SIGURD.
Det er første gang, fosterbroder, at jeg står våbenløs, mens du er stedt i fare. (lytter.) Jeg hører skrig og sværdhug; – de er alt ved gården. (vil over til højre, men standser og viger forbauset tilbage.) Hjørdis! Hun kommer hid!
(Hjørdis, klædt i kort rød skarlagenskjortel, med gyldne våbenstykker: hjelm, pandser, arm- og benskinner. Hendes hår er udslået; på ryggen bærer hun et kogger, og ved beltet et lidet skjold; i hånden har hun buen med hårsnoren.)
SIGURD.
’Tis the first time, foster-brother, that I stand weaponless whilst thou art in danger. (Listens.) I hear shouts and sword-strokes; --they are already at the hall. (Goes towards the right, but stops and recoils in astonishment.) Hiördis! Comes she hither!
(HIÖRDIS enters, clad in a short scarlet kirtle, with gilded armour: helmet, hauberk, arm-plates, and greaves. Her hair is flying loose; at her back hangs a quiver, and at her belt a small shield. She has in her hand the bow strung with her hair.)
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=f9e78b6e-f0ec-11e0-ab97-001cc4df1abe
