KommentarI NG viser Karl Rygh til at navnet i GPNS (s. 60) føres opp under mannsnavnet Egill, og han påpeker at «denne Formodning støttes foruden ved Formerne fra 1606 og 1616 ved Egilsvik i Beieren, som ogsaa nu udtales æ2jjes» (jfr. NG XVI 193).
Oluf Rygh karakteriserer (i GPNS s. 60) Egill – med sideformen Egjull – som et alminnelig navn i eldre tid, noe E.H. Lind bekrefter (sp. 211): «Namnet hör under hela medeltiden till de mera brukliga såväl i Norge som på Island». Linds navnebelegg viser diftongisering allerede fra 1200-tallet («Æighils» DN II 40; 1298). De mange beleggene i Lind Suppl. (sp. 201–06) viser at navnet var utbredt også på Island, og i Norge både på Øst- og Vestlandet. I Sverige er Eghil i historisk tid begrenset til fire belegg, ett fra Necrologium Lundense (1100-tallet), et patronym fra Jemtland i 1273, som fornavn fra Båhuslen i RB og endelig som fornavn i Svanskogs sn. i Värmland i 1503. Navnet skal imidlertid også være belagt i runesvensk (SMP I 614). Heller ikke i Danmark opptrer navnet mer enn sporadisk; foruten tre sagabelegg og belegget fra Lund, nevner DgP (bd. I, sp. 219) bare ett historisk belegg, fra Ribe i 1417. Navnet synes ikke å være registrert i England.
Oluf Rygh hevder i GPNS (loc. cit.) at flere norske stedsnavn er sammensatt med Egill, men at det i sammensetning er vanskelig å skille fra Eilífr og Ingull; i enkelte tilfeller kan det også forveksles med Eyjulfr. Han fører opp åtte gårdsnavn i tillegg til Eggesbøen og Egilsvik, hvorav tre på stad og ett på ruð («j Æighils rudi» RB 135 under Ås kirke, Akershus, nå forsvunnet; jfr. NG II 71). Gnr. 100 Egilstad i Lyngdal er første gang belagt som «Egelestad» i 1591 (Aktst. I 90), og synes etter uttalen e2jjelsta (NG IX 234) å være sikkert tolket. Gnr. 7 Ilstad i Sand skrives rett nok «Egillstad» i 1602 (NG X 348), men så vel seinere skriftformer som uttalen i2llsta (NG) berettiger Oluf Ryghs tvil: «Mulig af Ígull» (GPNS). Et forsvunnet «Egelsta» (1626; NG XIV 336) fra Leinstrand må nødvendigvis også bli usikkert. Det samme gjelder vel gnr. 124 Eskvam i Seljord, ifølge NG (bd. VII, s. 341) eldst skrevet «Elitsuam» i 1593. Albert Kjær argumenterer da også i NG for at forleddet bør tolkes som Eilífs. Gnr. 77 Ilstveit i Vikedal (uttalt e2lls; NG) og gnr. 153 Elsåker i Tysnes synes derimot noe sikrere, selv om Magnus Olsen («da Gaarden imidlertid ligger lige ved Kirken, hvor der vel har staaet en hedensk Helligdom») foretrekker å tolke det sistnevnte til *elgi (jfr. NG X 286, XI 178), Gnr. 84 Eisval i Sørum synes klart å være sammensatt med Egill (det er skrevet «j Æighils vale» i RB 442) til tross for avvikende skriftformer siden 1575 (jfr. NG II 258). Gnr. 4 Egilsvik i Beiaren er på den annen side skrevet «Egilsuig» o.l. siden eldstebelegget i 1610 (NG XVI 193), men formene er likevel alt for unge til at tolkningen kan bli sikker; særlig med en så avvikende uttale som e2jjesvíKa (NG). Av samme grunn bør tolkningen av Eggesbøen anses som usikker. Noen alternativ forklaring kan jeg likevel ikke foreslå (en tolkning til egg f. er selvsagt utelukket, om det da ikke skulle være tale om en bortfalt stavelse i et opprinnelig sammensatt forledd *Eggjarnes?. Det er lite trolig at den bare 68 m høye åsen på Eggesbøneset, Eggesbøsteinen, skulle ha vært betegnet som ei egg.).
Til tross for at personnavnet er svakt belagt i Sverige, foreligger det uten tvil i noen stedsnavn; i SMP nevnes to fra Uppland (på seter og stadhir) og ett (på torp) fra Skaraborgs län. I Danmark er navnet ifølge DgP (bd. I, sp. 219) foreslått som forledd i fem navn (på bøl, torp, bæk og mark), foruten muligens i et navn på sted, nå i Sverige, men dette avvises av John Kousgård Sørensen (1958a: 47 f.).
Gårdsnavnet Eggesbøen er nå erstattet av relasjonsnavnet Eggesbøneset, det sørøstre neset av Bergsøya (jfr. oppskriften fra 1962). Nærmeste nabogård i nord er gnr. 31 Hjelmeset, i nordvest ligger gnr. 37 Myklebust og i vest gnr. 36 Vikane. I 1647 hadde de ni gårdene på øya en gjennomsnittsskyld på 27,7 lpd. Høyest skyld, tilsvarende 70 lpd. korn, hadde gnr. 29.30 Berge, mens gnr. 35 Igesund og gnr. 37 Myklebust skyldte 40 lpd. Gnr. 27 Flusund og gnr. 36 Vikane skyldte 20 lpd., gnr. 28 Reitane og gnr. 33.34 Fosnavågen 18 lpd. hver og Eggesbøen og gnr. 31 Hjelmeset skyldte hhv. tilsv. 13 og 10 lpd. korn. Hjelmeset er i NG tentativt forklart til et mannsnavn, men det antydes også, og mer sannsynlig, appellativet hjalmr m., kanskje i betydningen ‘(høy)-stakk’.
En forklaring av forleddet i Eggesbøen til mannsnavnet Egill er tross alt den mest sannsynlige, og det er i så fall all grunn til å anta at navnedannelsen har skjedd relativt seint, trolig på 1200–1300-tallet, noe som synes å kunne stemme med den lave relative landskylda, 0,5
