FRU SOLNESS (sagte, forskrækket til Hilde). Hys, hys, – for Guds skyld! Nu kommer han! Se bare at få ham fra det indfaldet. Og la’ os så være venner, frøken Wangel. Kan vi ikke det?
MRS. SOLNESS. [Softly, in alarm, to HILDA.] Hush, hush--for God’s sake! He is coming! Try to get that idea out of his head. And let us be friends, Miss Wangel. Don’t you think we can?
FRAU SOLNESS (erschrocken, leise zu Hilde). Still, still – um Gottes willen! Da kommt er. Sehen Sie doch zu, daß Sie ihn von dem Einfall abbringen. Und seien wir Freundinnen, Fräulein Wangel. Können wir das nicht sein?