I OGB settes forleddet til mannsnavnet
Hagbarðr med henvisning til Lind og til LundgrenBrate s. 89 f. Det kan tilføyes at Elof Hellquist (1918: 107) i en note viser til
Håbolsbyn i Dalsland (se nedenfor).
Mannsnavnet
Hagbarðr finnes ifølge GPNS (s. 110) «kun nogle faa Gange i Norge i Middelalderen», men på begynnelsen av 1500-tallet skal det ha vært adskillig mer utbredt; det kjennes ikke fra Island. E.H. Lind (sp. 446) har bare fire historiske eksempler på mannsnavnet, men viser til ganske utbredt bruk i heltediktningen. I Lind Suppl. (sp. 376) nevnes bare to nye eksempler fra 1500-tallet, så Ryghs påstand om utbredelsen i Norge er ikke underbygget. SMP (bd. II, sp. 577–80) har imidlertid en lang rekke eksempler; fra begynnelsen av 1300-tallet er det et betydelig antall, tilsynelatende fra store deler av Sverige, men (så vidt jeg kan se) ingen fra Båhuslen eller tilgrensende områder. Utbredelsen av navnet, av kontinentalt opphav, anses å ha sammenheng med sagnene om Hagbard og Signe (NK VII 134).
1
I DgP I 452 er det eldste eksempelet fra Lund på slutten av 1100-tallet, og ellers er det en del belegg fra ca. 1300 og utover. Flere av de danske skriftformene av personnavnet faller sammen med formene i det aktuelle gårdsnavnet, noe som kunne tyde på at de danske skriverne langt på vei identifiserte forleddet med
Hagbarðr. Personnavnet synes ikke å være registrert i uavhengig bruk i England, men Gillian Fellows-Jensen (1968: 122) antar en skandinavisert form av navnet som forledd i et navn på (
ing)
ham i Lincolnshire.
8x8
Rygh (loc. cit.) fører opp ni norske gårdsnavn som sikkert eller sannsynligvis er sammensatt med dette mannsnavnet, blant disse to på
land og fem på
staðir (tre av dem med middelalderbelegg; de to som nevnes av Rygh, foruten
Habbastad i Finnås, som nevnes i BK; jfr. Lind). I alle navnene er
gb assimilert til
bb. De tre stedsnavnene som nevnes i SMP I 580, er fra Västergötland. De er sammensatt med
klev,
torp og
hester, og alle har middelalderbelegg.
Habborsby synes å være den eneste sammensetningen av mannsnavnet +
býr som sikkert går tilbake til middelalderen. Elof Hellquist (1918: 65) viser imidlertid til SOÄ XV, som har to
Håbolsbyn i Nordals hd. i Dalsland (Dalskogs og Holms sn.; s. 6 og 34). Det er likevel ikke brått sikkert at disse er gamle; bebyggelsene er skyldsatt til ¼ mt., og navnene er belagt første gang hhv. 1653 og 1640. Mannsnavnet skal i formen
Håbol ha vært brukt i Dalsland ennå omkring 1600.
Habborsby ligger ca. 2,5 km sørvest for kirkestedet Valla, ved Svanviks kile, mellom Svanvik i Valla sn. og Gunneby (av mannsnavnet Gunni) i Stenkyrka sn. (se ovenfor). I nord ligger Spjärr og i sør Tönsäng (egt.
Tunenga). I OGB karakteriseres Habborsby som «by» og er oppført med to gårder (2 mt.; jfr. belegget fra 1354), det samme som Gunneby i Stenkyrka. Svanvik (også «by») har tre gårder (3 mt.), mens Spjärr og Tönsäng er enkeltgårder (1 mt. hver). På grunnlag av disse opplysningene er det vanskelig å si noe om alderen, men om personnavnet virkelig er kommet til Norden med heltediktningen (tidligst 800-tallet?), er det lite trolig at gårdsnavnet er særlig mye eldre enn fra 1000-tallet.
