Navnet tolkes i NG som «*Bersabýr (Bessabýr), af Mandsnavnet Besse (Bersi, Bessi)». Uttalen forklares ved at
b er forandret til
v ved dissimilasjon, og for dette vises det til NG Indl. s. 21 (jfr. Rygh 1882: 142).
Mannsnavnet
Bersi var ifølge GPNS (s. 35) meget alminnelig i Norge; i seinmiddelalderen mest brukt i den assimilerte formen
Bessi. E.H. Lind (sp. 132 f.) karakteriserer navnet som «mycket gängse» på Island og «tämligen vanligt även i Norge», og han gir eksempler helt tilbake til 800-tallet. I Lind Suppl. (sp. 163–65) presenteres langt flere norske belegg, og i sp. 166 f. også mange islandske. Navnet har vært brukt over store deler av landet. SMP (bd. I, sp. 533) har bare ett belegg, fra Jemtland i 1410, men under «Bæsse» finnes noen flere eksempler – likeledes fra Jemtland. Heller ikke i Danmark synes navnet å ha vært utbredt; DgP (bd. I, sp. 116) har foruten et sagnhistorisk belegg bare ett mulig eksempel som patronym fra 1500-tallet. Erik Björkman (s. 27) har ett engelsk eksempel, og John Insley (s. 94) framholder at det er sjeldent i England.
Som stedsnavnforledd skal
Bersi ifølge GPNS (loc. cit.) være ganske vanlig i Norge; Rygh nevner 13 mulige eksempler, bl.a. fem sammensetninger med
rud/
rød og et belegg «af Bessastad
hom» fra AB (s. 56), som tentativt identifiseres med gnr. 115
Beitstad i Stjørdal. Fra Sverige nevner SMP (loc. cit.)
Bärsebo i Tjärstads sn. i Östergötland, og i Danmark skal ifølge DgP (loc. cit.) det forsvunne «Birsethorp» i Asmindrød sn. i Lynge-Kronborg hd. (nevnt noen ganger rundt år 1200) være sammensatt med
Bersi eller sideformen
Birsi (jfr. DS II 16). Gillian Fellows-Jensen (1968: 53) nevner noen mulige forekomster som forledd i stedsnavn i Lincolnshire og Yorkshire, men oppgir også noen alternative forklaringer, og hun tar ikke med
Bersi blant nordiske personnavn brukt som forledd i stedsnavn fra Yorkshire (1972: 11) eller The East Midlands (1978: 16 f.).
Trass i de relativt unge beleggene for
Besseby skulle det etter dette ikke være noen grunn til å tvile på Ryghs tolkning, men det er heller ikke noen grunn til å anta at særlig høy alder for navnelagingen.
Besseby ligger øst for elva Fura, nord for gnr. 210.211 Ommang og gnr. 217.218 Løken (
vin-navn). I øst ligger gnr. 212–214 Bjørke og lenger opp langs elva gnr. 205.207.208 Rustad,
1
gnr. 206 Hølingstad, og gnr. 204 Skøyen (
vin-navn). På vestsida av elva ligger gnr. 5 Skramstad, gnr. 6 Hestvoll og gnr. 7 Skillingstad.
I 1647 var Rustad høyest skyldsatt, tilsv. 107 lpd., Ommang skyldte 90 lpd., Hølingstad 60 lpd., Løken 50 lpd. og Bjørke og Skøyen 45 lpd. hver. Skillingstad skyldte 40 lpd. og Hestvoll 10 lpd. Besseby var ikke bebygd i 1647, og hadde ifølge NG også ligget øde i lang tid både før og etter matrikuleringen. Gården nevnes ikke i 1661 eller 1665, og i 1723 kalles den «Bessebye Engeslæt» og det opplyses at skylda er redusert med 8 skinn til 1 hud og 8 skinn. Ifølge
Stiftsboka (1576) skyldte gården 1 ½ hud til Romedal kirke og 1 hud til Ottestad anneks, altså tilsammen tilsvarende 25 lpd. korn. I 1838-matrikkelen føres gården opp med gammel skyld på 2 skpd. 5 lpd. (= 45 lpd.), mens f.eks. Hølingstad og Løken har en «gammel skyld» som tilsvarer den i 1647. Sannsynligvis er den gamle 1838-skylda for Besseby feil, for den nye skylda i 1838 ligger på omlag halvparten av Hølingstad. I sammenlikning med de andre gårdene må det la seg gjøre å bruke landskyldopplysningen fra 1576. Besseby framstår da som den nest minste gården, men likevel vesentlig større enn den klart sekundære Hestvoll (som for øvrig er belagt tre ganger på 1400-tallet). Det skulle etter dette kunne forsvares å datere Besseby til middelalderen, men sannsynligvis må den antas å ha vært navngitt vel ut i kristen tid; mulig en gang i løpet av sekelet før Svartedauden
