ALFHILD.
Nu sænkes jeg i jorden ned!
nu kaster de muldet derover!
Og her må jeg ligge med al min nød,
må leve og lide, skøndt jeg er død:
må vide, at alt er for mig forbi,
og kan dog ikke glemme, kan ej kæmpe mig fri;
må høre, når han, som min elskov jeg gav,
rider til kirken over min grav!
Må høre ham våndes i vildene flammer,
og kan ikke mildne hans jammer!
O, hvor mit bryst er trangt sluttet inde!
Jeg er gåen Guds engle af minde!
Ingen af dem hører mig klage og bede –
jeg er stængt ude bag livets port –
grav mig op igen! Lad mig ikke ligge hernede!
(iler ud til venstre.)
ALFHILD.
They lower me under the sod!
They cover me over with earth!
And here must I lie with all my dread,
Must live and suffer although I be dead:
Must know there is nothing now left for me,
Yet cannot forget, nor fight myself free;
Must hear when he whom my love I gave
Rides off to the church right over my grave;
Must hear him forever suffer and languish,
And yet can not lessen his anguish!
O, how my bosom is filled with despair!
The angels of God have forgotten my prayer!
They heed no longer my weeping and woe--
The portal is closed to the heavenly bliss--
Dig me up again! Let me not lie here below!
[She rushes out to the left.]
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=0ddca800-f356-11e0-ab97-001cc4df1abe
