KommentarOluf Rygh mener navnet kommer av «Kvindenavnet Bjarnhildr, der ellers nu kun kjendes i et enkelt Exempel (RB. 150, fra Rødenes)». Også i GPNS (s. 38) og hos E.H. Lind (sp. 135 f.) føres kvinnenavnet opp i sterk form. Ifølge belegget gav «Gyriid ok Biarnilla» jord i gården Størløs i Rødenes til inntekt for presten. Personnavnet står altså i nominativ og burde nok heller oppfattes som et svakt Bjarnhilda (i Røde boks register normaliseres det bare forsiktig til «Bjarnilla»). Assar Janzén nevner under Bjarn- «kvinnonamnen Bjarnhildr, -hilda, men han tar dem ikke med under sammensetninger på hildr/hilda (NK VII 66, 106). Kvinnenavnet er ikke registrert i de anvendte oppslagsverkene for Sverige, Danmark eller England.
Oluf Rygh normaliserer ikke alltid de forsvunne navnene, og det har han heller ikke gjort i dette tilfellet, men hans forslag til forledd forutsetter en norrøn grunnform *Bjarnhildarbýr. Som kjent er gjengivelsen av mellomvokalene ofte noe vaklende i Røde bok, så man kan ikke på grunnlag av dette belegget se bort fra at navnet har vært *Bjarnhildubýr, altså dannet til det svakt bøyde kvinnenavnet, som foreligger i samme kilde.
Det er fristende å forsøke å knytte stedsnavnet til denne Bjarnhilda. At hun gav jord i en gård i Rødenes til prestebolet ved Rødenes kirke, utelukker selvsagt ikke at hun har vært bosatt i Trøgstad. Så seint som i 1647 hadde prestebolet i Rødenes part i gårder i Trøgstad (1647 I 18). Å identifisere gårdsnavnet lar seg ikke gjøre med noen grad av sikkerhet, og det er heller ikke sikkert at gården virkelig har ligget i Trøgstad. Belegget står imidlertid nevnt blant gårder som lå til presten i Trøgstad kirke, mellom belegg for gnr. 19 Ringstad og gnr. 13 Haugen. Mellom disse gårdene ligger gnr. 23 Mellegard, som først er nevnt i 1514 (NRJ I 26), men som er registrert som fullgård i 1604 og seinere. Ett av brukene under Mellegard, Smedby, var alt i 1838 eget bruk med «gammel skyld» på 5 lpd., mens gården som helhet skyldte 30 lpd. Navnet Smedby finnes ikke i de eldre matriklene (ifølge ANs samlinger dukker det første gang opp i kirkeboka for 1771), men ifølge Stiftsboka (NKJ I 21) og skattematrikkelen i 1647 (bd. I, s. 14) lå 5 lpd. i Mellegard til trøgstadpresten. Det kan etter dette ikke utelukkes at *Bjarnhildubýr / *Bjarnhildarbyr gjelder en del av Mellegard – kanskje knyttet til den eneste kjente Bjarnhild(a); som altså har levd i området omlag på samme tid som gårdsbruket nevnes. Lokaliseringen til Mellegard blir selvsagt hypotetisk, men i alle tilfeller er det rimelig å anta at dette var et partsnavn med relativt kort levetid
