SVANHILD (mellem spøg og alvor). Vent til sorgen kommer og gulner livets lyse, grønne sommer, – vent til den nager vågen og i drømme, så kan om styrken af min tro De dømme. (hun går over til damerne.)
SVANHILD [half in jest]. Wait till sorrow comes, And all your being’s springtide chills and numbs, Wait till it gnaws and rends you, soon and late, Then tell me if my faith is adequate. [She goes across to the ladies.]
