Navnet føres i OGB opp blant forsvunne navn. Det bemerkes at forleddet er uklart og vises til (trolig en muntlig opplysning fra) Evald Lidén, som antar at forleddet er et (sparsomt belagt) mannstilnavn
Bifre eller et (ukjent) kvinnetilnavn
Bifra. For tilnavnet vises videre til Lind Bin. [sp. 23].
1
På grunnlag av ett eneste belegg i en forholdsvis sein kilde blir ethvert tolkningsforslag svært usikkert. O.A. Johnsen (1905: 129 note 2) hevder at belegget gjelder
Bärby i Säve. Dette er likevel mindre trolig. «Befferby» selges rett nok til Henrik Krummedike sammen med to gårder i Öxnäs og hele Askeby i Säve, men for det første presiseres det at «Befferby» ligger i Björlanda,
2
og for det andre er det ikke seinere opplysninger (f.eks. hos Tiselius) som tyder på at Henrik Krummedike eller svigersønnen Esge Bille har hatt eiendom i Bärby. Det er også grunn til å anta at Henrik kjente forholdene på Hisingen relativt godt; bare to år tidligere hadde han selv – som høvedsmann på Båhus – vært på «Bierby tingh» og bl.a. forhørt seg om hvilke bønder som soknet dit (DN II 730).
Landskylda for «Beffuerby» var ved tidspunktet for salget hele 10 pund smør, 2 ½ ganger så høy som for Askeby (4 pund). Det er lite trolig at en slik gård skal ha forsvunnet, og det er grunn til å anta at at belegget skjuler et eldre navn for én av de eksisterende gårdene i Björlanda;
Östergärde kunne være en kandidat; det eldste belegget for dette navnet er fra 1528, og typologisk synes det å være relativt ungt, men bebyggelsen er likevel av ikke utbetydelig størrelse. Ifølge OGB (bd. IV, s. 29) består den av to gårder à ½ mt. Det kan tas i betraktning at Esge Bille gjorde krav på gården i 1550 (Tiselius 1927: 247 f.), og at den éne av de to gårdene i Östergärde som var adelsgods, «nr. 2 Frälsegården», var ett helt mt. så seint som i 1667.
3
En annen mulighet er at «Befferby» var et relativt nylig oppstått partsnavn, som gikk av bruk etter kort tid. Et navn på
by ville uansett passe godt inn her, med
Alleby,
Lexby og
Steneby i umiddelbar nærhet.
Et forsøk på å tolke forleddet i «Beffuerby» kan knapt bli annet enn gjetning, men det er i alle fall lite tilfredsstillende å anta et mannstilnavn som bare er kjent brukt om én eller to sagnhistoriske personer. Dersom belegget gjelder et navn i Björlanda, f.eks. Östergärde, er det fristende å knytte det til et naturnavn og da spesielt
Björbäck («Osbäcken» på kartet), som i OGB (bd. IV, s. 18) med god grunn antas å ligge til grunn for soknenavnet. Forfatterne refererer en teori framsatt av Assar Janzén om at dette inneholder et elvenavn *
Bjóra til norrønt
bjórr m., ‘bever’, men foretrekker
bjórr m. i betydningen ‘kile’, ‘kileformet jordstykke’, i tråd med redaktørens syn (jfr. Lindroth 1918: 66). Det kan imidlertid ikke ses bort fra at et *
Bjørby, dannet til samme elvenavn (uansett opphav), av en dansk skriver på slutten av 1400-tallet kunne oppfattes som et *
Beverby.
En mer spennende, men også en enda mer usikker gjetning, ville være å anta at bekken her har hett *
Bifr(
a), jfr. en lang rekke slike navn i NE 26 f. Til dette kan være dannet et navn *
Bifr(
u)
býr, brukt om en gård et godt stykke opp langs elva, f.eks. der Östergärde ligger. Bekkenavnet har seinere fått en sekundært utviklet form *
Bjóra, hvortil
Björlanda er dannet (om da ikke dette skulle gå tilbake på et eldre *
Bifr(
u)
land?). Jfr. at gårdsnavn på
Bjør- i alle fall to steder i Norge finnes ved elvenavn som går tilbake til *
Bifr(
a) (NG IV1 14 og IV2 224). Om den tradisjonelle tolkningen av
Björlanda likevel er den rette, forutsette det at *
Bifr(
u)
býr er eldre enn
Björlanda. Alternativt kan det eldre elvenavnet ha levd lenger langs elveløpets øvre del, men dette synes mindre sannsynlig i et såpass kort dalføre
