Oluf Rygh forklarer i NG navnet som «*Gyðubýr, Gydas Gaard, af Kvindenavnet Gyða», som han tilføyer fremdeles på hans tid var brukt «i Formerne Jøa, Jøe». Kåre Hoel (BØ manus) slutter seg til Ryghs forklaring, men tilføyer at uttalen av navnet skyldes at vokalen i første stavelse er påvirket av vokalen i andre stavelse ved «regressiv jamning», og han viser til en liknende utvikling i gnr. 60
Øyby i Skjeberg, uttalt [
"yby]. Det er for øvrig bemerkelsesverdig hvordan skriftformene av
Gjøby er fullstendig upåvirket av denne uttalen; det samme gjelder langt på vei for
Øyby, men der er det også registrert en form «Ybye» i en kirkebok (1760).
Ifølge Oluf Rygh (i GPNS s. 108) var kvinnenavnet
Gyða alminnelig «i Fortiden og fremdeles (nu mest i Formen Jøa)». E.H. Lind (sp. 427–29) bemerker at det opptrer svært tidlig i Norge, og i tillegg til flere sagabelegg nevner han en rekke forekomster f.o.m. 1277. De lokaliserte beleggene viser at navnet var utbredt over hele landet, men med noe færre belegg enn ventet fra det sentrale Østlandet. Lind opplyser videre at navnet er seinere belagt og mindre brukt på Island, og han hevder at den korte stammevokalen viser at navnet er innlånt. Navnet skal ha kommet til Norden fra England gjennom den danske kongeslekten. Dette avviser Assar Janzén, som anser navnet som en hypokorisme til
Gyriðr (NK VII 61; jfr. note 237 med flere hv.; slik også NPL). I Lind Suppl. (sp. 369) opplyses at det finnes «ett flertal fall» i NRJ II og IV (det gjelder sju belegg i bd. II, alle fra Vestlandet, og ett i bd. IV, fra Solberga i Båhuslen; for øvrig er det to belegg i NRJ V; fra Bergen og Ytre Sogn).
Personnavnet (
Gydha) er også utbredt i Sverige, der det opptrer i metronym alt på 1100-tallet (jfr. SMP II 486–88). I Danmark er det likeledes mange belegg fra samme periode, og det opplyses i DgP (bd. I, sp. 438–40) at navnet fortsatt ble brukt inn i nyere tid, særlig i Jylland. Både i Sverige og Danmark finnes navnet i runeinnskrifter (Fellows-Jensen 1968: 119 f.).
Erik Björkman, som har flere belegg for navnet (s. 59), avviser Linds påstand om proveniensen ved å vise til at navnet først dukker opp i England på 1000-tallet, mens det forekommer svært tidlig i Norge, men så seint som i 1968 antyder Gillian Fellows-Jensen (loc. cit.) at det kanskje er et engelsk lån. Hun har for øvrig DB-belegg på navnet både fra Lincolnshire og Yorkshire; ifølge Insley synes det imidlertid ikke å være registrert i Norfolk.
I GPNS (loc. cit.) nevner Oluf Rygh under
Gyða uten forbehold
Gjøby, gnr. 9
Gyrud i Stange («Giøerud» i 1616; NG III 149), gnr. 119
Gjørud i Norderhov («Giøruud» 1617; NG V 45) og gnr. 79
Gjøsætre i Finnås (NG XI 131). Utgiverne av GPNS har føyd til gnr. 116,4
Jørud i Fåberg (NG IV1 225), men da med kommentar om at det er usikkert.
1
I en anmerkning nevnes et par navn som tilsynelatende kunne forklares på samme måte, men der fuglenemnet
gjóðr m., ‘gjo’, ‘fiskeørn’, skal være rimeligere, videre at forveksling kan forekomme med en elvenavnstamme
Gý-, som bl.a. kan foreligge i gnr. 119
Gystad i Ullensaker («j Gystadh
om» RB 427, 434, «j Gystad
um» RB 438; NG II 320.
Gyða foreslås i NG som forledd også i noen andre norske gårdsnavn: gnr. 97
Jøynes i Tinn (uten eldre former; NG VII 269), gnr. 72–74
Gjøvåg i Tysnes («Gøwog» 1521; NG X 169 – primært foreslås rett nok fuglenemnet) og gnr. 59
Jystad i Skogn («Gyestad» 1521; NG XIV 297 – alternativt foreslås elvenavnet
Gya).
Hverken i SMP eller DgP nevnes noe om mulig forekomst som forledd i stedsnavn, men ifølge SOÄ (bd. XIX, s. 62) skal
Görrud i Laxarby sn., Vedbo hd., muligens være sammensatt med
Gydha, evt. med
Gyri. Navnet er likevel så ungt (med eldste belegg fra 1690) at det har liten interesse annet enn som en mulig parallell til de østnorske
Gjørud,
Jørud. Fra Slesvig nevner imidlertid Birte Hjorth Pedersen (1960: 24) et
Gyby, som synes å kunne tilsvare
Gjøby i Rakkestad. Navnet kjennes tidligst som «Judhbu» i 1391 – også flere yngre belegg ender på
bu e.l.; «buy» dukker opp i 1651, men så vel Hjorth Pedersen som Kristian Hald (1930: 75) anser det uten betenkeligheter som en sammensetning med
by. Mens Hald tolker navnet som «snarest af det alm. Kvinden. gda.
Gytha, gsv.
Gydha», drøfter Hjorth Pedersen hvorvidt det er tale om mannsnavnet gda.
Gythi eller kvinnenavnet. Hun framholder at «kvinden. er ualm. som forled i stednavne, og den første mulighed kan af den grund betragtes som den mest sandsynlige, mens man må vælge kvindenavnet, hvis personnavnenes hyppighed skal ligge til grund». Norske stedsnavn trekkes ikke inn i argumentasjonen.
Gjøby ligger ca. 2 km vest for kirkestedet, på grensen til Rakkestad sn., der gnr. 74 Bakke og gnr. 75 Flateby er nærmeste naboer; nord for Bakke ligger gnr. 72.73 Førsdal. I nord grenser Gjøby til gnr. 195 Berger og i sør til gnr. 190 Sveen (navnet synes å være avledet av
sváð n.; jfr. NG I 117). Sør for denne ligger gnr. 189 Stensrud. I øst ligger gnr. 193 Kirkeng nærmest kirkestedet og nord for gnr. 144 Nordby. Gnr. 192 (Lille-)Rud er ikke avmerket på N50-kartet, men ligger ifølge eldre kart mellom Gjøby og Nordby. Nordøst for Degernes kirke ligger gnr. 117 Bjørneby, og under drøftingen av navnet på denne gården har jeg (s. 160) sammenliknet landskylda på 1600-tallet for 17 gårder i nabolaget. Av disse hadde Gjøby, Flateby, Bakke, Rud og Berger lavest skyld – fra tilsv. 13 lpd. og ned til ca. 3 lpd.
Gjøby – med en relativ landskyld på 0,5 – synes altså å høre til de mindre gårdene, og kunne tenkes å være på alder med Flateby og Bakke. Selv om gårdene nå tilhører ulike sokn, er det ikke noe i veien for at de opprinnelig kan ha utgjort én enhet, en større gård som ble delt en gang i sein vikingtid eller tidlig kristen middelalder. Kanskje var
Bakki navn på opphavsgården og
Flatibýr og
Gyðubýr navn på utskilte deler. Til tross for at landskylda var nærmest den samme for alle tre gårdene, var Bakke fullgård på 1600-tallet, mens Gjøby var halvgård og Flateby kvartgård (1647 I 52, 62). I flere tilfeller har jeg påvist kvinnenavn i forleddet til navn på forholdsvis unge middelaldergårder og opprinnelige gårdparter.
Det skulle ikke være grunn til å tvile på Ryghs og Kåre Hoels tolkning av forleddet i
Gjøby. Flere gårdsnavn i Rakkestad er sammensatt med personnavn, og både her og i naboherredene forekommer kvinnenavn som forledd i navn på
by. I bygdeboka (Lunde 1990: 31) hevdes det at Gjøby utvilsomt går tilbake til førkristen tid; det nevnes også (s. 180) at det er en gravhaug på gården; uten at det her skal tillegges stor vekt
