HJALMAR. Ja, for det var da heldigt alligevel, at vi endelig fik det værelset lejet bort en gang. Og så, tænk, – til et menneske som Gregers, – en gammel god ven.
HJALMAR. Ja, ist es denn nicht ein Glück, daß wir die Stube endlich einmal vermietet haben. Und denk nur, – an einen Menschen wie Gregers, – an einen alten, guten Freund.
HIALMAR. Why, haven’t we at last had the luck to get the room let? And just think — to a person like Gregers — a good old friend.