.

(252) Letrat lýða stillir
landa vanr á sandi
— þá svall heipt í Hǫgna —
hǫð glamma mun stǫðva,
er þrymregin þremja
þróttig Heðin s[óttu]
heldr en Hildar svíra
hringa þeir of fingu.

The Prince of Folk, the Land-God,
Let not the fight, wolf-gladdening,
Halt, nor slaughter on the sands cease,--
Hate, deadly, swelled in Högni,
When the stern Lords of Sword-Din
Sought Hedinn with stern weapons,
Rather than receive
The necklet-rings of Hildr.

(253) Þá má sókn á Svǫlnis
salpenningi kenna.
Ræs gáfumk reiðar mána
Ragnarr ok fjǫlð sagna.

And that baleful Witch of Women,
Wasting the fruits of victory,
Took governance on the island
O’er the axe, the Birnie’s Ruin;
All the Ship-King’s war-host
Went wrathful ‘neath the firm shields
Of Hjarrajidi, swift-marching
From Reifnir’s fleet sea-horses.

(254) Ok fyrir hǫnd í hólmi
Hveðru brynju Viðris
fengeyðandi þjóða
fordæða nam ráða.
Allr gekk herr und hurðir
Hjarranda fram kyrrar
reiðr af Reifnis skeiði
raðálfs af mar bráðum.

On the fair shield of Svölnir
One may perceive the onslaught;
Ragnarr gave me the Ship-Moon,
With many tales marked on it.

Orrosta er veðr Óðins sem fyrr er ritat.

(191,1) Battle is called Storm of Odin, as is recorded above;

Svá kvað Víga-Glúmr:
(255) Rudda ek sem jarlar
— orð lék á því — forðum
(74,1) með veðrstǫfum Viðris
vandar mér til landa.

so sang Víga-Glúmr:
I cleared my way aforetime
Like earls to lands; the word went
Of this among the Storm-Staves,
The men of Vidrir’s Sword-Wand.

Viðris veðr er hér kallat orrosta en vǫndr vígs sverðit en menn stafir sverðsins. Hér er bæði orrosta ok vápn haft til kenningar mannsins. Þat er rekit kallat er svá er ort. Skjǫldr er land vápnanna en vápn er hagl eða regn þess lands ef nýgjǫrvingum er ort.

Here battle is called Storm of Vidrir, and the sword is the Wand of Battle; men are Staves of the Sword. Here, then, both battle and weapons are used to make metaphors for man. It is called ‘inlaying,’ when one writes thus. “The shield is the Land of Weapons, and weapons are Hail or Rain of that land, if one employs figures of later coinage.

Ship

Hvernig skal kenna skip? Svá at kalla hest eða dýr eða skíð sækonunga eða sævar eða skipreiða eða veðrs.

L. “How should the ship be periphrased? Call it Horse or Deer or Snowshoe of the Sea-King, or of Ship’s Rigging, or of Storm.

Báru fákr, sem Hornklofi kvað:
(256) Hrjóðr lét hæztrar tíðar
harðráðr skipa bǫrðum
báru fáks ins bleika
barnungr á lǫg þrungit.

Steed of the Billow, as Hornklofi sang:
The Counsel-Stern Destroyer
Of the pale Steed of the Billow
When full young let the ships’ prows
Press on the sea at flood-tide.

Geitis marr (hestr); svá kvað Erringar-Steinn:
(257) Enn þótt ófrið sunnan
ǫll þjóð segir skaldi
— hlǫðum Geitis mar grjóti —
glaðir nennum vér þenna.

Geitir’s Steed, as Erringar-Steinn sang:
But though to the skald all people
This strife from the south are telling,
We shall yet load Geitir’s Sea-Steed
With stone; we voyage gladly.

Sveiða hreinar:
(258) Súðlǫngum komt Sveiða
— sunds liðu dýr frá grundu —
sigrakkr Sǫlsa bekkjar
Sveins mǫgr á trǫð hreinum.

(192,1) Sveidi’s Reindeer:
O Son of Sveinn strife-valiant,
Thou comest with Sveidi’s Reindeer,
Long of seam, on the Seat of Sölsi;
The Sound-Deer from land glided.

Svá kvað Hallvarðr. Hér er ok kǫlluð sunds dýr ok særinn Sǫlsa bekkr.

So sang Hallvardr. Here the ship is also called Deer of the Sound; and the Sea is called Sölsi’s Seat.

Svá kvað Þórðr Sjáreksson:
(259) Sveggja lét fyrir Siggju
sólborðs goti norðan.
Gustr skaut Gylfa rastar
Glaumi suðr fyrir Aumar.
En slóðgoti síðan
sæðings fyrir skut bæði
(75,1) — hestr óð lauks fyrir Lista —
lagði Kǫrmt ok Agðir.

Thus sang Thórdr Sjáreksson:
The swift Steed of the Gunwale
Around Sigg veered from northward,
The gust shoved Gylfi’s Stream’s Mirth,
The Gull’s Wake-Horse, to southward
Of Aumar, laying fleetly
Both Körmt and Agdir’s coastline
Along the stern; by Listi
The Leek’s Steed lightly bounded.

Hér er skip kallat sólborðs hestr ok sær Gylfa land, sæðings slóð særinn ok hestr skipit ok enn lauks hestr (laukr heitir siglutré).

Here the ship is called Steed of the Gunwale; and the sea is Gylfi’s Land; the sea is also called Gull’s Wake. The ship is called Horse, and further, Horse of the Leek: for ‘leek’ means ‘mast.’

Ok enn sem Markús kvað:
(260) Fjarðlinna óð fannir
fast vetrliði rastar;
hljóp of húna -gnípur
hvals rann- íugtanni.
Bjǫrn gekk fram á fornar
flóðs hafskíða slóðir;
skúrǫrðigr braut skorðu
skers glymfjǫtur bersi.

And again, as Markús sang:
The Stream’s Winterling waded
Stoutly the Firth-Snake’s Snow-Heaps;
The Tusker of the Mast-Head
Leaped o’er the Whale’s spurned House-Tops;
The Bear of the Flood strode forward
On the ancient paths of sea-ships;
(193,1) The Stay’s Bear, shower-breasting.
Broke the Reef’s splashing Fetter.

Hér er skip kallat bjǫrn rasta. Bjǫrn heitir vetrliði ok íugtanni ok bersi ok bjǫrn skorðu er hér kallat skip; er ok kallat hreinn (svá kvað Hallvarðr sem áðr er ritat) ok hjǫrtr, sem kvað Haraldr konungr Sigurðarson:

Here the ship is called Winterling of the Stream: a bear cub is called a Winterling; and a bear is called Tusker; the Bear of the Stay is a ship. The ship is also called Reindeer, and so Hallvardr sang, as we have written before; and Hart, as King Haraldr Sigurdarson sang:

(261) Sneið fyrir Sikiley víða
súð; várum þá prúðir;
brýnt skreið vel til varnar
vengis hjǫrtr um drengjum.

By Sicily then widely
The Seam cut: we were stately;
The Sea-Hart glided swiftly
As we hoped beneath the heroes.

Ok elgr, sem Einarr kvað:
(262) Baugs getr með þér þeygi
þýðr drengr vera lengi
— elg búum flóðs — nema fylgi
friðstøkkvir því nakkvat.

And Elk, as Einarr sang:
The ring’s mild Peace-Dispenser,
The princely hero, may not
Long bide with thee, if something
Aid not; we boune the Flood’s Elk.

Sem Máni kvað:
(263) Hvat muntu hafs á [ot]ri
hengiligr með drengum
karl, þvíat kraptr þinn fǫrlask,
kinngrár mega vinna?

And Otter, as Máni sang:
What, laggard carle with gray cheeks,
Canst do among keen warriors
On the Otter of the Sea-Waves?
For thy strength is ebbing from thee.

(76,1) Vargr, sem kvað Refr:
(264) En hoddvǫnuðr hlýddi —
hlunnvitnis em ek runni
hollr til hermðarspjalla
heinvandils — Þorsteini.

Wolf, as Refr sang:
And the Hoard-Diminisher hearkened
To Thorsteinn; true my heart is
(194,1) To the Lord of the Wolf of Billows
In the baleful Wrath-Wand’s conflict.

Ok oxi. Skip er ok kallat skíð eða vagn eða reið.

And Ox also. The ship is called Snowshoe, or Wagon, or Wain.

Svá kvað Eyjólfr dáðaskáld:
(265) Meita var at móti
mjǫk síð um dag skíði
ungr með jǫfnu gengi
útvers frǫmum hersi.

Thus sang Eyjólfr the Valiant Skald:
Late in the day the young Earl
In the Snowshoe of Landless Waters
Fared with equal following
To meet the fearless chieftain.

Svá kvað Styrkárr Oddason:
(266) Ok ept ítrum støkkvi
ók Hǫgna lið vǫgnum
hlunns á Heiða fannir
hyrjar flóðs af móði.

Thus sang Styrkárr Oddason:
Högni’s host drove the Wagons
Of Rollers o’er Heiti’s snow-Heaps,
Angrily pursuing
The great Giver of Flood-Embers.

Ok sem Þorbjǫrn kvað:
(267) Hafreiðar var hlœðir
hlunns í skírnar brunni
Hvíta-Krists sá er hæsta
hoddsviptir fekk giptu.

And as Thorbjörn sang:
The Freighter of Wave-Crests’ Sea-Wain
Was in the font of christening,
Hoard-Scatterer, who was given
The White Christ’s highest favor.

Christ

Hvernig skal Krist kenna? Svá at kalla hann skapara himins ok jarðar, engla ok sólar, stýranda heimsins ok himinríkis ok engla, konung himna ok sólar ok engla ok Jórsala ok Jórdánar ok Griklands, ráðandi postola ok heilagra manna. Forn skáld hafa kent hann við Urðar brunn ok Róm

LI. “How should one periphrase Christ? Thus: by calling Him Fashioner of Heaven and Earth, of Angels, and of the Sun; Governor of the World and of the Heavenly Kingdom and of Jerusalem and Jordan and the Land of the Greeks; Counsellor of the Apostles and of the Saints. Ancient skalds have written of Him in metaphors of Urdr’s Well and Rome;

sem kvað Eilífr Guðrúnarson:
(268) Setbergs — kveða sitja
suðr at Urðar brunni —
svá hefir ramr konungr remðan
Róms banda sik lǫndum.

as Eilífr Gudrúnarson sang:
(195,1) So has Rome’s Mighty Ruler
In the Rocky Realms confirmèd
His power; they say He sitteth
South, at the Well of Urdr.

(77,1) Svá kvað Skapti Þóroddsson:
(269) Máttr er munka dróttins
mestr; aflar guð flestu.
Kristr skóp ríkr ok reisti
Rúms hǫll verǫld alla.

Thus sang Skapti Thóroddssen:
The King of Monks is greatest
Of might, for God all governs;
Christ’s power wrought this earth all,
And raised the Hall of Rome.

Himna konungr, sem Markús kvað:
(270) Gramr skóp grund ok himna
glyggranns sem her dyggjan.
Einn stillir má ǫllu
aldar Kristr of valda.

King of the Heavens, as Markús sang:
The King of the Wind-House fashioned
Earth, sky, and faithful peoples;
Christ, sole Prince of Mortals,
Hath power o’er all that liveth.

Svá kvað Eilífr kúlnasveinn:
(271) Hróts lýtr helgum krúzi
heims ferð ok lið beima,
sǫnn er en ǫll dýrð ǫnnur
einn sólkonungr hreinni.

Thus sang Eilífr Kúlnasveinn:
The Host of the beaming World’s Roof
And the Band of Illustrious bow down
To the Holy Cross; than all glory
Else the Sole Sun’s King is brighter.

Máríu sonr, enn sem Eilífr kvað:
(272) Hirð lýtr himna dýrðar
hrein Máríu sveini,
mátt viðr mildingr dróttar
— maðr er hann ok guð — ok sannan.

Son of Mary, as Eilífr sang further:
The bright Host of Heaven boweth
To Mary’s Bairn: He winneth,
The Gentle Prince, of glory
The true might, God and man both.

Engla konungr, enn sem Eilífr kvað:
(273) Máttr er en menn of hyggi
mætr guðs sonar betri.
Þó er engla gramr ǫllu
ǫrr helgari ok dýrri.

(196,1) King of Angels, as Eilífr sang again:
The goodly might of God’s friend
Is better than men guess of;
Yet the Gracious King of Angels
Is dearer than all, and holier.

Jórdánar konungr; svá kvað Sighvatr:
(274) Endr réð engla senda
Jórdánar gramr fjóra
(78,1) — fors þó hans á hersi
heilagt skopt — ór lopti.

King of Jordan, as Sigvatr sang:
Four angels the King of Jordan
Sent long ago through aether
To earthward; and the stream washed
The holy head of the World’s Lord.

Grikkja konungr, sem Arnórr kvað:
(275) Bœnir hefi ek fyrir beini
bragna falls við snjallan
Gríkja vǫrð ok Garða;
gjǫf launak svá jǫfri.

King of Greeks, as Arnórr sang:
I have lodged for the hero’s ashes
Prayers with the Lordly Warder
Of Greeks and men of Gardar:
Thus I pay my Prince for good gifts.

Svá kvað Eilífr kúlnasveinn:
(276) Himins dýrð lofar hǫlða
— hann er alls konungr — stilli.

Thus sang Eilífr Kúlnasveinn:
The Glory of Heaven praises
Man’s Prince: He is King of all things.

Hér kallaði hann fyrst Krist konung manna ok annat sinn alls konung.

Here he called Christ, first, King of Men, and again, King of All.

Enn kvað Einarr Skúlason:
(277) Lét sá er landfólks gætir
líkbjartr himinríki
umgeypnandi opna
alls heims fyrir gram snjǫllum.

Eínarr Skúlason sang:
He who compasseth, Bright in Mercy,
All the world, and gently careth
For all, caused the realm of Heaven
To ope for the valiant ruler.

Þar koma saman kenningar, ok verðr sá at skilja af stoð, er ræðr skáldskapinn, um hvárn kveðit er konunginn, þvíat rétt er at kalla Miklagarðs keisara Grikkja konung, ok svá þann konung er ræðr Jórsalalandi, at kalla Jórsala konung, svá ok at kalla Róms konung Rómaborgar keisara eða Engla konung þann er Englandi ræðr. En sú kenning er áðr var ritat, at kalla Krist konung manna, þá kenning má eiga hverr konungr. Konunga alla er rétt at kenna svá at kalla þá landráðendr eða lands vǫrðu eða lands sœki eða hirðstjóra eða vǫrð landfólks.

(197,1) LII. “There the metaphors coincide; and he who interprets the language of poesy learns to distinguish which king is meant; for it is correct to call the Emperor of Constantinople King of Greeks, and similarly to call the king who rules over the land of Jerusalem King of Jerusalem, and also to call the Emperor of Rome King of Rome, and to call him King of Angles’ who governs England. But that periphrasis which was cited but now, which called Christ King of Men, may be had by, every king. It is proper to periphrase all kings by calling them Land-Rulers, or Land-Warders, or Land-Attackers, or Leader of Henchmen, or Warder of the People.

Svá kvað Eyvindr skáldaspillir:
(278) Farmatýs
fjǫrvi næmðu
jarðráðendr
á Ǫglói.

Thus sang Eyvindr Skald-Despoiler:
Who filled the ravens
From life was reft
By the Earth-Rulers
At Ögló.

Ok sem Glúmr kvað Geirason: (79,1)
(279) Hilmir rauð und hjálmi
heina laut á Gautum.
Þar varð í gný geira
grundar vǫrðr of fundinn.

And as Glúmr Geirason sang:
The Prince beneath the helmet
Reddened the sword hone-hollowed
On the Geats: there the Land-Warder
Was found in the grinding spear-din.

Sem Þjóðólfr kvað:
(280) Hár skyli hirðar stjóri
hugreifr sonum leifa
arf ok óðaltorfu
— ósk mín er þat — sína.

As Thjódólfr sang:
’T is my wish that the glorious Leader
Of Henchmen, the Glad-hearted,
Should leave his sons the heritage
And the sod of his fair freehold.

Sem Einarr kvað:
(281) Snáks berr fald of frœknu
foldvǫrðr — konungs Hǫrða
frama telr greppr fyrir gumnum —
geðsnjallr skarar fjalli.

(198,1) As Einarr sang:
The valiant-souled Earth-Warder
On his stern head the helm bears;
The bard before heroes telleth
The fame of the King of Hördland.

Rétt er ok um þann konung er undir honum eru skattkonungar at kalla hann konung konunga. Keisari er œztr konunga, en þar næst er konungr sá er ræðr fyrir þjóðlandi jafn í kenningum ǫllum hverr við annan í skáldskap. Þar næst eru þeir menn er jarlar heita eða skattkonungar, ok eru þeir jafnir í kenningum við konung nema eigi má þá kalla þjóðkonunga er skattkonungar eru.

It is right also to call him King of Kings, under whom are tributary kings. An emperor is highest of kings, and next under him is that king who reigns over a nation; and each of these is equal to the other in the periphrases made of them in poesy. Next to them are those men who are called earls or tributary kings: and they are equal in periphrasis with a king, save that one may not term them kings of nations.

Ok svá kvað Arnórr jarlaskáld of Þorfinn jarl:
(282) Nemi drótt hvé sjá sótti
snarlyndr konungr jarla.
Eigi þraut við ægi
ofvægjan gram bægja.

And thus sang Arnórr Earl’s Skald concerning Earl Thorfinnr:
Let the men hear how the Earl’s King,
Hardy of mind, the sea sought:
The overwhelming Ruler
Failed not to thwart the ocean.

Þar næst eru í kenningum í skáldskap þeir menn er hersar heita. Kenna má þá sem konung eða jarl svá at kalla þá gullbrjóta ok auðmildinga ok merkismenn ok fólks stjóra eða kalla hann oddvita liðsins eða orrostu, fyrir því at þjóðkonungr hverr sá er ræðr mǫrgum lǫndum þá setr hann til landstjórnar með sér skattkonunga ok jarla at dœma lands lǫg ok verja land fyrir ófriði í þeim lǫndum er konungi liggja fjarri, ok skulu þeir dómar ok refsingar vera þar (80,1) jafnréttir sem sjálfs konungs. Ok í einu landi eru mǫrg heruð ok er þat háttr konunga at setja þar réttara yfir svá mǫrg heruð sem hann gefr vald yfir ok heita þeir hersar eða lendir menn í Danskri tungu, en greifar í Saxlandi en barúnar í Englandi. Þeir skulu ok vera réttir dómarar ok réttir landvarnarmenn yfir því ríki er þeim er fengit til stjórnar. Ef eigi er konungr nær, þá skal fyrir þeim merki bera í orrostum ok eru þeir þá jafnréttir herstjórar sem konungar eða jarlar.

Next to these in the figures of poesy are those men who are called chiefs: one may periphrase them as one might a king or an earl, calling them Dispensers of Gold, Wealth Munificent, Men of the Standards, and Captains of the Host, or Van-Leaders of the Array or of Battle; since each king of a nation, who rules over many lands, appoints tributary kings and earls in joint authority with himself, to administer the laws of the land and defend it from attack in those parts which lie far removed from the king. And in those parts they shall be equal with the king’s self in giving (199,1) judgment and meting punishment. Now there are many districts in one land; and it is the practice of kings to appoint justiciars over as many districts as one chooses to give into their hands. These justiciars are called chiefs or landed men in the Danish tongue, reeves in Saxony, and barons in England. They are also to be righteous judges and faithful warriors over the land which is entrusted to them for governance. If the king is not near, then a standard shall be borne before them in battle; and then they are quite as lawful war-captains as kings or earls.

Þar næst eru þeir menn er hǫlðar heita. Þat eru búendr þeir er gildir eru at ættum ok réttum fullum. Þá má svá kenna at kalla þá veitanda fjár ok gætanda ok sætti manna. Þessar kenningar megu ok eiga hǫfðingjar.

“Next under them are those men who are called franklins: they are those freeholders who are of honorable kindred, and possessed of full rights. One may periphrase them by calling them Wealth-Givers, and Protectors, and Reconcilers of Men; headmen also may have these titles.

Konungar ok jarlar hafa til fylgðar með sér þá menn er hirðmenn heita ok húskarlar, en lendir menn hafa ok sér handgengna menn þá er í Danmǫrku ok í Svíþjóð eru hirðmenn kallaðir, en í Nóregi húskarlar, ok sverja þeir þó eiða svá sem hirðmenn konungum. Húskarlar konunga váru mjǫk hirðmenn kallaðir í forneskju.

“Kings and earls have as their following the men called henchmen and house-carles; landed-men also have in their service those who are called henchmen in Denmark and Sweden, and house-carles in Norway, and these men swear oaths of service to them, even as henchmen do to kings. The house-carles of kings were often called henchmen in the old heathen time.

Svá kvað Þorvaldr blǫnduskáld:
(283) Konungr heill ok svá snjallir
sóknǫrr — við lof gjǫrvan
óð hafa menn í munni
minn — húskarlar þínir.

Thus sang Thorvaldr Blending Skald:
Hail, King, swift in the onset!
And thy sturdy house-carles with thee!
In their mouths men have my verses,
Made for a song of praising.

Þetta orti Haraldr konungr Sigurðarson:
(284) Fullafli beið fyllar
— finn ek opt at drífr minna —
hilmis stóls — á hæla
húskarla lið jarli.

King Haraldr Sigurdarson composed this:
The man full mighty waiteth
The filling of the King’s seat;
(200,1) Oft, I find, to the Earl’s heels
Throngs my host of house-carles.

Hirðmenn ok húskarla hǫfðingja má svá kenna at kalla þá inndrótt eða verðung eða heiðmenn.

Henchmen and house-carles may be periphrased by calling them House-Guard, or Wage-Band, or Men of Honor:

Svá kvað Sighvatr:
(285) Þat frá ek víg á vatni
verðung jǫfurs gerðu,
nadda él at, nýla,
næst tel engin smæstu.

thus sang Sigvatr:
I learned the Warrior’s Wage-Band
On the water fought that battle
Newly: ‘t is not the smallest
Snow-shower of Shields I tell of.

Ok enn þetta: (81,1)]
(286) Þági var sem þessum
þengils á jó strengjar
mjǫð fyrir málma kveðju
mær heiðþegum bæri.

And thus also:
When on the Steed of Cables
The clashing steel was meeting,
’T was not as when a maid bears
The Chief’s mead to the Honor-Winners.

Heiðfé heitir máli ok gjǫf er hǫfðingjar gefa.

The service-fee which headmen give is called wages and gifts;

Svá kvað Óttarr svarti:
(287) Góðmennis þarf ek gunnar
glóðbrjótanda at njóta;
hér er alnennin inni
inndrótt með gram svinnum.

thus sang Óttarr the Swarthy:
I needs must use the Breaker
Of the Battle-Glow of good men;
Here is the watch war-doughty
Of the Wise King assembled.

Jarlar ok hersar ok hirðmenn eru svá kendir at kallaðir konungs rúnar eða málar eða sessar.

Earls and chiefs and henchmen are periphrased by calling them Counsellors or Speech-Friends or Seat-Mates of the King,

Svá kvað Hallfrøðr:
(288) Grams rúni lætr glymja
gunnríkr hinn er hvǫt líkar
Hǫgna hamri slegnar
heiptbráðr of sik váðir.

as Hallfredr sang:
(201,1) The Counsellor battle-mighty
Of the Prince, whom boldness pleases,
Lets the feud-fiery weeds of Högni,
Hammer-beaten, clash upon him.

Sem Snæbjǫrn kvað:
(289) Stjórviðjar lætr styðja
stáls buðlunga máli
hlemmisverð við harðri
húflangan skæ dúfu.

As Snaebjörn sang:
The Speech-Friend of Kings letteth
The long-hulled steer-rope’s Race-Horse
Steady the swordlike steel beak
Of the ship against the stern wave.

Svá kvað Arnórr:
(290) Bera sýn of mik mínir
morðkends taka enda
þess of þengils sessa
þung mein synir ungir.

Thus sang Arnórr:
My young sons do bear for my sake
Grave sorrow for the slaughter
Of the Earl, destroyed by murder,
The Bench-Mate of our Monarch.

Konungs spjalli, sem Hallfrøðr kvað:
(291) Ráð lukusk at sá síðan
snjallmæltr konungs spjalli
átti eingadóttur
Ónars viði gróna.

King’s Counsel-Friend, as Hallfredr sang:
In council ‘t was determined
That the King’s Friend, wise in counsel,
Should wed the Land, sole Daughter
Of Ónarr, greenly wooded.

(82,1) Svá skal menn kenna við ætt, sem Kormakr kvað:
(292) Heyri sonr á (Sýrar)
sannreynis (fentanna
ǫrr greppa lætk uppi
jast-Rín) Haralds (mína).

One should periphrase men by their kindred; as Kormákr sang:
Let the son of Haraldr’s true friend
Give ear, and hearken to me:
I raise my song, the Yeast-Stream
Of Sýr’s snow-covered Monsters.

Hann kallaði jarlinn sannreyni konungsins, en Hákun jarl son Sigurðar jarls.

(202,1) He called the Earl True Friend of the King, and Hákon, Son of Earl Sigurdr.

En Þjóðólfr kvað svá um Harald:
(293) Vex Óláfs feðr
Járnsaxa veðr
harðræðit hvert
svá at hróðrs er vert.

And Thjódólfr sang thus concerning Haraldr:
About Ólafr’s sire
Waxed the steel-knife-storm’s ire,
That of wightness each deed
Is worthy fame’s meed.

Ok enn svá:
(294) Jarizleifr of sá
hvert jǫfri brá,
hófsk hlýri frams
ins helga grams.

And again:
Jarizleifr could espy
Where the king passed by:
The brave, sainted lord’s kin
Stoutly praise did win.

Ok enn kvað hann:
(295) Andaðr er sá
er of alla brá
haukstalla konr
Haralds bróðursonr.

And again he sang:
Breath-bereft is he
Who o’er all bore the gree,--
Of chiefs kinsman mild,
Haraldr’s brother’s child.

Enn kvað svá Arnórr í Rǫgnvaldsdrápu:
(296) Réð Heita konr hleyti
herþarfr við mik gjǫrva.
Styrk lét oss of orkat
jarls mægð af því frægðar.

Arnórr also sang thus in Rögnvaldr’s Song of Praise:
Heiti’s war-good kinsman
Made wedlock-kindred with me:
The earl’s strong tie of marriage
Made honor to us rendered.

Ok enn sem hann kvað of Þorfinn jarl:
(297) Bitu sverð — en þar þurðu —
þunngjǫr fyrir Mǫn sunnan
(83,1) Rǫgnvalds kind — und randir
ramlig fólk — ins gamla.

And again, concerning Earl Thorfinnr, he sang:
The thin-made swords bit keenly
Old Rögnvaldr’s kin, to southward
(203,1) Of Man, where rushed the strong hosts
Under the sheltering shield-rims.

Ok enn kvað hann:
(298) Ættbœti firr ítran
allríks — en ek bið líkna
trúra tiggja dýrum —
Torf-Einars, guð, meinum.

And he sang further:
O God, guard the glorious
Kin-Betterer of great Turf-Einarr
From harm; I pray, show mercy
To him whom faithful chiefs love.

Ok enn kvað Einarr skálaglamm:
(299) Ne ættstuðill ættar
ógnherðir mun verða
— skyldr em ek hróðri at halda —
Hilditanns in mildri.

And Einarr Tinkling-Scale sang:
The House-Prop of the Kindred
Of Hilditönn shall not lack
Hardihood more munificent;
I am bound to maintain praises.

Hvernig er ókend setning skáldskapar? Svá at nefna hvern hlut sem heitir. Hver eru ókend heiti skáldskaparins? Hann heitir bragr ok hróðr, óðr, mærð, lof. Þetta kvað Bragi hinn gamli þá er hann ók um skóg nokkvorn síð um kveld, þá stefjaði trǫllkona á hann ok spurði hverr þar fór:

LIII. “How are the uninvolved terms of poesy made? By calling each thing by its proper name. What are the simple terms for poesy? It is called Poetry, Glorifying, Song, Laud, and Praise. Bragi the Old sang this, when he was travelling through a forest late at evening: a troll woman hailed him in verse, asking who passed:

(300a) ‘Trǫll kalla mik
tungl sjǫt-Rungnis,
auðsúg jǫtuns,
élsólar bǫl,
vilsinn vǫlu,
vǫrð náfjarðar,
hvélsvelg himins.
Hvat er trǫll nema Þat?’

’Trolls do call me
Moon’s . . .
of the giant,
Storm-sun’s (?) bale,
Fellow-in-misery of the sibyl,
Warder of the circled ring-earth,
Wheel-devourer of the heaven.
What is the troll but that?”

Hann svarar svá:
(300b) ‘Skáld kalla mik
skapsmið Viðurs,
Gauts gjafrǫtuð,
grepp óhneppan,
Yggs ǫlbera,
óðs skap-Móða,
(84,1) hagsmið bragar.
Hvat er skáld nema þat?’

(204,1) He answered thus:
’Skalds do call me
Vidurr’s Shape-Smith,
Gautr’s Gift-Finder,
Bard not faulty,
Yggr’s Ale-Bearer,
Song’s Arrayer,
Skilled Smith of Verse:
What is the Skald but this?’

Ok sem Kormakr kvað:
(301) Hróðr geri ek of mǫg mæran
meir Sigrøðar fleira;
haptsœnis galt ek hánum
heið. Sitr Þórr í reiðum.

And as Kormákr sang:
I make more Glorifying
By far o’er Hákon’s great son:
I pay him the song-atonement
Of the gods
In his wain Thor sitteth.

Ok sem kvað Þórðr Kolbeinsson:
(302) Mjǫk lét margar snekkjur
— mærðar ǫrr — sem knǫrru
— óðr vex skálds — ok skeiðar
skjǫldhlynr á brim dynja.

And as Thórdr Kolbeinsson sang:
The Shield-Maple let many swift ships
And merchant-craft, and speedy
War-boats o’er the sea pour;
The skald’s ready Song of Laud waxed.

Mærð, sem Úlfr Uggason kvað:
(303) Þar kømr á, en æri
endr bar ek mærð af hendi
— ofra ek svá — til sævar,
sverðregns — lofi þegna.

Laud, as Úlfr Uggason sang:
Now the stream to the sea cometh;
But first the Laud I sang forth
Of the Messenger of Sword-Rain:
Thus I raise the praise of warriors.

Hér er ok lof kallat skáldskapr.

Here poesy is called praise also.

Gods

Hvernig eru nǫfn goðanna?

(205,1) LIV. “How are the gods named?

Þau heita ok bǫnd, sem kvað Eyjólfr dáðaskáld:
(304) Dregr land at mun banda
Eiríkr und sik geira
veðrmildr ok semr hildi.

They are called Fetters, as Eyjólfr the Valiant Skald sang:
Eiríkr draws the lands beneath him
At the pleasure of the Fetters,
And fashions the Spear-Battle.

Ok hǫpt, sem kvað Þjóðólfr inn hvinverski:
(305) Tormiðlaðr var tívi
tálhreinn meðal beina.
Hvat kvað hapta snytrir
hjálmfaldinn því valda.

And Bonds, as Thjódólfr of Hvin sang:
The skilful God-Deceiver
To the Bonds proved a stern sharer
Of bones: the Helmet-Hooded
Saw somewhat hindered seething.

Rǫgn, sem Einarr kvað skálaglamm: (85,1)
(306) Rammaukin kveð ek ríki
rǫgn Hákunar magna.

Powers, as Einarr Tinkling-Scale sang:
I say, the Mighty Powers
Magnify Hákon’s empire.

Jólnar, sem Eyvindr kvað:
(307) Jólna sumbl
enn vér gátum
stillis lof
sem steina brú.

Jólnar, as Eyvindr sang:
We have fashioned
The Feast of Jólnar,
The Prince’s praise-song,
Strong as a stone bridge.

Díar, sem Kormakr kvað:
(308) Eykr með ennidúki
jarðhljótr díafjarðar
breyti, hún sá er beinan
bindr. Seið Yggr til Rindar.

Deities, as Kormákr sang:
(206,1) The Giver of Lands, who bindeth
The sail to the top, with gold-lace
Honors him who pours Deities’ verse-mead;
Odin wrought charms on Rindr.

Þessi nǫfn himins eru rituð, en eigi hǫfum vér fundit í kvæðum ǫll þessi heiti. En þessi skáldskaparheiti sem ǫnnur þykki mér óskylt at hafa í skáldskap nema áðr finni hann í verka hǫfuðskálda þvílík heiti:

LV. “These names of the heavens are recorded (but we have not found all these terms in poems; and these skaldic terms, even as others, are not meet for use in skaldic writing, methinks, unless one first find such names in the works of Chief Skalds):

Himinn, hlýrnir, heiðþornir, hregg-Mímir, Andlangr, ljósfari, drífandi, skatyrnir, víðfeðmir, vet-Mímir, leiptr, hrjóðr, víðbláinn. Sól: sunna, rǫðull, eyglóa, alskír, sýni, fagrahvél, líknskin, Dvalins leika, álfrǫðull, ifrǫðull, mýlin. Tungl: máni, ný, nið, ártali, múlinn, fengari, glámr, skyndir, skjálgr, skrámr.

Heaven, Hlýrnir, Heidthornir, Storm Mímir, Long-Lying, Light-Farer, Driving, Topmost Sky, Wide-Fathom, Vet-Mímir, Lightning, Destroyer, Wide-Blue. The solar planet is called Sun, Glory, Ever-Glow, All-Bright, Sight, Fair Wheel, Healing Ray, Dvalinn’s Playmate, Elfin-Beam, Doubtful-Beam, Luminary. The lunar planet is called Moon, Waxer, Waner, Year-Teller, Mock-Sun, Fengari, Glamour, Haster, Crescent, Glare.

Land

LVI. “Which are the simple terms for Earth?

Jǫrð, sem Þjóðólfr kvað:
(309) Jarl lætr odda skúrar
opt herðir gjǫr verða
hrings áðr hann of þryngvi
hǫrð él und sik jǫrðu.

She is called Earth, as Thjódólfr sang:
The hardy Point-Rain’s Urger
Oft caused the harsh sword-shower,
Ere under him the broad Earth
With battle he subjected.

Fold, sem Óttarr kvað:
(310) Fold verr fólk-Baldr,
fár má konungr svá;
ǫrnu reifir Óleifr,
er framr Svía gramr.

Field, as Óttarr sang:
The Prince guards the Field:
Few kings are so mighty;
(207,1) Óleifr fattens the eagle,
Foremost is the Swedes’ King.

(86,1) Grund, sem Haraldr kvað:
(311) Grund liggr und bǫr bundin
breið hólmfjǫturs leiðar
— heinlands hoddum grandar
Hǫðr — eitrsvǫlum naðri.

Ground, as Hallvardr sang:
The broad Ground, ‘neath the venom-cold Adder
Bound, lies subject to the Warrior
Of the Island-Fetter’s heaped gold;
The Hone-Land’s Lord the hoard dispenseth.

Hauðr, sem Einarr kvað:
(312) Verja hauðr með hjǫrvi
hart dǫglinga bjartir
— hjálmr springr opt fyrir ólmri
egghríð — framir seggir.

Haudr, as Einarr sang:
Brave heroes are defending
The hard Haudr of famous princes
With the sword; oft splits the helmet
Before the furious edge-storm.

Land, sem Þórðr Kolbeinsson kvað:
(313) En ept víg frá Veigu
— vant er orð at styr — norðan
land eða lengra stundu
lagðisk suðr til Agða.

Land, as Thórdr Kolbeinsson sang:
The Land, after the battle,
Was laid low from Veiga northward
To Agdir south, or farther:
Hard is song in conflict.

Láð, sem Óttarr kvað:
(314) Helztu þar er hrafn ne svalta
— hvatráðr ertu — láði
ógnar stafr fyrir jǫfrum
ýgr tveimr — við kyn beima.

Fief, as Óttarr sang:
Thou, fierce War-Staff, maintainedst
The Fief despite two Monarchs
With heroes’ kin.
where the ravens
Starved not; keen-hearted art thou.

Hlǫðyn, sem kvað Vǫlu-Steinn:
(315) Man ek þat er jǫrð við orða
endr myrk Danar sendi
grœnnar grǫfnum munni
gein Hlǫðynjar beina.

(208,1) Hlödyn, as Völu-Steinn sang:
I remember how murky earth yawned
With graven mouth for the Sender
Of the Gold-Words of the Giant
Of the hard bones of Green Hlödyn.

Frón, sem Úlfr kvað Uggason:
(316) En stirðþinull starði
storðar leggs fyrir borði
(87,1) fróns á fólka reyni
fránleitr ok blés eitri.

Country, as Úlfr Uggason sang:
But the flashing-eyed stiff Edge-Rope
Of the Earth stared past the gunwale
At the Rowan-Tree of the Country
Of Stone, the Giant-Tester.

Fjǫrgyn:
(317) Ǫrgildi var ek (Eldis)
áls Fjǫrgynjar (mála)
dyggr; sé heiðr ok hreggi
(hrynbeðs) ár steðja.

Fjörgyn, as is said here:
I was faithful to the free Payer
Of the stream-bed of Fjörgyn’s Serpent;
May honor be closely guarded
By the Giver of the Giant’s Stream-gold.

Wolf

Vargr heitir dýr. Þat er rétt at kenna við blóð eða hræ svá at kalla verð hans eða drykk. Eigi er rétt at kenna svá við fleiri dýr.

LVII. “It is correct to periphrase blood or carrion in terms of the beast which is called Strangler,” by calling them his Meat and Drink; it is not correct to express them in terms of other beasts.

Vargr heitir ok úlfr, sem Þjóðólfr kvað:
(318) Gera var gisting byrjuð
gnóg en úlfr ór skógi —
sonr á sár at spenja
Sigurðar — kom norðan.

The Strangler is also called Wolf. As Thjódólfr sang:
Enough guesting to the Ravener
Was given, when the Son of Sigurdr
(209,1) Came from the North, the Wolf
To lure from the wood to the wound.

Hér er hann ok Geri kallaðr.

Here he is called Ravener also.

Freki, sem Egill kvað:
(319) Þá er oddbreki
— sleit und Freki —
gnúði hrafni
á hǫfuðstafni.

Greedy One, as Egill sang:
The Greedy One gashed
Grisly wounds, when plashed
The red Point-Creek
On the raven’s beak.

Vitnir, sem Einarr kvað:
(320) Elfr varð unda gjálfri
eitrkǫld roðin heitu.
Vitnis fell með vatni
varmt ǫlðr í men Karmtar.

Witch-Beast, as Einarr sang:
The Götha, cold with venom,
With hot Wound-Gush was reddened;
The Witch-Beast’s warm drink, mingled
With the water, in the sea poured.

Ylgr, sem Arnórr kvað:
(321) Svalg áttbogi ylgjar
ógóðr — en var blóði
grœðir grœnn at rauðum —
grandauknum ná — blandinn.

She-Wolf, as Arnórr sang:
The She-Wolf’s evil Kindred
Swallowed the corpse, harm-swollen,
When the green sea was turnèd
To red, with gore commingled.

(88,1) Vargr, sem Illugi kvað:
(322) Vargs var munr þat er margan
— menskerðir stakk sverði
myrkaurriða markar —
minn dróttinn rak þótta.

Strangler, as Illugi sang:
There was happiness for the Strangler
When my lord pursued hosts full many;
With the sword the Necklet-Minisher
Pierced the swart Snake of the Forest.

Bear

Bjǫrn: fetviðnir, húnn, vetrliði, bersi, fress, íugtanni, ifjungr, glúmr, jǫlfuðr, vilskarpr, bera, jórekr, riti, frekr, blómr, ysjungr. Hjǫrtr: mótroðnir, dalarr, dalr, Dáinn, Dvalinn, Duneyrr, Duraþrór.

The bear is called Wide-Stepper, Cub, Winterling, Ourse, Gib-Cat, Tusker, Youngling, Roarer, Jölfudr, Wilful-Sharp, She-Bear, Horse-Chaser, Scratcher, Hungry One, Blómr, Bustler.² The hart is called Módrödnir, Dalarr, Dalr, Dáinn, Dvalinn, Duneyrr, Durathrór.

2. This and the next record is moved from a position three records below, beeing placed after “Enjoyed the Ravener’s Gore-Drink” in the English version. One may well argue that it is a better placement.

Þetta er enn vargs heiti sem Hallr kvað:
(323) Heiðingja sleit hungri,
hárr gylðir naut sára,
granar rauð gramr á Fenri,
gekk úlfr í ben drekka.

(210,1) Thus sang Hallr:
He sated the Heath-Beasts’ Hunger:
The hoar howler in wounds gladdened;
The king reddened the Wild One’s mouth-hairs,--
The Wolf went to drink of the wound.

Ok enn sem Þórðr kvað:
(324) Óð — en œrnu náði
íms sveit Freka hveiti,
Gera ǫlðra naut gylðir —
Gjálpar stóð í blóði.

And again, as Thórdr sang:
In blood Gjálp’s Stud-Horse waded,
The dusty pack got fullness
Of the Greedy One’s Wheat; the howler
Enjoyed the Ravener’s Gore-Drink.

Horse

Þessi eru heiti hesta talið; þessi eru hesta heiti í Þorgrímsþulu:
(325) Hrafn ok Sleipnir,
hestar ágætir
Valr ok Léttfeti
var þar Tjaldari,
Gulltoppr ok Goti,
getit heyrðak Sóta,
Mór ok Lungr með Mari.

These are the names of horses enumerated in the Rhymes of Thorgrímr:
Hrafn and Sleipnir,
The famous horses;
Valr and Léttfeti;
Tjaldari a was there too;
Gulltopr and Goti;
I heard Sóti told of;
Mór and Lungr with Marr.

(326) Vigg ok Stúfr
var með Skævaði,
Þegn knátti Blakkr bera,
Silfrtoppr ok Sinir,
svá heyrðak Fáks of getit,
Gullfaxi ok Jór með goðum.

(211,1) Vigg and Stúfr
Were with Skævadr;
Blakkr could well bear Thegn;
Silfrtoppr and Sinir;
I heard Fákr spoke of;
Gullfaxi and Jór with the Gods were.

(89,1) (327) Blóðughófi hét hestr
ok bera kváðu
ǫflgan Atriða.
Gils ok Falhófnir,
Glær ok Skeiðbrimir;
þar var ok Gyllis of getit.

Blódughófi hight a horse
That they said beareth
The strength-eminent Atridi;
Gísl and Falhófnir;
Glær and Skeidbrimir;
Mention, too, was made of Gyllir.

Þessir ró enn talðir í Alsvinnsmálum:
(328) Dagi reið Drǫsli
en Dvalinn Móðni,
Hǫð Hjálmþér
en Haki Fáki;
reið bani Belja
Blóðughófa
en Skævaði
skati Haddingja.

These also are recorded in Kálfsvísa:
Dagr rode Drösull,
And Dvalinn rode Módnir;
Hjálmthér, Háfeti;
Haki rode Fákr;
The Slayer of Beli
Rode Blódughófi,
And Skævadr was ridden
By the Ruler of Haddings.

(329) Vésteinn Vali
en Vifill Stúfi,
Meinþjófr Mói
en Morginn Vakri,
Áli Hrafni,
til íss riðu
en annarr austr
und Aðilsi,
grár hvarfaði
geiri undaðr.

Vésteinn rode Valr,
And Vifill rode Stúfr;
Meinthjófr rode Mór,
(212,1) And Morginn on Vakr;
Áli rode Hrafn,
They who rode onto the ice:
But another, southward,
Under Adils,
A gray one, wandered,
Wounded with the spear.

(330) Bjǫrn reið Blakki
en Bjárr Kerti,
Atli Glaumi
en Aðils Slungni,
Hǫgni Hǫlkvi
en Haraldr Fǫlkvi,
Gunnarr Gota
en Grana Sigurðr.

Björn rode Blakkr,
And Bjárr rode Kertr;
Atli rode Glaumr,
And Adils on Slöngvir;
Högni on Hölvir,
And Haraldr on Fölkvir;
Gunnarr rode Goti,
And Sigurdr, Grani.

(90,1) Árvakr ok Alsviðr draga sólina sem fyrr er ritat. Hrímfaxi eða Fjǫrsvartnir draga nóttina. Skinfaxi eða Glaðr fylgja deginum.

Arvakr and Alsvidr draw the Sun, as is written before; Hrímfaxi or Fjörsvartnir draw the Night; Skinfaxi and Gladr are the Day’s horses.

Oxen

Þessi øxna heiti eru í Þorgrímsþulu:
(331) Gamalla yxna nǫfn
hefi ek gerla fregit
þeira Rauðs ok Hœfis;
Rekinn ok Kýrr,
Himinhrjótr ok Apli,
Arfr ok Arfuni.

“These names of oxen are in Thorgrímr’s Rhymes:
Of all oxen the names
Have I accurately learned,--
Of these: Raudr and Høfir,
Rekinn and Hýrr,
(213,1) Himinhrjódr and Apli,
Arfr and Arfuni.

Þessi eru orma heiti: dreki, Fáfnir, Jǫrmungandr, naðr, Níðhǫggr, linnr, naðra, Góinn, Móinn, Grafvitnir, Grábakr, Ófnir, Sváfnir, grímr. Naut: kýr, kálfr, yxin, kvíga, vetrungr, griðungr, boli. Sauðr: hrútr, bekri, ær, lamb, veðr. Svín: sýr, gylta, runi, gǫltr, gríss.

These are names of serpents: Dragon, Fáfnir, Mighty Monster, Adder, Nídhöggr, Lindworm, She-Adder, Góinn, Móinn, Grafvitnir, Grábakr, Ófnir, Sváfnir, Hooded One. Neat-Cattle: Cow, calf, oxen, heifer, yearling, steer, bull. Sheep: Ram, buck, ewe, lamb, wether. Swine: Sow, she-pig, boar, hog, suckling.

Air and wind

Hver eru heiti lopts ok veðranna? Lopt heitir ginnungagap ok meðalheimr, foglheimr, veðrheimr. Veðr heitir hregg, byrr, glygg, hret, gjósta, vindr.

LVIII. “What are the names of the air and of the winds? Air is called Yawning Void and Middle World, Bird-Abode, Wind-Abode. Wind is called Storm, Breeze, Gale, Tempest, Gust, Blowing.

Svá segir í Alsvinnsmálum:
(332) Vindr heitir með mǫnnum
en vǫnsuðr með goðum,
kalla gneggjuð ginnregin,
œpi kalla jǫtnar
en álfar gnýfara;
heitir í Helju hlummuðr.

Thus does one read in Alsvinnsmál:
Wind ‘t is called among menfolk,
And Waverer with the gods,--
Neigher the great powers name it;
Shrieker the giants,
And Shouter elves call it;
In Hel Clamorer ‘t is called.

Veðr heitir ok gustr.

The Wind is also called Blast.

Birds

Tveir eru fuglar þeir er eigi þarf at kenna annan veg en kalla blóð eða hræ drykk þeira eða verð, þat er hrafn ok ǫrn. Alla aðra fugla karlkenda má kenna við blóð eða hræ ok er þat þá nafn ǫrn eða hrafn,

LIX. “Two are those birds which there is no need to periphrase otherwise than by calling blood and corpses their Drink and Meat: these are the raven and the eagle. All other male birds may be periphrased in metaphors of blood (214,1) or corpses; and then their names are terms of the eagle or the raven.

sem Þjóðólfr kvað:
(333) Blóðorra lætr barri
bragningr ara fagna,
Gauts berr sigð á sveita
svans ǫrð konungr Hǫrða.
Geirs oddum lætr greddir
grunn hvert stika sunnar
(91,1) hirð þat er hann skal varða
hrægamms ara sævar.

As Thjódólfr sang:
The Prince with Eagle’s Barley
Doth feed the bloody moor-fowl:
The Hörd-King bears the sickle
Of Odin to the gory Swan’s crop;
The Sater of the Vulture
Of the Eagle’s Sea of corpses
Stakes each shoal to the southward
Which he wards, with the spear-point.

Þessi eru nǫfn hrafns: krákr, Huginn, Muninn, borginmóði, árflognir, ártali, holdboði.

These are names of the raven: Crow, Huginn, Muninn, Bold of Mood, Yearly Flier, Year-Teller, Flesh-Boder.

Svá kvað Einarr skálaglamm:
(334) Fjallvǫnðum gaf fylli
— fullr varð — (en spjǫr gullu)
herstefnandi hrǫfnum —
hrafn á ylgjar tafni.

Thus sang Einarr Tinkling-Scale:
With flesh the Host-Convoker
Filled the feathered ravens:
The raven, when spears were screaming,
With the she-wolf’s prey was sated.

Svá kvað Einarr Skúlason:
(335) Dólgskára kná dýrum
dýrr magnandi stýra
— Hugins fermu bregðr harmi
harmr — bliksólar garmi.

Thus sang Einarr Skúlason:
He who gluts the Gull of Hatred,
Our precious lord, could govern
The sword; the hurtful raven
Of Huginn’s corpse-load eateth.

Ok enn sem hann kvað:
(336) En við hjaldr þar er hǫlðar,
hugþrútit svellr, lúta
— Muninn drekkr blóð ór benjum
blásvartr — konungs hjarta.

And as he sang further:
But the King’s heart swelleth,
His spirit flushed with battle,
(215,1) Where heroes shrink; dark Muninn
Drinks blood from out the wounds.

Sem kvað Víga-Glúmr:
(337) Þá er dynfúsir dísar
dreyra mens á eyri
— bráð fekk borginmóði
blóðs — skjaldaðir stóðum.

As Víga-Glúmr sang:
When stood the shielded Maidens
Of the gory sword, strife-eager,
On the isle; the Bold of Mood then
Received the meat of wound-blood.

Sem Skúli kvað Þorsteinsson:
(338) Mundit efst þar er undir
árflogni gaf ek sárar
Hlǫkk í hundraðs flokki
hvítinga mik líta.

As Skúli Thorsteinsson sang:
Not the hindmost in the hundred
Might Hlökk of horns have seen me,
Where to the Yearly Flier
I fed the wounds full grievous.

(92,1) Ǫrn heitir svá: ari, gemlir, hreggskornir, egðir, ginnarr, undskornir, gallópnir.

The erne is called Eagle, Old One, Storm-Shearer, Inciter, Soarer, Wound-Shearer, Cock.

Sem Einarr kvað:
(339) Sámleitum rauð sveita
— sleit ǫrn Gera beitu,
fekksk arnar matr járnum —
Járnsǫxu grǫn faxa.

As Einarr sang:
With blood the lips he reddened
Of the black steed of Járnsaxa;
With steel Erne’s meat was furnished:
The Eagle slit the Wolf’s Bait.

Sem Óttarr kvað:
(340) Ǫrn drekkr undarn,
ylgr fær at hræm sylg,
opt rýðr úlfr køpt,
ari getr verð þar.

As Ottarr sang:
The Erne swills corpse-drink,
The She-wolf is sated,
The Eagle there feedeth,
Oft the wolf his fangs reddens.

Sem Þjóðólfr kvað:
(341) Segjundum þó sagna
snótar úlfr at móti
í gemlis ham gǫmlum
glamma ó- fyr -skǫmmu.

(216,1) As Thjódólfr sang:
The Spoiler of the Lady
Swiftly flew with tumult
To meet the high God-Rulers,
Long hence, in Old One’s plumage.

Ok sem hér er:
(342) Hreggskornis vil ek handa
háleitan mjǫð vanda.

And as stands here:
With skill will I rehearse
Of the Storm-Shearer my verse.

Ok enn sem Skúli kvað:
(343) Vaki ek (þar er vel leizk) ekka
(víðis) áðr ok síðan;
greppr hlýðir þá góðu
(gallópnis val) spjalli.

And again as Skúli sang:
Early and late with sobbing
I wake, where well is sated
The hawk of the Cock’s blood-ocean:
Then the bard heareth good tidings.

Ocean

Hver ró sævar heiti? Hann heitir marr, ægir, gymir, hlér, haf, leið, ver, salt, lǫgr, grœðir,

LX. “What are the names of the Sea? It is called Ocean, Main, Wintry, Lee, Deep, Way, Weir, Salt, Lake, Furtherer.

sem Arnórr kvað ok fyrr var ritat:
(344) Nemi drótt hvé sæ sótti
snarlyndr konungr jarla.
(93,1) Eigi þraut við ægi
óvæginn fram bægja.

As Arnórr sang, and as we have written above:
Let men hear how the Earls’ King,
Hardy of mind, the Sea sought;
The overwhelming Ruler
Failed not to resist the Main.

Hér er nefndr sær ok svá ægir.

Here it is named Sea, and Main also.

Marr, sem Hornklofi kvað:
(345) Þá er út á mar mœtir
mannskœðr lagar tanna
ræsinaðr til rausnar
rak vébrautar Nǫkkva.

“Ocean, as Hornklofi sang:
When the man-scathing Meeter
Of the Mansion of the Rock-Reefs
(217,1) Thrust the Forecastle-Adder
And the skiff out on the Ocean.

Lǫgr er ok hér nefndr.

In the following verse it is called Lake as well:

Svá kvað Einarr:
(346) Lǫgr þvær flaust en fagrir
— flóðs vaskar brim stóðum —
þar er sær á hlið hvára
hlymr, veðrvitar glymja.

thus sang Einarr:
The Lake doth bathe the vessel,
Where the sea ‘gainst each side beateth,
And the bright wind-vanes rattle;
The surf washes the Flood-Steeds.

Hér er flóð kallat.

Here it is called Flood also.

Svá kvað Refr, sem fyrr var ritat:
(347) Fœrir bjǫrn, þar er bára
brestr, undinna festa
opt í Ægis kjapta
úrsvǫl Gymis vǫlva.

Thus sang Refr, as was said before:
Wintry One’s wet-cold Spae-Wife
Wiles the Bear of Twisted Cables
Oft into Ægir’s wide jaws,
Where the angry billow breaketh.

Haf, sem Hallvarðr kvað:
(348) Vestr léztu í haf, hristir,
harðviggs, sikulgjarðar,
umbands allra landa,
íss, framstafni vísat.

Deep, as Hallvardr sang:
The Sword-Shaker bids be pointed
The prow of the hardy ship-steed
Westward in the girdle
Of all lands, the Watery Deep.

Leið, sem hér er:
(349) Erum á leið frá láði
liðnir Finnum skriðnu.
Austr sé ek fjǫll af flausta
ferli geisla merluð.

Way, as here:
On our course from land we glided;
On the Way to the coast of Finland:
I see from the Ship’s Road, eastward,
The fells with radiance gleaming.

Sem Egill kvað, ver: (94,1)
(350) Vestr fer ek of ver
en ek Viðris ber
munstrandar mar.
Svá er mitt of far.

Weir, as Egill sang:
(218,1) I sailed o’er the Weir
To the West: I bear
Odin’s Heart-Sea.
So it stands with me.

Marr, sem Einarr kvað:
(351) Kaldr þvær marr und mildum
mart dœgr viðu svarta
— grefr élsnúin — jǫfri —
álmsorg Manar þjálma.

Ocean, as Einarr sang:
Many a day the cold Ocean
Washes the swarthy deck-planks
’Neath the gracious Prince; and Snow-Storm
Furrows Mona’s Girdle.

Salt, sem Arnórr kvað:
(352) Salt skar húfi héltum
hraustr þjóðkonungr austan.
Báru brimlogs rýri
brún veðr at Sigtúnum.

Salt, as Arnórr sang:
The hardy King the Salt plowed
From the east with hull ice-laden:
Brown tempests tossed the Lessener
Of Surf-Gold toward Sigtún.

Grœðir, sem Bǫlverkr kvað:
(353) Leiðangr bjóttu af láði
— lǫgr gekk of skip — fǫgru.
Gjálfrstóðum reistu grœði
glæstum ár it næsta.

Furtherer, as Bölverkr sang:
Thou didst summon from fair Norway
A levy the next season,
With Din-Surf’s ships the Furtherer
Didst shear; o’er decks the sea poured.

Hér er ok gjálfr kallat særinn.

Here the sea is called Din-Surf also.

Víðir, sem kvað Refr:
(354) Barðristinn nemr brjósti
borðheim drasill skorðu
— nauð þolir viðr — en víði
verpr inn of þrǫm stinnan.

Wide One, as Refr sang:
To its breast the Stay’s steed taketh
The Home of Planks, beak-furrowed,
And tosses the Wide One over
The hard side; the wood suffers.

Húmr, sem Brennu-Njáll kvað:
(355) Senn jósu vér, svanni,
sextán en brim vexti
— dreif á hafskips húfa
húm — í fjórum rúmum.

(219,1) Dusky One, as Njáll of the Burning sang:
We sixteen pumped, my Lady,
In four oar-rooms, but the surge waxed:
The Dusky One beat over
The hull of the driven sea-ship.

(95,1) Þessi eru enn sævar heiti svá at rétt er at kenna til skips eða gulls:

These are other names for the Sea, such as it is proper to use in periphrasing ships or gold.

Rán, er sagt er at var kona Ægis, svá sem hér er:
(356) Hrauð í himin upp glóðum
hafs; gekk sær af afli;
bǫrð hygg ek at ský skerðu;
skaut Ránar vegr mána.

“Rán, it is said, was Ægir’s wife, even as is written here:
To the sky shot up the Deep’s Gledes,
With fearful might the sea surged:
Methinks our stems the clouds cut,--
Rán’s Road to the moon soared upward.

Dœtr þeira Ægis ok Ránar eru níu ok eru nǫfn þeira fyrr rituð: Himinglæva, Dúfa, Blóðughadda, Hefring, Uðr, Hrǫnn, Bylgja, Drǫfn, Kólga.

The daughters of Ægir and Rán are nine, and their names are recorded before: Himinglæva, Dúfa, Blódughadda, Hefring, Udr, Hrönn, Bylgja, Dröfn, Kólga.

Einarr Skúlason talði í þessi vísu er fyrr var ritat —
(357) œsir hvast at hraustum
Himinglæva þyt sævar — sex nǫfn þeira: Himinglæva, Uðr, Dúfa, Blóðughadda, Kólga, Hefring.

Einarr Skúlason recorded the names of six of them in this stanza, beginning:
Himinglæva sternly stirreth,
And fiercely, the sea’s wailing.

Hrǫnn, sem Valgarðr kvað:
(358) Lauðr var lagt í beðja,
lék sollit haf golli,
en herskipum hrannir
hǫfuð ógurlig þógu.

Welling Wave, as Valgardr sang:
Foam rested in the Sea’s bed:
Swollen with wind, the deep played,
(220,1) And the Welling Waves were washing
The awful heads of the war-ships.

Bylgja, sem Óttarr svarti kvað:
(359) Skáruð skǫfnu stýri
— skaut — sylghár bylgjur
— lék við hún á hreini
hlunns þat er drósir spunnu.

Billow, as Ottarr the Swarthy sang:
Ye shear with shaven rudder
Billows moisty-deep; the broad sheet,
Which girls spun, on the mast-head
With the Roller’s Reindeer sported.

Drǫfn, sem Ormr kvað:
(360) Hrosta drýgir hvern kost
hauk lúðrs gæi-firúðr
en drafnar loga Lofn
lǫstu rækir vinfǫst.
Bára, sem Þorleifr fagri kvað:

Foam-Fleck, as Ormr sang:
The hawk-like, heedful Lady
Has every virtue: Lofn
Of the Foam-Fleck’s flame-gold, faithful
As a friend, all faults renounceth.

(96,1)
(361) Sjár þýtr en berr bára
bjart lauðr of við rauðan
gránn þar er gulli búnum
gínn hlunnvísundr munni.

Wave-Borne, as Thorleikr the Fair sang:
The sea walls, and the Wave-Borne
Bears bright froth o’er the red wood,
Where gapes the Roller’s Brown Ox,
With mouth gold-ornamented.

Lá, sem Einarr kvað:
(362) Ne framlyndir fundu
fyrr — hykkat lá kyrðu —
þar er sjár á við varra —
vini óra — fell stórum.

Shoal, as Einarr sang:
Nor met the Forward-Minded,
Where the fierce sea on our friends falls;
I think the Shoal becalmed not
The Ship, Wood of the Waters.

Fyllr, sem Refr kvað:
(363) Hrynja fjǫll á fyllar
— fram œsisk nú Glamma
skeið vetrliði skíða —
skautbjǫrn Gusis nauta.

Fullness, as Refr sang:
(221,1) Downward the Fells of Fullness
Fall on the Bear of Tackle:
Now forward Winterling, stirreth,
The ship, on Glammi’s sea-path.

Boði, sem hér er:
(364) Boði fell á mik brálla;
bauð heim með sér geimi;
þá ek eigi lǫð lœgis.

Comber, as here:
The Comber fell headlong o’er me;
The Main called me home unto it:
I accepted not the Sea’s bidding.

Breki, sem Óttarr kvað:
(365) Braut — en breki þaut —
borð — óx viðar morð,
mer fengu mikit veðr —
mjó fyrir ofan sjó.ð

Breaker, as Óttarr sang:
In burst the ship-sides thin;
Rushed the Breaker downward; flushed
Stood the wind, bane of the wood;
Men endured wild tempest then.

Vágr, sem Bragi kvað:
(366) Vildit rǫngum ofra
vágs byrsendir œgi
hinn er mjótygil máva
Mœrar skar fyrir Þóri.

Wave, as Bragi sang:
The Giver of the Wave’s Coals,
Who cut Thor’s slender tackle,
The Line of the Land of Sea-Mews,
Loved not to fight the wroth sea.

Sund, sem Einarr kvað:(97,1)
(367) Skar ek súðum sund
fyrir sunnan Hrund;
mín prýddisk mund
við mildings fund.

Sound, as Einarr sang:
I sheared the Sound
From Hrund south-bound;
My hand was gold-wound
When the Giver I found.

Fjǫrðr, sem Einarr kvað:
(368) Næst sé ek orm á jastar
ítrserki vel merktan
— nemi bjóðr hvé ek fer — flœðar
— fjarðbáls of hlyn máli.

(222,1) Fjord, as Einarr sang:
Next I see a serpent
Carved well on the splendid ale-horn:
Let the Fjord-Fire’s Dispenser
Learn how for that I pay him.

Sœgr, sem Markús kvað:
(369) Sœgs mun ek síðr en eigi
— sá er illr er brag spillir —
sólar sverri málan
— slíðráls reginn — níða.

Wetness, as Markús sang:
I’ll not lampoon the Chatterer,
Lord of the fearful sword-blade,
Who squanders the Sun of Wetness:
Ill is he who spoileth verses.

Fire

Hver ró elds heiti?

LXI. “What are the names of fire?

Svá sem hér er:
(370) Eldr brennat sá sjaldan —
svíðr dyggr jǫfurr byggðir,
blása rǫnn fyr ræsi
reyk — er Magnús kveykvir.

Even as is written here:
Not seldom does the fire blaze
Which Magnús sets: the stalwart
Ruler burns habitations:
Houses blow reek before him.

Logi, sem Valgarðr kvað:
(371) Snarla skaut ór sóti —
sveyk of hús ok reykir
stóðu stopðir síðan —
steinóðr logi glóðum.

Glow, as Valgardr sang:
Fierce Glow, with red-hot embers,
Swiftly from the soot flared,
Straight o’er the tottering dwellings
Stood up the dense smoke-columns.

Bál, sem hér er:
(372) Haki var brendr á báli
þar er brimslóðir óðu . . .

Bale, as here:
Haki was burned on Bale,
Where the sea’s broad wake weltered.

Glœðr, sem Grani kvað: (98,1)
(373) Glœðr hygg ek Glamma slóðar
— gramr eldi svá — feldu . . .

(223,1) Gledes, as Grani sang:
I think the Gledes diminished
...
Glammi’s tracks; thus the king kindled.

Eisa, sem Atli kvað:
(374) Øx rýðsk — eisur vaxa,
allmǫrg — loga hallir —
hús brenna, gim geisar,
góðmennit fellr — blóði.

Embers, as Atli sang:
With blood the axe is reddened,
Embers wax, burn many houses,
Halls stand aglow; now rages
The Gem; good men are falling.

Hér er ok gim kallat eldrinn.

Here fire is called Gem also.

Eimr, sem hér er:
(375) Brunnu allvalds inni —
eldr hygg ek at sal feldi,
eimr skaut á her hrími —
hálfgjǫr við Nið sjálfa.

Vapor, as here:
Half-built, by the Nid’s side
Burn the All-Ruler’s dwellings;
I think fire razed the hall’s pride:
Vapor shot rime on the people.

Hyrr, sem Arnórr kvað:
(376) Eymðit ráð við Rauma
reiðr Ey-Dana meiðir.
Heit dvínuðu Heina.
Hyrr gerði þá kyrra.

Hot Ashes, as Arnórr sang:
The Isle-Danes’ wrathful Harmer
With the Raumar spared not hard counsel:
Hot Ashes made them calmer;
The Heinir’s threatening words hushed.

Viti. Funi, sem Einarr kvað:
(377) Funi kyndisk [flj]ótt
en flýði skjótt
Hísingar herr
sá er hafði verr.

Flames, as Einarr sang:
Flame soon was alight,
And swiftly took flight
All Hísing’s host:
The fight they lost.

Brími, sem Valgarðr kvað:
(378) Bjartr sveimaði brími
— brutu víkingar fíkjum —
vísa styrks of virki
— varp [sorg á mey — borgar.

(224,1) Flare, as Valgardr sang:
The sturdy king’s bright Flare soared
Above the castle’s bulwark;
The vikings burst in grimly:
Grief on the maid descended.

Leygr, sem Halldórr skvaldri kvað: (99,1)
(379) Ér knáttuð þar þeira
— þú vart aldrigi (skjaldar
leygr þaut of sjǫt) sigri
sviptr — gørsimum skipta.

Lowe, as Haldórr sang:
There did ye share their jewels,
While o’er the host the Shield’s Lowe,
The sword, shrieked fiercely: never
Wert thou spoiled of conquest.

Time

Þessi eru nǫfn stundanna: ǫld, forðum, aldr, fyrir lǫngu, ár, misseri, vetr, sumar, vár, haust, mánuðr, vika, dagr, nótt, morginn, aptann, kveld, árla, snemma, síðla, í sinn, fyrra dag, í næst, í gær, á morgun, stund, mél.

LXII. “These are time-names: Cycle, Days of Yore, Generation, Lang-Syne, Year, Season, Winter, Summer, Spring, Autumn, Month, Week, Day, Night, Morning, Eve, Twilight, Early, Soon, Late, Betimes, Day before Yesterday, Yester Eve, Yesterday, To-morrow, Hour, Moment.

Þessi eru enn heiti nætrinnar í Alsvinnsmálum:
(380) Nótt heitir með mǫnnum
en njóla í Helju,
kǫlluð er gríma] með goðum,
ósorg kalla jǫtnar,
álfar svefngaman,
dvergar draum-Njǫrun.

These are more names of Night in Alsvinnsmál:
Night ‘t is called among men,
And among the gods, Mist-Time;
Hooded Hour the Holy Powers know it;
Sorrowless the giants,
And elves name it Sleep-joy;
The dwarves call it Dream-Weaver.

Frá jafndœgri er haust til þess er sól sezk í eyktarstað. Þá er vetr til jafndœgris, þá er vár til fardaga, þá er sumar til jafndœgris. Haustmánuðr heitir inn næsti fyrir vetr, fyrstr í vetri heitir gormánuðr, þá er frermánuðr, þá er hrútmánuðr, þá er þorri, þá gói, þá einmánuðr, þá gaukmánuðr ok sáðtíð, þá eggtíð ok stekktíð, þá er sólmánuðr ok selmánuðr, þá eru heyannir, þá er kornskurðarmánuðr.

["It is autumn from the equinox till the time when the sun sets three hours and a half after noon; then winter endures till the equinox; then it is spring till the moving-days; then (225,1) summer till the equinox. The month next before winter is called Harvest-Month; the first in winter is the Month of Cattle-Slaughter; then Freezing Month, then Rain-Month, then the Month of Winter’s Wane, then Gói; then Single Month, then Cuckoo-Month and Seed-Time, then Egg-time and Lamb-Weaning-Time; then come Sun-Month and Pasture Month, then Haying-Season; then Reaping Month.]

Men, types

Hver eru manna nǫfn ókend? Maðr er hverr fyrir sér. It fyrsta ok it œzta heiti manns er kallat maðr keisari, því næst konungr, þar næst jarl.

LXIII. “What are the simple terms for men? Each, in himself, is Man; the first and highest name by which man is called is Emperor; next to that, King; the next thereto, Earl:

Þessir þrír menn eigu saman þessi heiti ǫll.
Allvaldr, svá sem hér er kveðit:
(381) Allvalda kann ek alla
austr ok suðr of flausta
— Sveins er sonr at reyna —
setr — hverjum gram betri.
Hér er ok gramr kallaðr.

these three men possess in common all the following titles: All-Ruler, as this song showeth:
I know all All-Rulers
East and south, o’er the Ships’ seat
Sveinn’s son in proof is better
Than any other War-Prince.

Því heitir hann allvaldr at hann er einvaldi alls ríkis síns.

Here he is called War-Prince also; for this reason he is called All-Ruler, that he is sole Ruler of all his realm.

Fylkir, sem Gizurr kvað:
(382) Fylkir gleðr í fólki
flags blðakk ok svan Hlakkar.
Óláfr of viðr élum
Yggs gǫgl fegin Skǫglar.

Host-Arrayer, as Gizurr sang:
The Host-Arrayer feedeth
The wolf and the raven in folk-mote;
Óláfr gladdens, in Skögul’s sharp showers
Of battle, the geese of Odin.

(100,1) Fyrir því er fylkir kallaðr konungr at hann skipar í fylkingar herliði sínu.

(226,1) “A King is called Host-Arrayer because he divides his war-host into companies.

Vísi, sem kvað Óttarr svarti:
(383) Vísi tekr — víg-Freys —
víst austr munlaust
— aldar hefir allvaldr —
Óska víf — gott líf.

Leader, as Ottarr the Swarthy sang:
The Leader taketh
Odin’s loved Wife,
The lordless land;
His a warrior’s life.

Harri eða herra, sem kvað Arnórr:
(384) Harri fekk í hverri
Hjaltlands þrumu branda
— greppr vill grams dýrð yppa —
gagn, sá er hæstr er bragna.

Lord or Lording, as Arnórr sang:
The Lord of Hjaltland, highest
Of heroes, gained the victory
In every thunderous sword-clash:
The bard will extol his glory.

Hertogi heitir jarl ok er konungr svá kallaðr ok fyrir því er hann leiðir her til orrostu.

An earl is called Host-Duke, and a king also is so termed, forasmuch as he leads his host to battle.

Svá kvað Þjóðólfr:
(385) Ok hertoga hneykir
herfengnum lét stinga
— leyfð ber ek hans — ór haufði
haugs skundaði augu.

Thus sang Thjódólfr:
He who put to shame the Host-Duke
Thrust out the eyes of prisoners,--
He who speeds the sacrifices;
In song I chant his praises.

Sinnjór eða senjór, sem Sighvatr kvað:
(386) Lát auman nú njóta,
Nóregs, ok gef stórum
— mál halt† — svá sem sælan,
sinnjór, laga þinna.

Signor, or Señor, as Sigvatr sang:
O Norway’s gracious Signor,
Grant the wretched, as the happy,
May now enjoy thy wise laws;
Give greatly, hold thy word!

Mildingr, sem Markús kvað:
(387) Mildingr fór of óþjóð eldi,
auðit varð þá flotnum dauða;
hæstan kynduð, hlenna þrýstir,
hyrjar ljóma suðr at Jómi.

Munificent One, as Markús sang:
(227,1) The Munificent Prince brought fire’s destruction
O’er the base people; to the pirates
Death was fated: Thief-Compeller,
South at Jóm highest flame-glow kindle!

Mæringr, sem Hallvarðr kvað: (101,1)
(388) Erat und jarðar hǫslu
— orðbrjótr Dǫnum forðar
moldreks — munka valdi
mæringr en þú nærri.

Illustrious One, as Hallvardr sang:
No Illustrious One nearer
Under Earth’s Hazel liveth
Than thou, O Monks’ Upholder:
The Gold-Minisher Danes protecteth.

Landreki, sem Þjóðólfr kvað:
(389) Eyss landreki ljósu
lastvarr Kraka barri,
sem fyrr var ritat.

Land-Driver, as Thjódólfr sang:
The guileless Land-Driver sprinkles
Kraki’s gleaming barley,
as was written before;

Því heitir hann svá at hann rekr her um land annara konunga eða rekr her ór sínu landi.

he is called so because he drives his host about the lands of other kings, or drives a host out of his own land.

Konungr er nefndr Hálfdan gamli er allra konunga var ágætastr. Hann gǫrði blót mikit at miðjum vetri ok blótaði til þess at hann skyldi lifa í konungdómi sínum þrjú hundruð vetra. En hann fekk þau andsvǫr at hann myndi lifa ekki meir en einn mikinn mannsaldr, en þat mundi þó vera þrjú hundruð vetra er engi mundi vera í ætt hans kona eða ótiginn maðr. Hann var hermaðr mikill ok fór víða um Austrvegu. Þar drap hann í einvígi þann konung er Sigtryggr hét. Þá fekk hann þeirar konu er kǫlluð er Alvig in spaka, dóttir Emundar konungs ór Hólmgarði ins ríka. Þau áttu sonu átján ok váru níu senn bornir. Þeir hétu svá: einn var Þengill er kallaðr var Manna-fiengill, annarr Ræsir, þriði Gramr, fjórði Gylfi, fimti Hilmir, sétti Jǫfurr, sjaundi Tiggi, átti Skyli eða Skúli, níundi Harri eða Herra. Þessir níu brœðr urðu svá ágætir í hernaði at í ǫllum frœðum síðan eru nǫfn þeira haldin fyrir tignarnǫfn svá sem konungs nafn eða nafn jarls. Þeir áttu engi bǫrn ok fellu allir í orrostum.

LXIV. “There was a king named Hálfdan the Old, who was most famous of all kings. He made a great sacrificial feast at mid-winter, and sacrificed to this end, that he might live three hundred years in his kingdom; but he received these answers: he should not live more than the full life of a man, but for three hundred years there should be no woman and no man in his line who was not of great repute. He was a great warrior, and went on forays far and wide in the Eastern Regions: there he slew in single combat the king who was called Sigtryggr. Then he took in (228,1) marriage that woman named Alvig the Wise, daughter of King Eymundr of Hólmgardr: they had eighteen sons, nine born at one birth. These were their names: the first, Thengill, who was called Manna-Thengill; the second, Ræsir; the third, Gramr; the fourth, Gylfi; the fifth, Hilmir; the sixth, Jöfurr; the seventh, Tyggi; the eighth, Skyli or Skúli; the ninth, Harri or Herra. These nine brothers became so famous in foraying that, in all records since, their names are used as titles of rank, even as the name of King or that of Earl. They had no children, and all fell in battle.

Svá sagði Óttarr svarti:
(390) Þengill var þegar ungr
þreks gjǫrr vígǫrr.
Haldask bið ek hans aldr,
hann tel ek yfirmann.

Thus sang Ottarr the Swarthy:
In his youth stalwart Thengill
Was swift and staunch in battle:
I pray his line endureth;
O’er all men I esteem him.

Svá kvað Markús:
(391) Ræsir lét af roðnum hausi
Rínar sól á marfjǫll skína.

Thus sang Markus:
The Ræsir let the Rhine’s Sun shimmer
From the reddened Skull’s ship on the Sea-Fells.

Svá kvað Egill: (102,1)
(392) Gramr hefir gerðihǫmrum
grundar upp of hrundit . . .

Thus sang Egill:
The Gramr the hood hath lifted
From the hair-fenced brows of the Singer.

Svá kvað Eyvindr:
(393) Lék við ljóðmǫgu,
skyldi land verja,
gylfi inn glaðværi
stóð und gullhjálmi.

Thus sang Eyvindr:
He played with the land-folk
Who should have defended;
(229,1) Gylfi the gladsome
Stood ‘neath the gold helmet.

Svá kvað Glúmr:
(394) Hilmir rauð und hjálmi
heina laut ágætum.

Thus sang Glúmr Geirason:
Hilmir beneath the helmet
Reddened the sword hone-hollowed.

Svá kvað Óttarr svarti:
(395) Jǫfurr heyri upphaf
— ofrask mun konungs lof,
háttu nemi hann rétt
hróðrs míns — bragar síns.

Thus sang Óttarr the Swarthy:
Let Jöfurr hear the beginning
Of his laud: all the king’s praises
Shall be maintained, and justly
Let him mark my praise-song’s measures.

Sem Stúfr kvað:
(396) Tíreggjaðr hjó tiggi
tveim hǫndum lið beima;
reifr gekk herr und hlífar
hizig suðr fyrir Nizi.

As Stúfr sang:
The glory-ardent Tyggi
South before Niz with two hands
Beat down the band of heroes:
Glad beneath their shields the host went.

Svá kvað Hallfrøðr:
(397) Skiliðr em ek við skylja,
skálmǫld hefir því valdit;
vætti ek virða dróttins;
vil er mest ok dul flestum.

Thus sang Hallfredr:
From Skyli I am parted:
This age of swords hath caused it.
’T is greatest of all self-mockings
To hope that the king’s guard cometh.

Svá kvað Markús:
(398) Harra kveð ek at hróðrgjǫrð dýrri
hauklundaðan Dana grundar.

Thus sang Markús:
I bid the hawklike Danish Harri
Hark to my cunning web of praises.

(103,1) Enn áttu þau Hálfdan aðra níu sonu er svá heita:

(230,1) “Hálfdan and his wife had nine other sons also;

Hildir, er Hildingar eru frá komnir;

these were Hildir, from whom the Hildings are come;

annarr Nefir, er Niflungar eru frá komnir;

Nefir, from whom the Niflungs sprang;

þriði Auði, er Ǫðlingar eru frá komnir;

Audi, from whom the Ödlungs are come;

fjórði Yngvi, er Ynglingar eru frá komnir;

Yngvi, from whom the Ynglings are descended;

fimti Dagr, er Daglingar eru frá komnir;

Dagr, from whom come the Döglings;

sétti Bragi, er Bragningar eru frá komnir (þat er ætt Hálfdanar ins milda);

Bragi, from whom the Bragnings are sprung (that is the race of Hálfdan the Munificent);

sjaundi Buðli — af Buðlunga ætt kom Atli ok Brynhildr;

Budli, from whom the Budlungs are come (from the house of the Budlungs Atli and Brynhildr descended);

átti er Lofði, hann var herkonungr mikill, honum fylgði þat lið er Lofðar váru kallaðir, hans ættmenn eru kallaðir Lofðungar, þaðan er kominn Eylimi, móðurfaðir Sigurðar Fáfnisbana;

the eighth was Lofdi, who was a great war-king (that host who were called Lofdar followed him; his kindred are called Lofdungs, whence sprang Eylimi, Sigurdr Fáfnisbani’s mother’s sire);

níundi Sigarr, þaðan eru komnir Siklingar, þat er ætt Siggeirs er var mágr Vǫlsungs ok ætt Sigars er hengði Hagbarð.

the ninth, Sigarr, whence come the Siklings: that is the house of Siggeirr, who was son-in-law of Völsungr,--and the house of Sigarr, who hanged Hagbardr.

Af Hildinga ætt var kominn Haraldr inn granrauði, móðurfaðir Hálfdanar svarta.

From the race of Hildings sprang Haraldr the Red-Bearded, mother’s father of Hálfdan the Swarthy.

Af Niflunga ætt var Gjúki.

Of the Niflung’s house was Gjúki;

Af Ǫðlinga ætt var Kjárr.

of the house of Ödlings, Kjárr;

Af Ylfinga ætt var Eiríkr inn málspaki.

of the house of the Ylfings was Eiríkr the Wise in Speech.

Þessar eru ok konunga ættir ágætar:

These also are illustrious royal houses:

frá Yngvari er Ynglingar eru frá komnir, frá Skildi í Danmǫrk er Skjǫldungar eru frá komnir,

from Yngvi, the Ynglings are descended; from Skjöldr in Denmark, the Skjöldungs are come;

frá Vǫlsungi á Fraklandi (þeir heita Vǫlsungar).

from Völsungr in the land of Franks, those who are called Völsungs.

Skelfir hét einn herkonungr ok er hans ætt kǫlluð Skilfinga ætt. Sú kynslóð er í Austrvegum.

One war-king was named Skelfir; and his house is called the House of Skilfings: his kindred is in the Eastern Region.

Þessar ættir er nú eru nefndar hafa menn sett svá í skáldskap at halda ǫll þessi fyrir tignarnǫfn.

“These houses which were named but now have been used in skaldship for titles of rank.

Svá sem Einarr kvað:
(399) Frá ek við hólm at heyja
hildingar fram gingu
— lind varð grœn — inn grána
geirþing — í tvau springa.

Even as Einarr sang:
I learned that the Hildings sallied
To hold the Spear-Assembly
On the Gray Isle; the broad shields,
Green lindens, burst in sunder.

Sem Grani kvað:
(400) Dǫglingr fekk at drekka
danskt blóð ara jóði.

(231,1) As Grant sang:
The Dögling to eagle’s kindred
For drink gave Danish blood.

Sem Gamli kvað Gnævaðarskáld:
(401) Ǫðlingr drap sér ungum
ungr naglfara á tungu
innan borðs ok orða
aflgjǫrð meðalkafla.

As Gamli Gnævadar-Skald sang:
Not long since, the young Ödlin
With ship’s deck and with sword-blade
Joined battle, waging fiercely
Of points the bitter tempest.

Sem Jórunn kvað: (104,1)
(402) Bragningr réð í blóði
— beið herr konungs reiði,
hús lutu opt fyrir eisum —
óþjóðar slǫg rjóða.

As Jórunn sang:
The Bragning bade the weapons
Be dyed in blood of vile folk;
The people endured his anger:
Houses bowed before red embers.

Svá kvað Einarr:
(403) Beit buðlungs hjǫrr,
blóð fell á dǫrr.
Raufsk Hildar ský
við Hvítabý.

Thus sang Einarr:
The Budlung’s blade sheared,
Blood on darts was smeared;
The storm-cloud of Hildr
At Whitby spilled.

Svá kvað Arnórr:
(404) Siklinga venr snekkjur
sjálútar konr úti.
Hann litar herskip innan
— hrafns góð er þat — blóði.

Thus sang Arnorr:
The Kin of Siklings inureth
To the waves the ships sea-tossing;
With blood he dyes the warships
Within: ‘t is the weal of ravens.

Sem Þjóðólfr kvað:
(405) Svá lauk siklings ævi
snjalls at vérom allir
— lofðungr beið inn leyfði
lífs grand — í stað vandum.

(232,1) As Thjódólfr sang:
Thus the doughty Sikling ended
His life; in dire straits were we:
The glorious Lofdung waited
Bravely surcease of living.

Lofða konungi fylgði þat lið er Lofðar heita.

The folk who were called Lofdar followed King Lofdi.

Sem Arnórr kvað:
(406) Skjǫldungr mun þér annarr aldri œðri, gramr, und sólu fœðask.

As Arnórr sang:
Chief, another Skjöldung higher
Than thou shall ne’er be born ‘neath sun’s light.

Vǫlsungr, sem kvað Þorkell hamarskáld:
(407) Mér réð senda
of svalan ægi
Vǫlsunga niðr
vápn gullbúin.

Völsung, as Thorkell Hamar-Skald sang:
The Kin of Völsungs
Gave counsel to send me
The gold-decked weapon
O’er the cool waters.

Ynglingr, sem kvað Óttarr svarti: (105,1)
(408) Engi varð á jǫrðu
ógnbráðr, áðr þér náði,
austr, sá er eyjum vestan,
ynglingr, und sik þryngvi.

Yngling, as Ottarr the Swarthy sang:
In the East no mighty Yngling
To earth fell, ere o’ertook thee
He who subjected to him
The Sea-isles from the westward.

Yngvi; þat er ok konungs heiti, sem Markús kvað:
(409) Eiríks lof verðr ǫld at heyra,
engi maðr veit fremra þengil
— yngvi helt við orðstír langan
jǫfra sess — í verǫld þessi.

Yngvi: that too is a king’s title, as Markús sang:
The age shall hear the praise of Eiríkr:
None in the world a prince hath known of
Lordlier; thou holdest, Yngvi,
The Seat of Kings with long-kept glory.

Skilfingr, sem Valgarðr kvað:
(410) Skilfingr, helztu þar er skulfu
skeiðr fyrir lǫnd hin breiðu —
auð varð suðr um síðir
Sikiley — liði miklu.

(233,1) Skilfing, as Valgardr sang:
The Skilfing kept a great host
Southward in the broad lands,
Where the swift ships shivered:
Sicily soon was desolated.

Sinnjór, sem Sighvatr kvað:
(411) Lát auman nú njóta,
Nóregs, ok g[ef stórum.

Signor, as Sigvatr sang:
O Norway’s gracious Signor,
Let the poor enjoy; give greatly.

Skáld heita greppar ok rétt er í skáldskap at kenna svá hvern mann ef vill. Rekkar váru kallaðir þeir menn er fylgðu Hálfi konungi ok af þeira nafni eru rekkar kallaðir hermenn ok er rétt at kenna svá alla menn. Lofðar heita ok menn í skáldskap sem fyrr er ritat. Skatnar váru þeir menn kallaðir er fylgðu þeim konungi er Skati mildi var kallaðr. Af hans nafni er skati kallaðr hverr er mildr er. Bragnar heita þeir er fylgðu Braga konungi inum gamla. Virðar heita þeir menn er meta mál manna. Fyrðar ok firar ok verar heita landvarnarmenn. Víkingar ok flotnar, þat er skipa herr. Beimar: svá hétu þeir er fylgðu Beimuna konungi. Gumnar eða gumar heita flokkstjórar, svá sem gumi er kallaðr í brúðfǫr. Gotnar eru kallaðir af heiti konungs þess er Goti er nefndr er Gotland er við kent. Hann var kallaðr af nafni Óðins ok dregit af Gauts nafni, þvíat Gautland eða Gotland var kallat af nafni Óðins, en Svíþjóð af nafni Sviðurs — þat er ok heiti Óðins. Í þann tíma var kallat alt meginland þat er hann átti Reiðgota- (106,1) land, en eyjar allar Eygotaland. Þat er nú kallat Danaveldi ok Svíaveldi.

LXV. “Skalds are called bards; and in skaldship it is correct to call any man so whom one will. Those men who served King Hálfr were called Champions, and from their name warriors are called champions; and it is correct to call all men so. In skaldship men are called Lofdar also, as is written above. Those men were called Skatnar who served the king named Skati the Munificent: from his name every one who is munificent is called Skati. They who followed Bragi the Old were called Bragnar. They who assess the transactions of men are called taxers. Fyrdar and Firar are they called who defend the land. Vikings and fleet-men form a ship-army. They who followed King Beimuni were called Beimar. Captains of companies are called Grooms, even as he is called who carries home a bride. The Goths are named after that king who was called Goti, from whom Gotland is named: he was so called after Odin’s name, derived from the name Gautr, (234,1) for Gautland or Gotland was named after Odin’s name, and Sweden from the name of Svidurr, which is also a title of Odin’s. At that time all the mainland which he possessed was called Reid-Gotaland, and all the islands, Ey-Gotaland: that is now called the Realm of Danes or of Swedes.

Drengir heita ungir menn búlausir meðan þeir afla sér fjár eða orðstír, þeir fardrengir er milli landa fara, þeir konungs drengir er hǫfðingjum þjóna, þeir ok drengir er þjóna ríkum mǫnnum eða bœndum. Drengir heita vaskir menn ok batnandi.

“Young men not householders are called Drengs, while they are acquiring wealth and glory: sea-faring Drengs are they who voyage from land to land; King’s Drengs are they who serve rulers. They also are Drengs who serve wealthy men or franklins; valiant and ambitious men are called Drengs.

Seggir eru kallaðir ok kníar ok liðar, þat eru fylgðarmenn. Þegnar ok hǫlðar (ok hǫlða), svá eru búendr kallaðir. Ljónar heita þeir menn er ganga um sættir manna. Þeir menn eru er svá eru kallaðir: kappar, kenpur, garpar, snillingar, hreystimenn, harðmenni, afarmenni, hetjur.

Warriors are also called Champions and Troops: these are soldiers. Freeholders are called Thanes and Yeomen; those men who go about reconciling men are called Day-Men. These men are they who are called Champions, Kemps, Men of War, Brave Men, Valiant Men, Hardy Men, Overpowerers, Heroes.

Þessi heiti standa hér í mót at kalla mann blauðan, veykan, þjarfan, þirfing, blotamann, skauð, skreyju, skrjáð, vák, vám, leyra, sleyma, teyða, dugga, dási, dirokkr, dusilmenni, ǫlmusa, auvirð, vílmǫgr.

Over against these are the following terms: Soft, Weak, Unleavened, Leavenless, Melting One, Sheath, Coward, Skulker, Weakling, Qualmish, Caitiff, Scamp, Vile One, Dog, Lout, Feeble One, Paltry’ One, Imbecile, Bungler, Son of Wretchedness.

Ǫrr maðr heitir mildingr, mæringr, skati, þjóðskati, gullskati, mannbaldr, sælingr, sælkeri, auðkýfingr, ríkmenni, hǫfðingi.

“A good man of his hands is called Munificent, Illustrious, Towerer, Mighty Towerer, Towering Gold-Giver, Prince of Men, Wealthy One, Prosperous, Heaper-Up of Riches, Mighty Man, Chieftain.

Hér í mót er svá kallat: hnøggvingr, gløggvingr, mælingr, vesalingr, féníðingr, gjǫflati.

In contrast to these are they who are called Niggard, Miser, Calculator, Wretched One, Wealth-Hiding, Gift-Tardy One.

Heitir spekingr ráðvaldr,

A man wise in Counsel is called Wielder of Counsel.

heitir ok óvitr maðr fífl, afglapi, gassi, ginningr, gaurr, glópr, snápr, fóli, œrr, óðr, galinn.

A witless man is called Clown, Oaf, Gander, Dupe, Boor, Idiot, Dolt, Fool, Madman, Maniac, Moon-Struck.

Snyrtimaðr: ofláti, drengr, glæsimaðr, stertimaðr, prýðimaðr.

One who thinks much of dress is called Gaudy, Dreng, Glittering One, Careful (235,1) of Attire, Tricked-Out.

Heitir hraumi, skrápr, skrokkr, skeiðklofi, flangi, slinni, fjósnir, slápr, drǫttr.

A noisy fellow is called Shark-Skin, Braggart, Sheath-Cleaner, Fawner, Brawler, Good-for-Naught, Worthless One.

Lýðr heitir landfólk eða ljóðr.

Common-folk are called Country-folk or People.

Heitir ok þræll kefsir, þjónn, ǫnnungr, þírr.

A thrall is called Kept-Man, Serf, Laborer, Servant.

Maðr heitir einn hverr,
tá ef tveir ró,
þorp ef þrír ró,
fjórir ró fǫruneyti,
flokkr eru fimm menn,
sveit ef sex eru,
sjau fylla sǫgn,
átta bera ámælisskor,
nautar eru níu,
dúnn ef tíu eru,
ærir eru ellifu,
toglǫð er ef tólf fara,
þyss eru þréttán,
ferð er fjórtán,
fundr er þá er fimtán hittask,
seta eru sextán,
(107,1) sókn eru sjautján,
œrnir þykkja óvinir þeim er átján mœtir,
neyti hefir sá er nítján menn hefir,
drótt er tuttugu menn,
þjóð eru þrír tigir,
fólk eru fjórir tigir,
fylki eru fimm tigir,
samnaðr of eru sex tigir,
sørvar eru sjau tigir,
ǫld eru átta tigir,
herr er hundrað.

LXVI. “Each one singly is called man; ‘t is twain if they are two; three are a thorp; four are a group; a band is five men; if there are six, it is a squad; seven complete a crew; eight men make a panel; nine are ‘good fellows;’ ten are a gang; eleven form an embassy; it is a dozen if twelve go together; thirteen are a crowd; fourteen are an expedition; it is a gathering, when fifteen meet; sixteen make a garrison; seventeen are a congregation; to him who meets eighteen, they seem enemies enough. He who has nineteen men has a company; twenty men are a posse; thirty are a squadron; forty, a community; fifty are a shire; sixty are an assembly; seventy are a line; eighty are a people; one hundred is a host.

Enn eru þau heiti er menn láta ganga fyrir nǫfn manna. Þat kǫllum vér viðkenningar eða sannkenningar eða fornǫfn. Þat eru viðkenningar at nefna annan hlut réttu nafni ok kalla þann er hann vill nefna eiganda eða svá at kalla hann þess er hann nefndi fǫður eða afa; ái er hinn þriði. Heitir ok sonr ok arfi, arfuni, barn, jóð ok mǫgr, erfingi. Heitir ok bróðir blóði, barmi, hlýri, lifri.

LXVII. “Beside these there are those terms which men prefix to the names of men: we call such terms epithets of possession, or true terms, or surnames. It is an epithet of possession when one names a thing by its true name, and calls him whom one desires to periphrase Owner of that thing; or Father or Grandfather of that which was named; Grandsire is a third epithet. Moreover, a son is also called Heir, Heritor, Bairn, Child and Boy, Inheritor. A blood-kinsman is called Brother, Twin, Germane, Consanguine;

Heitir ok niðr nefi, áttungr, konr, kundr, frændi, kynstafr, niðjungr, ættstuðill, ættbarmr, kynkvísl, ættbogi, afkvæmi, afspringr, hǫfuðbaðmr, ofskǫpt. Heita ok mágar sifjungar, hleytamenn. Heitir ok vinr ok ráðunautr, ráðgjafi, máli, rúni, spjalli, aldaþopti, einkili, sessi, sessunautr. Þopti er hálfrýmis félagi. Heitir ok óvinr dólgr, andskoti, fjándi, søkkvi, skaðamaðr, banamaðr, þrøngvir, søkkvir, ósvifruðr.

a relation is also called Nephew, Kinsman, Kin, (236,1) Kith, Friend, Kin-Stave, Descendant, Family-Prop, Family-Stem, Kin-Branch, Family-Bough, Offshoot, Offspring, Head-Tree, Scion. Kinsmen by marriage are further called Sib-folk, Minglers of Blood. A friend is called Counsel-Mate, Counsel-Giver, Adviser, Secret-Sharer, Converser, Bench-Fellow, Fondling, Seat-Mate; bench-fellow also means Cabin-Mate. A foe is called Adversary, Shooter Against One, Hater, Attacker, Scather, Slayer, Hard Presser, Pursuer, Overbearer.

Þessi heiti kǫllum vér viðkenningar ok svá þótt maðr sé kendr við bœ sinn eða skip sitt þat er nafn á eða eign sína þá er einkarnafn er gefit.

“These terms we call epithets of possession; and so also if a man is known by his dwelling or his ship, which has a name of its own, or by his estate, when a name of its own is given to it.

Þetta kǫllum vér sannkenningar at kalla mann spekimann, ætlunarmann, orðspeking, ráðsnilling, auðmilding, óslœkinn, gæimann, glæsimann. Þetta eru fornǫfn.

“This we call true terms: to call a man Wise Man, Man of Thought, Wise in Speech, Sage in Counsel, Wealth Munificent, Not Slack, Endower, Illustrious One; these are surnames.

Women

Þessi eru kvinna heiti ókend í skáldskap: Víf ok brúðr ok fljóð heita þær konur er manni eru gefnar. Sprund ok svanni heita þær konur er mjǫk fara með dramb ok skart. Snótir heita þær er orðnæfrar eru. Drósir heita þær er kyrrlátar eru. Svarri ok svarkr, þær eru mikillátar. Ristill er kǫlluð sú kona er skǫruglynd er. Rýgr heitir sú kona er ríkust er. Feima er sú kǫlluð er ófrǫm er svá sem ungar meyjar, eða þær konur er ódjarfar eru. Sæta heitir sú kona er búandi hennar er af landi farinn, hæll er sú kona kǫlluð er búandi hennar er veginn. Ekkja heitir sú er búandi hennar varð sóttdauðr. Mær heitir fyrst hver, en kerlingar er gamlar eru. Eru enn þau kvinna heiti er (108,1) til lastmælis eru ok má þau finna í kvæðum þótt þat sé eigi ritat. Þær konur heita eljur er einn mann eigu. Snǫr heitir sonar kván. Sværa heitir vers móðir. Heitir ok móðir, amma, þriðja edda. Eiða heitir móðir. Heitir ok dóttir ok barn, jóð. Heitir ok systir dís, jóðdís. Kona er ok kǫlluð beðja, mála, rúna búanda síns ok er þat viðrkenning.

LXVIII. “These are simple terms for women in skaldship: Wife and Bride and Matron are those women who are given to a man. Those who walk in pomp and fine array are called Dame and Lady. They who are witty of speech are called Women of Wisdom. They who are gentle are called Girls; they who are of high countenance are called Proud and Haughty Ones. She who is of noble mind is called Gentlewoman; she who is richest, Lady. She who is bashful, as young-maids are, or those women who are modest, is called Lass. The woman whose husband has departed from the land is called Stay-at-Home. (237,1) That woman whose husband is slain is called War-Widow: Widow is the term for her whose husband has died of sickness. Maid means, first, every woman, and then carlines that are old. Then there are those terms for women which are libellous: one may find them in songs, though they be not ill writing. Those women who have one husband in common are called Concubines. A son’s wife is termed Daughter-in-law; the husband’s mother is called Mother-in-law. A woman may also be called Mother, Grand mother, Great-Grandmother; a Mother is called Dam. Woman is further called Daughter, Bairn, and Child. She is also called Sister, Lady, and Maiden. Woman is also called Bed-Fellow, Speech-Mate, and Secret-Sharer of her husband; and that is an epithet of possession.

Head

Hǫfuð heitir á manni. Þat skal svá kenna at kalla erfiði háls eða byrði, land hjálms ok hattar ok heila, hárs ok brúna, svarðar, eyrna, augna, munns; Heimdalar sverð, ok er rétt at nefna hvert sverðs heiti er vill ok kenna við eitthvert nafn Heimdalar. Hǫfuð heitir ókent hauss, hjarni, kjannr, kollr. Augu heita sjón ok lit eða viðrlit, ørmjǫt. Þau má svá kenna at kalla sól eða tungl, skjǫldu ok gler eða gimsteina eða stein brá eða brúna, hvarma eða ennis. Eyru heita hlustir ok heyrn. Þau skal svá kenna at kalla land eða jarðar heitum nokkvorum, eða munn eða rás eða sjón eða augu heyrnarinnar ef nýgjǫrvingar eru. Munn skal svá kenna at kalla land eða hús tungu eða tanna, orða eða góma, varra eða þvílíkt, ok ef nýgjǫrvingar eru þá kalla menn munninn skip en varrarnar borðit, tunga rœðit eða stýrit. Tennar eru stundum kallaðar grjót eða sker orða, munns eða tungu. Tunga er opt kǫlluð sverð máls eða munns. Skegg heitir barð, grǫn eða kanpar er stendr á vǫrrum. Hár heitir lá, haddr þat er konur hafa. Skopt heitir hár. Hár er svá kent at kalla skóg eða viðar heiti nokkvoru, kenna til hauss eða hjarna eða hǫfuðs, eða skegg kenna við hǫku eða kinnr eða kverkr.

LXIX. “A man’s head is termed thus: [thus should it he periphrased: call it Toil or Burden of the Neck; Land of the Helm, of the Hood, and of the Brain, of the Hair and Brows, of the Scalp, of Ears, Eves, and Mouth; Sword of Heimdallr, arid it is correct to name any term for sword which one desires; and to periphrase it in terms of every one of the names of Heimdallr] the Head, in simple terms, is called Skull, Brain, Temple, Crown. The eyes are termed Vision or Glance, and Regard, Swift-Appraising; [they may he so periphrased as to call them Sun or Moon, Shields and Glass or Jewels or Stones of the Eyelids, of the Brows, the Lashes, or the Forehead]. The ears are called Listeners or Hearing; [one should periphrase (238,1) them by calling them Land, or any earth-name, or Mouth, or Canal, or Vision, or Eyes of Hearing, if the metaphors employed are new-coined. The mouth one should periphrase by calling it Land or House of the Tongue or of the Teeth, of Words or of the Palate, of the Lips, or the like; and if the metaphors used are not traditional, then men may call the mouth Ship, and the lips the Planks, and the tongue Oar or Tiller of the Ship. The teeth are sometimes called Gravel or Rocks of Words, of the Mouth, or of the Tongue. The tongue is often called Sword of Speech or of the Mouth]. The hair which stands on the lips is called Beard, Moustache, or Whiskers. Hair is called Nap; the hair of women is called Tresses. Hair is termed Locks. [One may periphrase hair by calling it Forest, or by some tree-name; one may periphrase it in terms of the skull or brain or head; and the beard in terms of chin or cheeks or throat.]

Heart

Hjarta heitir negg. Þat skal svá kenna, kalla korn eða stein eða epli eða hnot eða mýl eða líkt ok kenna við brjóst eða hug. Kalla má ok hús eða jǫrð eða berg hugarins. Brjóst skal svá kenna at kalla hús eða garð eða skip hjarta, anda eða lifrar, eljunar land, hugar ok minnis. Hugr heitir sefi ok sjafni, ást, elskugi, vili, munr. Huginn skal svá kenna at kalla vind trǫllkvinna ok rétt at nefna til hverja er vill ok svá at nefna jǫtnana eða kenna þá til konu eða móður eða dóttur þess. Þessi nǫfn eru sér. Hugr heitir ok geð, þokki, eljun, þrekr, nenning, minni, vit, skap, lund, trygð. Heitir ok hugr reiði, fjándskapr, fár, grimð, bǫl, harmr, tregi, óskap, grellskap, lausung, ótrygð, geðleysi, þunngeði, gessni, hraðgeði, óþveri.

LXX. The heart is called grain-sheaf; [one should periphrase it by terming it Grain or Stone or Apple or Nut or Ball, or the like, in figures of the breast or of feeling. More over, it may be called House or Earth or Mount of Feeling. One should periphrase the breast by calling it House or Garth or Ship of the Heart, of Breath, or of the Liver; Land of Energy, of Feeling, and of Memory]. Feeling is affection and emotion, love, passion, desire, love-longing. [Passion should be periphrased by calling it Wind of Troll Women; also it is correct to name what one soever is desired, and to name giants, periphrasing giantesses as Woman or Mother or Daughter of the Giants.] Feeling is also called mood, liking, eagerness, courage, activity, memory, understanding, (239,1) temper, humor, good faith. It is also wrath, enmity, mischievousness, grimness, balefulness, grief, sorrow, ill-will, spite, falseness, faithlessness, fickleness, light-mindedness, baseness, hasty temper, violence.

Hand

Hǫnd má kalla mund, arm, lám, hramm. Á hendi heitir alnbogi, armleggr, úlfliðr, liðr, fingr, greip, hreifi, nagl, gómr, jaðarr, kvikva. Hǫnd má kalla jǫrð vápna eða hlífa, við axlar ok ermar, lófa ok hreifa, gullhringa jǫrð ok vals ok hauks ok allra hans heita, ok í nýgjǫrvingum fót axlar, bognauð.

LXXI. “The hand and fore-arm may be called hand, arm, paw, palm. Parts of the arm are called elbow, upper arm, wolf’s joint, finger, grip, wrist, nail, finger-tip, hand-edge, quick. [One may term the hand Earth of Weapons or of Defensive Armor; and together with shoulder and arm, the hollow of the hand and the wrist, it may, be called Earth of Gold Rings, of the Falcon and the Hawk, and of all the equivalents thereof; and in new-coined metaphors, Leg of the Shoulder-joint, and Force of the Bow.

Feet

Fœtr má kalla tré ilja, rista, leista eða þvílíkt, renniflein brautar eða gǫngu, fets. Má kalla fótinn tré eða stoð þessa. Við skíð (109,1) ok skúa ok brœkr eru fœtr kendir. Á fœti heitir lær, kné, kálfi, bein, leggr, rist, jarki, il, tá. Við þetta alt má fótinn kenna ok kalla hann tré ok kallat er sigla ok rá fótrinn ok kent við þessa hluti.

The legs may be called Tree of the Soles, of the Insteps, of the Ankles, or the like; Running Shaft of the Road or of the Way or the Pace; one may call the leg Tree or Post of all these. The legs are periphrased in metaphors of snowshoes, shoes, and breeks.] The parts of the legs are called thigh, knee, calf, lower leg, upper leg, instep, arch, sole, toe; [one may periphrase the leg in terms of all these, calling it Tree, Mast, and Yard thereof; and in metaphors of them all].

Speech

Mál heitir ok orð ok orðtak ok orðsnilli, tala, saga, senna, þræta, sǫngr, galdr, kveðandi, skjal, bifa, hjaldr, hjal, skval, glaumr, þjarka, gyss, þrapt, skálp, hól, skraf, dœlska, ljóðæska, hégómi, afgelja. Heitir ok rǫdd hljómr, rómr, ómun, þytr, gǫll, gnýr, glymr, þrymr, rymr, brak, svipr, svipun, gangr. Svá skal orrostu kenna við sverð eða ǫnnur vápn eða hlífar.

LXXII. “Speech is called words, language, eloquence, talk, tale, gibing, controversy, song, spell, recital, idle talk, babbling, din, chatter, squalling, merry noise, wrangling, mocking, quarrelling, wish-wash, boasting, tittle-tattle, nonsense, idiom, vanity, gabbling. It is also termed voice, sound, resonance, articulation, wailing, shriek, dash, crash, alarm, roaring, creaking, swoop, swooping, outburst.

Knowledge

Vit heitir speki, ráð, skilning, minni, ætlun, hyggjandi, tǫlvísi, langsæi, bragvísi, orðspeki, skǫrungskapr. Heitir undirhyggja vélræði, fláræði, brigðræði.

(240,1) LXXIII. “Understanding is called wisdom, counsel, discernment, memory, speculation, intelligence, arithmetic, far sight, craft, word-wit, preëminence. It is called subtlety, wiliness, falsehood, fickleness.

Expressions

Læti er tvent. Læti heitir rǫdd, læti heitir œði, ok œði er ok ólund. Reiði er ok tvíkent. Reiði heitir þat er maðr er í illum hug, reiði heitir ok fargervi skips eða hross. Far er ok tvíkent. Fár er reiði, far er skip. Þvílík orðtǫk hafa menn mjǫk til þess at yrkja fólgit ok er þat kallat mjǫk ofljóst. Lið kalla menn þat á manni er leggir mœtask, lið heitir skip, lið heitir mannfólk. Lið er ok þat kallat er maðr veitir ǫðrum liðsinni. Líð heitir ǫl. Hlið heitir á garði ok hlið kalla menn oxa, en hlíð er brekka. Þessar greinir má setja svá í skáldskap at gera ofljóst at vant er at skilja ef aðra skal hafa greinina en áðr þykki til horfa in fyrri vísuorð. Slíkt sama eru ok ǫnnur mǫrg nǫfn þau er saman eigu heitit margir hlutir.

LXXIV. “Expression is of two kinds: that which is called voice, and that which is called manners; manners is also temper. Reiði also has double meaning: reiði is the ill humor of a man, and reiði is also the rigging of a ship or the driving-gear of a horse. Fár also has double meaning: fár signifies wrath, and far signifies a ship. “Men have made frequent use of such ambiguous expressions as these; and this practice is called punning. [Lith is that part of a man where bones meet; lið is a word for ship; lið means people; when a man renders an other assistance, his aid is lið; líð signifies ale. Hlið signifies the gate in a garth; hliðr men call an ox, and hlíð signifies a slope. One may make such use of these distinct meanings in skaldship as to make a pun that is hard to interpret, provided one employ other distinctions than those which are indicated by the half-lines which precede. These cases are there, and many others, in which divers things have the same name in common.]” (241,1)

(412) Atli Fróði
Áli Glammi
Beiti Áti
ok Beimuni
Auðmundr Guðmundr
Atall ok Gestill
Geitir Gauti
Gylfi Sveiði.

(413) Gœir Eynefr
Gaupi ok Endill
Skekkill Ekkill
Skefill ok Sǫlvi
Hálfr ok Hemlir
Hárekr ok Gorr
Hagbarðr Haki
Hrauðn[ir Meiti.]

(110,1) (414) Hjǫrólfr ok Hrauðungr
Hǫgni Mýsingr
Hundingr Hvítingr
Heiti [M]ævill
Hjálmarr Móir
Hæmir Mævi
Róði Rakni
Rerr ok Leifi.

(415) Randvér Rǫkni Rǫknir
Reifnir Leifnir
Næfill Ræfill
Nóri Lyngvi
Byrvill Kilmundr
Beimi Jórekr
Jǫsmundr Þvinnill
Yngvi Teiti.

(416) Virfill Vinnill
Vandill Sǫlsi
Gautrekr ok Húnn
Gjúki Buðli
Hómarr Hnefi
Hyrvi Syrvi.
Sékkat ek fleiri
sækonunga.

(417) Ek mun jǫtna
inna heiti:
Ymir Gangr ok Mímir
Iði ok Þjazi
Hrungnir Hrímnir
Hrauðnir Grímnir
Hveðrungr Hafli
Hripstoðr Gymir.

(418) Harðverkr Hrøkkvir
ok Hástigi
(111,1)
Hræsvelgr Herkir
ok Hrímgrímnir
Hymir ok Hrímþurs
Hvalr Þrígeitir
Þrymr Þrúðgelmir
Þistilbarði.

(419) Geirrøðr Fyrnir
Galarr Þrívaldi
Fjǫlverkr Geitir
Fleggr Blapþvari
Fornjótr Sprettingr
Fjalarr Stígandi
Sómr ok Svásuðr
Svárangr Skrati.

(420) Surtr ok Stórverkr
Sækarlsmúli
Skorir Skrýmir
Skerkir Salfangr
Ǫskruðr ok Svartr
Anduðr Stúmi
Alsvartr Aurnir
Ámr ok Skalli.

(421) Kǫttr Ǫsgrúi
ok Alfarinn
Vindsvalr Víparr
ok Vafþrúðnir
Eldr ok Aurgelmir
Ægir Rangbeinn
Vindr Viðblindi
Vingnir Leifi.

(422) Beinviðr Bjǫrgólfr
ok Brandingi
Dumbr Bergelmir
Dofri ok Miðjungr
Nati Sekmímir.
(112,1) Nú er upp talið
ámáttligra
jǫtna heiti.

(423) Skal ek trǫllkvinna
telja heiti:
Gríðr ok Gnissa
Grýla Brýja
Glumra Geitla
Gríma ok Bakrauf
Guma Gestilja
Grottintanna.

(424) Gjálp Hyrrokkin
Hengikepta
Gneip ok Gnepja
Geysa Hála
Hǫrn ok Hrúga
Harðgreip Forað
Hrygða Hveðra
ok Hǫlgabrúðr.

(425) Hrímgerðr Hæra
Herkja Fála
Imð Járnsaxa
Íma Fjǫlvǫr
Mǫrn Íviðja
Ámgerðr Simul
Sívǫr Skríkja
Sveipinfalda.

(426) Ǫflugbarða
ok Járnglumra
Ímgerðr Áma
ok Járnviðja
Margerðr Atla
Eisurfála
Leikn Munnharpa
ok Munnriða.

(113,1) (427) Leirvǫr Ljóta
ok Loðinfingra
Kráka Varðrún
ok Kjallandi
Vígglǫð Þurbǫrð.
Viljum nefna
Rýgi síðarst
ok Rifingǫflu.

(428) Þórr heitir Atli
ok Ásabragr,
sá er Ennilangr
ok Eindriði
Bjǫrn Hlórriði
ok Harðvéorr
Vingþórr Sǫnnungr
Véuðr ok Rymr.
Ása heiti:

(429) Burir eru Óðins
Baldr ok Meili
Viðarr ok Nepr
Váli Áli
Þórr ok Hildólfr
Hermóðr Sigi
Skjǫldr Yngvi-Freyr
ok Ítreksjóð
Heimdallr Sæmingr.

(430) Enn eru eptir
jǫtna heiti:
Eimgeitir Verr
Ímr Hringvǫlnir
Viddi Vingrípr
Vandill Gyllir
Grímnir Glaumarr
Glámr Sámendill.

(114,1) (431) Vǫrnir Harðgreipr
ok Vagnhǫfði
Kyrmir Suttungr
ok Kallgrani
Jǫtunn Óglaðnir
ok Aurgrímnir
Grimlingr Gusir
Ófóti Hlói Ganglati
ok Helreginn
Hrossþjófr Durnir
Hundallr Baugi
Hrauðungr Fenrir
Hróarr ok Miði.

(432) Enn skal telja
Ása heiti:
þar er Yggr ok Þórr
ok Yngvi-Freyr
Viðarr ok Baldr
Váli ok Heimdallr.
Þá er Týr ok Njǫrðr.
Tel ek næst Braga
Hǫðr Forseti.
Hér er efstr Loki.

(433) Nú skal Ásynj[ur]
allar nefna:
Frigg ok Freyja
Fulla ok Snotra
Gerðr ok Gefjun
Gná Lofn Skaði
Jǫrð ok Iðunn
Ilmr Bil Njǫrun.

(434) Hlín ok Nanna
Hnoss Rindr ok Sjǫfn
Sól ok Sága
Sigyn ok Vǫr.
(115,1)
Þá er Vár, ok Syn
verðr at nefna
en Þrúðr ok Rán
þeim næst talið.

(435) Grét ok at Óði
gulli Freyja.
Heiti eru hennar
[Hjǫrn Þrungra
Sýr Skjálf Gefn
ok it sama Mardǫll.
Dœtr eru hennar]
Hnoss ok Gersimi.

(436) Enn eru aðrar
Óðins meyjar:
Hildr ok Gǫndul
Hlǫkk Mist Skǫgul.
Þá er Hrund ok Mist
Hrist Skuld talið.

(437) Nornir heita
þær er nauð skapa.
Nipt ok dísi
nú mun ek telja.

(438) Snót brúðr svanni
svarri sprakki
fljóð sprund kona
feima ekkja
rýgr víf ok drós
ristill sæta
man svarkr ok hæll
mær ok kerling.

(439) Mál er at segja
manna heiti: (116,1)
greppar ok gumnar
gumar ok drengir
gotnar rekkar
garpar seggir
sveit snillingar
ok sælkerar.

(440) Bragnar þegnar
beimar hǫlðar
firar ok flotnar
fyrðar hǫlðar
fǫruneyti drótt
flokkr harðmenni
kníar ok kappar
kenpur nautar.

(441) Ǫld ok ærir
ok afarmenni
liðar ok lofðar
lýðr ok sagnir
ljóðr oflátar
ljónar ok ferðir
mildingr mæringr
mannbaldr spekingr.

(442) Þá er glæsimaðr
ok gullskati,
þá eru snyrtimenn
ok auðkýfingar
ok oflátar
herr ok helmingr
ok hǫfðingjar.

(443) Fólk ok fylki
fundr almenning,
nú er þrǫng ok þyss
þorp auðskatar
drótt ok syrvar
dúnn prýðimenn
(117,1) sǫgn ok samnaðr
seta stertimenn
fjǫrr ok brjónar.

(444) Enn eru eptir
aldar heiti:
hirð ok gestir
ok húskarlar
inndrótt ok hjón.
Ef ek alt segi:
rúni ok þopti
ok ráðgjafi.

(445) Innhýsingar
aldaþoptar
sessi ok máli
serlar ok fylgðir.
Þá er félagar
ok frændr saman
vinr einkili
verðung halir.

(446) Ái ok áttungr
afi sonr faðir
bróðir barmi
blóði ok lifri
jóð burr nefi
ok arfuni.
Þá eru hlýrar
ok hǫfuðbaðmar.

(447) Niðr hleytamaðr
niðjungr ok barn
konr ok kynkvísl
kundr ættbogi
mǫgr málunautr
mágr ok spjalli
ættbaðmr ættslóð
ofskǫpt ok sveinn.

(118,1) (448) Sessunautar
ok sifjungar,
afspringr er þá
ok ættstuðill,
þá er ráðunautr,
þjónar þrælar
þírr ǫnnungar
verkmenn kefsar.

(449) Þau eru heiti:
hjaldr ok rimma
gǫll geirahǫð
ok geirþriful
róg ok róma
ranngríð ok storð
svipul ok snerra
sig fólk jara.

(450) Sóta morð ok víg
sókn ok íð
dólg ógn tara
drima ok ímun.
Þá er orrosta
ok ørlygi
hríð ok etja
herþǫgn þrima.

(451) Ek mun segja
sverða heiti:
hjǫrr ok Hrotti
hǫguðr Dragvandill
Gróa Gramr gellir
gjallr ok neðanskarðr
sigðr ok snyrtir
sómi skjómi.

(452) Skálkr skerkir stúfr
Skrýmir Laufi
(119,1)
ǫltirr langbarðr
ok ormþvari
Leggbiti ok kyrr
ok Leifnis grand
herberi Hneitir
ok hafrakan.

(453) Lotti hrǫnduðr
lǫgðir mækir
mǫnduðr mundriði
ok Mistilteinn
málmr þrór ok marr
ok miðfáinn
Fetbreiðr grindlogi
ok fjǫrsoðnir.

(454) Vægir veigarr
vallangr ok brandr
verúlfr valnir
vinnbjartr ok kvǫl
askr Angrvaðill
eggjumskarpi
svipuðr ok svipaljótr
salgarðr hnefi.

(455) Hvati hǫf[uðhv]essingr
hausamǫlvir
hræva-Gautr herbrái
ok hold-Mímir
bensœgr brigðir
Brim[ir] huglognir
skygðir skreifir
skarðr grindlogi.

(456) Mímungr ok fellir
ok málvitnir
taurarr hrævarðr
trani vindþvari
liðnir kvernbiti
ljómi herðir
(120,1)vitnir yfrir
veggjalestir.

(457) Skelkvingr fylvingr
flæmingr skerðingr
skotningr skilfingr
Skǫfnungr rifjungr
brotningr hvítingr
Bæsingr Tyrfingr
hœkingr ok hringr.
Hittask mun nættingr.

(458) Logi ok munngjallr
langhvass ok eldr
ǫrn ok eygir
ok naglfari
brigðir mǫrnir
blær ok skerðir
hyrr ok helsingr
hríðir atti.

(459) Fellir fǫlvir
Fáfnir raufnir
ímnir eimnir
afspringr þinurr
sigðir snyrtir
svelgr skarr ok nár
Góinn gest-Móinn ok gárr
Þrimarr níðhǫggr.

(460) Oddr blóðvarta
ok benknúar
blóðrefill blóðvarp
ok blóðiða
blóðvaka ljúgfengr
ok blóðhnefi
iðhvarf ok brandr
eggteinar fólk.

(121,1) (461) Emjar þremjar
ok Ǫlrøðarnautr
merki véttrim
ok missifengr
ónn ok skafningr
undirdregningr
vargr ok Kaldhamarsnautr
valbǫst ok herðr.

(462) Sverð ok gelmingr
ok samnagli
hugró sigrhnoð
hjalt ok tangi
mundriðr hǫggfáðr
ok meðalkafli.

(463) Øx ok jarðsparða
hyrna
skjáfa ok skeggja
skráma ok genja
reginspǫnn Gnepja
gýgr ok Fála
snaga ok búlda
barða ok vígglǫð
þveita ok þenja.
Þá er arghyrna,
hon er œzt talið
øxar heita.

(464) Darr spjót ok nǫt
dǫf lenz ok vigr
snata fleinn ok sváf
sviða hræmæki
geirr spjǫr nata
gefja kesja
gaflak Frakka
Gungnir Peita.

(122,1) (465) Ǫr er ok akka
oddr hvítmýlingr
fenja ok drífa
flug dynfara
bǫsl bǫl bílda
broddr ok Hremsa
gǫgnflaug ok þrǫs
gǫgn ok skaptsnǫr.

(466) Flugglǫð flugsvinn
Fífa ok skeyti;
geta skal fenna
ok Gusis smíðis.
Jólfs smíði er
en øfst þura.

(467) Álmr dalr bogi
ýr ok tvíviðr
sveigr glær ok þrymr
sómr skalgelmir.

(468) Enn kveð ek heita
ǫll vápn saman
járn ǫr ok slǫg
ísarn ok spjǫr.

(469) Skjǫldr þrunginsalr
skaunn salbendingr
bognir hlébarðr
ok buklari
véttlimi targa
veðrglaðr ok hlíf
víðbleiknir rít
vígglaðr ok lind

(470) Gjallr dǫggskafi
ok gimskýlir
(123,1)
bǫðljós grýta
ok bǫðskýlir
svalinn ok randi
saurnir borði
skuttingr barði
skírr tvíbyrðingr.

(471) Yrlygr ok svarmr
eilífnir heiðr
baugr fagrbláinn
bera miðfjǫrnir.

(472) Hropts hattar skal ek
segja heiti:
hjálmr gullfáinn
hraunn valhrímnir
hallhrímnir skólkr
ok hlífandi
fjǫrnir þokki
ok fík-Móinn.

(473) Hildigǫltr kellir
herkumbl ok velgr
gríma œgir
glævir stefnir.

(474) Brynja kund hjálmgǫll
hrauð ok nati
kǫld Finnsleif
bǫðfœra þýð sýn
ok blóðleika.

(475) Sær sílægja
salt ægir haf
lǫgr sumr lœgir
lǫgr stop ok vágr
(124,1) gjallr gnap geimi
gnarr svífr ok marr
súgr sog sami
svelgr rǫst ok fjǫrðr.

(476) Sund ǫgr [velf]œrr
s[imi] ok víðir
hríð ver breki
húm flóð ok brim
grœðir glýjuðr
gymir ok væg[ir]
gniðr ok órór
gjálfr fen snapi.

(477) Gnat vǫrr vika
vǫzt hóp ok mið
vatn djúp ok kaf
vík tjǫrn ok sík
stormr díki hylr
straumr lœkr ok bekkr
áll bruðr kelda
iða fors ok kíll.

(478) Hefring alda
hvítingr ok lá
Hrǫnn Rán kelda
ok Himinglæva
Drǫfn Uðr ok sólmr
Dúfa Bylgja
boði ok Bára
Blóðughadda.

(479) Gjǫll Glit Gera
Glóð ok Valskjálf
Ván Víð Vimur
Ving ok †sa
Síð Suðr Freka
Sœkin Einstika
(125,1)
Elfr Ró Ekla
Ekin Rennandi.

(480) Þyn Rín ok Nið
Þǫll Rimr Ysja
Dun Ógn Dýna
Dyn Hǫllfara
Órun ok Bró
Auðskjálg Lodda
Mun Merkriða
Mein ok Saxelfr.

(481) Tifr Durn Vína
Tems Vǫnd ok Strǫnd
Mǫrn Móða Þrym
Morn ok Gautelfr
Alin Uðr Alkoga
ok Eufrates
Ógn Eiðrennir
ok Apardjón.

(482) Rǫgn Hrǫnn ok Raun
Raumelfr Hnipul
Hnǫpul Hjálmunlá
Humra Vína
Vil Vin Vella
Valin Semð Salin
Nepr Drǫfn Strauma
Nis Mynt Gnapa.

(483) Gilling ok Níl
Ganges Tvedda
Luma Vervaða
Leira ok Gunnþró
Viðsvǫl Vegsvinn
Yn Þjóðnuma
Fjǫrm Strǫnd ok Spé
ok Fimbulþul.

(126,1) (484) Nyt Hrǫnn ok Nauð
Nǫt Slíðr ok Hríð
Kǫrmt Leiptr ok Ǫrmt
Kerlaugar tvær
Gǫmul Sylgr ok Yn
ok Geirvimul
Ylgr Vǫð ok Fold.
Jórdán er á lesti.

(485) Lax ok langa
lýsa brosma
birtingr hœingr
bust ok hrygna
humarr hrognkelsi
hveðnir flóki
ǫlunn aurriði
ok Andvari.

(486) Síld seiðr skata
síl reyðr ok ǫgr
skreiðungr ok síkr
skálgi flyðra
fyldingr styrja
ok fuðryskill
hámerr steinbítr
ok háskerðingr.

(487) Fjǫrsungr þrǫmmungr
ok marþvara
sílungr skelfingr
sverðfiskr ok lýr
hamarr sandhverfa
ok horngæla
marknútr glǫmmungr
ok fengrani.

(488) Þyrslingr ufsi
þorskr vartari
(127,1)
grunnungr gedda
gjǫlnir keila
áll ok karfi
krabbi geirsíl
hár ok goðlax
hornsíl ígull.

(489) Hafrhvalr geirhvalr
ok hafgufa
hnísa hafstrambr
ok hnýðingar
reyðr reyðarkálfr
ok rauðkembingr
bunungr rostungr
blæjuhvalr.

(490) Norðhvalr kýrhvalr
náhvalr ok leiptr
skeljungr fiskreki
ok skútuhvalr
sléttibaka skjaldhvalr
ok sandlægja
hrosshvalr andhvalr
hrafnreyðr ok vǫgn.

(491) Nú mun ek skýra
of skipa heiti:
ǫrk árakló
askr Sessrúmnir
skeið skúta skip
ok Skíðblaðnir
nór Naglfari
nǫkkvi snekkja.

(492) Byrðingr búza
Barðkaldr ok Hreinn
bakki hǫmlungr
Hélugbarði
(128,1)
rǫst bátr ok regg
rǫð Hringhornir
lung kjóll langskip
Leifnir karfi.

(493) Hringr Gnoð freki
hrauð Móðrói
hemlir barði
ok hylbauti
ugla leðja
ok Askvitull
kœna ketla
kati reið ok Skálpr.

(494) Knǫrr kuggr knúi
keipull eikja
dreki Elliði
drómundr ok prámr
fura vigg galeið
ferja skalda
fley flaust ok þekkr
fartíðr ok lið.

(495) Segl skǫr sigla
sviðvís stýri
sýjur saumfǫr
súð ok skautreip
stag stafn stjǫrnv[ið
stuðill sikul]gjǫrð
snotra ok sólborð
sess skutr ok strengr.

(496) Sǫx stœðinga[r]
sviptingr ok skaut
spíkr siglutré
saumr lekstopar
laukr siglutoppr
lína eyru
(129,1) flaug flaugarskegg
ok farnagli.

(497) Húnn húnbora
ok hjálmunvǫlr
húfr hlýr hremni
ok hálsstemni
hefill háls hanki
ok hǫfuðbendur
háir hæll hamarr
hjálpreip ok lík.

(498) Ró rakki rif
rengr ok hǫmlur
vindáss vengi
vǫndr langnefjur
vǫlt beitiáss
varta brandar
bitar bóglína
búlkastokkar.

(499) Barð kné bygði
belti ok kinnungr
kjǫlborð keili
ok kjǫlsýja
kraptar kerling
klœr ok floptur
kalreip flrimir
klofar ok fliljur.

(500) Drengir dragreip
dæla árar
aktaumar rœr
arinn ok nálar
aurborð kjalarhæll
ok akkeri
hnakkmiði ausker
ok húnspænir.

(130,1) (501) Jǫrð fjǫrn rufa
eskja ok Hlǫðyn
gyma Sif Fjǫrgyn
grund hauðr ok rǫnd
fold vangr ok Fíf
frón hjarl ok barmr
land bjǫð
þruma ok merski.

(502) Holt háls ok fjǫll
hlíð ok leiti
hóll heiðr ok hvilpt
hváll ok brekka
hró dalr ok vǫllr
hvammr ok tunga
mold flag rimi
mór laut ok sandr.

(503) Enn skal segja
øxna heiti:
Árvakr drjóni
ok Jǫrmunrekr
simi Freyr Reginn
smiðr eyþvari
Rauðr ok rekningr
ok røkkvihliðr
viggi bautuðr
Vingnis stjóri.

(504) Himinhrjótr simir
ok harðfari
Hœfir digni
hjǫlluðr simull
Hliðr Stúfr ok Litr
Hríðr forsimi
Arfr Jǫrmuni
ok eikismiðr.

(131,1) (505) Gneisti Apli
ok gollinhorni
auðr kvígr ǫldungr
ok Arfuni
griðungr ólgr gellir
glymr ok hreiði
tíðungr boli
tarfr aurgefinn.

(506) Kýr heitir skirja
kvíga ok frenja
ok Auðhumbla:
hon er œzt kúa.

(507) Hrútr ofrhyrningr
hornumskváli
gumarr hornglóinn
ok gjaldhróinn
hveðurr Hallinskíði
berr hornhróinn
ok Heimdali
bekri miðjungr
blær Mǫrðr ok veðr.

(508) Hafr heitir Grímnir
ok Geirǫlnir
Tanngnjóstr kjappi
ok Tanngrísnir
skimuðr ok brúsi;
bokkr Grímr taliðr.

(509) Heitir ok Heiðrún
haðna ok kiðlingr.
Er kolmúla
ok kið saman.

(132,1) (510) Bjǫrn bersi blómr
bera elgviðnir
blájaxl ísólfr
ok breiðvegi
bestingr bassi
balti hlébarðr
úfr frekr vilnir
jórekr mǫsni.

(511) Fetviðnir húnn
fress vetrliði
íugtanni jálfuðr
ifjungr vilskarpr.

(512) Hjǫrtr Duraþrór
hliðr Eikþyrnir
Duneyrr Dáinn
Dvalarr mótroðnir.

(513) Gǫltr valglitnir
gríss ok Hrímnir
svíntarr runi
Sæhrímnir bǫrgr
tarr valbassi
røðr dritroði
þrór vigrir skunpr
Þrándr vaningi.

(514) Vargr úlfr Geri
vitnir ok hninnir ok grádýri
H[ati] Hróðvitnir
ok heiðingi
Freki ok viðnir
Fenrir hlébarðr
Goti gildr glammi
gylðir ímarr
ímr egðir
ok skólkinni.

(133,1) (515) Enn heitir svá
ylgr: vargynja
borkn ok íma
svimul.

(516) Níu [eru himnar]
á hæð talit.
Veit ek hinn nezta,
sá er Vindbláinn
sá er Heiðþyrnir
ok H[regg]-Mímir.
Annarr heitir
Andlangr himinn
— þat máttu skilja —
þriði Víðbláinn;
Víðfeðmi kveð ek
vera hinn fjórða,
Hrjóðr, ok Hlýrni
hygg inn sétta,
Gimir, Vet-Mímir.
Get ek nú vera
átta himna
upp um talða.
Skatyrnir stendr
skýjum efri.
Hann er útan
alla heima.
(517) Sól ok sunna
sýn fagrahvél
leiptr hrjóðr leika
líknskin rǫðull
leiptr ifrǫðull
ok ljósfari
drífandi álfrǫðull
ok Dvalins leika.

HÁTTATAL
er Snorri Sturluson orti um Hákon konung ok Skúla hertoga>

Hvat eru hættir skáldskapar? Þrent.

Hverir? Setning, leyfi, fyrirboðning.

Hvat er setning háttanna? Tvent.

Hver? Rétt ok breytt.

Hvernig er rétt setning háttanna? Tvenn.

Hver? Tala ok grein.

Hvat er tala setningar háttanna? Þrenn.

Hver? Sú er ein tala, hversu margir hættir hafa fundizk í kveðskap hǫfuðskálda. Ǫnnur tala er þat, hversu mǫrg vísuorð standa í einu eyrindi í hverjum hætti. In þriðja tala er sú, hversu margar samstǫfur eru settar í hvert vísuorð í hverjum hætti.

Hver er grein setningar háttanna? Tvenn.

Hver? Málsgrein ok hljóðsgrein.

Hvat er málsgrein? Stafasetning greinir mál allt, en hljóð greinir þat at hafa samstǫfur langar eða skammar, harðar eða linar, ok þat er setning hljóðsgreina er vér kǫllum hendingar, svá sem hér er kveðit:

1. Verse 1

Lætr sár Hákun heitir
(hann rekkir lið) bannat
(jǫrð kann frelsa) fyrðum
friðrofs konungr ofsa;
(4,1)sjálfr ræðr allt ok Elfar,
ungr stillir sá, milli
(gramr á gipt at fremri)
Gandvíkr jǫfurr landi.

Hér er stafasetning sú er hætti ræðr ok kveðandi gerir, þat eru tólf stafir í eyrindi ok eru þrír settir í hvern fjórðung. Í hverjum fjórðungi eru tvau vísuorð. Hverju vísuorði fylgja sex samstǫfur. Í ǫðru vísuorði er settr sá stafr fyrst í vísuorðinu er vér kǫllum hǫfuðstaf. Sá stafr ræðr kveðandi. En í fyrsta vísuorði mun sá stafr finnast tysvar standa fyrir samstǫfun. Þá stafi kǫllum vér stuðla. Ef hǫfuðstafr er samhljóðandi þá skulu stuðlar vera enn inn sami stafr svá sem hér er:

Lætr sá er Hákun heitir
hann rekkir lið bannat.

En rangt er ef þessir stafir standa fyrir samstǫfun optar eða sjaldnar en svá í fjórðungi vísu. En ef hljóðstafr er hǫfuðstafrinn þá skulu stuðlar vera ok hljóðstafir, ok er fegra at sinn hljóðstafr sé hverr þeira. Þá má ok hlýða at hljóðstafr standi fyrir optar í fjórðungi í fornǫfnum eða í málfylling þeiri er svá kveðr at: ‘ek’ eða svá: ‘en, er, at, í, á, of, af, um’, ok er þat leyfi en eigi rétt setning.

Ǫnnur stafasetning er sú er fylgir setning hljóðs þess er hátt gerir ok kveðandi. Skal sú grein í dróttkvæðum hætti svá vera at fjórðungr vísu skal þar saman fara at allri stafasetning ok hljóða. Skal í fyrra vísuorði þannig greina þá setning:

Jǫrð kann frelsa fyrðum.

Hér er svá: ‘jǫrð . . . fyrð-’. Þat er ein samstafa í hvárum stað ok sinn hljóðstafr fylgir hvárri ok svá upphafsstaf[r en einir stafir eru] eptir hljóðstaf í báðum orðum. Þessa setning hljóðfalls kǫllum vér skothending. En í ǫðru vísuorði er svá:

Friðrofs konungr ofsa.

Svá er hér: ‘-rofs . . . ofs-’. Þar er einn hljóðstafr ok svá allir þeir er eptir fara í báðum orðum, en upphafsstafir greina orðin. Þetta heita aðalhendingar. Svá skal hendingar setja í dróttkvæðum hætti at hin síðari hending í hverju vísuorði, er heitir viðrhending, hon skal standa í þeiri samstǫfu er ein er síðar, en sú hending er frumhending heitir stendr stundum í upphafi orðs — kǫllum vér þá oddhending — stundum í miðju orði — kǫllum vér þá hluthending. Þetta er dróttHáttatal kvæðr háttr. Með þeima hætti er flest ort þat er vandat er. Þessi er upphaf allra hátta sem málrúnar eru fyrir ǫðrum rúnum.

Hvernig er breytt setning háttanna? Tvá vega.

Hvernig? Með máli ok hljóðum.

Hvernig skal með máli skipta? Tvá vega.

Hvernig? Halda eða skipta háttunum.

Hvern‹i›g skal breyta háttunum ok halda sama hætti? Svá: at kenna eða styðja eða reka eða sannkenna eða yrkja at nýgjǫrvingum.

Hvat eru kendir hættir? Svá sem þetta:

2. Fellr of fúra stilli
fleinbraks, limu axla,
Hamðis fang, þar er hringum
hylr ættstuðill skylja;
holt felr hildigelti
heila bœs, ‹ok› deilir
gulls í gelmis stalli
gunnseið skǫrungr reiðir.

Hér eru ǫll heiti kend í þessi vísu, en hendingar ok orðalengð ok stafaskipti fara sem fyrr var ritat. Kenningar eru með þrennum háttum greindar: fyrst heita kenningar, annat tvíkent, þriðja rekit. Þat er kenning at kalla fleinbrak orrostu, en þat er tvíkent at kalla fleinbraks ‹fúr› sverðit, en þá er rekit ef lengra er.

3. Úlfs bága verr ægis
ítr báls hati málu;
sett eru bǫrð fyrir bratta
brún Míms vinar rúnu;
orms váða kann eiðu
allvaldr gǫfugr halda;
menstríðir njót móður
mellu dólgs til elli.

Hvat eru sannkenningar? Svá sem þetta: (6,1)

4. Stinn sár þróask stórum,
sterk egg frǫmum seggjum
hvast skerr hlífar traustar;
hár gramr lifir framla.
Hrein sverð litar harða
hverr drengr; gǫfugr þengill
(ítr rǫnd furask undrum)
unir bjart‹r› snǫru hjarta.

Þat er sannkenning at styðja svá orðit með sǫnnu efni, svá at kalla stinn sárin, þvíat hǫfug eru sár stór; en rétt er mælt at þróask. Ǫnnur sannkenning er sú at sárin þróask stórum. Nú er eitt vísuorð ok tvær sannkenningar. Í ǫðru vísuorði er kǫlluð sterk egg, en framir seggir. Í inu þriðja er svá, at hvast skerr, hlífin er traust; ok í fjórða orði at kalla konunginn mikinn, en líf hans framligt, þar næst at kalla hreint sverð ok harðliga roðit, en einnhverr liðsmanna, ok væri rétt mál þótt maðr væri nefndr. Gǫfugr er konungrinn kallaðr, rǫndi‹n› var kostig ok furaðisk undarliga skjótt; konungrinn unði glaðr frœknu hjarta. Nú eru hér sýndar sextán sann[kenningar í átta] vísuorðum, en þó fegra þær mjǫk í kveðandi at eigi sé svá vandliga eptir þeim farit.

Sannkenningar hafa þrenna grein: heitir ein sannkenning, ǫnnur stuðning, þriðja tvíriðit.

5. Óðharða spyr ek eyða
egg fullhvǫtum seggjum;
dáðrǫkkum veldr dauða
dreng ofrhugaðr þengill;
hamdøkkum fær Hlakkar
hauk munnroða aukinn
(veghrœsinn spyr ek vísa)
vald‹r› ógnþorinn skjaldar.

Hér fylgir stuðning hverri sannkenning, svá sem kǫlluð er eggin óðhǫrð, en fullhvatir menninir. Þat er sannkenning: hǫrð egg, en hvatir menn. Þat er stuðning er annat sǫnnunarorð fylgir sannkenning.

Hvat eru nýgjǫrvingar? Svá sem þetta:

6. Sviðr lætr sóknar naðra
slíðrbraut jǫfurr skríða;
(7,1) ótt ferr rógs ór réttum
ramsnákr fetilhamsi;
linnr kná sverða sennu
sveita bekks at leita;
ormr þyrr vals at varmri
víggjǫll sefa stígu.

Þat eru nýgjǫrvingar at kalla sverðit orm ok kenna rétt, en slíðrirnar gǫtur hans, en fetlana ok umgjǫrð hams hans. Þat heldr til ormsins nátturu at hann skríðr ór hamsi svá at hann skríðr mjǫk til vatns. Hér er svá sett nýgjǫrving at hann ferr leita blóðs bekkjar at þar er hann skríðr hugar stígu, þat eru brjóst manna. Þá þykkja nýgjǫrvingar vel kveðnar ef þat mál er upp er tekit haldi of alla vísulengð. En ef sverð er ormr kallaðr, ‹en síðan› fiskr eða vǫndr eða annan veg breytt, þat kalla menn nykrat, ok þykkir þat spilla.

Nú er dróttkveðinn háttr með fimm greinum, ok er þó hinn sami háttr réttr ok óbrugðinn ok er optliga þessar greinir sumar eða allar í einni vísu ok er þat rétt, þvíat kenningar auka orðfjǫlða, sannkenningar fegra ok fylla mál, nýgjǫrvingar sýna kunnustu ok orðfimi.

Þat er leyfi háttanna at hafa samstǫfur seinar eða skjótar, svá at dragisk fram eða aptr ór réttri tǫlu setningar, ok megu finnask svá seinar at fimm samstǫfur sé í ǫðru ok inu fjórða vísuorði, svá sem hér er:

7. Hjálms fylli spekr hilmir
hvatr Vindhlés skatna;
hann kná hjǫrvi þunnum
hræs þjóðár ræsa;
ýgr hilmir lætr eiga
ǫld dreyrfá skjǫldu;
styrs rýðr stillir hersum
sterkr járngrá serki.

Í þessi vísu eru allar oddhendingar ‹inar fyrri hendingar›, ok er þó þessi háttr dróttkvæðr at hætti.

Nú skal sýna svá skjótar samstǫfur ok svá settar nær hverja annarri at af því eykr lengð orðsins:

8. Klofinn spyr ek hjálm fyrir hilmis
hjara‹r› egg; duga seggir;
(8,1)því eru heldr þar er sk‹e› kr skjǫldu
skafin sverð lituð ferðar;
bila muna gramr þó at gumna
gular rítr nái líta;
draga þorir hann yfir hreina
hvatan brand þrǫmu randa.

Hér er í fyrsta ok þriðja vísuorði níu samstǫfur, en í ǫðru ok í fjórða sjau. Hér er þat sýnt hversu flestar samstǫfur megu vera í vísuorði með dróttkvæðum hætti, ok af þessu má þat vita at átta eða sjau megu vel hlýða í fyrsta ok þriðja vísuorði. Í þessi vísu eru allar frumhendingar hluthendur, ok dregr þat til at lengja má orðit, at sem flestar samstǫfur standi fyrir hendingar.

Þat er annat leyfi háttanna at hafa í dróttkvæðum hætti eitt orð eða tvau í vísu með álǫgum eða detthent eða dunhent eða skjálfhent eða með nokkvorum þeim hætti er eigi spilli kveðandi. þriðja leyfi er þat at hafa aðalhendingar í fyrsta eða þriðja vísuorði. Fjórða leyfi er þat at skemma svá samstǫfur at gera eina ór tveim ok taka ór annarri hljóðstaf. Þat kǫllum vér bragarmál, svá sem hér, er kvað Þórarinn máhlíðingr:

Varðak mik þars myrðir
morðfárs vega þorði.

Enn er sú grein út sett myklu lengra. Þat er hit fimta leyfi at skipta tíðum í vísuhelmingi. Sétta leyfi er þat at hafa í dróttkvæðum hætti samhendingar eða liðhendingar. Þat er it sjaunda at hafa eitt málsorð í báðum vísuhelmingum, ok þykkir þat spilla í einstaka vísum. Átta er þat at nýta þótt samkvætt verði við þat er áðr er ort vísuorð eða skemra. Níunda er þat at reka til hinnar fimtu kenningar, er ór ættum er ef lengra er rekit; en þótt þat finnisk í fornskálda verka þá látum vér þat nú ónýtt. Tíunda er þat at vísu fylgir drag eða stuðill.! Ellipta er þat at ‘er’ eða ‘en’ eða ‘at’ má hafa optar en eitt sinn í vísuhelmingi, svá sem Refr kvað:

Sæll er hinn er hranna
hádýra vel stýrir
(tíð erumk vitnis váða
víngerð) unir sínu.

Ok svá þó at þat sé í síðara helmingi, ef maðr er nefndr eða kent nafn hans í fyrra helmingi, þótt þat sé eigi nafn annan veg en ‘hann’ eða ‘hinn’ eða ‘sá’ eða ‘sjá’. Tólpta er atriðsklauf.

(9,1) Hvat er tíðaskipti? Þrent.

Hvernig? Þat er var, þat er ‹er›, þat er verðr.

Hver setning er þat at breyta háttum með máli einu? Þat má svá gera at gefa nafn háttum ok greina svá tǫlu háttanna ina fyrstu, en halda annarri ok inni þriðju tǫlu setningar. Þat er sem fyrr var ritat, at hafa átta vísuorð í ørindi, ok hin þriðja tala at hafa sex samstǫfur í vísuorði ok sǫmu setning hendinganna. Háttum er skipt með ýmissum orðtǫkum, ok er þessi einn háttr er kallaðr er sextánmæltr:

9. Vex iðn. Vellir roðna.
Verpr lind. Þrimu snerpir.
Fæsk gagn. Fylkir eignask.
Falr hitnar. Seðsk vitnir.
Skekr rǫnd. Skildir bendask.
Skelfr askr. Griðum raskar.
Brandr gellr. Brynjur sundrask.
Braka spjǫr. Litask ǫrvar.

Hér eru tvau mál fullkomin í hverju vísuorði, en orðalengð ok samstǫfur ok hendingar ok stafaskipti sem dróttkvætt. Nú er breytt annan veg dróttkvæðum hætti ok enn með máli einu.

Þenna hátt kalla menn áttmælt:

10. Verse 10

Jǫrð verr siklingr sverðum.
Sundr rjúfa spjǫr undir.
Lind skerr í styr steinda.
Støkkr hauss af bol lausum.
Falla fólk á velli.
Fremr mildr jǫfurr hildi.
Egg bítr á lim lýti.
Liggr skǫr sniðin hjǫrvi.

Hér er mál fyllt í hverju vísuorði.

Þessi er hinn þriði:

11. Ýskelfir kann úlfum
auðmildr búa gildi.
Lætr gylðis kyn gáti
gunnsnarr una harri.
Fær gotna vinr vitni
valbjór afar stóran.
(10,1) Vargr tér ór ben bergja
blóðdrykk ok grǫn rjóða.

Hér lýkr máli í tveim vísuorðum. Sjá háttr er nú skal rita er hinn fjórði þeira er breyttir eru, en hinn fimti at háttatali; þetta er stælt kallat:

12. Hákun veldr ok hǫlðum
(harðráðum guð jarðar
tiggja lér með tíri)
teitr þjóðkonungs heiti.
Vald á víðrar foldar
(vindræfurs jǫfurr gæfu
ǫðlingi skóp ungum)
ǫrlyndr skati gjǫrla.

‹Hér er svá:›

Hákun veldr ok hǫlðum
teitr þjóðkonungs heiti,

en annat ok it þriðja vísuorð er sér um mál, ok er þat stál kallat.

Þessi er hinn fimti:

13. Manndýrðir fá mærðar
mæt ǫld, fira gæti,
lýtr audgjafa ítrum
ǫll. Stóð sær of fjǫllum.
Rjóðvendils gat randa
rœki-Njǫrð at sœkja
(hæf ferð var sú harða)
heim. Skaut jǫrð ór geima. Þetta kǫllum vér hjástælt.

Hér er it fyrsta ‹vísuorð› ok annat ok þriðja sér um mál, ok hefir þó þat mál eina samstǫfun með fullu orði af hinu fjórða vísuorði, en þær fimm samstǫfur er eptir fara lúka heilu máli, ok skal orðtak vera forn minni.

Þessi er hinn sjaundi:

14. Hákun ræðr með heiðan —
hefir drengja vinr fengit
(lǫnd verr buðlungr brandi
breiðfeld) mikit veldi;
(11,1) rógleiks náir ríki
remmi-Týr at stýra
(ǫld fagnar því) eignu
— orðróm konungdómi.

Hér hefr upp mál í inu fyrsta vísuorði ok lýkr ‹í› inu síðarsta, ok eru þau sér um mál. Þessi er inn átti háttrinn:

15. Þeim er, grundar grímu
gjaldseiðs ok var faldinn,
(drótt man enn þann) átti
áðr hans faðir ráða.
Gunnhættir kná grýttu
(gramr býr of þrek) stýra
(stórt ræðr hann, en hjarta
hvetr) buðlunga setri.

Hér er hinn fyrri vísuhelmingr leiddr af þeiri vísu er áðr var kveðin ok fylgir þat málsorð er afleiðing er kǫlluð, er síðarst var í hinni fyrri vísu, þessum vísuhelmi‹n› gi, ok er sá vísuhelmingr eigi elligar rétt‹r› at máli.

Þess er hinn níundi háttr:

16. Setr of vísa vitran
vígdrótt — en þar hníga —
(ýr dregsk) við skotskúrum
skjaldborg — í gras aldir;
vápnrjóðr stikar víða
(vellbrjótr á lǫg) spjótum
(þryngr at sverða sǫngvi)
sóknharðr þrǫmu jarðar.

Þat málsorð er fyrst er í þessi vísu er síðars‹t› í hinni fyrri, ok er hin síðari svá dregin af hinni fyrri. Því heita þat drǫgur. Þessi er hinn tíundi háttr er vér kǫllum refhvǫrf. Í þeima hætti skal velja saman þau orðtǫk er ólíkust sé at greina ok hafi þó einnar tíðar fall bæði orð ef vel skal ‹vera›. En til þessa háttar er vant at finna ǫll orð gagnstaðlig, ok er hér fyrir því sum orð dregin til hœginda. En sýnt er í þessi vísu þat er orðin munu finnask ef vandliga er leitat, ok mun hér þat sýnask at flest frumsmíð stendr til bóta. Svá er hér kveðit:

(12,1) 17. Síks glóðar verr sœkir
slétt skarð hafi jarðar;
hlífgranda rekr hendir
heit kǫld loga ǫldu;
fljótt válkat skilr fylkir
friðlæ — rǫðul‹s› sævar
ránsið ræsir stǫðvar —
reiðr — glaðr frǫmum meiðum.

Hér er í fyrsta vísuorði svá kveðit: ‘síks’ ok ‘glóðar’, ‘verr sœkir’. Sík er vatn, glóð er eldr, en eldr ok vatn hatar hvárt ǫðru. ‘Verr sœkir’: þat er ólikt at verja ok sœkja. [Ann]at vísuorð er svá: ‘slétt skarð hafi jarða‹r›’. Slétt, þat er jafnt, skarð, þa‹t› er óslett, ok svá: ‘hafi jarðar’. Sær er haf, land er jǫrð. En þá er í eitt fall mælt at sá ferr af hafi til jarðar. þriðja vísuorð er svá: ‘hlífgranda’. Þat er ljóst refhvǫrfmælt, ok svá: ‘rekr hendir’. Sá flytr braut er rek‹r›, en sá stǫðvar er hendir. ‹Svá er it fjórða:› ‘heit kǫld’, þat er ljós orð, ok svá: ‘loga ǫldu’. Logi er eldr, alda er sjár. Fimta orð er svá: ‘fljótt válkat’. þjótt er þat er skjótt er, válkat þat er seint er, ok svá: ‘skilr fylkir’. Sá er skilr dreifir, en sá er fylkir samnar. Sétta orð er svá: ‘friðlæ’. Friðr er sætt, læ, þat er vél, ok enn: ‘rǫðull sævar’. Rǫðull er sól ok gengr hon fyrir eld í ǫllum kenni‹n› gum. Sær er enn sem fyrr í móti eldi. Sjaunda orð er svá: ‘ránsið’. Rán, þat er ósiðr, ok svá: ‘ræsir stǫðvar’. Sá flytr er ræsir, en sá heldr aptr er stǫðvar. Átta orð er svá: ‘reiðr glaðr’. Þat er ljóst mælt, ok svá: ‘frǫmum meiðum’. Þat er ójafn‹t› at vinna manni frama eða meizlur. Hér eru sýnd í þessi vísu sextán orðtǫk sundrgreinilig, ok eru flest ofljós til rétts máls at fœra, ok skal þá svá upp taka: síks glóð, þat er gull; sœkir gulls, þat er maðr; hann verr skarð jarðar hafi slétt, þat eru Firðir, svá heitir fylki í Nóregi; hlífgrandi, þat er vápn; hendir loga ǫldu er maðr, er rekr kǫld heit sverðinu, þat er at hegna ósiðu; þjótt válkat má þat kalla er skjótt ráðit er, þat skilr hann af ófriðinum; konungr heitir fylkir; ránsið ræsir stǫðvar sævar rǫðuls frǫmum meiðum. Þetta heita in mestu refhvǫrf.

Þessi eru ǫnnur refhvǫrf, ok eru hér hálfu færi vísuorð þau er refhvǫrfum eru ort, ok eru þau tvenn í ǫðru vísuorði, ok eru fyrir því kǫlluð in mestu:

18. Blóð fremr (hlǫkk at háðisk
heldr slitnar dul) vitni;
skjǫldr, en skatnar foldir,
(13,1) skelfr harðr, taka varða;
fal lætr ‹of› her hvítan
hollr gramr rekinn framðan,
en tiggja sonr (seggjum
svalr brandr) dugir (grandar).

Hér eru þau refhvǫrf í ǫðru hverju orði: ‘heldr’ ok ‘slitnar’, ok ‘dul’ ok ‘vitni’. Dul er laun, en vitni er sannan. En í fjórða vísuorði eru þessi: ‘skelfr harðr’, ‘taka varða’. Í sétta vísuorði er svá: ‘hollr gramr’, ‘rekinn framðan’. Í átta vísuorði er svá: ‘svalr brandr’ (brandr er elds heiti), ‘dugir grandar’. Þetta er ofljóst ort. Hér eru ok ǫnnur máltǫk þau er til máls skal taka, svá at kalla blóð fremr vitni (þat er vargr), en dul eða laun slitnar eða rofnar, at hlǫkk háðisk (þat er orrosta). Ok í ǫðrum fjórðungi er svá, at harðr skjǫldr ‹skelfr›, en skatnar taka varða ríki. Ok ‹í› þriðja fjórðungi er svá, at hollr gramr of her lætr framðan fal hvítan rekinn; sá er framiðr ‹er› framar er settr. Í fjórða fjórðungi er svá, at svalr brandr grandar seggjum, en tiggja sonr dugir.

Þessi er hinn þriði refhvarfaháttr:

19. Segl skekr of hlyn — Huglar —
(hvast drífa skip) rasta,
en fǫll of gram Gylli
grunn (djúp) hata [unna];
ne Rán við‹r› hafhreinum
háraust — skapar flaustum —
(hrǫnn fyrir húfi þunnum
heil klofnar) frið — deilu.

Þessi eru at kalli in mestu refhvǫrf. Hér er eitt vísuorð í hvárum helmingi þat er refhvǫrfum er ort ok tvenn ór hvárum, svá sem hér: ‘grunn djúp’, ‘hata unna’. ‹En í› inum efra helmingi er svá: ‘heil klofnar’, ‘frið deilu’. Þessi eru at kalli in mestu refhvǫrf ok minzt af þessum. Nú hefjask in minni refhvǫrf.

Hér eru ein refhvǫrf í vísuorði:

20. Verse 20

Hélir hlýr at stáli,
hafit fellr, en svífr þelli
(ferð dvǫl firrisk) harða
fram mót lagar glammi;
vindr réttr váðir bendir,
vefr rekr á haf snekkjur,
(14,1) veðr þyrr; vísa iðjur
(varar fýsir skip) lýsa.

Hér er eitt refhvarf í hverju vísuorði ok flest ofljós. Þessi eru ǫnnur in minni:

21. Lung frá ek lýða þengils
(lá reis of skut) geisa,
en svǫrð of her herða;
hljóp stóð und gram Róða.
Þjóð fær þungra skeiða
þrǫng rúm skipat lǫngum;
stál lætr styrjar deilir
stinn kløkk í mar søkkva.

Hér er refhvǫr‹f› í ǫðru hverju vísuorði. Þessi eru in þriðju:

22. Himinglæva strýkr hávar
(hrǫnn skilja sog) þiljur;
lǫgstíga vill lœgir
ljótr fagrdrasil brjóta;
lýsheims náir ljóma
(líðr ár) of gram blíðum
(uðr rekkir kjǫl kløkkvan
kǫld) eisa; far geisar.

Hér eru refhvǫrf í hvárum helmingi. Þessi eru in minztu refhvǫrf.

Enn er sá háttr er vér kǫllum refhvarfa bróður:

23. Firrisk hǫnd með harra
hlumr; líðr vetr af sumri,
en flaust við lǫg Lista
lǫng taka hvíld at gǫngu.
Ǫl mœðir lið lýða
(létt skipask hǫll) it rétta,
en skál at gjǫf góla
gulls svífr (tóm) in fulla.

Hér er í ǫðru ok fjórða þau orð er gagnstaðlig eru sem refhvǫrf, enda standa eigi saman ok er ein samstafa millum þeira ok lúkask bæði eigi ‹í› eina tíð. Þessir hættir er nú eru ritaðir eru dróttkvæðir at hendingum ok orðalengð: hér eru sex samstǫfur í hverju vísuorði ok aðalhendingar í ǫðru ok inu fjórða en skothendur í fyrsta ok þriðja.

(15,1) Hvernig skal skipta dróttkvæðum hætti með hendi‹n› gum eða orðalengð? Svá sem hér er:

24. Hreintjǫrnum gleðr horna
(horn ná lítt at þorna,
mjǫðr hegnir bǫl bragna)
bragningr skipa sagnir;
fólkhǫmlu gefr framla
framlyndr viðum gamlar,
hinn er heldr fyrir skot skjǫldum,
skjǫldungr hunangs ǫldur.

Hér er þat málsorð fyrst í ǫðru ok inu fjórða vísuorði er síðarst er í inu fyrsta ok þriðja.

Þetta er tilsagt:

25. Rǫst gefr ǫðlingr jastar
— ǫl virði ek svá — fyrðum.
Þǫgn fellir brim bragna
— bjórr forn er þat — horna.
Máls kann mildingr heilsu
— mjǫðr heitir svá — veita.
Strúgs kemr í val veiga
— vín kallak þat — galli.

Nú er orðskviðuháttr:

26. Fúss brýtr fylkir eisu
fens — bregðr hǫnd á venju.
Ránhegnir gefr Rínar
rǫf — spyrr ætt at jǫfrum.
Mjǫk trúir ræsir rekka
raun — sér gjǫf til launa.
Ráð á lofðungr lýða
lengr — vex hverr af gengi.

27. Ískalda skar ek ǫldu
eik (var súð in bleika
reynd) til ræsi[s fundar]
ríks. Emk kuðr at slíku.
Brjótr þá hersirs heiti
hátt (dugir sœmð at vátta)
(16,1) auðs af jarla prýði
ítrs. Vara siglt til lítils.

Þetta er álagsháttr. Hér hefr upp annat ok hit fjórða vísuorð með fullu orði ok einni samstǫfu, ok leiðir þat orð af hinu fyrra vísuorði, en þær fimm samstǫfur er þá eru eptir eru sér um mál.

Þessi er hinn fyrsti háttr er ritaðr sé þeira er breytt er af dróttkvæð um hætti með fullu háttaskipti, ok heðan frá skal nú rita þær greinir er skipt er dróttkvæðum hætti ok breytt með hljóðum ok hendingaskipti eða orðalengð, stundum við lagt en stundum af tekit. Þetta er tvískelft:

28. Vandbaugs veitti sendir
vígrakkr — en gjǫf þakkak
skjaldbraks skylja mildum —
skipreiðu mér — heiða;
fann næst fylkir unna
fǫl dýr at gjǫf stýri
stálhreins; styrjar deilis
stórlæti sá ek mæta.

Hér ‹er› í fyrsta ok þriðja vísuorði þat er háttum skiptir: hér standask hljóðfyllendr svá nær at ein samstafa er í milli þeira. Þeir gera skjálfhendur stuðlar ok er hinn fyrri upphaf vísuorðs, en hendingar standask sem first. En ef frumhending er í þeiri samstǫfu er næst er hinni fyrstu, þá bregzk eigi skjálfhenda. Þessi er detthendr háttr:

29. Tvær man ek hilmi hýrum
heimsvistir ótvistar,
hlaut ek ásamt at sitja
seimgildi fémildum;
fúss gaf fylkir hnossir
fleinstýri margdýrar,
hollr var hersa stilli
hoddspennir fjǫlmennum.

Hér skiptask hættir í ǫðru ok fjórða vísuorði, ok ræðr in fjórða samstǫfun háttunum. Þetta er draugsháttr:

30. Verse 30

Þoll bið ek hilmis hylli
halda grœnna skjalda,
(17,1) askr beið af því þroska
þilju Hrungnis ilja;
vígfoldar njót valdi
vandar margra landa —
nýtr vartu oss — til ítrar
elli dólga fellir.

Hér er enn í fjórða ok í ǫðru vísuorði þat er háttum skiptir, ok ræðr hér hin þriðja samstafa.

Nú hefr upp annat kvæði:

31. Stáls dynblakka støkkvi
stinngeðs samir minnask
(álms bifsœki aukum
Yggs feng) á lof þengils;
odds bláferla jarli
ǫrbrjót ne skal þrjóta
(Hárs saltunnu hrannir
hrœrum) óð at stœra.

Þetta heitir bragarbót. Hér skiptir háttum í fyrsta ok þriðja vísuorði. Hér standask sem first má stuðlar, en hendingar svá at ein samstafa er á milli. Þat greinir háttuna.

Þenna hátt kalla menn riðhendur:

32. Él þreifsk skarpt of Skúla
skýs snarvinda lindar,
egg varð hvǫss í hǫggum
hræs dynbrunnum runnin;
sveimþreytir bjó sveita
snjallr ilstafna hrafni;
Páll varð und fet falla
fram þrábarni arnar.

Hér skiptir háttum í ǫðru ok fjórða vísuorði: standa þar hendingar báðar samt nær enda ok lúkask á einu[m hljóðsta]f báðar, ok er betr at samhljóðandi sé eptir aðra.

Þessi háttr er kallat veggjat:

33. Lífs varð rán at raunum
(réð sverð) skapat mjǫk ferðum,
stǫng óð þrátt á þingi
þjóðsterk, liðu fram merki;
(18,1) hrauð of hilmis bróður
hvǫss egg friðar ván seggjum,
spjót náðu blá bíta,
búandmenn hlutu þar renna.

Hér er háttaskipti í ǫðru ok fjórða vísuorði ok er þar ein samstǫfun sett í svá at tvær eru síðar ok aukit því lengð orðsins. Nú er flagðaháttr:

34. Flaust bjó fólka treystir
fagrskjǫlduðustum ǫldum,
leið skar bragnings bróðir
bjartveggjuðustu reggi;
hest rak hilmir rasta
harðsveipaðastan reipum,
sjár hlaut við þrǫm þjóta
þunghúfuðustu lungi.

Hér skiptir háttum í ǫðru ok inu fjórða vísuorði: er hér aukit bæði samstǫfu ok fullnat orðtak sem framast, ok eptir þá samstǫfun eru þrjár samstǫfur ok er rétt dróttkvætt ef hon er ór tekin.

Þessi háttr er in forna skjálfhenda:

35. Reist at Vágsbrú vestan
(varrsíma bar fjarri)
heitfastr hávar rastir
hjálm-Týr svǫlu stýri;
støkr óx er bar blakka
brims fyrir jǫrð it grimma
herfjǫlð (húfar svǫlðu)
hrannláð búandmanna.

Hér er skjálfhent með aðalhending í þriðja vísuorði í hvárum tveggja helmingi, en ‹at› ǫðru sem dróttkvætt. Þenna hátt fann fyrst Veili. Þá lá hann í útskeri nokkvoru, kominn af skipsbroti, ok hǫfðu þeir illt til klæða ok veðr kalt. Þá orti hann kvæði er kallat er kviðan skjálfhenda eða drápan steflausa, ok kveðit eptir Sigurðar sǫgu.

Þetta er þríhent kallat:

36. Hristi hvatt þá er reistisk
herfǫng mjǫk lǫng véstǫng,
samði fólk en frǫmðusk
fullsterk hringserk grams verk;
(19,1) hǫnd lek — herjum reyndisk —
hjǫrr kaldr — allvaldr mannbaldr;
egg frá ek breiða bjoggju
bragning fylking; stóð þing.

Þrennar aðalhendingar eru hér í ǫðru ok inu fjórða vísuorði, ok lúkask allar einnig, ok fylgir samstǫfun fyrir hverja. Nú er hinn dýri háttr:

37. Vann (kann virðum banna
vald) gjald (hǫfundr aldar)
ferð verð fólka herði
fest mest (sá er bil lestir);
hátt þrátt hǫlða áttar
— hrauð auð jǫfurr rauðum —
(þat) gat þengill skatna
þjóð (stóð af gram) bjóða.

Hér eru í fyrsta ok þriðja vísuorði tvær aðalhendingar samt í upphafi, en hin þriðja at hætti við enda.

38. Farar snarar fylkir byrjar,
freka breka lemr á snekkjum,
vaka taka vísa ‹rekkar,
viðar› skriðar at þat biðja;
svipa skipa sýjur heppnar
sǫmum þrǫmum í byr rǫmum,
Haka skaka hrannir blǫkkum
hliðar, miðar und kjǫl niðri.

‹Hér eru þrjár hendingar í vísuorði ok skothend í fyrsta ok þriðja vísuorði in þriðja hending ok fylgir samstafa hverri hendingu.›

Þessi háttr er kallat tiltekit:

39. Ok hjaldreifan hófu
hoddstiklanda miklir
(morðflýtir kná mœta
málmskúrar dyn) hjálmar
hjaldrs þá er hilmir foldar
hugdýrum gaf stýri
(ógnsvellir fær allan)
jarldóm (gǫfugr sóma).

(20,1) Hér skiptir háttum it fimta vísuorð ok leiðir í því orði máltak af fyrra vísuhelmingi ok dregsk þat vísuorð með hljóðfylling mjǫk eptir skjálfhendu inni ný[ju].

Þessi háttr er kallat greppaminni:

40. Verse 40

Hverr fremr hildi barra?
Hverr er mælingum ferri?
Hverr gerir hǫpp at stœrri?
Hverr kann auð at þverra?
Veldr hertogi hjaldri,
hann er first blikurmanni,
hann á hǫpp at sýnni,
hann vélir blik spannar.

Þessum hætti er breytt til dróttkvæðs háttar með orðum.

Nú er sá háttr er vér kǫllum liðhendur:

41. Velr ítrhugaðr ýtum
otrgjǫld jǫfurr snotrum,
opt hefr þings fyrir þrøngvi
þungfarmr Grana sprungit;
hjǫrs vill rjóðr at ríði
reiðmálmr Gnitaheiðar,
vígs er hreytt at hættis
hvatt Niflunga skatti.

Þat eru liðhendur er hinn sami stafr stendr fyrir hendingar, ok þá er rétt ort liðhendr háttr at í ǫðru ok í hinu fjórða vísuorði se oddhending ok skothending við þær hendingar er í inu ‹fyrra› vísuorði eru, ok verðr þá einn upphafsstafr allra þeira þriggja hendinganna.

Nú er sá háttr er vér kǫllum rétthent:

42. Alrauðum drífr auði,
ógnrakkr firum hlakkar,
veit ek, hvar vals á reitu
verpr hringdropa snerpir;
snjallr lætr á fit falla
fagrregn jǫfurr þegnum
(ógnflýtir verr ýtum
arm) Mardallar hvarma.

Hér eru aðalhendingar í fyrsta ok þriðja vísuorði, en gætt at taka ór skothendur. (21,1) Enn er sá háttr er vér kǫllum ina minni alhendu, þat eru skothendur í inu fyrsta vísuorði í báðum helmingum, svá sem hér segir:

43. Samþykkjar fremr søkku‹m›
snarr Baldr hjarar aldir,
gunnhættir kann Grotta
glaðdript hraða skipta;
féstríðir kná Fróða
friðbygg liði tryggva,
fjǫlvinjat hylr Fenju
falr meldr alinveldi.

In minni alhenda er þá rétt ort at haldit se vísulengð saman, en ef henni er skotit í fulla alhendu svá at skothendur sé þar sumar eða allar í vísuorði, þá er þat eigi rétt.

Nú er alhent:

44. Frama skotnar gram; gotnum
(gjǫf sannask) rǫf spannar —
menstiklir — vensk mikla —
manndýrðir vann skýrðar;
herfjǫlð — bera hǫlðar —
hagbáls lagar stála
friðask sjaldan við valdi —
vallands svala branda.

Hér eru tvennar aðalhendingar í hverju vísuorði. Þessi þykkir vera fegrstr ok vandastr, ef vel er ortr, þeira hátta er kvæði eru ort eptir, ok er þá full alhending ef eigi finn‹sk› í ‘at’, ‘ek’, ‘en’, eða þau smáorð er þeim fylgja, nema þau standi í hendingum, en eigi hafa allir menn þat varazk, ok er þat fyrir því eigi rangt, sem kvað Klœingr byskup:

Bað ek sveit á glað Geitis,
gǫr er íð at fǫr tíðum,
drǫgum hest á lǫg lesta,
lið flýtr en skrið nýtum.

Þetta er stamhendr háttr:

45. Lætr undin brot brotna
bragningr fyrir sér hringa,
(22,1) sá tekr fyrir men menja
mætt orð of sik fættir;
armr kná við blik blikna
brimlands viðum randa
þar er hǫnd at lið liðnar
lýslóðar berr glóðir.

[Hér er í] fyrsta ok þ[riðja vísuorði tv]íkveðit at einni samstǫfu ok haft þat til hendinga, ok fyrir því kǫllum vér þetta stamhent at tvíklypt er til hendingarinnar, ok standa svá hendingar í orðinu sem riðhendur.

Nú er sá háttr er samhent er kallat:

46. Virðandi gefr virðum
verbál liðar skerja,
gleðr vellbrjóti vellum
verðung afar þungum;
ýtandi fremr ýta
auðs sæfuna rauðum
þar er mætum gram mæti
marblakks skipendr þakka.

Hér eru þær hendingar er vér kǫllum samhendur, því at þessar eru allar með einum stǫfum ok eru í fyrsta ok þriðja vísuorði svá settar sem skothendur í dróttkvæðum hætti.

Nú er iðurmælt:

47. Seimþverrir gefr seima
seimǫrr liði beima,
hringmildan spyr ek hringum
hringskemmi brott þinga;
baugstøkkvir fremr baugum
bauggrimmr hjarar draug‹a›,
viðr gullbroti gulli
gullhættr skaða fullan

Hér er þrim sinnum haft samhending, tysvar í fyrsta ok þriðja vísuorði, en í ǫðru ok hinu fjórða er haldit afhending sem í dunhendum hætti.

Þessi háttr heitir klifat:

48. Auðkendar verr auði
auð-Týr boga nauðir,
(23,1) þar er auðviðum auðit
auðs í gulli rauðu;
heiðmǫnnum býr heiðis
heiðmildr jǫfurr reiðir,
venr heiðfrǫmuðr heiðar
heiðgjǫf vala leiðar.

Hér halda samhendingar of allan vísuhelming ok taka með aðalhending ina síðari í ǫðru ok inu fjórða vísuorði.

Nú eru þeir hættir er stúfar heita:

49. Hjaldrremmir tekr Hildi
(hringr brestr at gjǫf) festa,
hnígr und Hǫgna meyjar
hers valdandi tjald;
Heðins mála býr hvílu
hjálmlestanda flestum,
morðaukinn þiggr mæki
mund Hjaðninga sprund.

Hér er it fjórða vísuorð stýft ok tekin af samstafa er í dróttkvæðum hætti skal setja með hending. Þessi er meiri stúfr:

50. Verse 50

Yggs drósar rýfr eisa
ǫld móðsefa tjǫld,
glóð støkkr í hof Hlakkar
hugtúns firum brún;
geðveggjar svífr glugga
glæs dynbrími hræs,
hvattr er hyrr at slétta
hjaldrs gnapturna aldrs.

Hér er stýft annat ok it fjórða vísuorð. Nú er hinn mesti stúfr; hér eru ǫll vísuorð stýfð:

51. Herstefnir lætr hrafn
hungrs fullseðjask ungr,
ilspornat getr ǫrn
aldrlausastan haus;
vilja borg en vargr
vígsára klífr grár,
opt sólgit fær ylgr
(jǫfurr góðr vill [sv]á) blóð.

(24,1) Þessir hættir er nú eru ritaðir eru greindir í þrjá staði, þvíat menn hafa ort fyrr svá at í einni vísu var annarr helmingr stýf‹ð› r en annarr helmingr tvístýf‹ð› r, ok eru þat háttafǫll. Sá er hinn þriði er alstýfðr er, því at hér eru ‹ǫll› vísuorð stýfð.

Nú skal rita þann hátt er skothendr heitir:

52. Sær skjǫldungs niðr skúrum,
skǫpt darraðar lyptask,
hrindr gunnfana grundar
glygg of frœk[num tiggja];
geisa [vé fyr vísa,
veðr stǫng] at hlym Gungnis,
styrk eru mót und merkjum
málms of ítran hilmi.

Hér eru skothendur í ǫllum vísuorðum, en annat sem dróttkvæðr háttr. Nú er sá háttr er vér kǫllum liðhendur:

53. Stjóri vensk at stœra
stór verk dunu geira,
halda kann með hildi
hjaldr-Týr und sik foldu;
harri slítr í hverri
Hjarranda fǫt snerru,
falla þar til fyllar
fjallvargs jǫru þollar.

Í þessum hætti eru liðhendur með tvennu móti, en aðrar á þá lund at við ina fyrri hending í fyrsta ok þriðja vísuorði ‹...›

Nú skal rita þá háttu er fornskáld hafa kveðit ok eru nú settir saman, þótt þeir hafi ort sumt með háttafǫllum, ok eru þessir hættir dróttkvæðir kallaðir í fornum kvæðum, en sumir finnask í lausum vísum, svá sem orti Ragnarr konungr loðbrók með þessum hætti:

54. Skýtr at Skǫglar veðri
(en skjaldagi haldask)
Hildar hlemmidrífu
of hvítum þrǫm rítar;
en í sœfis sveita
at sverðtogi ferðar
rýðr aldar vinr odda
(þat er jarlmegin) snarla.

(25,1) Her ‹er› í fyrsta ok þriðj‹a› vísuorði háttlausa, en í ǫðru ok fjórða aðalhendingar, en hǫfuðstafrinn stendr svá, sá er kveðandi ræðr, í ǫðru ok inu fjórða vísuorði, at þar er fyrir sett samstafa ein eða tvær, en at ǫðru sem drottkvætt.

Nú skal rita Torf-Einars hátt:

55. Hverr séi jǫfra œgi
jarl fjǫlvitrum betra,
eða gjarnara at gœða
glym hraðsveldan skjalda?
Stendr af stála skúrar
styrr ólítill Gauti
þá er fólks jaðarr foldir
ferr sig-Njǫrðum varða.

Hér er í fyrsta ok þriðja vísuorði háttlausa, en í ǫðru ok fjórða skothent ok riðhent. Nú er Egils háttr:

56. Hverr ali blóði byrsta
bens rauðsylgjum ylgi
nema svá at gramr of gildi
gráð dag margan vargi?
Gefr oddviti undir
egg nýbitnar vitni,
herr sér Fenris fitjar
fram klóloðnar roðna.

Hér er í fyrsta ok þriðja vísuorði háttlausa, en í ǫðru ok inu fjórða aðalhendingar ok riðhent. Nú er Fleins háttr:

57. Hilmir hjálma skúrir
herðir sverði roðnu,
hrjóta hvítir askar,
hrynja brynju spangir;
hnykkja Hlakkar eldar
harð[a] svarðar landi,
remma rimmu glóðir
randa grand of jarli.

Hér er svá farit hendingum sem í dróttkvæðum hætti, en hendingar eru settar saman í ǫndurðu vísuorði. Nú er Braga háttr:

(26,1) 58. Er til hjálma hyrjar
herjum styrjar væni
þar svá at jarl til ógnar
egnir tognu sverði;
sjá kná garð fyrir grundu
grindar Þundar jaðra
er skatna vinr skjaldar
skyldisk galdr at fremja.

Hér er í fyrsta ok þriðja vísuorði it síðarsta málsorð haft til hendingar, en missir þess orðs ins fyrra er gera skyldi skothending, en við þettahendingarorð eru í ǫðru ok inu fjórða vísuorði hendingar, ok er þat ǫnnur hending skothenda ok lið‹hending en ǫnnur aðalhending við› ina fyrstu, en þessar hendingar er standa í ǫðru ok inu fjórða vísuorði† standa sem í Fleins hætti. [Víða er þat í] fornskálda verka er í einni vísu eru ymsir hættir eða háttafǫll, ok má eigi yrkja eptir [því] þó at þat þykki eigi spilla í fornkvæðum.

Nú eru þeir hættir, greindir í þrjá staði, er kimblabǫnd heita. Þessi er einn:

59. Hjálmlestir skerr Hristar
hreggǫld Sigars veggi,
gramr lætr í byr brjóta
brands hnigþili randa stranda;
stálhrafna lætr stefnir
styrvind of sik þyrja,
þiggr at Gǫndlar glyggvi
gagn oddviti bragna sagna.

Hér er í fjórða vísuorði í hvárum helmingi aukit aðalhending með tveim samstǫfum eptir vísuorð, en at ǫðru sem dróttkvætt. Nú er it meira kimblaband:

60. Verse 60

Álmdrósar skylr ísa
ár flest meginbára sára,
kœnn lætr hræ[s] á hrǫnnum
hjálmsvell jǫfurr gella fella;
styrjǫkla kná stiklir,
stinn, mens legi venja benja,
lætr stillir frár fylla
fólk sund hjarar lunda unda.

(27,1) Hér eru tvenn kim‹b› labǫnd á hvárum helmingi. Þessi eru in mestu kim‹b› labǫnd:

61. Hræljóma fellr hrími (tími
hár vex of gram sára ára)
— frost nemr — of hlyn Hristar — Mistar
herkaldan þrǫm skjaldar aldar;
gullsendir brýtr grundar Hrundar
gunnveggs stǫfum leggi hreggi,
sóknvallar (spyr ek) svelli (elli)
svá skotnar þat (gotna þrotna).

Hér fylgir hverju vísuorði kimblaband.

Nú skal rita hrynjandi háttu; þessi er hinn fyrsti:

62. Tiggi snýr á ógnar áru
(undgagl veit þat) sóknar hagli,
yngvi drífr at hreggi hlífa
(hjǫrr vélir fjǫr) brynju éli;
vísi heldr of fjǫrnis foldir
(fólk skipta svá) boga driptum,
skúrum lýstr of hilmi hraustan
(hans fregnum styr) Mistar regni.

Hér er it fyrsta ok þriðja vísuorð aukit framan tveim samstǫfum til háttar setningar, en ef þær eru af teknar þá er eptir sem dróttkvætt, en ór ǫðru ok fjórða vísuorði má taka málsorð þat er tvær samstǫfurfylgja, in fimta ok in sétta í vísuorði; þá er þat orð ok dróttkvætt. Í hrynhendum háttum eru optast átta samstǫfur í vísu‹orði›, en hendingar ok stafaskipti fara sem í dróttkvæðum hætti. Þetta kǫllum vér dróttkvæða hrynjandi.

Nú skal sýna fleiri skipun háttanna. Er þessi hrynhenda kǫlluð trollsháttr:

63. Stála kend‹i› steykkvilundum
styrjar valdi rauðu falda,
rekkar stýrðu rétt til jarðar
roðnu barði austan fjarðar;
oddum rendi eljunstrandir
ýta ferðar hringa skerðir,
hilmir stœrði hvǫssu sverði
heila grundar meginundir.

(28,1) Hér eru átta samstǫfur ‹í hverju vísuorði; hér eru hluthendur í ǫllum orðum ok fylgja þrjár samstǫfur› hverri hendingu, ok svá fara skothendur ok aðalhendingar ok stafaskipti sem í hrynhendu.

Þessi er einn hrynhendr háttr:

64. Vafði lítt er virðum mœtti
vigrœkjandi fram at sœkja,
sk[erðir gekk í s]kúrum Hlakk[ar
Skǫglar serks fyrir] roðnum merkjum;
ruddisk land en ræsir fir[œnda]
Ribbungum skóp bana [þun]gan,
Gunnarr skaut und Gera fótar
grimmsett[a il hjar]na kletti.

Þetta er hrynhenda óbr[eytt]. Þetta er draughent:

65. Vápna hríð velta náði
vægðarlaus feigum hausi,
hilmir lét hǫggum mœta
herða klett bana verð‹a›n;
fleina lands fylkir rendi
fjǫrnis hlíð meginskíði
(ǫflugt sverð eyddi fyrðum
jǫfri kent) holdi fenta.

‹Í› þessum hætti eru tíðast sjau samstǫfur ‹í› hverju vísuorði, en hendingar ok stafaskipti sem í dróttkvæðum ‹hætti›, ok ef hér er ór tekin ein samstǫfun fyrsta eða þriðja vísuorði sú er stendr næst hinni fyrstu, þá falla hljóðin ǫll sem í dróttkvæðum hætti. Svá má ok af taka í ǫðru ok hinu fjórða vísuorði ina sǫmu samstǫfun ok er þá þat dróttkvætt; ok verðr sumt eigi mjúkt.

Þenna hátt kǫllum vér munnvǫrp:

66. Eyddi úthlaupsmǫnnum
ítr hertogi spjótum,
sungu stál of stillis
(stóð ylgr í val) dólgum;
hal margan lét hǫfði
hoddgrimmr jǫfurr skemra,
svá kann rán at refsa
reiðr oddviti þjóðum.

(29,1) Hér er háttlausa ‹í› inu fyrsta ok þriðja vísuorði, en í ǫðru ok inu fjórða skothendur. Nú er sá háttr er kallaðr er háttlausa:

67. Ortak ǫld at minnum
þá er alframast vissak
of siklinga snjalla
með sex tøgum hátta.
Sízt hafa veg né vellum
er virðan mik létu
á aldinn mar orpit
(þat er oss frami) jǫfrar.

Í þessum hætti eru øngvar hendingar, en stafaskipti sem í dróttkvæð um hætti. Nú eru saman settir í tveim kvæðum sex tigir hátta ok um fram þær átta greinir er fyrst er skipat ‹í› dróttkvæðum hætti með málsgreinum þeim er fylgja hættinum, ok eru þessir hættir allir vel fallnir til at yrkja kvæði eptir ef vill.

Nú skal upp hefja it þriðja kvæði þat er ort er eptir inum smærum háttum, ok eru þeir hættir þó margir áðr í lofkvæðum. Hér hefr upp tøgdrápulag:

68. Fremstr varð Skuli —
Skala lof dvala,
sem ek mildum gram
mærð fjǫlsnœrða;
meir skal ek stœri
styrs hróðr fyrir
(kærr var ek harra)
hers gnótt bera.

Hér er í ǫðru ok í fjórða vísuorði fjórar samstǫfur ok tvær aðalhendingar ok svá settr hǫfuðstafr sem í dróttkvæðu, en í fyrsta ok þriðja vísuorði eru ok fjórar réttar samstǫfur ok in fimta afkleyfissamstafa, þat er ‘ek’ eða ‘af’ eða ‘en’ eða ‘er’ eða þvílíkt. Þar eru ok skothendingar ok ein hljóðfylling við hǫfuðstafinn.

Þetta er annat tøglag:

69. Kunn bjó ek kvæði
konungs bróður þjóð
— þann veit ek þengil —
þrenn — fjǫlmennan;
(30,1) fram skal in fjórða
fólkglaðs vaða
ljóss elds lagar
lofun friðrofa.

Svá ferr hér annat ok fjórða vísuorð sem í fyrra hætti, en it fyrsta ok þriðja vísuorð er hér hendingalaust, en tveir hljóðfyllendr við hǫfuðstaf sem í dróttkvæðu.

Þessi er hinn þriði háttr, er vér kǫllum [hagmælt]:

70. Verse 70

[Mitt] er of mœti
[mart lag bra]gar
áðr ókveðit
oddbraks spakan;
hlýtr [gram]s geta
greppr óhnepp[ra
ský]rr skrautfara.
— skjǫldunga ungr.

Í þessum hætti eru skot[hendingar] í fyrsta ok þriðja vísuorði ok stafaskipti sem í dróttkvæðum hætti, en at ǫðru sem tøgmælt. Í ǫllu tøglagi er eigi rangt þótt fimm samstǫfur sé í vísuorði er skammar eru sumar ok skjótar. Þat er tøgdrápuháttr at stef skal vera til fyrsta vísuorðs ok lúka því máli í inu síðarsta vísuorði kvæðisins, ok er rétt at setja kvæðit með svá mǫrgum stefjamélum sem hann vil, ok er þat tíðast at hafa ǫll jafnlǫng, en hvers stefjaméls skal stef upphaf ok niðrlag.

Nú er grœnlenzki háttr:

71. Slóð kann sneiðir
seima geima
hnigfák Haka
hleypa greypa,
hinn er af hlunni
hesta festa
lætr leyfðr skati
langa ganga.

Hér er hit fyrsta ok þriðja vísuorð svá sem hagmælt, en annat ok fjórða með aðalhendingum, ok eru tvær samstǫfur aðalhendar á ok endask báðar í einn staf.

Nú er hinn skammi háttr:

(31,1) 72. Gull kná — greppar —
glóa — róa,
váss eru seggir
samir framir;
eik má und jǫfri
una bruna,
þá nýtr vísi
viðar skriðar.

Hér er it fyrsta ok þriðja vísuorð hendingalaust, en annat ok it fjórða sem grœnlenzki háttr ok skemri orðtǫkin.

Nú er nýi háttr:

73. Ræsir glæsir
Røkkva døkkva
hvítum rítum
hreina reina,
skreytir hreytir
skafna stafna
hringa stinga
hjǫrtum svǫrtum.

Í þessum hætti eru í hverju vísuorði fjórar samstǫfur en tvær aðalhendingar ok lúkask í einn staf báðar ok engi afkleyfisorð. Þetta er stúfhent:

74. Hafrǫst hristir
hlunnvigg tiggja,
borðgrund bendir
brimdýrs stýri;
blá veit brjóta
byrskíð víði
bǫðharðr bǫrðum
buðlungr þungan.

Í þessum hætti eru fjórar samstǫfur í vísuorði en hendingar ok stafaskipti sem í dróttkvæðum hætti nema þat at allar hendingar eru náhendar. Þetta er náhent:

75. Hrinda lætr hniggrund
hafbekks snekkjur,
þá er falla, fleinþollr
frár, mál, stálum;
hlumi lítr hergramr
hirðmenn spenna
(32,1) — en rœði raungóð —
rógálfr — skjálfa.

Í þessum hætti eru fjórar samstǫfur í vísuorði ok er eigi rangt ‹í› inu fyrsta ok þriðja þótt fimm sé; þar eru skothendur; í ǫðru ok inu fjórða eru aðalhendingar ok báðar saman ok in fyrri stýfð, en stafaskipti sem í dróttkvæðu.

Þetta er hnugghent:

76. Hrannir strýkva hlaðinn bekk,
haflauðr skeflir,
kasta náir kjalar stíg
kalt hlýr sǫltum;
svǫrtum hleypir svana fjǫll
snjallmæltr stillir
hlunna of Haka veg
hríðfeld skíðum.

Hér er í fyrsta ok þriðja vísuorði sjau samstǫfur ok hendingalaust en rétt at stǫfum, en annat ok it fjórða hefir fjórar samstǫfur en rétt at stǫfum ok skothending ok oddhent ok stýfð in fyrri hending.

Nú er hálfhnept:

77. [Snyðja] lætr í sólroð
snekkjur á Manar hlekk,
árla sér ungr jarl
allvaldr [brek]a fall;
lypta[sk kn]á lýðr opt
lauki of kjalar raukn,
greiða náir glygg váð,
greipum mœta dragreip.

Í þessum hætti eru sex samstǫfur í vísuorði, en eigi er rangt þótt verði fimm eða sjau. Í fyrsta ok þriðja vísuorði eru skothendur, en aðalhendingar í ǫðru ok hinu fjórða; í hvárumtveggja stað in fyrri hending rétt í dróttkvæðu en in síðari stýfð eða hnept, þat er allt eitt.

Sjá háttr er alhneptr:

78. Hrǫnn skerr — hvatt ferr —
húfr kaldr — allvaldr,
lá brýtr — lǫg skýtr —
limgarmr — rangbarmr;
brátt skekr — byrr rekr —
blán vegg — ráskegg,
(33,1) jarl lætr almætr
ósvipt húnskript.

Í þessum hætti eru fjórar samstǫfur í vísuorði ok tvær aðalhendingar ‹ok lúkask› báðar í einn staf ok allar hendingar hneptar.

Þetta er Haðar lag:

79. Læsir leyfðr vísi
landa útstrandir
blíðr ‹ok› bláskíðu‹m›
barða randgarði;
ern kná jarl þyrna
oddum valbrodda
jǫrð með élsnœrðum
jaðri hrænaðra.

Í þessum hætti eru fimm samstǫfur í vísuorði en hendingar ok stafaskipti sem í dróttkvæðum hætti.

Nú eru fleir hættir er runhendur eru kallaðar. Þeir eru með einu móti: hverr háttr runhendr skal vera með aðalhendingum tveim ok í sínu vísuorði hvár hending. Þessi er rétt runhenda:

80. Verse 80

Lof er flutt fjǫrum
fyrir gunnǫrum
(né spurð spǫrum
spjǫll grams) snǫrum;
hefi ek hans fǫrum
hróðrs ǫrum
ypt óvǫrum
fyrir auðs bǫrum.

Þessi háttr er haldinn með einni hending í hverju vísuorði; ok svá er sú runhending er skilr hendingar ok skiptir orðum. Því er þetta runhent kallat.

Þetta er hin minni runhenda:

81. Fluttak frœði
of frama grœði
(tunga tœði)
með tǫlu rœði;
stef skal stœra
stilli Mœra
(34,1) (hróðr dugir hrœra)
ok honum fœra.

Hér gengr hending of há‹lfa› vísu en ǫnnur í síðari helmingi.

Þessi háttr er stýfðr eða hneptr af inum fyrra; þessi er in minzta runhenda:

82. Slíkt er svá,
siklingr á
(ǫld þess ann)
orðróm þann;
jarla er
austan ver
skatna skýrstr
Skúli dýrstr.

‹Í› þessum hætti eru þrjár samstǫfur í vísuorði, en tvau vísuorð sér um hending; stafaskipti sem í dróttkvæðu. Enn finnsk þat svá at eigi er rangt ef stendr einu sinni fyrir málsorð hljóðstafr sá er kveðandi ræðr.

Þessir eru enn runhendir:

83. Naðrs gnapa ógn alla,
eyðir baugvalla,
hlunns of hástalla
hestar svanfjalla;
orms er glatt galla
með gumna spjalla;
jarl fremr sveit snjalla,
slíkt má skǫrung kalla.

Þessi háttr er ort með fullri runhending ok eru þar tíðast fimm samstǫfur í vísuorði, eða sex ef skjótar eru. Þessi er annarr:

84. Orð fekk gott gramr,
hann er gunntamr,
mjǫk er fullframr
fylkir rausnsamr;
hinn er mál metr
milding sízt getr
þann er svá setr
seggi hvern vetr.

Þessi er hneptr [af inni fyrri] runhending.

(35,1) 85. Mærð vilk auka
M[istar] lauka
góma [sverði]
grundar skerði;
dýrð skal segja
(drótt má þegja)
styrjar glóða
støkk[vi-Mó]ða.

Í þeima hætti eru fjórar samstǫfur í hverju vísuorði en hǫfuðstafr sem í dróttkvæðum hætti ok fylgir þeim einn hljóðfyllandi.

Þessi er hinn þriði háttr runhendr:

86. Veit ek hrings hraða
í hǫll laða
(gott ‹er› hus Hlaða)
hirð ǫlsaða;
drekkr gramr glaða —
en at gjǫf vaða
vitar valstaða —
vandbaugskaða.

Þetta er rétt runhending, ok er þessi háttr tekinn af tøglagi. Hér eru fjórar samstǫfur í vísuorði eða fimm ef skjótar eru.

Þessi er hin minni runhenda:

87. Drífr handa hlekkr
þar er hilmir drekkr,
mjǫk er brǫgnum bekkr
blíðskálar þekkr;
leikr hilmis her
hreingullit ker
(segi ek allt sem er)
við orða sker.

Þessi er hneptr af hinum fyrra. Þessi er in minzta:

88. En þá er hirð til hallar
her‹s› oddviti kallar,
opt tekr jarl at fagna
við ótali bragna;
búin er gjǫf til greizlu
at gullbrota veizlu,
(36,1) þrǫngt sitr þjóðar sinni,
þar er mestr frami inni.

Þessi runhenda er tekin af dróttkvæðum hætti ok eru hér jafnmargar samstǫfur ok svá stafaskipti sem í dróttkvæðu.

Nú hefr upp inn fjórða bálk runhendinga:

89. Hirð gerir hilmis kátt,
hǫll skipask þrǫngt at gátt,
auð gefr þengill þrátt,
þat spyrr fram í átt;
slíkt tel ek hilmis hátt,
hans er rausn of mátt,
jarl brýtr sundr í smátt
slungit gull við þátt.

Þessi háttr er hneptr af inum fyrra ok rétt runhendr. Nú er minni runhenda:

90. Verse 90

Mǫrg þjóð ferr til siklings sala,
sœmð er þar til allra dvala,
tiggi veitir seim‹a› svala,
satt er bezt of hann at tala;
bresta spyrjum bauga flata
— bragna vinr kann gulli hata —
(œðri veit ek at gjǫflund gata
grundar vǫrðr) fyrir hringa skata.

Þessi runhenda er tekin af hrynhendum hætti.

91. Þiggja kná með gulli glǫð
gotna ferð at ræsi mjǫð,
drekka lætr hann sveit at sín
silfri skenkt it fagra vín;
greipum mœtir gullin skál,
gumnum sendir Rínar bál
— eigi hittir œðra mann —
jarla beztr — en skjǫldung þann.

Þessi er hneptr af hinni fyrri runhendu.

Hér hefr upp hinn fimta runhendan bálk:

92. Getit var grams fara,
gert hefi ek mærð snara,
(37,1) þengil mun þess vara,
þat nam ek lítt spara;
finnrat frœknara
fœði gunnstara,
mann né mildara,
merkir blóðsvara.

Þessi er ok full runhenda. Þessi er hin minni runhenda †ok tekin af hálfhneptum hætti eða náhendum:

93. Þengill lætr hǫpp hrest,
honum fylgir dáð mest;
vísi gefr vel flest
verbál ólest.
Húfar brutu haf ljótt,
heim let ek jǫfur sótt,
yngva lofa‹r› ǫll drótt,
jarl‹s› sá ek frama gnótt.

Þessi er stýfðr eða hneptr af fyrra hætti.

94. [..........] gramr,
gull‹i› søri Kraki fram‹r›,
efla frágum Haka hjaldr,
[..........] aldr;
ormi veitti Sigurðr sár,
slíkt var allt fyr liðit ár,
Ragnarr þ[ótti] skatna skýrstr;
Skúli jarl er myklu dýrstr.

‹Málaháttr:›

95. Munða ek mildingi,
þá er Mœra hilmi
fluttak fjǫgur kvæði,
fimtán stórgjafar.
Hvar viti áðr orta
með œðra hætti
mærð of menglǫtuð
maðr und himins skautum?

(38,1) ‹Fornyrðislag:›

96. Ort er of ræsi
þann er rýðr granar
vargs ok ylgjar
ok vápn litar;
þat mun æ lifa
nema ǫld farisk,
bragni‹n› ga lof,
eða bili heimar.

‹Bálkar lag:›

97. Lypta ek ljósu
lofi þjóðkonungs,
upp er fyrir ýta
jarls mærð borin;
hverr muni heyra
hróðr gjǫflata
seggr svá kveðinn
seims ok hnossa?

Sú er grein milli þessa hátta at í fornyrðislagi eru í fyrsta ok þriðja vísuorði einn stuðill, en í ǫðru ok fjórða vísuorði þá stendr hǫfuðstafr í miðju orði; en í stikkalagi eru tveir stuðlar en hǫfuðstafr í miðju orði, en í Bálkar lagi standask stuðlar ok hǫfuðstafr sem í dróttkvæðu.

Starkaðar lag:

98. Veit ek verðari
þá er vell gefa,
brǫndum beita
ok búa snekkjur,
hæra hróðrar
en heimdrega
— unga jǫfra —
en auðspǫruð.

99. Þeir ró jǫfrar
alvitrastir,
hringum hæztir,
hugrakkastir,
vellum verstir,
vígdjarfastir,
(39,1)
hirð hollastir, happi næstir.

Ljóðaháttr:

100. Verse 100

Gløggva grein
hefi ek gert til bragar,
svá er tírœtt hundrað talit;
hróðrs ørv‹er› ðr
skala maðr heitinn vera
ef sá fær alla háttu ort.

Galdralag:

101. Sóttak fremð,
sótta ek fund konungs,
sóttak ítran jarl,
þá er ek reist —
þá er ek renna gat —
kaldan straum kili —
kaldan sjá kili.

102. Njóti aldrs
ok auðsala
konungr ok jarl.
Þat er kvæðis lok.
Falli fyrr
fold í ægi
steini studd
en stillis lof.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=46edb2aa-9a1a-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display