RODERIK.
Vel sandt, men jeg har også grund dertil;
jeg har jo selv blandt Nordens helte levet,
og alt, hvad mindet hvisker mig om dem,
det er jo blade fra min egen saga.
Du derimod, som fostredes i Syden,
som aldrig så de sølvblå vinterfjelde,
som aldrig hørte ludurhornets klang, –
hvor kan det fængsle dig, hvad jeg fortæller?
RODERIK.
Yes, yes, but I have reason so to do;
For I have lived among them in the North,
And every bit that memory calls to mind
Is like a page to me from my own saga.
But you, however, fostered in the South,
Who never saw the silver-tinted mountains,
Who never heard the trumpet’s echoing song,--
Ah, how could you be moved by what I tell?
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=5a662750-f3fb-11e0-ab97-001cc4df1abe
