PROFESSOR RUBEK. Det var mig, som jog dig op på drejeskiven, – forblindet, som jeg dengang var! Jeg, som stilled det døde lérbilled over livets, – over kærlighedens lykke.
PROFESSOR RUBEK. It was I that drove you to the turn-table--blind as I then was--I, who placed the dead clay-image above the happiness of life--of love.
