You are here: BP HOME > ELN > Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen > record
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
    Enter number of multiples in view:
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Click to Expand/Collapse OptionA
Click to Expand/Collapse OptionB
Click to Expand/Collapse OptionD
Click to Expand/Collapse OptionE
Click to Expand/Collapse OptionF
Click to Expand/Collapse OptionG
Click to Expand/Collapse OptionH
Click to Expand/Collapse OptionI
Click to Expand/Collapse OptionJ
Click to Expand/Collapse OptionK
Click to Expand/Collapse OptionL
Click to Expand/Collapse OptionM
Click to Expand/Collapse OptionN
Click to Expand/Collapse OptionO
Click to Expand/Collapse OptionR
Click to Expand/Collapse OptionS
Click to Expand/Collapse OptionT
Click to Expand/Collapse OptionU
Click to Expand/Collapse OptionV
Click to Expand/Collapse OptionØ
Click to Expand/Collapse OptionÅ
Oppslag
Alleby
Lokalisering
Västra Hisings hd. (Björlanda sn.), Båhuslen
Kilde
OGB IV 17
Karttilvisning
GK7B SV 6511
Uttale
a'l-êby (OGB)
Skriftformer
j Allaby, j Alla by DN V 234, 1381 (Alleby). j Allaby, j Alloby DN III 332, 1382 (Björlanda). Allaby SRP nr 2492, 1390. paa Aleby (4 br) NRJ IV 174, 1528. Albij DN XV 709, 1550 (Kungälv; ifølge OGB: Alby). i Allebi NRJ V 577, 1568. Alleby 1568 OGB. Alleby 1573–1881 Jr OGB. Allebye 1581 OGB. Aallebye 1586 OGB. Aallebye 1665 OGB
Kommentar
Ifølge OGB (med hv. til E.H. Lind sp. 20) er forleddet «gammal gen. på -a av mansn. Alle». For mannsnavnet, som skal ha vært vanlig i Danmark og Sverige, vises til Oluf Nielsen 1883: 27 (feil for s. 3; jfr. under «Alwi») og Lundgren-Brate (s. 11). Med hv. til Lind Suppl. (sp. 19) hevdes det at navnet også inngår i et par norske, samt i et trolig forsvunnet båhuslensk, stedsnavn. Bebyggelsen klassifiseres som «by» med to gårder, hver på ½ mt., og det er grunn til å tro at to av de fire som nevnes i 1528, var fattige husmenn.
Personnavnet *Alli synes ikke å være belagt i Norge (i NK VII nevnes det bare i forbindelse med Danmark og Sverige), og i SMP (bd. I, sp. 60–62), der det gis relativt mange belegg, anses det som et hypokoristisk navn, bl.a. kjæleform til Algot. Dette anses (op. cit. 59) som et typisk vestsvensk navn, mens eksemplene på *Alli på den annen side først og fremst finnes i øst- og sørsvenske områder. Også i DgP (bd. I, sp. 31 f.) føres det opp noen eksempler, bl.a. fra tre runesteiner. Navnet forekommer ifølge Erik Björkman (s. 4) også i England, men Gillian Fellows-Jensen (1968: 9 f.), som bare har belegg fra Lincolnshire, understreker at det i hennes materiale er umulig å skille fra Áli; noe som til dels tilbakevises av John Insley (s. 13), som skiller de to navnene i sin drøfting av materiale fra Norfolk.
*Alli skal altså forekomme som forledd i noen norske stedsnavn, men det er ikke tatt med i GPNS. E.H. Lind (Suppl. sp. 19) mener det foreligger i gnr. 27 Allerød i Glemmen og gnr. 48 Allestad i Hidra hd. (i GPNS s. 18 er begge ført opp under Aslaug). Til Allerød, først belagt som «Allerød» i 1593 og nevnt som fullgård i 1604, kommenterer imidlertid Rygh (NG I 307) at det kan komme av et personnavn som begynner med Atl- eller Asl-, men «snarere dog vel af et Mandsnavn Alli». Kåre Hoel (BØ manus) slutter seg til denne tolkningen. Allestad er første gang nevnt i 1594 som halvgård, og navnet skrives ifølge NG konsekvent slik. Albert Kjær avviser i NG IX 310 Ryghs tolkning (som «strider […] mod Egnens Dialekt»), og han slutter seg til Linds tolkning med hv. til Alleby på Hisingen.1
Hverken SMP eller DgP nevner stedsnavn sammensatt med *Alli, men Gillian Fellows-Jensen (loc. cit.) mener, som nevnt, at dette eller Áli kan forekomme i noen stedsnavn fra Lincolnshire, bl.a. Ailby, som skrives «in Halebi» i DB. I Fellow-Jensen 1978 (s. 30) føres også opp formen «Alebi» fra samme kilde, men her opplyses bare at «the first el. has been explained as the Scand pers. n. Áli».
De to norske eksemplene har så unge skriftlige belegg at de ikke kan tolkes med noen grad av sikkerhet, men for Alleby på Hisingen må personnavntolkningen kunne aksepteres – trass i at personnavnet ikke finnes i overleverte kilder fra Båhuslen.2
Alleby ligger ikke langt fra «svenske Hisingen», og det er all grunn til å regne med et visst innslag av østnordisk personnavnskikk; både i 1528 og 1568 kalles Alleby og seks andre bebyggelser i Björlanda «svenskegods», bl.a. nabogården Steneby, og alle ligger de langs grensen til de svenske herredene. Gården ligger ca. 2,5 km øst for kirkestedet Björlanda, bare Hovgården ligger imellom. Sør for kirkestedet ligger Kvisslingeby (se nedenfor). Nordover fra Björlanda ligger Högen, Nolvik og Kallhed. Nord for Alleby ligger Åseby (vel til áss m., se nedenfor), og i nordøst Solberg (begge i Säve sn.). I sørøst ligger Steneby (se nedenfor) og Östergärde og i sør Lexby (av Leifr, se dette).
Lexby er den største av disse bebyggelsene, i OGB IV 23 står den oppført med fire gårder (4 mt.), og i 1528 nevnes sju menn på Lexby, hvorav tre var fattige (husmenn?). Kirkestedet Björlanda har ifølge OGB bare 3 mt., men det er grunn til å tro at Hovgården (1 mt.), først belagt i 1528, etter beliggenhet og navnets betydning (norrønt hofgarðr m., «fornem Mands Gaard, Bolig, Husholdning»; Fritzner), opprinnelig har vært en del av Björlanda. I 1528 nevnes sju menn på Björlanda og tre på Hovgården. Mer tvilsomt er det vel om også Kvisslingeby – med fire gårder (3 ½ mt.) – kan være utskilt fra samme bebyggelse. Nolvik har også hatt 3 gårder (3 mt.) og likeledes Åseby. Solberg og Alleby har derimot bare 2 mt. (med hhv. to og fire oppsittere i 1528; men to av de fire var trolig husmenn), Östergärde 1 ½ mt. (én bruker i 1528) og de øvrige 1 mt. hver; Steneby hadde også to brukere i 1528, men den éne var kanskje husmann. Det kunne tenkes at Alleby, Steneby og Östergärde opprinnelig har utgjort én gård, men en evt. oppdeling må ha skjedd forholdsvis tidlig, og Alleby må uansett regnes blant de eldre by-navnene sammensatt med personnavn, og også dette kan støtte opp under tolkningen til det østnordiske personnavnet *Alli. Man må kunne anta en større grad av migrasjon før grensene mellom de norske og svenske områdene ble fastere etablert, kanskje så seint som i tidlig kristen middelalder.
1. Se for øvrig Magnus Olsens (1912) oppfatning av de to hidranavnene, referert ovenfor i forskningsoversikten i innledningen.
2. De gamle skriftformene utelukker en tolkning til trenemnene al og alm; jfr. Hellberg 1967a: 247, 374, 410 f.
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=8f67cce4-ae4c-11e2-9292-00215aecadea
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login