gnr. 20 i Sjernarøy hd., Rogaland

NG X 306

N50 1213.1 2072 (Aubø på utg. 1975–81, Audbø i 1988)

Ø 1,8 km

Rel. skyld: 0,9

– au2bø (Bugge 1880, 1886?, NG), "øub3 (AN 1947)

p Obe (3 br) NRJ II 385, 1519. pa Øffre (!) (2 br) NRJ III 309, 1521–22. pa Vbbe NRJ III 369, 1522. Vbe 1563 NG. y Vbe NLR III 28, 1563. po Vbbe NLR III 41, 1563. Wbbe 1567 NG. aff Wbbe NLR IV 131 150, 1567. po Wpbøe NLR V 65, 1567. Vbøe 1602 NG. Oupbøe 1610 NG. paa Øupe, Øpbøø Aktst I 171, 1610. Wbbøe 1/1 1647 XII 130. Vpøe 1661 lk. 1661 NG. Ubbøe 1665 matr. Ubøe 1723 matr E M. Ubø (Umbø) 1838 matr. Aubø 1886 matr

Magnus Olsen avviser i NG først en ellers nærliggende tanke at etterleddet er å forstå som øy: «i Sammensætning med øy ventede man her den best. Form øinå», og han viser til gnr. 28 Helgøya, der uttalen oppgis som hø72lgøinå. Han forklarer dermed navnet som «antagelig *Auðabœr, af Mandsnavnet Auði (jfr. Varhaug GN. 62) og bœr m.», og han antar videre at «samme Navn, med sideformen býr, er da Auby i Tjølling».
Aubø er ganske sikkert en sammensetning med bœr, men med såpass unge og avvikende eldstebelegg er forleddet flertydig. Tolkningsmulighetene blir de samme som for Auby i Tjølling. Siden gården hadde tre skattytere allerede i 1519 og skattet som fullgård i 1647, blir det også her lite tilfredsstillende å tolke forleddet til adjektivet auðr, ‘øde’, selv om man skulle kunne finne belegg for at *Auði som sideform til Eyði forekommer som første sammensetningsledd.
Alt i alt synes en tolkning til et personnavnforledd å være den mest nærliggende tolkningen. Personnavnet Auði, som beviselig har funnes – også på Vestlandet – kan i utgangspunktet være like sannsynlig som ett av de sammensatte navnene Rygh antyder i GPNS. Spørsmålet må imidlertid stå ubesvart.
Gården Aubø tilsvarer øya som ligger i sundet mellom de langt større øyene Kyrkjøyna og Bjergøyna. På Bjergøyna – i øst – er nærmeste nabo gnr. 19 Fora (ub. pl. av for f., ‘fure, renne’). Nord for denne ligger gnr. 18 Vinja (ub. pl. av vin f.) og sør for Fora ligger gnr. 14. 15 Bjerga. Helt i sør ligger gnr. 13 Skjelsnes, og på østsida av øya gnr. 16 Kvelland og gnr. 17 Neseim. Vest for Aubø, på Kyrkjøyna, ligger nordfra gnr. 21 Noreim, gnr. 22 Hauge, gnr. 23 Lund og gnr. 24 Eik (de to siste ved kirkestedet), og helt i sør gnr. 25 Tandrevoll. Like øst for denne ligger gnr. 26 Tjul (utolket) på en egen øy, noe større enn Aubø. Sør for Tjul ligger øyene gnr. 27 Talgje (jfr. NG X 254) og gnr. 28 Helgøy (vel til adjektivet, men jfr. Magnus Olsen i NG X 308). Øst for Helgøy og et par kilometer sør for Aubø ligger gnr. 11.12 Hidle (*Hilla); også denne gården på en egen øy.
Ifølge opplysningene i 1647-matrikkelen må Hidle ha vært den største av disse gårdene; de to brukene skyldte til sammen tilsv. 170 lpd. korn. De to nabogårdene til kirken, Eik og Lund, skyldte hhv. 135 og 120 lpd., omlag det samme som Bjerga med 130 lpd. og Noreim med 120 lpd. Helgøy skyldte 83 lpd., Vinja og Talgje 80 lpd. hver og Neseim tilsv. 70 lpd. korn. Nabogårdene Fora og Aubø skyldte 60 lpd. hver, Skjelsnes og Tjul 50 lpd., Hauga 40 lpd., Kvelland 25 lpd. og Tandravoll skyldte tilsv. 20 lpd. korn. Gjennomsnittlig landskyld for disse 16 gårdene har vært ca. 70 lpd., og det gir Aubø en relativ landskyld på 0,9.
Skyldforholdene tilsier at Aubø er noe yngre enn de nærmeste nabogårdene, men blant disse gårdene med til dels svært alderdommelige navn er det ingen ting i veien for at den kan gå tilbake til vikingtida. Det er to andre gårder i Sjernarøy med personnavnforledd i gårdsnavnet, gnr. 2 Jørstad og gnr. 7 Atletveit – begge på den større øya Ombo og kjent siden hhv. 1519 og 1349. Disse gårdene, som navnetypologisk bør regnes til vikingtida, skyldte tilsvarende hhv. 70 og 50 lpd. korn i 1647.