CATILINA.
O, hvor gerne! Dog, forgæves er dit glade håb.
Vi må skilles. Jeg må følge hævnens hule råb.
Du kan haste let og frigjort frem til lys og fred;
jeg må over glemsels-floden, må i mørket ned.
(dagen gryr i baggrunden.)
CATILINE.
Oh, how gladly would I go! Yet all in vain you sigh.
We must part. Revenge compels me with a hollow cry.
You can hasten, free and blithesome, forth to peace and light;
I must cross the river Lethe down into the night.
[The day dawns in the background.]
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=69629964-f199-11e0-ab97-001cc4df1abe
