KommentarOluf Rygh kommenterer i NG I 284 at skriftformen fra 1593 viser at uttalen da må ha vært om lag den samme som på hans tid, men han bygger sin tolkning på skriftformene fra 1604 og 1639 og foreslår dermed tolkningen Bergulfsbýr, av mannsnavnet Bergulfr. Denne er imidlertid tilbakevist av Kåre Hoel (1985: 29 ff.), som på bakgrunn av beleggene fra Stub (som Rygh ikke kjente) overbevisende argumenterer for at forleddet er Berdórr, den yngre sideformen av Bergþórr.
Slik Rygh gjør oppmerksom på i NG II 83, framstår personnavnet allerede på 1300-tallet i former som «Berdor» o.l. E.H. Lind (sp. 131 f.) nevner en rekke eksempler (jfr. Lind Suppl. sp. 158–63). Linds belegg viser at navnet har vært utbredt over store deler av landet; det er også eksempler fra naboherredene til Varteig. Navnet forekommer også i Sverige, men hovedsakelig på gammelt norsk område (jfr. SMP I 414 f.). Det nevnes ikke i DgP, men er registrert i England (Lincolnshire og Yorkshire; se Fellows-Jensen 1968: 52, jfr. Björkman s. 26). Oppslagsverkene for England, Danmark og Sverige nevner ingen bebyggelsesnavn dannet med Bergþórr.
Bergþórr forekommer ifølge GPNS (s. 35) ellers bare i tre norske gårdsnavn, bl.a. rud-navnet Belse (gnr. 66 i Frogn, Akershus; jfr. Harsson 1997), som Hoel trekker fram i sin drøfting av Belsby. I Lind Suppl. nevnes noen få gårds- og partsnavn ut over dem Rygh tok med i GPNS.
Under Askersby har jeg nevnt at den gården ifølge Rygh (NG I 284) opprinnelig skal ha vært del av en eldre gård, der Belsby, Toreby (gnr. 33) og Skofteby (gnr. 36) utgjorde de andre partene. Rygh antyder at opphavsgården kanskje het Þorpalandir. Så vel beliggenheten og landskyldopplysningene synes å underbygge Ryghs antakelse om en gårddeling. Det er grunn til å regne med at Skofteby er den eldste av disse gårdene, og at Askersby og Belsby er noenlunde jevngamle utflytterbebyggelser, mens Toreby synes å måtte være en forholdsvis ung middelalderrydning
