Kville hd. (Bottna sn.), Båhuslen

OGB XVI 11

GK8A NO 4397

Nø 2,5 km

– va2-§êby, va1-§b (OGB)

j Valaby RB 381, 1391. i Walaby, i Wala by (i Valaby; påskrift før 1770) DN XXI 181, 1405 (Bodeland, Vrem; avskrift ca 1770). Waldbye 1581 OGB. 1586 OGB. (Waldby NKJ II 219, 1595). Walleby 1697 OGB. Wa(h)leby 1719–1881 OGB. Valeby Jr OGB. Waleby GS OGB.
Belegget fra 1595 nevnes under Sotenäs, men med en bemerkning om at skylda ikke betales og «ther effter ath sogis j szin tid». O.A. Johnsen (1905: 103) fører det opp under Sotenäs med spørsmålstegn. Bottna grenser til Sotenäs

Assar Janzén viser til Elof Hellquist (1918: 51) og tolker primært forleddet til mannsnavnet Vale, som han bemerker er ganske sjeldent i Norge, men noe vanligere i Sverige. Han viser videre til Ivar Lundahl, som (i 1927: 87 f.) tolker Valtorp i Falbygden til dette mannsnavnet. Lundahl anser mannsnavnet som et kortnavn dannet til sammensatte navn på Val, og mener det sikkert foreligger i flere stedsnavn. Han viser til Lundgren-Brate (s. 293), som rett nok ikke har uavhengige belegg for personnavnet, men mener det «kan ingå» i en rekke stedsnavn. Lundahl oppgir imidlertid også en rekke alternative tolkninger. Janzén tar fatt i én av disse og tilføyer at «eftersom djurn. icke sällan förekomma i ON på -by (se Hellquist anf. arb. 16 ff.), är det möjligt att f. leden är gen. pl. av fvnord. valr, m. ’falk’, som träffas i ett par andra boh. ON; se Bd X, 110.»
Oluf Rygh karakteriserer i GPNS (s. 275) Vali som et «gammelt Mandsnavn, men sjeldent» og viser til Landnåmabok samt to diplomer. E.H. Lind (sp. 1069 f.) sidestiller Váli og Vali og fører opp noen få, tidlige islandske belegg og et par gamle gårdsnavn som han anser er dannet til dette mannsnavnet. Han slår fast at det ikke er funnet på Island etter midten av 1000-tallet, og legger til at «några isl. ortn. med Vala som förled [...] äro snarare bildade av appell. valr falk». Fra Norge nevner han en runeinnskrift fra Lesja (Nørdstebøsteinen), som Magnus Olsen (NIyR I 75 f.) mener må tilhøre andre halvpart av 1000-tallet. For øvrig er navnet bare belagt én gang som patronym i et brev fra Fåberg i 1343 og tre ganger som fornavn – med samme navnebærer, en korsbror på Hamar på 1360-tallet. I Lind Suppl. (sp. 805) finnes ytterligere ett islandsk belegg. Váli er også belagt som mannstilnavn; i Lind Bin. (sp. 396) nevnes noen få islandske eksempler samt en «Johan Wale» (NRJ I 90), «Johan Waale» (NRJ I 142), som nevnes i regnskapene for kongsgården i Bergen i 1518. Tilnavnet forklares som «den välske» og er av kronologiske årsaker lite sannsynlig som forledd i norske stedsnavn.
Lundgren-Brate har, som nevnt, ingen faktiske personnavnbelegg, og i SMPs samlinger er Vale bare registrert fem ganger som tilnavn (1283–1502); i alle fall to av beleggene er båret av utlendinger. Et runebelegg ualr kunne representere den sterkt bøyde formen Valr. I Danmark synes Vali ikke å være registrert (i DgP I, sp. 1541, er det noen få eksempler på den sterke formen Wal). Gillian Fellows-Jensen (1968: 329) har noen få eksempler fra Yorkshire på 1100-tallet, men hun synes ikke å ha kunnet avgjøre hvorvidt de representerer det sterkt bøyde Valr eller det svake Váli.
I GPNS har Oluf Rygh uten forbehold ført opp fem norske gårdsnavn under Vali, men utgiverne understreker i en anmerkning (s. 276) at forklaringen må anses som temmelig usikker. Like fullt har de supplert Ryghs opprinnelige liste med ett navn, på grunnlag av hans forklaring til det forsvunne «j Valastadhom» (RB 428, under Hovin kirke i Ullensaker): «hvis Navnet er rigtigt skrevet, kan det være Valastaðir, af det gamle Mandsnavn Vali» (NG II 333). Det første navnet Rygh fører opp, «Valaskioll», det gamle navnet på Tune prestegård, mener utgiverne imidlertid (med hv. til NG I 296) må tolkes til váll m., «Stammer og Rødder af fældede Træer, Stub paa afbrændt Mark» (NG Indl. s. 84).¹ «J Valabudh» (RB 466), et forsvunnet navn fra Nord-Odal, står uten kommentar, mens Oluf Rygh i DN III 204 mener det «maaske» kan komme av mannsnavnet. Tre navn på set fra Nordmøre og Sør-Trøndelag står likeledes uten kommentar. Gnr. 37 Valset i Ulvundeidet hd. er belagt første gang som «Wallesett» i 1559 (NG), og Karl Rygh mener det «formodentlig» kommer av mannsnavnet (NG XIII 387). En tilsvarende formulering bruker han (med hv. til «O.R.») i kommentaren til gnr. 15–17 i Buvik hd., som eldst er belagt som «Valesetter» i 1520–21 (NRJ II 157); uttalen skal være væ'2qsæt (NG XIV 314). Til gnr. 7 i Agdenes hd. har Karl Rygh imidlertid en avvikende forklaring. Også dette navnet kjennes første gang i 1520–21, da det skrives «Valsett» (NRJ II 43). Valset i Agdenes uttales ifølge NG XIV 43 va'2qsé7t, og det forklares med støtte i de topografiske forholdene til appellativet vaðill m. Interessant nok tilføyes det at «samme Navn [findes] ogsaa i Øksendalen, Buviken, Røros og Strinden, paa det sidste Sted nu anderledes udtalt». Det utvilsomt ganske unge gnr. 132,155 Valset i Røros hd. tolkes da også på samme måte med henvisning til naturforholdene (NG XIV 205), og det samme gjør gnr. 31 Valset i Strinda hd. (NG XIV 341); her i tillegg støttet av den eldste skriftformen, «af Vadlasætre» i AB 51. Dette navnet skal ifølge NG uttales va2llsé7ten.
Av de seks gårdsnavnene som står oppført under Vali i GPNS, kan i alle fall to tolkes annerledes, og de øvrige blir også usikre. Lind formulerer seg da også forsiktig når han fører opp navnene fra Ullensaker, Odalen og Buvika og i tillegg tar med gnr. 27 Voltvet i Sauherad. Personnavnet forekommer «möjligen även som förled i några gårdsnamn» (Lind sp. 1070). At sauheradsnavnet skulle komme av dette mannsnavnet, er imidlertid nærmest utelukket; det skrives «i Voluþueit» i 1366 (DN X 59) og med liknende former to steder i RB; Lind nevner imidlertid bare «Valetved» (egentlig «tued») fra 1528 (NRJ IV 44).
Lundgren-Brate antar, som nevnt, at *Vale står som forledd i en rekke svenske stedsnavn – det nevnes bl.a. sammensetninger med bo, ryd og sta(d) fra bl.a. Gästrikeland, Småland, Östergötland og Uppland, men ingen fra vestsvenske landskap. I SOÄ X (s. 114) tolkes imidlertid Valared i Hössna sn., Redvägs hd., til Vali. Stedsnavn med eldre skriftformer som inneholder bindevokalen o/u, føres opp under et likeledes rekonstruert kvinnenavn *Vala (s. 292). Det nevnes ingen sammensetninger på by, men Elof Hellquist (1918) har ett navn i tillegg til Valeby i Båhuslen. På s. 51 tolker han forleddet i Valby i Östergötland primært til et adjektiv og viser til islandsk valr, ‘rund’, men legger til «möjligen dock af personnamnet Vale, hvilket sannolikt ingår i fno. Valabür, nu Valby Boh.» (jfr. s. 53, 61, 107). Mannsnavnet synes ikke å være foreslått som forledd i andre bind av OGB.
I Danmark skal den sterke formen (Wal) foreligge i noen stedsnavn (DgP loc. cit.), og Gillian Fellows-Jensen (1968: 329) mener enten denne eller Váli danner forleddet i to stedsnavn i Lincolnshire: én sammensetning med croft og dessuten Walesby, som skrives «in Walesbi» i DB. I 1978 (s. 76) foretrekker hun imidlertid å tolke forleddet både i dette og det tilsvarende Walesby i Nottinghamshire til den sterke formen Valr i samsvar med DEPN (s. 492).² Ifølge Adigard (s. 234 f.) er det også mulig at denne sterke formen finnes i to stedsnavn i Normandie, men her kan det også være tale om et gammelt frankisk Wal.
Mannsnavnet Vali har sikkert eksistert, men de to kjente norske beleggene har en så avgrenset utbredelse – Fåberg og Hamar på 1300-tallet – at det kan være grunn til å tvile på om det har vært brukt andre steder tidligere. Vali må rimeligvis oppfattes som et kortnavn til sammensatte navn på Val-, slik Lundahl (loc. cit.) mente, og trolig av annet opphav enn Váli, som ifølge Magnus Olsen synes å foreligge i runebelegget fra Lesja, og som kan være homonymt med det mytiske Váli. Det sier seg selv at vokalkvantiteten blir uviss i de andre beleggene Lind nevner, også tilnavnet fra 1500-tallet (jfr. Lundahl op. cit. 88 note).
Så svakt dokumentert som Vali er, synes det betenkelig å forutsette dette som forledd i gårdsnavn når det er så mange andre mulige tolkninger. Lundahl nevner noen av dem (op. cit. 87 f.). En formelt mulig løsning vil være å forstå forleddet i Valeby som gen. pl. vala av vǫlr m., ‘stokk’, men navngivningsgrunnen ville i så fall ikke være så lett å forstå. En annen løsning er (gen. pl. av) fuglenemnet valr m., ‘falk’; Valabýr ville i så fall bli en parallell til Rafnabýr (jfr. NG II 311). Hvorvidt det samme forleddet finnes i Valeberget, navnet på berget rett sør for Valeby, blir imidlertid usikkert. I OGB XVI 163 tolkes de minst 30 Val(e)berget, bergen til varði m. «(stenkummel för) vårdkase», og dette er vel korrekt i de aller fleste tilfeller. Det bør imidlertid tas i betraktning at det i kort avstand fra Valeby er flere navn på høyder som utvilsomt har fuglenemne i forleddet (tallene henviser til ruteinndelingen på GK): Ramberget 4897, Örnekullen 4394, Ramberg(skog) 4594, Korpberget 4593 og Korpkullen 4798. Et *Falkberget skulle ikke være umulig i denne sammenhengen. Tolkningen *Varðaberg blir imidlertid styrket ved at kartet har avmerket et fornminne på berget, muligens ei røys e.l.
Valeby ligger ca. 2,5 km nordøst for Bottna kirke, mens landsbyen Bottna ligger om lag 1,5 km rett sør for Valeby. Øst for Bottna ligger Skärperöd og Tåsteröd, og mellom disse og Valeby en gård Rødde (navnet er uklart). Øst for Valeby ligger Mälleröd og Täcklebo (búð), og i nord Gisslegärde. I nord-nordvest ligger Saxevall og Skibevall. I vest ligger Skogby i Svenneby sn. (se Skogby ovenfor), og i sørvest Vrångstad.
Bottna er den eneste store bebyggelsen, den nevnes i OGB med seks gårder med (fra gammelt av) 6 mt. Skogby har tre gårder (2 ½ mt.) og Vrångstad to (1 ½ mt.). De øvrige er enkeltgårder, og av disse er Valeby og Gisslegärde på ett helt mt., Skibevall på ¾ mt. og Saxevall på ¼ mt.; de øvrige er alle på ½ mt. hver. Om gårdsstørrelsen i det hele tatt skal tillegges noen vekt i den innbyrdes dateringen av navnene, bør Valeby være dannet tidligere enn navnene på röd, sannsynligvis i vikingtid. Det kan legges til at mannsnavn eller mannstilnavn foreslås i flere av disse stedsnavnene: Þorsteinn i Tåsteröd, Gísli i Gissleröd, Saxi i Saxevall, *Skalgi i Skogby og Rangr i Vrångstad. En tolkning av Valeby til et mannsnavn ville således ikke noe særtilfelle, men en slik løsning vil likevel bli meget usikker