Kville hd., Båhuslen

OGB XVI 23

GK9A SO 4605

Nø 5,2 km

– brA2nstêby'_ (OGB)

j Brattzstæinsbœ DN III 108, 1317 (Oslo). Bratsteinsbiars l[iði] DN IV 247, 1346 (Vräm). Brann(d)stebye 1581 OGB. 1586 OGB. Brasteby NRR VI 155, 1629 OGB. Brendstebye JbVr OGB. 1634 OGB. Brandtseby NRR IX 196, 1648 OGB. Brandstabye 1659 OGB. Brandtzebye D Bjelkes jb 223 261, 1660 OGB. Branstaby 1665–1881 OGB. Jr OGB. Branstamyr (!) 1811 OGB.
Det eldste belegget identifiseres med Bransteby også av O.A. Johnsen (1905: 105) og Elof Hellquist (1918: 106)

I OGB forklares forleddet som et mannstilnavn Bratt-Steinn, som gjennom Sturlungasagaen kjennes brukt om en mann fra 1100-talet. Det vises til Lind Bin (sp. 39), der tilnavnet forklares som en forkortelse av Bratt-Þorsteinn («Þorsteinn Bratt-Steinn»; sønnen kalles «Gvðmundr Steins s.»). Innskuddet av n karakteriseres som påfallende,¹ og som et forslag til forklaring antydes en assosiasjon med mannsnavnet Brandr «el. något annat ord». De frekvente skriftformene med mellomvokal kommenteres ikke, men de kunne tyde på en skriveretymologi hvorved navnet ble satt i forbindelse med Staby.
Tolkningen kan umiddelbart synes tiltalende. Forleddene i båhuslenske navn på by består ikke sjelden av personnavn, og så vel personnavnet som tilnavnet Brattr var utbredt i Norge i middelalderen (jfr. Lind sp. 164 f., Lind Bin. sp. 38 f. og *Brattsbœr nedenfor s. 167). Det synes likevel å være for mye av en tilfeldighet at det eneste belagte sammensatte tilnavnet med Bratt- som forledd skal være en sammensetning med steinn (se likevel det «fingerade» personnavnet Brattskeggr hos Lind (sp. 165).
En annen løsning ville være å kunne påvise et naturnavn *Brattstein som bebyggelsen kunne ha navn etter. I del B av OGB XVI finnes (naturligvis) flere navn på «höjder, backar, sluttningar; hällar, stenar» som er dannet til adjektivet brattr (sammensetninger med backa, berget, lid og ås; alle s. 153), og ellers kan nevnes Brattefors s. 116, Brattevallen s. 207 og Brattö s. 119. Brattås er også navn på et torp under Bastekärr, nabogård til Bransteby i sørvest, og torpet må ha navn etter den markerte åsen like sør for Bransteby, Brattåsberget på kartet. Man kunne likevel tenke seg at berget tidligere har hatt navnet *Bratt(i)steinn, jfr. gnr. 1,7 Brastein i Brunlanes (NG VI 309, 334) belagt første gang i RB 43. Det kan også nevnes at tre gårder i Kville har navn på steinn: Edsten, Hjälpesten og Lersten; de ligger alle i nærmest rett linje vestover fra Bransteby. En gård noe lenger øst, Staby, har også et appellativt forledd i navnet. Stafr m. tolkes i OGB XVI 67 som «’käpp, stålpe’, kanske i den i ä. språk vanliga bet. ’råstång, gränsmärke (av trä el. sten) mellan utmark och allmänning, rågång’», men andre løsninger burde også kunne komme på tale, da helst stafr i betydningen ‘framspringende høyde’ (jfr. Stavanger i NSL). Uten andre opplysninger blir dette imidlertid usikkert, og en nærmere drøfting av navnet må utstå.
10 x 8 +
Bransteby ligger vel 5 km nordøst for Kville kirke i retning Rabbalshede. Sør for gården ligger Tegene, Lössbo (*Ljósbógr, til et elvenavn?) og Tungene, i sørvest Bastekärr og Ön (*Auðn), i nord Fedja (Fitjar), S. Backa og Solberg og i øst Nygård, Staby og Ånneröd (til mannsnavnet Arni eller gen. av fuglebetegnelsen ǫrn f.).
Bransteby står i OGB oppført med fire gårder, men til sammen har de bare ¾ mt. Gnr. 3 skal imidlertid ha vært på ett helt mt. i 1697, og gården ble oppdelt først på 1800-tallet.² Ön har fire gårder (4 mt.), Solberg to (2 mt.) og de øvrige er enkeltgårder, de fleste med ett helt mt., men Nygård har ¾ mt., Fedja ½ mt. og Ånneröd ¼ mt. Bebyggelsen i den østre delen av Kville synes i all hovedsak å være relativt ung,³ kanskje dreier det seg om en ekspansjon i sein vikingtid.
Tolkningen av forleddet i Bransteby blir usikker, men det er vel så mye som taler for at navnet er sekundært til et naturnavn, som at det her skulle foreligge et tilnavn som ellers bare er kjent fra en tidlig islandsk kilde