Oluf Rygh tolker i NG navnet som «*Bjarnarbýr eller Bjarnabýr, Bjørns (eller Bjarnes) Gaard». Tolkningen kan ikke motbevises, men formelt er det ikke noe i veien for at forleddet kan være dyrenemnet
bjǫrn m. i gen. sg. eller pl. Utviklingen fra de norrøne genitivsformene
Bjarna(
r) til dagens uttale med [
ø], er nærmest en regel i stedsnavn, og skyldes utvilsomt en klar assosiasjon til mannsnavnet
Bjørn eller til dyrenemnet. Se nærmere under *
Bjarnarbœr ovenfor.
Ifølge bygdeboka (Lunde 1990: 27) skal gården tilhøre førkristen tid, og forfatteren antyder (s. 31) at den kan være utskilt fra en nabogård, kirkestedet Degernes. Det samme synet kommer til uttrykk hos Oluf Rygh, som i NG I 117 antar at gnr. 193 Kirkeng, nabogård i vest til kirkestedet, har vært prestegård i middelalderen og opprinnelig en del av Digranes, «der har givet Kirken og Sognet Navn», og han legger til: «Parter deraf ere vel ogsaa de nærliggende Stentorp og Bjørneby (No. 116 og 117)».
Bjørneby ligger mellom gnr. 119 Skalle i øst, gnr. 118 Oremo i sør, Degernes kirke med gnr. 193 Kirkeng, gnr. 194 Størrløs og gnr. 116 Stentorp (ikke avmerket på kartet) i vest og gnr. 113–15 Halum i nord. Et stykke øst for Skalle, men på motsatt side av Rakkestadelva, ligger gnr. 121 (Ytre) Bjørnestad (forleddet i navnet tolkes i NG på samme måte som i
Bjørneby). Sør for kirkestedet ligger gnr. 144 Nordby, og noe lenger vest ligger bl.a. gnr. 191 Gjøby og gnr. 73 Flateby. I sammenlikningen nedenfor tas også landskylda for disse to gårdene og de nærmeste nabogårdene med; til sammen er 17 gårder undersøkt.
Bjørneby var skrivergård i 1647 og derfor ikke skyldsatt. Størrløs og én av Halum-gårdene var adelsgods, og heller ikke for deres vedkommende foreligger det landskyldopplysninger i 1647. Landkommisjonens jordebok fra 1661 mangler for Rakkestad, men opplysningene i 1665-matrikkelen er for de tre gårdene uendret så vel i 1723 som i 1838 («gammel skyld»). Skylda for de øvrige gårdene i 1647 stemmer i all hovedsak med den gamle skylda i 1838 (bare Kirkeng avviker vesentlig; den hadde fått redusert skylda fra 30 lpd. i 1647 til 25 lpd. tidlig på 1800-tallet). Uten risiko for vesentlige feil bør det derfor kunne la seg gjøre å bruke 1665-skylda for Halum, Bjørneby og Størrløs i sammenlikning med skylda for de andre gårdene i 1647.
De tre Halumgårdene hadde høyest skyld med 65 lpd. (to av gårdene skyldte til sammen 35 lpd. i 1647). Førsdal (gnr. 72.73) skyldte 60 lpd., Oremo 40 lpd., Bjørneby og Eng (Kirkeng) 30 lpd., Bjørnestad 24 lpd. Nordby, Stensrud (gnr. 189), Sveen (gnr. 190) og Størrløs skyldte 20 lpd. hver, Skalle (gnr. 119) skyldte 15 lpd., Bakke (gnr. 74) 13 lpd., Gjøby 12,5 lpd., Flateby 12 lpd. Stentorp og gnr. 192 Rud skyldte 10 lpd. hver og gnr. 195 Berger skyldte tilsv. 3 lpd. korn. Gjennomsnittsskylda for de 17 navnegårdene har da vært 23,8 lpd., og Bjørneby hadde en relativ skyld på 1,3, mot 0,8 for Nordby og 0,5 for Gjøby og Flateby.
Bjørneby må på dette grunnlag kunne anses som en noe over middels stor gård, som sammen med Stentorp og Kirkeng hadde samme skyld som
heim-gården Halum. Sammenlikningen kunne kanskje ses som en støtte til Ryghs forslag om at disse tre gårdene er parter av en eldre storgård
Digranes.
1
Det lar seg – på dette grunnlaget – imidlertid ikke gjøre å anslå når denne delingen evt. kan ha skjedd og navnene dermed ha oppstått. Det er også et spørsmål om terrengforholdene egentlig ikke taler imot en slik opphavsgård (jfr. noten til
Digranes); men noe klart alternativ peker seg heller ikke ut. Bjørneby og Stentorp kan like gjerne være utskilte deler av Halum eller av Oremo, eller Bjørneby og Stentorp kan sammen ha utgjort en egen gård, som altså ville hatt en skyld tilsvarende den for Oremo. Bjørneby kan på den annen side – på grunnlag av landskylda – antas å være minst like gammel som Bjørnestad, som det skulle være grunn til å føre tilbake til vikingtida.
2
De tre andre
by-gårdene – og navnene – synes alle å måtte være yngre; spesielt gjelder dette
Gjøby, sammensatt med et kvinnenavn, og
Flateby, der forleddet kunne tyde på at det opprinnelig har vært tale om et teignavn.
Alle de tre tolkningsalternativene som nevnes under *
Bjarnabœr, er aktuelle også for
Bjørneby i Rakkestad
